Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Hådalen kapell 90 år (+)

av

I år har Hådalen kapell 90-årsjubileum. Kapellet kom på plass etter at oppsittere i bygda snakket sammen, om at de hadde trengt en plass å gravlegge sine. Det var Røros som var nærmeste. Det var stor interesse for det, men det måtte tas initiativ for å få realisert interessene. Og det ble gjort.

Starten

Arbeidet med gravlunden startet opp i 1930, med dugnadsarbeid. Det ble ryddet skog og planert etter at de hadde funnet en veldig fin plass. De nødvendige godkjenningene kom på plass, blant annet jorden ble testet og godkjent. Det var nok stor glede i bygda da en slik plass som dette ble etablert.

Kåre Tørre som er leder i Hådalen Bygdelag forteller at det er årlige dugnader ved kapellet. Så fort det tørker opp om våren kaller de sammen til dugnad fra de gårdene som representerer eierne ved kapellet. Da blir det raket og flidd opp, dette er også et sosialt samvær med kaffe.

Oppbyggingen av gravlunden og kapellet var mye basert på dugnad. Men det var også noe innleid arbeidskraft. Det første som ble bygd var et klokketårn. Innvielsen av gravplassen var 27. juli 1931. Da ble de første gravlagt der.

Kåre Tørres sin oldemor som døde i 1929 ble gravlagt på Røros, men ble flyttet til gravplassen i Hådalen i 1931.

Dugnad

Mye av det som har blitt gjort gjennom årene, med gravplassen og kapellet har vært basert på dugnadsarbeid. De senere årene har de fått hjelp ifra kirkegårdsarbeiderne på Røros.

I løpet av de 90 årene har det vært flere store dugnader med maling av kapellet. I 2016 ble kapellet malt opp igjen, helt opp i toppen.

Samles

Det er en tradisjon at det ringes i klokketårnet i høytidene. Bygdefolket samles da utenfor kapellet, blant annet på julaften. Det tennes lys på gravene, folk snakker sammen, og ønsker hverandre lykke til med høytiden. Det er en stemningsfull seanse.

Området som sokner til Hådalen kapell er fra Nordvika i sørøst, gjennom dalen, til og med Tørresdalen og Skjevdalen.

Utendørs

Når det er gudstjeneste i Hådalen, er den utendørs. De satser på finvær, og det har de truffet på mange ganger. Etter Gudstjenesten er det kirkekaffe. 90-årsjubileet ble markert i august i år med ei minnegudstjeneste. Da var mange samlet.

-Det var en veldig fin dag med strålende sol og lite vind. Det var en trivelig stund, sier Kåre Tørres.

Stor-Hans

Graven til Stor – Hans er ei av gravene på Hådalen gravplass. Stor – Hans hadde mange år i traktene.

Ved gravplassen er det en minnestein for en tragedie som skjedde under 2. verdenskrig, da tre soldater fra Kompani Linge druknet i Rambergsjøen etter at de hoppet ut i fallskjerm. Ulykken skjedde 10. oktober 1943.

Minnestein ved Hådalen kapell. Foto: Tove Østby
Hådalen kapell ble bygd i 1931. Foto: Tove Østby
Hådalen kapell

God jul!

av

Det er julaften og mange små venter spent på nissen. Julenissen er en kulturell figur som i moderne tid fremstilles som en eldre, vennlig mann med kraftig hvitt skjegg og smilende øyne, kledd i lang, rød frakk, store støvler og rød topplue. Han kommer med gaver, særlig til barn, og kan sees på kjøpesenter i Europa og USA i tiden før jul. Oftest har han gavene i en sekk på ryggen, men i billedfremstillinger inspirert fra USA kjører han gjerne med reinsdyr og slede. Denne figuren kom til de nordiske landene på slutten av 1800-tallet.

Opprinnelsen til julenissen kan man søke i legender om helgenen St. Nikolaus, som skal ha levd i Tyrkia på 200–300-tallet. Han var den fremste til å hjelpe barn og unge når de eller foreldrene var i nød, og han ble derfor tidlig tilbedt som barns og unges helgen.

