Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Aktivitetstips: En perle for diskgolfentusiaster

av

Glåmos Diskgolfbane byr på en spennende og utfordrende opplevelse for diskgolfentusiaster.

Banen ble bygget våren 2022 og består av 18 hull som snor seg gjennom både skog og åpent terreng. Med fokus på en god flyt og tydelig skilting, er denne banen tilpasset både nybegynnere og erfarne spillere.

Glåmos Diskgolfbane er ideell for spillere som ønsker en teknisk utfordring. Selv om hullene ikke er veldig lange, krever de god teknikk og presisjon på grunn av høydeforskjeller og trær som kan komme i veien. Banen har stort potensiale, og det er allerede planer om å utvide med flere og mer krevende hull i fremtiden.

– Vi jobber også med å utvikle en turneringsbane som vil by på enda større utfordringer, sier Brede Sanskjernan.

Hver lørdag klokken 13.00 gjennom sommeren arrangeres det ukesgolf, der alle som ønsker, kan komme og lære mer om diskgolf eller forbedre ferdighetene sine. 

– Dette er en flott mulighet til å bli kjent med andre entusiaster og prøve seg i en runde sammen med likesinnede, sier han.

Glåmos Diskgolfbane er en skjult perle som er vel verdt et besøk for både lokale og tilreisende. Uansett om du er en erfaren spiller eller nybegynner, vil du finne glede og utfordring på denne banen. Ta turen til Glåmos stadion, følg skiltene til første tee, og la diskgolfopplevelsen begynne.

Dobbelt så mange småbarn bruker NRK Super enn Youtube

av

Vel seks av ti 1–5-åringer bruker NRK Super, mens tre av ti bruker Youtube, viser Medietilsynets undersøkelse Småbarn og medier 2022.

– Det er positivt at en så høy andel av de minste barna får med seg innhold fra en redaktørstyrt kanal, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

65 prosent av alle norske 1–5-åringer bruker NRK Super, mens Netflix, Disney+, Youtube og Youtube kids følger på plassene bak, med en oppslutning på rundt 30 prosent hver, ifølge Småbarn og medier 2022.

– For såpass små barn kan det være vanskelig å formidle dersom de kommer over innhold som gjør dem redde eller usikre. Derfor er det bra at en så stor andel bruker en redaktørstyrt kanal, som er pålagt å kvalitetssikre innholdet etter norske regler og krav, sier Velsand.

Nesten halvparten av 1–5-åringene bruker nettbrett
Norske barn er på nett fra tidlig alder. Litt under halvparten av 1–5-åringene har tilgang til nettbrett, og tilgangen øker med alderen. 13 prosent av 1–åringene har tilgang til nettbrett, mot 65 prosent av 4–5-åringene, viser Medietilsynets undersøkelse.

Litt under halvparten av barna ser på film, serie eller tv-program daglig, mens litt under en firedel ser på YouTube eller YouTube Kids daglig. Ifølge foreldrene ser nesten ni av ti av 1–5-åringene som har tilgang til mobil eller nettbrett på videoer, serier, film og tegnefilm, mens seks av ti spiller spill og to av ti hører på musikk.

Halvparten av foreldrene bruker ikke foreldrekontroll
Halvparten av småbarnsforeldrene bruker ikke foreldrekontroll, ifølge Medietilsynets undersøkelse. Det er mest vanlig å bruke foreldrekontroll til å begrense bruk på tv eller strømmetjenester, hvilke apper barna kan laste ned eller spill de kan spille, i tillegg til å begrense pengebruk knyttet til spill.

– Når barna er små, kan ulike former for foreldrekontroll bidra til å hindre at de utsettes for innhold som kan være skadelig. Foreldre bør derfor sette seg inn i hvordan de kan aktivere denne type innstillinger på nettbrettet, pc-en eller mobilen, sier Velsand.

Les hele undersøkelsen Småbarn og medier 2022 her

Råd til småbarnsforeldre om skjermbruk:

  • Se sammen med barnet og snakk om det som oppleves underveis. Vis barnet hvordan det raskt kan skru av dersom det ser noe ekkelt eller skummelt.
  • Test ut innholdet selv først og bruk gjerne foreldrekontroll. Dersom barnet har sett noe skremmende ved et uhell, gi trøst, snakk med og ro ned barnet.
  • Pass på at barnet har flere aktiviteter enn skjerm, da mye skjermtid kan begrense tiden barn er aktive gjennom lek og annen fysisk aktivitet.
  • Helsedirektoratet anbefaler at de minste barna bør sitte minst mulig passivt, og fraråder at barn som er ett år og yngre bruker skjerm.
  • Prøv å unngå skjerm før leggetid.

