Appell for Ukraina

Under ettårsmarkeringen av Russlands fullskalainvasjon av Ukraina på Røros Videregående skole på fredag, holdt ordfører Isak V. Busch en appell. Appellen kan leses her.

24 februar 2022 er en dag som forandret veden. Dagen vil for alltid forbindes med Russlands folkerettsstridige og feige fullskala invasjon av nabolandet Ukraina. Men vi må også huske forhistorien. Krim-annekteringen og konfliktene i Donbass har tatt tusenvis av menneskeliv også før 24 februar 2022.

Selv om Russland lenge hadde vært svært aggressive i sin retorikk kom det som et sjokk på mange når invasjonen startet. Jeg husker godt hvordan vi i Norge fulgte nyhetene time for time gjennom de første dagene og egentlig ikke kunne tro det vi så.

Men det var også en annen historie som begynte 24 februar 2022. Og det er historien om et modig land og et modig folk som bestemte seg for å kjempe mot overfallsmennene. De fleste trodde Russland ville være overlegen på slagmarken. Mange undervurderte Ukrainas motstandskraft og vilje til å stå opp mot fienden.

Ukraina har vist, gjennom sin frihetskamp, at det nytter å kjempe. Ukrainas frihetskamp er alle frie nasjoners kamp mot totalitære regimer, og jeg er glad for at Norge støtter det Ukrainske folk med våpen, penger og utstyr i kampen for frihet. Norge vil øke hjelpen i tiden fremover og  det ble for kort tid siden kjent at den norske regjerningen nå vil øke hjelpen med 75 milliarder.  

Dere som er her har måttet flykte fra hjemmene deres, og jeg vet at dere mye heller ville hatt det livet dere hadde i Ukraina, enn å være her. Men jeg håper likevel Norge og Røros kan gi dere den tryggheten dere trenger fremover. Jeg har også forståelse for at det er mye som er vanskelig med å komme til et nytt land og forsøke å etablere seg. Jeg vil at dere skal vite at Røros kommune gjør det vi kan for at dere skal ha det best mulig mens dere er her, men noen ganger kan det ta tid å få alt på plass. Sammen må vi få det beste ut av en vanskelig situasjon.

Ukraina har venner i hele den frie verden. Russland er nesten venneløs. Det betyr noe.  Vi får nesten daglig nyheter om at frie lands ledere har besøkt Ukraina. Disse besøkene er med på å bekrefte at vesten vil stå ved sine lovnader om hjelp til det ukrainske folket i kampen mot fienden. Den økonomiske og militære støtten fra Ukrainas venner i verden øker fra dag til dag. Og kommer til å være der, så lenge Ukraina trenger det.

Jeg tror på rettferdighet. Det siste året har Russland gjort seg skyldig i alvorlige krigsforbrytelser, og de vil måtte stå til rette for sine handlinger. Krigen kommer en dag til å ta slutt, og Ukraina kommer til å seire. Når den dagen kommer at Ukrainere som nå er spredd over hele verden kan vende hjem, vil vi være der med dere. Vi skal hjelpe dere med å gjenreise hjemmene deres, og vi skal stille opp for våre ukrainske venner. Jeg tror noe av det viktigste dere kan gjøre mens dere venter på å få kunne reise tilbake til Ukraina er å bruke tiden her på å få utdanning, venner og forsøke å lære språket. På den måten vil båndene mellom Ukraina og Norge bli enda sterkere.

Vi skal aldri glemme det som skjedde 24 februar 2022. Og vi skal aldri glemme de som har ofret alt i frihetskampen. 

Slava Ukraini!

Inviterer til nyrestaurert filmopplevelse og inderlige konsertopplevelser

På selveste Valentinsdagen kan du opplev James Camerons Titanic i remastret versjon. Den tidløse kjærlighetshistorien, med Kate Winslet og Leonardo DiCaprio i hovedrollene, har 25-årsjubileum, og blir lansert på det store lerretet i 3D kun på utvalgte kinoer. Røros kino er en av dem, melder Storstuggu i en pressemelding.

Titanic vant i sin tid 11 Oscar-statuetter, inkludert beste film, beste regi, beste foto, beste klipp, beste scenografi, beste kostymedesign, beste originalmusikk, beste originalsang, beste lyd, beste lydeffekter og beste visuelle effekter.

– Filmen ble den mest innbringende filmen i historien da den ble lansert i 1997, og er i dag den tredje mest innbringende filmen noensinne, 25 år senere, forteller kinosjef Jo Hage.

Flere valentinstips
Kulturhusleder Anne Linn V. Schärer har også flere tips om man vil invitere med seg noen ut denne uka.