Mange legender forteller om hvordan Nikolaus opptrer som den forkledte eller usette velgjører. På 1200-tallet ble den store barnefesten i Frankrike lagt til hans dag, 6. desember. I norsk kalendertradisjon kalles det Nilsmesse.

Snart spredte skikken seg utover Europa, og blant festskikkene finner vi også det å gi små gaver, Nikolaus-gaver. På bakgrunn av legendene ble det snart slik at det var Nikolaus selv som kom med gavene.

På 1400-tallet synes den kirkelige Nikolaus-festen å få en parallell i at han kommer til hjemmene for å gi gaver, og selv om han har hatt mange konkurrenter gjennom tidene, er det en klar sammenheng mellom ham og julenissen.

I folkloren er julenissen blitt en slags sjefsnisse, omgitt av hjelpende, mindre fjøsnisser.

Kilde: Alver, Brynjulf; Stovner, Ina Louise: julenissen i Store norske leksikonpå snl.no. Hentet 12. oktober 2021 fra https://snl.no/julenissen

Rørosnytt ønsker alle sine lesere ei riktig god jul!

To nye bekreftet smittet (+)

av

I går fikk to personer med folkeregistrert adresse i Røros covidsmitte bekreftet i en PCR-test. Dermed står vi på 119 smittede siden pandemien startet. At det bare er to, bekrefter en synkende smittetrend på Røros nå. Vi har også kommet så langt, at man kan fastslå at hverken julemarked eller vaksinasjonskø ga noen smittebølge på Røros. Nå er det en del spenning knyttet til om de som kommer hjem til jul tar med seg smitte. 

I landet ble 4312 nye bekreftet smittet i går. Det er nå en flat smittetrenden i landet. Det er for tidlig å si om dette bare viser at smittevernttiltakene er effektive i forhold til delta, eller om de også bremser omikron. I Norge har 4561 peroner nå fått bekreftet smitte med mikron

Storkaren bak luke 24

av

Laget Hass Krestafer ventet 39 år før de kom med ny plate. Orkesteret, som har eksistert siden 1976 (!) slo til med 24 kutt med en god miks av tradisjonelle gammeldanslåter, egenskrevet musikk av Odd Sundt og et knippe riktig gamle Rørospolser.

Dermed rommer plate en hel julekalender, og hver dag i advent åpner vi ei luke. Bak luke 24 finner vi Storkaren, og som alle lekene på plata, har den en spesiell historie.

Mari leder idrettslaget (+)

av

Mari Grønnerøe ble i høst ansatt som daglig leder i Røros Idrettslag. Opprinnelig kommer Mari fra Trondheim, men hun har bodd på Røros i fire år. Utgangspunktet for at hun flyttet til Røros var jobb, i tillegg synes hun Røros er en veldig fin plass.

Mari har fartet en del etter videregående. Før hun flyttet til Røros bodde hun i Helgeland, langt ute i havgapet på ei lita øy som heter Lovund. Hun beskriver året der som et skikkelig eventyr. I tillegg har Mari blant annet bodd på Levanger.

Idrett

Mari har tatt mye studie innen idrett. Hun har blant annet studert i Brasil. Etterpå studerte hun i Sogndal, der hun tok en bachelor. I Levanger bygde hun på med lærerutdanning innenfor kroppsøving. Hun synes det er positivt å få brukt utdannelsen sin som daglig leder i idrettslaget.

Jobben hennes i Røros IL er variert. Hun har ansvaret for den daglige driften. Det innebærer alt fra å bistå særgruppene til ansvaret for økonomi og sponsorer. Mari er med aktivt i idrettslaget, hun har allidrett, idrettskolen, gymlek og voksentrim. Hun synes det er greit å delta i den aktive biten også, ikke bare sitte på kontoret.

Øra

Det er mye som skjer i idrettslaget hver dag. Utbyggingen på Øra er et spennende prosjekt. Der det nå jobbes med omreguleringen av bobil-fronten, for å få muligheten til å satse på nye aktiviteter der. Daglig leder har trua på at det kommer til å skje mye med Øra-prosjektet neste år.