Medietilsynet har også laget en veileder for småbarnsforeldre sammen med Foreldreutvalget for barnehager (FUB), Redd Barna og Barnevakten. Les hele veilederen her

Fakta om 1-5-åringenes medievaner:

  • 59 prosent har tilgang til tv, 46 prosent til nettbrett, 8 prosent til mobil, 5 prosent til pc og 3 prosent har tilgang til smartklokke.
  • 89 prosent som har tilgang til mobil eller nettbrett, ser på film, serier eller tv-program.
  • NRK Super er den strømmetjenesten som brukes av flest (65 prosent). Deretter følger Netflix (36 prosent), Disney+ (33 prosent), YouTube (32 prosent) og YouTube kids (31 prosent).
  • 27 prosent spiller dataspill ukentlig eller oftere. Spilling er mindre utbredt blant 1-åringer (13 prosent spiller ukentlig eller oftere), men mer vanlig blant 4-5-åringer (65 prosent spiller ukentlig eller oftere).
  • 49 prosent av småbarnsforeldrene sier at familien ikke bruker foreldrekontroll (filter/innstillinger for å beskytte barn) på nettbrett/mobil/pc.
  • 62 prosent av foreldrene oppgir at de har delt bilder av barna i sosiale medier i løpet av de siste 12 månedene. Av disse oppgir 32 prosent at de gjør det ukentlig eller oftere.
  • 61 prosent av foreldrene mener at de har den informasjonen de trenger for å kunne veilede barnet sitt om nettbruk.
  • Få foreldre mener at deres barn bruker for mye tid på YouTube (12 prosent), dataspill/ spillapper (4 prosent), og film eller tv/strømmetjenester (12 prosent).

Kilde: Småbarn og medier 2022, som er en del av undersøkelsen Foreldre og medier 2022 (Medietilsynet). Foreldre har svart på spørsmål om 1–5 åringenes mediebruk og medievaner, og om hvordan de regulerer barnas mediehverdag. Undersøkelsen er gjennomført av Kantar Public på oppdrag fra Medietilsynet.

Gir tilskudd til møteplasser som skal drøfte innholdet i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

av

Samiske organisasjoner, institusjoner og foreninger kan søke om tilskudd til å arrangere møteplasser for å samtale om fornorskningen og rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen. Sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR) oppfordrer aktører til å planlegge og søke tilskudd.

– Vi ønsker å støtte arrangementer eller møteplasser som drøfter eller bearbeider innholdet i rapporten, eller som tar opp spørsmål om forsoning. Det kan være dialogsamtaler, folkemøter, kulturarrangementer eller lignende, sier Myrnes Balto.

Sametinget vedtok i revidert budsjett å sette av 1 million kroner til å støtte møteplasser som skal drøfte innholdet i rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen. Myrnes Balto oppfordrer foreninger, kulturinstitusjoner, bygdelag, språksentre eller offentlige aktører til å søke om midler for høsten 2023.

– Nå er det åpnet for å søke, og jeg håper at mange er interesserte. Vi ønsker selvfølgelig mange arrangementer, slik at flest mulig får anledning til å delta på slike møteplasser i lokalsamfunnene sine. Det tror jeg blir viktig som et grunnlag for den kommende forsoningsprosessen, sier Myrnes Balto.

Midlene er fordelt på to søkerbaserte ordninger: Kulturtiltak og institusjonsutvikling.

– Institusjoner og organisasjoner som mottar direktetilskudd over Sametingets kulturbudsjett må søke på midler over institusjonsutvikling. Alle kan søke over ordningen for kulturtiltak, sier Myrnes Balto.

Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner ble ledet av Dagfinn Høybråten og besto av 11 andre fagpersoner, oppnevnt av Stortinget. Kommisjonen avga sin rapport til Stortinget 1. juni 2023. Rapporten er oversendt kontroll- og konstitusjonskomiteen for videre behandling. I arbeidet vil komiteen involvere de berørte gruppene og alle relevante komiteer.