Lørdag får vi besøk av Hilde Louise Asbjørnsen med pianist Anders Aarum. Denne konserten er omtalt som kanskje noe av det aller inderligste hun har gjort, og det passer vel godt som en valentinsgave. Eller om noen glemte morsdagen i går, ler Anne Linn.

På konserten presenteres nye, nedstrippede tolkninger fra Hilde Louises katalog bestående av hennes egne og andres låter, fra jazz- og kabaret-scenen.

– Hilde Louise Asbjørnsen er blitt beskrevet som en miks av Marilyn Monroe og Billie Holiday, så dette blir en lun konsert i Gropa med både humor og melankoli, avslutter hun.

Helsetjenestens eget verktøy: Kronikk fra ledelsen i Helseplattformen

I den opphetede debatten om Helseplattformen er det flere nyanser og fakta som går tapt. Teknologien som innføres vil hjelpe oss å oppfylle visjonen om en bedre, mer sammenhengende helsetjeneste for innbyggerne i Midt-Norge.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger. Tekst: Styreleder i Helseplattformen, Helge Magne Garåsen og administrerende direktør ved Helseplattformen, Torbjørg Vanvik.

Helseplattformen er kanskje helsetjenestens største endringsprosjekt noensinne. Et teknologisk kvantesprang, vanskelig nok å gjennomføre under normale forhold. Det er gjennomført under og etter en pandemi og i en vanskelig driftssituasjon i hele helsetjenesten. Innsatsen til de ansatte som står i denne omstillingen er formidabel. 

Helseplattformen er et verktøy, eid av helsetjenesten selv. Det er både navnet på et IT-system, et stort endringsprosjekt for hele helsetjenesten i regionen, og et offentlig eid selskap som skal være leverandør av felles journalløsning for hele Midt-Norge.
Selskapet har i oppdrag å bidra til å utvikle løsningen basert på teknologien som er kjøpt inn fra amerikanske Epic, og til innføring og opplæring, i samarbeid med ledelsen i sykehus og kommune. Helseplattformen AS har nå 24 eiere: Helse Midt-Norge som eier alle sykehusene, og 23 kommuner.  

Sju kommuner med Trondheim i spissen er i drift og melder om solide fremskritt. Systemet er i bruk ved alle sykehuslaboratoriene i regionen. 100.000 innbyggere har tatt i bruk portalen HelsaMi, der oppdatert informasjon kan deles mellom behandler og pasient. 

Innføringen ved St.Olavs hospital har vært krevende. Det fører til utsettelse av videre innføring i helseforetakene. Styre og eiere erkjenner at det trengs mer tid. De ansatte fortjener respekt for en tøff omstilling. Forbedringene som nå gjøres kommer de neste sykehusene til gode.

Kontrakten med Epic ble inngått etter en anskaffelsesprosess der helsepersonell fra hele regionen stilte kravene. Systemet er driftssikkert og brukes i 2700 sykehus og virksomheter verden over, mange av dem ledende innen helsetjenester. Unikt for den norske versjonen er spesialutviklet programvare for kommunal helsetjeneste. Unikt for prosjektet er arbeidet med å knytte alle som tilbyr offentlig helsetjeneste sammen i én felles løsning. 

Betydelig teknologisk og helsefaglig kompetanse er samlet i Helseplattformen, men det er ikke verken selskapet eller Epic som ensidig bestemmer hvordan den nye plattformen skal være. Systemet kan settes opp (konfigureres) på ulike måter. Nesten 500 fageksperter fra sykehus og kommuner, fastleger inkludert, har deltatt i en faglig beslutningsstruktur, en nyskapende samhandlingsarena organisert av Helseplattformen. Når noen beslutninger om oppsett har vist seg å fungere dårlig i praksis, bygges det om. Helseplattformens ansatte bygger om og retter, mens sykehuset påpeker behovene og stiller med fageksperter som kan prøve ut og godkjenne. Her er det god dialog og god fremdrift. 

Flere fastleger er involvert i å forbedre løsningen. God nok brukervennlighet er avgjørende i en travel fastlegehverdag. Utrulling for fastlegene er på pause til de selv er fornøyd med kvaliteten.

Det er ikke lett å være første brukere av et system og en arbeidsform ingen i Norge har erfaring med fra før. Det oppleves tungvint og fremmed av noen, og tar tid å mestre. Systemet skal hjelpe oss å oppfylle nye lovkrav, og behovet for gjenbruk av data for bedre styring, forskning og forbedring krever mer strukturert dokumentasjon. Legemiddelsamstemming er blant de nasjonale kravene som fører til ekstra «klikk» for legene. Det er et viktig tiltak for å styrke pasientsikkerheten.