Lokaler

Mari og Røros IL flyttet i høst inn i nye, lyse og trivelige lokaler, hos Unicare Røros. I et stort og fint kontor, som Mari trives godt i.

Røros IL er et idrettslag med mange forskjellige idretter. De to siste årene har vært tunge på grunn av korona, derfor er det vanskelig å si hvor mange medlemmer det er i laget. Det har vært mange passive medlemmer mens det var liten aktivitet. Mari liker å tro at de er et idrettslag i vekst, som er fremoverlent og har mange planer og ambisjoner. Idrettslaget har en del av de vanlige tilbudene, men håper å få på plass enda flere etterhvert.

Alder

Røros Idrettslag har aktiviteter for hele aldersspennet. For tre og fireåringene er det gymlek. For de som er fra fem til 12 – 13 år er det tilbud om idrettsskole. Særidrettene begynner i sju – åtte-årsalderen. For de som er over 18 år er det tilbud om voksentrim. I praksis er det deltakere fra 30 og opptil nesten 70 år. Voksentrimmen er flyttet til Unicare Røros, der det er flere muligheter treningsmessig. Dette er et lavterskeltilbud.

Minnes skoletiden (+)

av

Reidun Roland minnes tilbake til tiden hun gikk på skolen. Det skolerommet hun gikk i, ble revet for å få plass til Lorentz Lossiusgata. Barna startet på skolen der, og gikk der de to første åra. Fra tredjeklasse var elevene i storskolen, som i dag er Reiselivets Hus. Tredje klassen hadde et eget rom. På den tiden var det frivillig om man ville lære engelsk eller ikke på skolen. 

Snekkerskolen var også i det samme bygget, og i andre etasje var det lærerrom. Reidun gikk 3. til 7. klasse på storskolen. Deretter ble det fremhaldsskole i huset. Framhaldsskolen varte ett år. Det som er videregående skole i dag, er en sammensmelting av framhaldsskolen og realskolen. 

Den første læreren til Reidun var Per Haugen. Han tok raskt grep, og flyttet Reidun fra bakerste til første benk. 

– Jeg var vel et urosmoment antagelig, sier Reidun Roland.

Liten klasse

Reidun sin klasse var liten. De som gikk i klassen var førkrigsmodeller. De årene var det lave fødselstall. Hun husker ikke spesielt sin første skoledag, men hun husker at hun i løpet av den første uken havnet på vedkassen på gangen, fordi hun hadde lurt seg ut av skolegården. Hun hadde fått noen ører av sin far, og hadde kjøpt seg et wienerbrød hos Baker Sundt. Som straff måtte hun sitte ute på gangen i en time. 

Først på 1950-tallet, mens Reidun gikk i storskolen, begynte seksualundervisningen i skolen. Jenter og gutter var delt i gymtimene, og det var i de timene seksualopplysningen ble gitt. Klassen var også delt i håndarbeid. Guttene hadde sløyd mens jentene hadde håndarbeid.

Reidun har fortsatt ei veske som hun laget i håndarbeidstimene på skolen. Hun laget veska i fjerde klasse, det året de begynte med håndarbeid. Hun lærte både å strikke og å brodere. 

Disiplin

Det var mye disiplin i skolen. Hvert friminutt måtte de stille seg opp og marsjere inn. Elevene fikk utdelt tran på skolen, og Reidun klarte ikke den fæle tranen. 

Skolen startet i august. Om høsten hadde de potetferie; det som nå heter høstferie. De gikk på skolen til juni. Reidun gikk på skolen seks dager i uka, siden det var skole også på lørdager. De første to årene gikk de på skolen annenhver dag. Men de gikk ganske fort over til å gå hver dag. 

Klasseforstander

Reidun hadde Anders Kvikne som klasseforstander. 

– Han satt å vippet på stolen, og spiste pastiller. Jeg hadde så lyst til å sparke stolfoten unna, men jeg gjorde det aldri, sier hun.

I klasserommet var det tomannspulter, og vedfyring. En vaktmester gikk å fyrte, så det var varmt til barna kom om morgenen. Klassen hadde ordensmann som gikk på omgang, hver uke. Ordensmannen luftet klasserommet, ordnet tavlen og ryddet opp mens alle de andre elevene måtte ut. 