Sametingets plenum skal behandle rapporten i sin helhet. I den forbindelse ber sametingsrådet om innspill fra det samiske samfunnet om rapportens innhold og de forsonende tiltakene. Høringen er åpen for alle og høringsfrist er 30. september 2023.

Norwegian kjøper Widerøe

av

Norwegian har inngått en avtale med WF Holding AS om å kjøpe Widerøe. Avtalen vil gi kundene et bedre rutetilbud, flere valgmuligheter og bidra til å sikre norske arbeidsplasser. Widerøe vil fremdeles bestå som eget flyselskap, med egen merkevare, organisasjon og med hovedkontor i Bodø.

Det skriver Norwegian i en pressemelding torsdag morgen.

For norske passasjerer vil tilbudet bli forbedret blant annet ved at Widerøes omfattende regionale rutenett og Norwegians nasjonale og internasjonale ruter knyttes tettere sammen, slik at kundene kan reise sømløst i begge nettverkene. Widerøe dekker mer enn 40 små og mellomstore flyplasser over hele Norge, blant annet Røros lufthavn, i tillegg til noen større flyplasser i Europa. Norwegian på sin side flyr over 300 ruter til 114 reisemål i Norden og Europa.

Selskapene utfyller hverandre
– Dette er en milepæl i norsk luftfartshistorie. Vi er to norske flyselskap som har levd side om side i mange år, og til sammen kjenner vi luftfartsmarkedet i landet svært godt. Nå vil vi sammen skape et enda bedre og helhetlig tilbud for alle våre passasjerer, og vi ser frem til at kundene kan reise enkelt og sømløst på tvers av rutenettverkene våre, sier Geir Karlsen, konsernsjef i Norwegian.

De to selskapene har i liten grad overlappende ruter og utfyller hverandre godt. Av til sammen 107 ruter i Norge (Widerøe 85 og Norwegian 22), er kun fem overlappende, ruter som alle betjenes med standard jetfly.

Norsk luftfartshistorie
Widerøe er Norges eldste luftfartskonsern, med hovedkontor i Bodø og administrasjonskontor i Oslo. Selskapet har en flyflåte bestående av i underkant av 50 fly og en markedsandel på norske innenriksruter på rundt 20 prosent målt ved antall passasjerer.

– Widerøe har en snart 90 år lang historie, og vi er garantisten for et fungerende rutenett i Distrikts-Norge. Selv om vi har et solid fotavtrykk i Norge, er vi mindre i en internasjonal sammenheng. Et svært høyt, norsk avgiftsnivå i kombinasjon med en tøff, internasjonal konkurranse gjør det vanskelig for et lite, regionalt flyselskap å klare seg uten en sterk partner. Vi er derfor svært glade for at vi har funnet sammen med Norwegian, og at vi får en industriell eier som ønsker å utvikle selskapene videre. Vi er overbevist om at denne løsningen er til beste for Widerøe, for våre ansatte, og ikke minst for kundene våre, sier Stein Nilsen, konsernsjef i Widerøe.

– Avtalen vil sikre et enda bedre tilbud til passasjerene i Norge, tilrettelegge for en mer effektiv drift som legger grunnlaget for å en sterk, norsk luftfartsindustri med norske arbeidsplasser og ryddige arbeidsvilkår. De to selskapene kan sammen med norske reiselivsbedrifter ha større muligheter til å utvikle norsk turisme. Vi skal sørge for at alle passasjerer får et komplett tilbud, blant annet med vårt attraktive Norwegian Reward lojalitetsprogram, sier Karlsen.

Begge selskapene vil fortsette å ha baser, hovedkontorer og ansatte i Norge på samme måte som i dag, med sine respektive arbeids- og kollektivavtaler. Widerøe vil opprettholde eksisterende avtaler med andre flyselskap.

Den avtalte prisen Norwegian skal betale for aksjene i Widerøe er 1 125 millioner kroner. Endelig pris vil være avhengig av visse vilkår, blant annet justering for Widerøes lønnsomhet i 2023.

Nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett til Røros

av

En rapport fra Sannhets- og forsoningskommisjonen har foreslått en rekke tiltak for å opprette et nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett: – Jeg mener, og vil jobbe for, at dette senteret må legges til Røros, sier varaordfører Christian Elgaaen.