Tallene på «feil i systemet» som verserer i media er tallet på henvendelser til supportsenteret i Helseplattformen. Det er en blanding av ønsker om brukerstøtte fra 20.000 brukere, forslag til endringer, og reelle feil. Feilene skyldes alt fra samarbeidende systemer til løsningen selv. Alle feil vi er kjent med pr nå, er løst eller løsbare. St.Olavs hospital har utarbeidet en liste over feil som må rettes og ønsker om endringer. Disse punktene er nå sortert i 7 områder som arbeides spesielt med framover: feilretting, endringer som gjør løsningen mer brukervennlig, opplæring og nye prosedyrer.

Problemene med e-meldinger har skapt en uheldig situasjon for alle parter. E-meldinger kan være epikriser, røntgensvar og henvisninger, og det rammer store deler av sykehuset når informasjon ikke kommer frem. St.Olav, Hemit og Helseplattformen har etter omfattende feilsøking og retting sikret at St.Olav nå utveksler data også med systemer som ikke er oppgradert til gjeldende nasjonal standard. Meldingstrafikken overvåkes som før. 

Vanskene ved St.Olav og endret innføringsplan har fått mye oppmerksomhet, mens de store målene som er nådd ikke får samme interesse. Samtidig er flere kommunestyrer, på tross av negativ medieomtale, trygge nok på målet til å ta sin beslutning og gå inn i samarbeidet. De har store forventninger til ny samhandlingsløsning. Kommunene som bruker løsningen melder om bedre oversikt på flere områder. Hjemmetjenesten bruker mindre tid til dokumentasjon og leting etter opplysninger, og bedre tilgang til opplysninger fra sykehuset gir mer helhetlig forståelse for pasienten.

Helseplattformen er en unik og ambisiøs samhandlingsreform mellom sykehus og kommunal helsetjeneste.  Mens vi står i denne helt nødvendige omstillingen er det viktig å ikke miste visjonen av syne. Teknologien som innføres skal ruste oss for fremtiden og gi en mer sammenhengende helsetjeneste – til beste for pasienten. 

Helge Magne Garåsen
Styreleder i Helseplattformen

Torbjørg Vanvik
Adm.dir, Helseplattformen AS

Vinneren av F650 i Femundløpet

Birgitte Næss vinner F650 i Femundløpet søndag morgen. Næss kom først over målstreken på Malmplassen like etter 9 i dag tidlig, etter å ha måttet bryte tidlig i løpet i fjor. Med denne seieren blir Næss den tredje kvinnelige klassevinneren i Femundløpet i år, sammen med Nina Wivesoll Vollen og Eline Andrea Andersen, som vant henholdsvis 450 og juniorklassen.

På den lengste distansen i åpen klasse har det ikke vært en kvinnelig vinner siden Sigrid Ekran vant både i 2010 og 2011, og ble verdensmester i 2011. Næss kom i mål med sine åtte hunder i spannet

Det er fortsatt kamp om andreplassen mellom Thomas Wærner og Hanna Lyrek. Hun er i ferd med å ta igjen Thomas Wærner opp det siste fjellet. Kun 800 meter mellom dem nå, skrier Femundløpet i en oppdatering på sine nettsider

Nåværende rekkefølge:

  1. Birgitte Næss (Har kommet i mål)
  2. Thomas Wærner
  3. Hanna Lyrek
  4. Niklas Rogne

Oppfølging av sykefravær ved kommunens sykehjem

Per Arne Gjelsvik (V) stiller spørsmål til ordføreren på kommunestyret 02.02.2023

Røros kommune har bestilt en undersøkelse av arbeidsmiljøet og arbeidsgiverpolitikken på sine sykehjem på grunn av høyt sykefravær. Sykefraværet har vært mellom 14-15% i første og andre tertial i 2022, og forventes å være enda høyere i tredje tertial.

Kontrollutvalget i Røros kommune har bestilt forvaltningsrevisjon med tanke på arbeidsgiverpolitikk og arbeidsmiljø på grunn av høyt sykefravær ved kommunens to sykehjem. Arbeidet som revisor skal utføre er estimert til 350 timer.

Årsaken til dette fraværet er ukjent, selv om flere undersøkelser og tiltak har blitt gjort tidligere. Sykefraværet ved institusjonene har vært høgt i en årrekke, spesielt ved Gjøsvika sykehjem. På bakgrunn av interpellasjon fra Venstre, ble KS i mai 2020 engasjert av Røros kommune med tanke på å kartlegge årsaker til sykefraværet der. Målet var at sykefraværet skulle reduseres. Kommunestyret er ikke kjent med resultatet av dette tiltaket. Også tidligere har Røros kommune kostet flere utredninger og tiltak med tanke på reduksjon av sykefraværet ved Gjøsvika sykehjem.

Pleie- og omsorgstjenesten i Røros er underfinansiert og underbemannet i forhold til vår demografi. Det ble våren 2022 oppgitt å være 10 ledige sykepleierstillinger og 5 ledige helsefagarbeiderstillinger i kommunen, de fleste i pleie- og omsorgstjenesten. I motsetning til i skolen finnes det ikke noen tydelig norm for hva som er ønsket eller akseptabel bemanning.