Det store «Gulbygget», som nå står mer eller mindre ubrukt, ble ferdig året etter at Reidun var ferdig på skolen. Skolehverdagen har forandret seg mye da det nye bygget ble tatt i bruk. I gulbygget kom det skolekjøkken, og elevene fikk husstell. 

Reidun hadde mye lekser mens hun gikk på skolen. Blant annet stilskriving. 

Neiet

Elevene hadde stor respekt for lærerne. Reidun minnes at dersom hun syklet fra Stormoen til gata, og møtte en lærer, så reiste hun seg opp i ramma i neiet. 

Lærerne var med på 17. mai med de sorte dusk-luene, som viste at de var akademikere. De gikk for hver sin klasse. 17. mai var arbeidsdag for lærerne. Det var lærernes store dag. Etter hvert ga det ikke samme statusen som tidligere. 

I klasserommet merket elevene klasseforskjellen til de foreldrene som var litt høyere opp. Det var fire jenter i klassen, og de andre jentene var i følge Reidun litt høyere opp enn henne. Hun hadde en far som var på jernbanen, og det var ikke så høyt ansett. Det var ingen skikkelig fattige i klassen.

Trekker permitteringsvarsel (+)

av

Hotellsjef Christoffer Laugen kom med en skikkelig julegave til alle ansatte ved Bergstadens Hotell. Permitteringsvarsel er trukket tilbake, og alle ansatte møter på jobb 4. januar. I likhet med mange andre i reiselivsbransjen, sendte Bergstadens hotell ut permitteringsvarsel, da Regjeringen innførte nye strenge smittebegrensningstiltak.

Siden da har Regjeringen kommet med kompensasjonsordninger, rettet mot å unngå permitteringsordninger. Det er mye diskusjon om disse tiltakene er gode nok, men Bergstadens Hotel har nå bestemt seg for å trekke tilbake permitteringsvarsel.

En bekreftet smittet (+)

av

I går fikk en person med folkeregistrert adresse i Røros covidsmitte bekreftet i en PCR-test. Dermed står vi fortsatt på 117 smittede siden pandemien startet. At det bare er en, bekrefter en synkende smittetrend på Røros nå rett før jul. Vi har også kommet så langt, at man kan fastslå at hverken julemarked eller vaksinasjonskø ga noen smittebølge på Røros. Nå er det en del spenning knyttet til om de som kommer hjem til jul tar med seg smitte.

I landet ble 4290 nye bekreftet smittet i går. Det er nå en flat smittetrenden i landet. Det er for tidlig å si om dette bare viser at smittevernttiltakene er effektive i forhold til delta, eller om de også bremser omikron. I Norge har 4561 peroner nå fått bekreftet smitte med mikron

Tydalingen bak luke 23

av

Laget Hass Krestafer ventet 39 år før de kom med ny plate. Orkesteret, som har eksistert siden 1976 (!) slo til med 24 kutt med en god miks av tradisjonelle gammeldanslåter, egenskrevet musikk av Odd Sundt og et knippe riktig gamle Rørospolser.

Dermed rommer plate en hel julekalender, og hver dag i advent åpner vi ei luke. Bak luke 23 finner Tydalingen, og som alle lekene på plata, har den en spesiell historie.

Ingen nye i går (+)

av

I går fikk ingen med folkeregistrert adresse i Røros covidsmitte bekreftet i en PCR-test. Dermed står vi fortsatt på 116 smittede siden pandemien startet. Nå er smittetrenden for første gang på lang tid synkende for Røros.

I landet ble 4799 nye bekreftet smittet i går. Det er nå en flat smittetrenden i landet. Det er for tidlig å si om dette bare viser at smittevernttiltakene er effektive i forhold til delta, eller om de også bremser omikron.

Det var knyttet spenning til tallene som kom ved midnatt . På grunn av køer ved laboratoriene, har de høyeste smittetallene de siste ukene alltid kommet natt til onsdag. Det er en økning i forhold til dagen før, men mye mindre enn fryktet. Dette kan skyldes at ventetiden på resultater har økt.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.