Senteret skal ha ansvar for forskning, dokumentasjon, formidling og forsoningsarbeid, og behovet for kunnskap om samer, kvener/norskfinner og skogfinner, samt fornorskingen, er betydelig. Ifølge rapporten er etableringen av et slikt senter avgjørende for å øke kunnskapen om disse gruppene og motvirke hets og diskriminering.

En som sterkt argumenterer for at det foreslåtte kompetansesenteret bør lokaliseres til Røros, er varaordfører Christian Elgaaen (SV). Han hevder at Rørosregionen har en lang samisk historie og en betydelig forpliktelse til å ivareta og utvikle sørsamisk språk, kultur og næring. Videre påpeker Elgaaen at Røros blir trukket fram flere ganger i rapporten, og at det er kommet fram alvorlige og gripende fortellinger om fornorskingen fra området.

– Jeg mener, og vil jobbe for, at dette senteret må legges til Røros. Vi har sterke argumenter for å få det til, og jeg har allerede diskutert dette med politikere i SV. Jeg håper vi kan stå sammen lokalt og regionalt i arbeidet mot Stortingets behandling av rapporten, sier Christian Elgaaen.

Elgaaen trekker også fram at etableringen av et nasjonalt kompetansesenter på Røros vil bidra til å oppfylle både SVs og regjeringens mål om å fordele statlige arbeidsplasser jevnt over hele landet. Han peker på at Røros allerede har solide fagmiljøer innenfor samisk språk, kultur og formidling, og at et slikt senter vil tilføre noe nytt til regionen. Det finnes flere potensielle lokaliteter på Røros som kan huse senteret og dets aktiviteter.

– Økt kunnskap om samer og deres historie kan bidra til å motvirke og forhåpentligvis fjerne hets og diskriminering. Dette er en stor utfordring som vi må takle, og et nasjonalt kompetansesenter på Røros kan spille en viktig rolle i denne sammenhengen, påpeker Elgaaen.

Stor Cadillac utstilling i Bergmannsgata

av

I helgen er det Cadillac Weekend på Røros, med tilreisende fra hele Norge. Det er mye på programmet denne helgen, blant annet utstilling i Bergmannsgata i Røros sentrum.

– Vi har hatt Cadillac-treff på Røros i 6 år på rad, og stortrives her. Det var et forslag om å flytte treffet til Oppdal, men det ble fort nedstemt, særlig av fruene, sier leder i Cadillac Norge Terje Falstad.

Føler seg godt mottatt på Røros, både av lokalbefolkningen, Politi og Røros kommune.

– Vi blir tatt veldig godt i mot på Røros, ikke bare av den lokale klubben, men også av andre i lokalbefolkningen, Politiet og Røros kommune, som er veldig flinke til å legge ting til rette for at vi skal få en fin samling på Røros, sier Terje.

Terje har selv en Cadillac 1960 modell. Skiltetnummeret er T-2909, som er Terje sin fødselsdag.

– Jeg og kona er begge født i 1960, så vi kjøpte denne bilen sammen i 50-års gave til oss selv, så vi har blitt veldig glad i denne bilen, sier han.

Lørdag formiddag stilte de ut bilene sine i Bergmannsgata. 25 biler var påmeldt denne helgen, men i tillegg var det flere dagsturister som kom og deltok på lørdag. Her kan du se bilder av noen av dem:

Alle foto: Eirik Dalseg

Demonstrerer foran Stortinget

av

Lørdag markerte 600 dager siden høyesterettsdommen som erklærte at vindkraftanlegget på Fosen krenker menneskerettighetene.

Aksjonister samlet seg nok en gang i Oslos gater for å protestere mot regjeringens håndtering av Fosen-dommen. Samerådet er misfornøyd og krever at menneskerettighetsbruddene opphører, og foreslår midlertidig stans i driften på Fosen. Varaordfører på Røros, Christian Elgaaen, demonstrerer foran Stortinget i Oslo under Fosen-demonstrasjonen og krever respekt for urfolksrettigheter og høyesterettsdommen.

– Menneskerettighetsbruddet må stoppe, og landet tilbakeføres. Urfolksrettigheter og høyesterettsdommen må respekteres, sier Christian Elgaaen.

Samerådet, som uttrykker sin misnøye og forventer at menneskerettighetsbruddene i forbindelse med vindkraftanlegget opphører. Som en midlertidig løsning foreslår Samerådet at driften på Fosen stanses for å beskytte urfolksrettigheter og etterleve høyesterettsdommen.