Det er stort nasjonalt fokus på mangelfulle tjenester innen pleie- og omsorgstjenestene. Det er kritisk viktig at pasienter og ansatte har det bra i vår kommune. Kommunen håper at resultatene av undersøkelsen vil hjelpe til å identifisere og løse problemene som fører til høyt sykefravær, og sikre at pasienter og ansatte får den omsorgen de trenger.

Spørsmål:
1: Har KS avsluttet sitt arbeid i Gjøsvika? Hva er i så fall konklusjonen, hva er oppnådd og hva
har arbeidet kostet?
2: Fra hvilken budsjettpost skal revisorrekninga betales nå i 2023?
3: Har revisor fått mandat til å se på tilgrunnleggende forhold som lønn, grunnbemanning og
ikke minst ledelse i det arbeidet som nå skal utføres?

Boplikt: Forskjell på Risør og Røros

-Hveem bringer mange interessante argumenter til torgs om boplikt, men han bommer på målet ved at han ikke kjenner lokale forhold, skriver Per Morten Hoff i dette debattinnlegget. 

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger, og er et svar på et intervju med Dag Jørgen Hveem, advokat og førsteamanuensis ved Institutt for rettsvitenskap og styring ved UIA og Handelshøyskolen BI. Debattinnlegget er skrevet av Per Morten Hoff.

Boplikt: Forskjell på Risør og Røros
Om Risør er sammenligningsgrunnlaget så blir det helt feil. Risør er en svært idyllisk og attraktiv sommerdestinasjon, hvor folk med mye penger er villige til å betale nærmest astronomiske summer for en attraktiv beliggenhet. I Risør er det fullt trykk om sommeren, og dødt ellers. For de var det svært nødvendig å innføre boplikt for at store deler av bebyggelsen i sentrum og langs sjøen, ikke skulle ende som fritidsboliger. 

Personlig er jeg for boplikt, men ikke boplikt ved arv. Det er et svært inngripende tiltak. Det er vakkert i Feragen, eller ved Valset, men det er neppe noen som vil bla opp 10-40 millioner kroner for et gammelt hus der, slik tilfellet er i Risør. 

Røros blir ikke attraktivt for unge mennesker ved å bruke tvang og Hveem er også inne på dette. Innlåsing virker svært lite lokkende på unge personer. Et annet viktig forhold er at Røros er et verdensarvsted. Det er sterke begrensninger på hva man kan gjøre av modernisering av hus i Røros sentrum. 

Boplikt må håndheves. Det har ikke Røros kommune gjort. Derfor har det også sklidd ut. I saksgrunnlaget skriver Røros kommune: «Boplikt ved arv forenkler oppfølgingen og håndhevelse av boplikten og det spares ressurser, som kan benyttes til andre oppgaver.» Dette er ansvarsfraskrivelse fra kommunen. De har unnlatt å gjøre jobben sin, og roper på en ordning som skjerper forskriften, og fritar kommunen for en jobb, de burde ha gjort. 

Bivirkningen er at boligeierne i kommunen risikerer en betydelig økonomisk smell. Kommunen prøver å stjele pengene våre i fullt dagslys, fordi de ikke evner, eller orker å følge opp en forskrift de selv har laget – dagens boplikt. Kommunen virker livredd for å påta seg en oppgave som helt klart ligger til kommunen. De har rett og slett gjort alt de kan for å fjerne en vurdering av dagens boplikt, og heller dytte en tung byrde over på innbyggerne.

Hvor vanskelig er det å følge opp boplikten? En rekke kommuner har greid det. De har tilgang til folkeregisteret, eiendomsregisteret, samt at alle eiendomsoverdragelser er offentlige. Kommunen er ansvarlig for henting og tømming av søppel. Er det tom søppelkasse mange måneder på rad, er det kanskje grunn for å sjekke om boligen brukes som fritidsbolig.

Det er verdt å merke seg at stadig flere kommuner fjerner boplikten. Den har ikke fungert etter hensikten. En større offentlig undersøkelse konkluderte med at det blir færre bebodde helårsboliger i kommuner med boplikt, enn i kommuner uten. Undersøkelsen tok for seg samtlige kommuner som hadde innført boplikt (Aanesland, Holm, Labugt ved Norges Landbrukshøgskole.)

