Netflix starter filminnspilling

13. januar starter innspillingen av en ny sesong av Netflixserien «Hjem til jul». Dermed kommer The Oslo Company med alle skuespillere og medarbeidere til Røros igjen. Dermed er det også duket for en ny jul med Rørosreklame på TV. Dermed blir Røros igjen julepyntet etter alle kunstens regler utenom julehøytiden. Dette løses blant annet med at julepynten til handelsstanden i sentrum står lenger enn vanlig. Lysene på trærne forblir tent, og girlanderne vil henge i gatene til etter innspillingen. Dette gjelder også lysene på Raubrua. Innsamling av juletrær fra private hjem blir gjennomført tidligere, for å unngå at det står visne juletrær i gatene.

Dette er tredje gang vi kommer tilbake til vakre Røros for å spille inn alle utendørsscener til denne romantiske julekomedien. Formålet er å lage en tv-serie og vise en av Norges vakreste byer til millioner av seere som har trykket denne serien til sitt bryst», sier produksjonsleder og produsent for The Oslo Company, Ronny Johansen.

Hjem til jul ble den femte mest sette serien internasjonalt på Netflix i desember 2020, og har dermed nådd ut til mange millioner seere verden over.

Under innspillingen vil noen gater og parkeringsplasser i sentrum være midlertidig stengt. En detaljert oversikt over hvilke områder som blir berørt, vil bli delt via kommunens informasjonskanaler.

Gjort butikken klar for Netflix-innspilling

Driver av Lille Røros i Kjerkgata, Ragnhild Bjerkan, har i løpet av julen gjort butikken klar for Netflix sin innspilling av Hjem til jul 3. I butikken har Ragnhild en stor plakat av Pippi Langstrømpe. I forhold til filmingen måtte Pippi-plakaten skjules. Nå er den skjult bak et maleri som Ragnhild har laget i julen.

På julaften startet Ragnhild med å male et maleri fra bakgården i gården sin, Waldahlsgården. Dette er det første maleriet hun har malt fra der. I utgangspunktet tenkte Ragnhild å få med kirken, men den kunne ikke være med på maleriet i forhold til filmingen. På kvelden andre juledag var hun ferdig med maleriet. Hun har også laget en ny julekrok i Pippi-området i butikken. Tredje juledag fikk hun besøk av to representanter fra Oslo film.

– Det virket som de var veldig fornøyd. Så det blir spennende, sier Ragnhild Bjerkan som synes det er spennende at det snart skal være filminnspilling i butikken hennes.

– Hvor mye som vises på filmen, det vet man ikke, for de klipper godt sikkert, men jeg synes det er stas at de vil inn, så jeg gjør nå så godt jeg kan,sier Ragnhild.

Hun har spurt hva som måtte gjøres for at ting skal være greit til innspillingen starter. Det skal gjøres noen små endringer, blant annet ta bort noen malerier med Røros kirke på.

Det passer veldig godt for Lille Røros å ha julen ut januar. Det kunne Ragnhild gjerne hatt hvert år. Ragnhild har kjøpt inn en del nye julevarer, for når Hjem til jul 3 skal spilles inn skal det være full jul. Da måtte butikken fylles opp etter et enormt salg av juleting før jul.

Ragnhild Bjerkan har vært intervjuet i TrønderRush på Radio Trøndelag.

Vurderes stengt

Fylkesvei 705 mellom Brekken og Stugudal vurderes stengt på grunn av uvær. Utover ettermiddagen har det blitt stadig sterkere vind, og det er tett snøfall. Brøytemannskapene har lyktes å holde veien åpen så lang, men det kan se ut som det går mot at veien blir midlertidig stengt.

Statens Vegvesen anbefaler veifarende å vurdere alternative ruter. Driftspersonell har vurdert at det er sannsynlig at fjellovergangen blir stengt.

Varsel om «huggu buver»

Yr, og de andre værvarslingstjenestene, har gått ut med oransje farevarsel for store snømengder i Trøndelag. Det kan se ut som all snøen som trengs til VM i hundekjøring kommer til å komme på noen timer. Et polart lavtrykk er på vei innover landsdelen, og konsekvensen av det er både vind og snøfall. Varselet gjelder hele Trøndelag. Det er ventet at fjelloverganger og andre utsatte veistrekninger kan bli stengt i perioder.