Statsminister Jonas Gahr Støre uttalte tidligere at regjeringen arbeider aktivt med å rette seg etter høyesterettsdommen og finne en løsning som er i tråd med menneskerettighetene. Han anerkjenner viktigheten av å respektere urfolksrettigheter og forsikrer om at regjeringen tar saken på alvor.

Under Fosen-demonstrasjonen foran Stortinget i Oslo uttalte varaordfører Christian Elgaaen sterke ord om viktigheten av å stoppe menneskerettighetsbruddene og få landet tilbakeført. Elgaaen blir støttet av Rakel Skårslette Trondal, SVs gruppeleder på fylkestinget og førstekandidat i Trøndelag, som også deltok i demonstrasjonen. Elgaaen presiserte betydningen av å respektere urfolksrettigheter og opprettholde integriteten til høyesterettsdommen.

Lanserer økologisk rømmegrøt fra Røros

av

Nok et økologisk meieriprodukt fra Rørosmeieriet er på vei ut i butikkhyllene. Nå lanseres Røros Rømmegrøt, og den aller første smaken fikk kvinnelaget til RBK.

Nytt økologisk produkt
– Vi er utrolig stolte over å kunne lansere økologisk Røros Rømmegrøt, basert på et av våre kjerneprodukter – Røros Rømme, i en region med sterke tradisjoner for rømmegrøt. Vi ønsker å starte lokalt og lykkes på hjemmebane først, forteller meieribestyrer Trond Lund.

Som Rørosmeieriets øvrige produkter er også rømmegrøten basert utelukkende på økologiske ingredienser.

– I økologisk drift får det naturlige livet i jorda bestå, og naturen kan jobbe i sitt eget tempo. Der graset gror sakte, blir mjølka ekstra god, sier Lund.

Har bestilt fire tonn
Det er ingen tilfeldighet at RBK-jentene ble de første til å få en smak av det nye produktet. Hovedsponsoren Coop Midt-Norge er nemlig også den største kunden for Rørosmeieriet. Når det skulle signeres ny sponsoravtale mellom dagligvaregiganten og RBK, ble spillere og trenere invitert med for å feire det hele med rømmegrøt fra Røros.

– I Trøndelag er vi veldig stolte av både fotballen og lokalmaten vår. Da var det artig å la RBK-jentene være de første som får smake på den nye rømmegrøten, og feire at vi samtidig signerte en forlengelse av sponsoravtalen med laget, sier Bjørn Vik-Mo, viseadministrerende direktør i Coop Midt-Norge.

Som tilbehør fikk jentene også servert spekemat fra Oppdal.

– Har du en god råvare, så er det enkelt å lage god mat. For oss i Coop Midt-Norge er det viktig å bidra til å sikre at gode, lokale produkter skal være tilgjengelige for forbrukeren. Samtidig så støtter vi reisen til lokale matprodusenter som er viktige for regionen vår. I første omgang har vi bestilt fire tonn rømmegrøt til våre butikker, sier lokalmat-ansvarlig Kjetil Kvarteig.

Rømmegrøten kommer for salg i utvalgte Coop-butikker i Midt-Norge i uke 23.

Samarbeidsprosjekt i Røros
Rømmegrøt-satsningen har kommet i stand gjennom et samarbeid mellom Rørosmeieriet, Primar og Rørosmat. Mataktørene i Røros-regionen har over mange år vært kjent for å samarbeide godt.

– Det er fint å tenke på at dette er et produkt vi ikke hadde kunnet komme med om vi ikke hadde hatt det samarbeidet vi har. Vi har fått gode tilbakemeldinger på smakstester så langt, og den så også ut til å falle i smak hos RBK-jentene. Den er rund og god i smaken, og så synes jeg personlig at den blir enda litt bedre med en klatt Røros Smør oppi, sier Trond Lund.

Over 10 millioner i mindreforbruk i oppvekstsektoren

av

Røros kommune har rapportert et mindreforbruk på 10,7 millioner innen oppvekstsektoren i regnskapsåret 2022. Årsaken til dette mindreforbruket kan tilskrives to hovedfaktorer: inntektsføring av store integreringsmidler hos Røros læring- og veiledningstjeneste på slutten av året og lavere utgifter til sosiale stønader hos NAV enn forventet i budsjettet. 