Hensikten med forskriften som gjorde det mulig for kommunene å innføre boplikt var å hindre at bolighus, ble feriehus. Det ligger ikke under forskriften å bruke boplikt til å drive sosial utjamning. Hveem snakker om at boplikt ved arv, kan gjøre det attraktivt for yngre boligsøkere, fordi boligprisene vil synke.  På Røros stemmer dette dårlig overens med virkeligheten. Skal du kjøpe en gammel bolig, kreves det betydelig med kapital for å oppgradere boligen til den standarden yngre mennesker ønsker seg. Med skyhøye strømpriser er det heller ikke noen lottogevinst å kjøpe en trekkfull bolig fra 1700-tallet. Røros er ikke Risør. Innføres boplikt ved arv, vil boliger bli tvunget ut i markedet for salg. Det vil ramme alle boligeiere på Røros ved at verdien på boligene vil synke drastisk. Men det har også en annen effekt. Leiemarkedet vil bli vesentlig trangere. Tvang er ikke veien å gå for å gjøre Røros til et attraktivt bosted. Med håndheving av dagens ordning er det fullt mulig å opprettholde et levende sentrum med lys i glasa. 

Isola tilbyr ansatte å kjøpe Røros Dører og Vinduer AS

Dette er et resultat av en strategisk beslutning om at vi skal konsentrere vårt fokus på våre kjerneaktiviteter, sier Bjørnar Gulliksen, administrerende direktør i Isola, i en pressemelding søndag kveld.

Isola-konsernet har eid Røros Dører og Vinduer AS siden 1996, og bidratt til å utvikle selskapet fra en tradisjonell håndverksbedrift til en moderne produksjonsbedrift.

– I vårt eierskap er det investert i kompetanse, produktutvikling og maskiner for å tilpasse selskapet til endrede markedskrav. Vi er spesielt fornøyde med at det nå ser ut til at selskapet er godt forberedt for fremtiden, står det i pressemeldingen.

– Isola sitt styre har vedtatt en ny strategiplan, hvor dagens kjerneaktiviteter og ikke minst satsingen på energiløsninger (Isola solar) er de satsingsområdene man skal prioritere. Alle ressurser vil kanaliseres mot satsingsområdene i den nye strategiske planen, fortsetter Gulliksen.

– Vi har derfor vurdert forskjellige muligheter for vår virksomhet på Røros, og har landet på en løsning hvor ledere og ansatte tilbys å kjøpe selskapet. I tillegg er vi åpne for å slippe til eksterne eiere med en mindre aksjepost. Det er en prioritet for oss å bidra til at dette lykkes. Vi vet at våre ansatte i Røros Dører og Vinduer AS har de beste forutsetninger for å overta selskapet. De kjenner selskapet bedre enn noen, og ledelsen og de ansatte har planene klare for videre utvikling og lønnsom drift.

– Jeg mener at dette er en stor mulighet for ledere og ansatte i Røros Dører og Vinduer AS sier daglig leder Tor Lømo-Hansen, som selv har signalisert at han vil delta på eiersiden. I lengre tid har vi jobbet med utvikling av fabrikk og produkter, og dette i tillegg til at vi har ett av bransjens sterkeste merker, gjør at vi er godt rustet for veien videre. Et eierskap gir oss mulighet til å sette vårt preg på selskapet, og jeg har stor tro på alle de ansatte, produktene og markedet sier Lømo-Hansen videre.

– De tekniske løsninger vi nå har i fabrikken på Røros, resultatene av gode produktutviklingsprosjekter den senere tid og ikke minst den kompetansen de ansatte har, gjør oss i Isola trygge på at denne løsningen vil være den beste for både kunder, leverandører og ansatte, avslutter Bjørnar Gulliksen.

Boplikt ved arv – vil svi på pungen

– Røros kommune kan risikere å skyte seg selv i foten, skriver Per Morten Hoff i dette leserinnlegget.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Tekst: Per Morten Hoff.

De fleste er enig i at Røros skal ha et levende sentrum hvor folk bor. Merkelig nok har Røros kommune kommet fram til at det kun er to alternativer for å oppfylle dette kravet: Enten å innføre boplikt ved arv, eller at boplikten oppheves. Det er to forslag som står svært langt i fra hverandre, og hvor boplikt ved arv har vidtrekkende negative konsekvenser for alle huseiere i kommunen.

Angår alle

Mange tenker nok at boplikt ved arv ikke angår min familie. Det store problemet med boplikt ved arv, er at det økonomisk vil ramme alle som eier bolig i kommunen. Boplikt ved arv, vil tvinge en rekke boligeiere til å selge husene sine. Det vil bety at det kommer langt flere boliger ut i markedet. Vi snakker jo om at man tvinger huseiere til å selge. Konsekvensen av det er at prisene vil falle dramatisk. Dette innvirker selvsagt ikke bare på de som blir tvunget til å selge boligen sin, men på alle som eier bolig i kommunen. Taksten på husene vil synke. Hva betyr det? At du får låne mindre penger i banken, enten du trenger et lån for å pusse opp huset, kjøpe ny bil, eller hjelpe barn eller barnebarn med kjøp av bolig. Blir det boplikt ved arv, blir vi rett og slett frarøvet betydelige verdier, og vi får mindre økonomisk handlefrihet.