Yrs orange varsel:

Anbefalinger

  • Beskytt sårbare installasjoner og gjenstander som ikke tåler den ventede snømengden
  • Vurder om reisen er nødvendig
  • Beregn mye ekstra tid til transport og kjøring
  • Bruk riktige dekk og kjør etter forholdene
  • Følg råd og sjekk status fra transportaktører
  • Sjekk veimeldinger (175.no)
  • Behov for beredskap skal vurderes fortløpende av beredskapsaktører

Konsekvenser

  • Sårbar infrastruktur kan bli rammet som følge av snøtyngden
  • Mange reiser vil kunne få lenger reisetid
  • Det kan være generelt vanskelige kjøreforhold
  • Strømforsyningen kan bli påvirket
  • Snøfokk i fjellet gir redusert sikt og mulighet for kolonnekjøring og/eller stengte veier
  • Snøfokk gir redusert sikt og mulighet for kolonnekjøring og/eller stengte veier

Beskrivelse

Fredag ventes svært mye snø, lokalt 30-50 cm i løpet av 24 timer. I fjellet kan det komme mer. Det er også ventet kraftig vind i området med nordvest full storm sent torsdag kveld og først på fredag. De kraftigste bygene ventes sør i Trøndelag tidlig fredag, mens i nord i Sogn og Fjordane i og Møre og Romsdal er de kraftigste bygene ventet fredag ettermiddag.

Område

Gjelder for Møre og Romsdal, nordlige deler av Sogn og Fjordane og sørlige Trøndelag

Tilskudd til konfliktdempende tiltak

6. januar blir det åpnet for å søke om tilskudd til konfliktdempende tiltak i forbindelse med utmarksbeite. En ny forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak ble fastsatt 12. desember 2024. Forskriften gjelder fra og med 1. januar 2025, og fristen for å søke om penger er første februar. Statsforvalteren kan i enkelte tilfeller utsette fristen. Ta kontakt med Statsforvalteren i Trøndelag for opplysninger om dette.

Formålet med tilskuddsordningen er å sikre iverksettelse av effektive forebyggende tiltak for å begrense tap og skader som rovvilt kan forårsake på produksjonsdyr i landbruket, samt konfliktdempende tiltak for å begrense ulemper for lokalsamfunn og andre grupper. Landbruks-, dyrevelferds- og miljøvirkemidler skal samlet bidra til måloppnåelsen.

Tilskudd kan gis til foretak med produksjonsdyr i landbruket, til kommuner og lokalsamfunn. Lokale, regionale og landsdekkende organisasjoner og forskningsinstitusjoner kan også motta tilskudd. Tilskudd til tiltak etter § 7 nr. 3 kan kun gis til kommuner.

Som produksjonsdyr i landbruket regnes i denne forskrift bufe og tamrein. Bufe defineres som sau, geit, storfe og hest. Det kan også gis tilskudd til tiltak som er direkte tapsreduserende for produksjonsdyr i landbruket som bifolk/bikuber, gris, fjørfe og hjortevilt.

Det kan også gis tilskudd til enkeltpersoner for tiltak som har til hensikt å dempe konflikter forårsaket av rovvilt, se § 9 i forskriften.

Redd et kulturminne i 2025

Av Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet

Nyttårsforsettene kommer ofte og går uten at de får den effekten vi ønsker oss. Men hva om du i 2025 bestemmer deg for å gjøre noe som gir varig verdi – både for deg selv og for samfunnet? Hva om du redder et kulturminne? Ved å bevare et kulturminne er du med på å styrke vår felles historie, kulturarv og bærekraft. 

Her er hvordan du kan gå frem.

Hvorfor redde et kulturminne?

Kulturminner forteller oss hvem vi er og hvor vi kommer fra. De representerer minner fra tidligere generasjoner, kunnskap om byggeskikk, tradisjoner og samfunnsutvikling. Dessverre er mange kulturminner truet av forfall, mangel på kunnskap og ressursmangel. Når du tar ansvar for et kulturminne, bidrar du ikke bare til å bevare en del av historien, men også til å styrke lokal identitet og bærekraftige samfunn.

Å redde et kulturminne kan være alt fra å sette i stand et gammelt naust ved kysten, restaurere en stølsbu i fjellet eller ta vare på en steingard. Uansett hvilket kulturminne du ønsker å redde, er prosessen givende og lærerik.

Hvordan gå fram

  1. Identifiser kulturminnet

Start med å finne et kulturminne du ønsker å ta vare på. Det kan være noe du eier selv, eller noe som finnes i ditt nærområde. Kulturminnet må være i dårlig stand, men fortsatt ha potensial for bevaring.

  1. Kartlegg behovet

Hva må gjøres for å redde kulturminnet? Dette kan kreve hjelp fra fagfolk, som bygningsvernere eller arkitekter. Sørg for å vurdere hva som er realistisk å gjennomføre innenfor din kapasitet.