Glemte eiendomsskatten

Røros kommune kan risikere å skyte seg selv i foten. De ser ut til å ha glemt av at en av kommunens største inntekter er eiendomsskatten, som fastsettes etter markedsverdien på boligen. I 2023 er det budsjettert med en inntekt på 34 millioner. Fall i boligprisene vil gi et betydelig fall i inntektene fra eiendomsskatt. Å innføre boplikt ved arv, for å få flere unge til å flytte til Røros, er ikke i tråd med hensikten med forskriften. Hensikten med boplikt har vært forhindre at bolighus blir feriehus. Det er prisverdig å jobbe for å få flere unge til å flytte til Røros, men det er andre kvaliteter ved et samfunn som avgjør hvor folk bosetter seg, ikke hvorvidt politikerne har bestemt at en må bosette seg. Attraktive jobber er viktigst for å tiltrekke oss nye innbyggere.

Saken om eiendomsskatt har vært diskutert i formannskapet og i kommunestyret. Flertallet i formannskapet stemte for boplikt ved arv i hele kommunen. Følgende stemte for forslaget: Isak V. Busch (AP), Liv-Hanne Tønset (AP), Hilde Fjorden (AP), Christian Elgaaen (SV), Guri Heggem (SP), Kristoffer Tamnes (SP). Rob Veldhuis (H) stemte mot forslaget.
Det er verdt å merke seg at flertallet ikke bare ønsker boplikt ved arv i sentrum av Røros, men i hele kommunen. Vi snakker om en utvidelse, som vil kunne ramme grendene ekstra hardt. Hus og gårder kan rase i pris når flere må selge på steder hvor det er lite omsetning. Her kan vi nesten snakke om «et offentlig ran».

Ansvarsfraskrivelse fra kommunen

Saksfremlegget fra kommunen er skremmende svakt. Kommunedirektøren anbefalte ikke en videreføring av dagens ordning med boplikt. Dermed ble det ikke votert over det i formannskapet. Dagens ordning har ikke fungert optimalt. Men det finnes ikke et tall i sakspapirene som belegger hvor mange hus det er som brukes til fritidsboliger, enten ved at de er arvet, eller at de brukes ulovlig. Hovedproblemet med at dagens boplikt ikke fungerer, er at kommunen, ikke har fulgt opp forskriften. Når det ikke er håndheving, forsvinner gradvis respekten. Fra flere hold hevdes det at det er enkelt å omgå boplikten, og det er vanskelig å oppdage om boplikten brytes. Flere kommuner har greid å innføre effektive kontrolltiltak. Hvaler kommune har tatt opp kampen om brudd på boplikten. I 2012 tok de i bruk et nytt datasystem, hvor all informasjon om kjøp og salg av boliger i kommunen blir lagret. Et par år senere fikk fem eiendommer i Hvaler varsel om tvangssalg, grunnet brudd på boplikten. Det satte standarden. Kommunen har ikke lenger problem med at boplikten omgås. For Røros kommune handler om å gjøre noe man ikke gjør i dag, for å løse, det kommunen mener er et stort problem, uten at de vet hvor stort det er.

Kynisk av kommunen

I saksutredningen skrives følgende: «Boplikt ved arv forenkler oppfølgingen og håndhevelse av boplikten og det spares ressurser, som kan benyttes til andre oppgaver.» Dette er ansvarsfraskrivelse fra kommunen. De har unnlatt å gjøre jobben sin, og roper på en ordning som skjerper forskriften, og fritar kommunen for en jobb, de burde ha gjort. Bivirkningen er at boligeierne i kommunen risikerer en betydelig økonomisk smell. Kommunen virker livredd for å påta seg en oppgave som helt klart ligger til kommunen. De har rett og slett gjort alt de kan for å fjerne en vurdering av dagens boplikt, og heller dytte en tung byrde over på innbyggerne. Skremmende kynisk.

Videreføring av dagens boplikt, men med oppfølging og kontroll må være et av alternativene som politikerne skal ta stilling til.

Færre kommuner med boplikt

Det er verdt å merke seg at stadig flere kommuner fjerner boplikten. Den har ikke fungert etter hensikten. En større offentlig undersøkelse konkluderte med at det blir færre bebodde helårsboliger i kommuner med boplikt, enn i kommuner uten. Undersøkelsen tok for seg samtlige kommuner som hadde innført boplikt (Aanesland, Holm, Labugt Norges Landbrukshøgskole.) Saksfremlegget fra kommunen nevner hverken den offentlige rapporten, eller konklusjonen med et eneste ord. Mer enn 50 kommuner har fjernet boplikten siden 1974.

Lys i glasa og hus hvor folk bor, kan vi enkelt få ved at kommunen orker å håndheve dagens forskrift om boplikt. Greier de ikke det, bør den oppheves.

Ansatte bekymret for pasientsikkerheten

Ansatte på Øverhagaen bo, helse og velferdssenter er frustrerte over innføringen av Helseplattformen. De klager på manglende opplæring, for få ressurser på jobb og frykter i verste fall for pasientsikkerheten. Det er ingen som har sagt at vi har munnkurv, men vi har hatt den følelsen hele gjengen, sier flere av de ansatte.

Tekst Eirik Dalseg og Svend Agne Strømmevold

Rørosnytt har snakket med en gruppe ansatte ved Øverhagaen bo, helse og velferdssenter. De ansatte ønsker å være anonyme, men forteller at de representerer alle ansatte, både i 1. og 2. etasje. Vi kjenner til de ansattes identitet og stillingstitler.

Manglende opplæring
Helseplattformen ble innført lørdag 12. november i Røros kommune. Siden den gang har det vært mye frustrasjon blant de ansatte.

– Jeg takket ja til å være superbruker for jeg trodde det var en positiv ting, men når resultatet er at jeg fikk den samme opplæringen som de andre, med en forventning om at jeg skulle kunne mye av journalsystemet og bistå andre ansatte, sa jeg at jeg ikke ønsket å være det. Jeg følte meg ikke trygg med den rollen. Vi ble også lovet at det skulle være en superbruker på hver vakt, men allerede dag to valgte ledelsen å ikke leie inn en ekstra ressurs ved sykefravær. Det startet litt skjevt ut allerede der for min del, forteller en av de ansatte.

De ansatte sier at med så liten innføring i systemet, oppstår det mye usikkerhet.

– Opplæringen som ble gitt var alt for dårlig, og det var en forventning om at vi skulle lære oss mye av dette på fritiden, uten at vi hadde tilgang til personer som kunne systemet godt nok. Dette har ført til at det er stor usikkerhet rundt bruken av helseplattformen, og mange har problemer med å finne frem i det nye systemet.

Helseplattformen er et stort journalsystem, og de ansatte forteller at de sikkert bare bruker 10% av systemet. Flere av de ansatte forklarer at systemet er overveldende, og frykter at det kan føre til alvorlige feil.

– Du blir veldig usikker på om du gjør alt riktig, for systemet er så ulogisk oppbygd. Når man i tillegg har fått for lite opplæring blir dette veldig vanskelig.

For få ressurser
En av sykepleierne forteller at det på grunn av manglende menneskelige ressurser blir vanskelig å få endene til å møtes i arbeidshverdagen. De ansatte sier at de er slitne nå, og lei av å føle at de aldri har nok tid til både å gjøre jobben sin og lære deg systemet.

– Jeg som sykepleier kan bruke to timer på å få en pasient inn i systemet. Det har vi egentlig ikke rom for i arbeidsdagen. 

Helseplattformen kom på toppen av en allerede travel arbeidshverdag for de ansatte på Øverhagaen, og de synes at det er vanskelig å ta seg tid til å fokusere på opplæring når det er mye som skal gjøres, og når det går på bekostning av andre, mer presserende arbeidsoppgaver. 

– Vi har et nytt sykehjem med nye rutiner her fra før, så innføringen av Helseplattformen kunne ikke kommet på et verre tidspunkt.

Ulike systemer på huset
På Øverhagaen finnes det to avdelinger i 2. etasje, og en avdeling i 1. etasje. Alle avdelingene har tatt i bruk helseplattformen, men med to helt ulike systemer i 1. og 2. etasje.

– Det er veldig vanskelig for de av oss som går mellom avdelingene. Vi må ha opplæring i to helt ulike systemer, som er bygd opp på forskjellig måte. Det blir da utrolig vanskelig å holde oversikten over pasientene, sier de.

– Ledelsen var ikke klar over at det var to ulike system på huset, så det var mange som fikk feil opplæring i starten på grunn av dette, forteller de ansatte.

Frykter for pasientsikkerheten
På grunn av manglende opplæring og få ressurser, frykter de ansatte at det kan gå galt dersom det skulle oppstå en situasjon hvor man må handle raskt. 

– Hvis det skulle oppstått en akutt situasjon der vi sykepleiere må innhente informasjon i motsatt etasje, så får vi kjempeproblemer på grunn av de ulike systemene.

Det er også problemer med medisinering av pasientene.

– Helseplattformen er så vanskelig å finne frem i, at vi ofte har 

problemer med å finne ut hvilken medisin og hvilken dosering pasientene skal få. Det er flere tilfeller av  feil i dosetter på grunn av medisinlistene. De er vanskelige å lese og uoversiktlig, og i verste fall har pasienter fått feil dose medikament som følge av dette, forteller de ansatte.