  1. Søk kunnskap

Mange opplever at det er vanskelig å vite hvor de skal starte. Heldigvis finnes det rikelig med ressurser: Kulturminnefondet, lokale historielag, museer og fagmiljøer kan gi veiledning og råd.

  1. Søk støtte

Restaurering av kulturminner kan koste både tid og penger, men du trenger ikke å gjøre det alene. I Kulturminnefondet ønsker vi å hjelpe folk med å ta vare på kulturminner. Du kan søke økonomisk støtte til tiltakene dine gjennom våre søknadsordninger. Søknadene behandles fortløpende, og vi støtter alt fra mindre prosjekter til omfattende restaureringsarbeid.

  1. Engasjer lokalsamfunnet

Mange kulturminneprosjekter lykkes fordi de involverer flere. Spør naboer, venner eller frivillige organisasjoner om de vil bidra. Sammen kan dere dele på arbeidsoppgaver, kostnader og kunnskap.

Hvor kan du søke støtte?

Foruten Kulturminnefondet finnes det flere muligheter:

Sparebanker, stiftelser og fond: Mange banker har gavefond som støtter lokale tiltak.

Frivillige organisasjoner: Noen tilbyr økonomisk eller praktisk hjelp.

Kommunen og fylkeskommunen: Lokale kulturminneplaner kan også inkludere støtteordninger.

Sørg for å ha en tydelig prosjektbeskrivelse, inkludert hva du skal gjøre, hvorfor det er viktig, og hvordan du skal gjennomføre det.

Tips for å lykkes

  • Vær tålmodig: Kulturminner er gamle og trenger tid for å bli bevart riktig. Ikke fall for fristelsen til å gjøre raske løsninger.
  • Bruk lokale ressurser: Håndverkere og materialer fra nærområdet bidrar til autentisitet og reduserer transportkostnader.
  • Lær av andre: Se på vellykkede prosjekter som inspirasjon. Mange deler erfaringer gjennom lokale historielag eller Kulturminnefondets nettsider.
  • Dokumenter arbeidet: Ta bilder underveis, og del prosessen. Slik kan andre lære av det du gjør, og kulturminnet får ekstra oppmerksomhet.

En innsats som gir mening

Å redde et kulturminne handler ikke bare om å bevare gamle bygninger eller objekter – det handler om å ta vare på noe som er større enn oss selv. Det handler om å gi noe tilbake til kommende generasjoner, å styrke vår identitet og skape tilhørighet.

Så hvorfor ikke gjøre 2025 til året du går inn i historien – ved å bevare den? Vi i Kulturminnefondet står klare til å hjelpe deg på veien. Sammen kan vi sørge for at kulturminner ikke bare blir stående som minner fra fortiden, men som levende deler av vår fremtid.

Godt nytt år – og lykke til !

Håper på et nyttårsmirakel for Nagga

Lemma Desta fortsetter kampen for at Nagga Hailemichael skal få bli i Norge. Han er rystet over behandlingen Hailemichael har fått fra norske myndigheter. Han mener saken har kommet skjevt ut, fordi Naggas dramatiske flukt, og hans tilhørighet til Norge, aldri er vurdert.

Nagga flyktet som barn, og har aldri hatt noen etiopisk ID. Hailmichael har ikke fått noen utdannelse etter barneskolen, og heller ikke fått tilstrekkelig norskopplæring. Desta er svært kritisk til at det norske rettsvesenet har dratt Nagga gjennom prosesser han ikke har forstått. Derfor har det hele bildet ikke kommet fram, og beslutninger er tatt på feil grunnlag. Desta håper asylsaken kan bli vurdert på nytt ut fra helhetsbildet.

Lemma Desta intervjuet av Tore Østby
Nagga Hailemichael ble pågrepet ved sitt hjem midt på natta 31. oktober. Foto: Tore Østby

– Lemma Desta sier Nagga Hailemichal ikke forsto hva han var anklaget for, og ble dømt for etter at han ble utsatt for kjærlighetssvindel. Nagga Hailemichael forsvarte seg ikke i retten, fordi han ikke ville sverte kvinnen som lurte ham. Retten la derfor kvinnens forklaring til grunn, og dømte Nagga Hailemichael til en fengselsstraff han har sonet selv om han var helt uskyldig. De punktene han ble dømt for kan ikke ha skjedd på det tidspunktet og de stedene som er angitt i dommen. Hailemichael var beviselig ikke på de stedene på de tidspunktene, sier Lemma Desta til Rørosnytt.

En gjenopptakelse av saken var under forberedelse dag Nagga Hailemichael ble pågrepet og internert på Trandum.