– Noen dager har det ikke blitt innleid vikarer på dager hvor vi har hatt egenlæring, og det går ut over pasientene. Vi har mindre tid til oppfølging og dårligere kvalitet på helsetilbudet. 

– Vi hadde en veldig presset arbeidssituasjon fra før, både med pandemi og smitteutbrudd, i tillegg til mange andre arbeidsoppgaver. Innføringen av Helseplattformen har gjort dette mye verre.

– Til tross for utfordringer den siste tiden, har vi kommet oss gjennom det. Fordi de faste ansatte har lang erfaring og kjenner pasientene godt. Det har derfor heldigvis ikke gått ut over pasientene i så stor grad hittil, men vi frykter for hva som kan skje fremover hvis ikke situasjonen bedrer seg.

Mangel på kommunikasjon
De ansatte kjenner seg ikke igjen i det som har kommet ut i media tidligere.

– Vi er frustrert fordi kommuneledelsen sier en ting, mens vi ikke har blitt spurt eller hørt. De uttrykte at det var tett dialog med de tillitsvalgte, men etter hva vi har hørt fra de tillitsvalgte, har de ikke hørt noe fra kommuneledelsen.

Ettersom Tynset sykehus ikke har innført plattformen, oppleves det vanskelig for ansatte på Øverhagaen å kommunisere med sykehuset.

– Det er nesten umulig å kommunisere med Tynset sykehus, det foregår per telefon og gul-lapper. Vi har måtte gjort det per telefon fordi vi ikke har kunnet sende e-meldinger gjennom systemet. Vi har faktisk fått spørsmål om vi har faks fra ansatte ved Tynset sykehus, forteller de.

Positive til tanken
– Tanken bak Helseplattformen er veldig god, det er bare at systemet og måten det er oppbygd på som ikke fungerer i dag. Vi har fortsatt håp om at dette skal bli bedre, men slik det er nå, fungerer det ikke for de ansatte på Øverhagen. 

– Det at vi har rapportering i sanntid er noe av det som er bedre med dette systemet sammenlignet med det vi brukte tidligere. Utfordringen er at vi bruker veldig mye tid på denne rapporteringen.

Redd for å ta opp problemer
De ansatte sier at de ikke føler at de har lov til å uttale seg om problemer og utfordringer ved Helseplattformen. Det er derfor de har valgt å være anonyme.

– Det er ingen som har sagt at vi har munnkurv, men vi har hatt den følelsen hele gjengen, bekrefter flere av de ansatte.

Fra kommunen har det blitt fortalt at innføringen av plattformen i store trekk har gått greit på Røros, men de ansatte vi har snakket med føler at det man har fått hørt derfra er en skjønnmaling av realitetene.

Rørosnytt søker etter ny salgs og markedssjef

Vi er en dedikert nyhetsredaksjon som dekker Røros og presenterer både nyheter, reportasjer, historisk stoff og mye mer. I tillegg til å drifte nettavis utgir vi en rekke magasiner gjennom året, og har flere utviklingsprosjekter på gang som skal skape ytterlig vekst, og mer bredde i mediemangfoldet og en enda bedre arbeidsplass. Vi er en fremoverlent redaksjon der ideene er mange og latteren sitter løst. Vi ser framover, og skal skape mye spennende de kommende årene. Vi holder til i trivelige lokaler i Finnegården i Røros sentrum.

Vår nye salgs- og markedssjef blir en viktig del av Rørosnytt sitt team, og vil arbeide med salg og markedsføring av Rørosnytt sine produkter. Du vil bli en aktiv del i videreutviklingen av Rørosnytt og vil få muligheten til å være med å utforme egen arbeidshverdag. 

De viktigste arbeidsoppgavene vil være innsalg av annonser til nett og magasinutgivelser, samt markedskampanjer og innsalg for å skaffe nye abonnenter.

Bransjeerfaring og relevant utdanning er en fordel. Vi ønsker at du skal være engasjert, motivert og at du liker å prate med folk. Kunnskap om lokalt næringsliv er også et stort pluss.

Personlig egnethet, kreativitet og pågangsmot blir vektlagt. 

Store muligheter for utvikling og påvirkning av egen arbeidsplass og muligheter for å få sette sitt preg både på et bredt produktspekter og en bedrift i stor utvikling.

Du må ha førerkort klasse B.

Søknadsfrist 31. desember.

Søknad med CV sendes til eirik@rorosnytt.no

For ytterlige spørsmål om stillingen kontakt Eirik Dalseg, tlf 950 41 454 eller mail eirik@rorosnytt.no

Aktuelle kandidater vil bli kontaktet fortløpende.