Nagga Hailemichael lagde denne modellen, mens han sonet i fengselet i Levanger. Bilde er tatt etter at fengselsdommen var ferdigsonet. Nå pågår forberedelser til gjenopptakelse av saken. Foto: Tore Østby

Handlekurv full av varer stjålet

Lille julaften kl 16:20 fikk politiet melding om tre menn som hadde stukket av med ei handlevogn full av matvarer fra Coop Extra på Røros. Gode observasjoner fra ansatte og nok et godt samarbeid med Tynset politistasjon, medførte at politiet på Røros og Tynset ransaket i en bolig i Nord-Østerdalen og beslagla en del matvarer. Tyveriet regnes som oppklart.

Tyveriet ble utført ved at gjerningspersonene benyttet en selvbetjent kasse og skannet bare et fåtall av alle varene de tok med seg.

Sørger for nytt lysanlegg

Kirka på Røros kalles ofte Bergstadens Ziir. Det betyr omtrent Bergstadens pryd eller stolthet. I oktober fikk både stoltheten og pryden en alvorlig knekk. Lyskasterne som lyser opp kirka utvendig sluttet å virke. Leder i Røros menighetsråd, Ruth Karin Engzelius sto med mørk kirke og tom kirkekasse. Kommunekassen flommer heller ikke over for tiden, og et nytt lysanlegg koster 250.000,- kroner.

Leder i Røros menighetsråd Ruth Karin Engzeliusnapp hos Ren Røros og konsernsjef Kristian Holm da hun fisket etter sponsor for det nye lysanlegget. 

Ruth Karin Engzelius og Kristian Holm intervjuet av Tore Østby

Hematt i Trondheim i 2025

I mars neste år kommer «Hematt» til Trondheim. Livestock, kommunene i Nord-Østerdalen og Røros og Klosser Innovasjon inviterer bedrifter og organisasjoner til treff på HAVET Arena lørdag 22. mars. I Oslo har det vært stor interesse for Hematt gjennom flere år, så til våren blir det Trondheimspublikumet som ønskes velkommen «Hematt».  

På Hematt vises bredden i regionens organisasjons- og næringsliv og skaper den gode følelsen av å komme hematt uansett hvor en kommer fra. Nå inviteres bedrifter til å bli med på Hematt for å vise seg fram for folk med og uten tilknytning til regionen.

Hematt er et arrangement med mål om å styrke Fjellregionens posisjon som en attraktiv bo- og jobbregion. 22. mars drar bedrifter og organisasjoner fra Fjellregionen til Trondheim for å bygge nettverk og vise fram mangfoldet i regionens organisasjons- og næringsliv.

To delt

Dagen er todelt. På dagtid treffes de for faglig påfyll på næringstreff, et lukket
arrangement for bedrifter og organisasjoner og påmeldte privatpersoner. På kveldstid
inviteres det til åpen fest for et bredt publikum der bedriftene i tillegg får mulighet til å
profilere seg ved å stå på stand. Her ønskes det fokus på det sosiale og uformelle der
bedrifter og kommuner mingler med publikum, og er med på festen.

– Erfaringsmessig blir det veldig god stemning. Det håper vi at det blir i Trondheim også med godt besøkt av både Rørosinger, Nord-Østerdøler og alle andre som har litt interesse for regionen, sier Siri Hafstad Eggset, festivalsjef i Livestock.

Trondheim

Arrangørene har i flere år snakket om at det hadde vært artig å prøve Trondheim. Det har vært målet. Det har tatt litt tid for arrangementet å sette seg i Oslo, det har det gjort nå. Det er også kommet tydelig ønske fra næringslivet i regionen på å prøve en runde i Trondheim fordi det er et annet studentmiljø der.

Arrangøren har gjort seg flere erfaringer i løpet av de årene Hematt har blitt arrangert. Det er veldig sunt for både kommuner og nærings- og organisasjonsliv i regionen å komme seg ut. Treffe hverandre utenfor regionen. Snakker med hverandre på en annen måte når man kommer seg litt ut. Det har også vært fint for de som enten har bånd til regionen eller har interesse for regionen å føle at de blir sett på kvelden når det åpnes opp til mingling, konsert og fest.

– Vi opplever at de setter pris på at man viser interesse for folk utenfor regionen. Det har vokst i popularitet så de siste par årene har det vært veldig godt besøkt, sier Siri.

Invitasjon

Nå inviteres bedrifter og organisasjoner til å bli med på Hematt 2025. Tidligere har det vært 40 – 50 påmeldte bedrifter og organisasjoner. Har man noen spørsmål kan Siri kontaktes.

– Det er bedre plass på HAVET i Trondheim enn i Vulkan Arena i Oslo. Det er bare å melde seg på. Vi skal nok finne plass, sier Siri.