Imidlertid har man også observert en tendens til økte utgifter hos NAV mot slutten av året, og denne trenden ser ut til å fortsette inn i 2023. Selv om både Røros skole og Røros barnehage har rapportert merforbruk, blir dette veid opp av mindreforbruk i andre deler av oppvekstsektoren.

En av hovedårsakene til merforbruket innen skole og barnehage er reduserte brukerbetalinger for skolefritidsordningen (SFO) og betydelige kostnader knyttet til fravær og vikarutgifter innen barnehagene. Røros skole og barnehagene har i lengre tid slitt med å holde seg innenfor budsjettrammene.

– Det er viktig å understreke at mindreforbruket innen oppvekstsektoren ikke skyldes at budsjettrammene har vært for store. Skolene og barnehagene står overfor betydelige utfordringer med dagens økonomiske rammer, skriver Røros kommune i sin årsmelding.

Videre er NAV og barnevernet virksomheter som i stor grad er avhengige av hendelser og omstendigheter. Dette betyr at de har begrenset kontroll over timingen og omfanget av kostnader. Det innebærer at en virksomhet kan ha betydelig mindreforbruk ett år, mens den påfølgende år kan oppleve merforbruk uten at den underliggende driften har endret seg vesentlig.

Det mest markante positive avviket i regnskapet for 2022 kommer fra Røros læring- og veiledningstjeneste. Denne tjenesten mottar og bruker integreringstilskudd for bosetting og andre tjenester til bosatte flyktninger. Det høye antallet flyktninger som ble bosatt mot slutten av året, resulterte i utbetaling av integreringstilskudd for hele året i 2022. Imidlertid vil hoveddelen av integreringsløpet og tilhørende utgifter forekomme i 2023. Dermed har inntektene blitt bokført i 2022, mens en betydelig del av utgiftene vil bli påløpt i 2023.

Røros kommune sitt årsregnskap skal behandles i kommunestyret 25. mai.

Mange millioner i merforbruk

av

Helse og omsorgstjenestene i Røros kommune har et samlet merforbruk på cirka 13,9 millioner kroner i 2022. Av dette beløpet er 5 millioner knyttet til koronatiltak, og det kompenseres i finansområdet. Netto avvik i driftsbudsjettet for området er derfor på rundt 8,9 millioner kroner, noe som samsvarer med prognosene fra 2. tertial 2022, skriver Røros kommune i sin årsmelding for 2022.

Hovedårsaken til merforbruket er knyttet til kostnader forbundet med innleie av personell fra bemanningsbyrå for å sikre forsvarlige tjenester. Innleiekostnadene er spesielt høye innen institusjonsbaserte tjenester, men også hjemmebaserte tjenester og legesenteret har måttet benytte seg av vikarbyråtjenester i løpet av året.

– Røros kommune ønsker helst å unngå å bruke innleid personell og har gjort betydelige anstrengelser for å rekruttere fast ansatte til de ledige stillingene, står det i rapporten.

I tillegg har virksomhetene innen helse og omsorg i Røros kommune brukt ressurser på innføringen av Helseplattformen i løpet av 2022. Kostnadene knyttet til dette prosjektet er imidlertid fullt ut kompensert og belastet Sentraladministrasjonens budsjett, i tråd med vedtaket i årsbudsjettet.

Bemanningsproblemene, sammen med høye strømpriser og rentenivå, utgjør de største økonomiske utfordringene Røros kommune har stått overfor i 2022. Disse problemene vil fortsette å påvirke kommunen i 2023, og arbeidet med å sikre tilstrekkelig tilgang på arbeidskraft vil være en viktig del av arbeidet for å oppnå økonomisk stabilitet i fremtiden.

Rekruttering av leger, sykepleiere og helsefagarbeidere har vært en betydelig utfordring for virksomhetene innen helse og omsorg i 2022. Stillinger har stått ubesatte i flere måneder på grunn av mangel på kvalifiserte søkere. I tillegg har sykefravær og ferieavvikling ført til økt antall udekkede vakter. Prisene på varer har også økt i løpet av 2022, primært på grunn av høye strømpriser, mangel på råvarer og generell prisøkning innen transportsektoren.

Budsjettrammene for virksomhetene innen helse og omsorg er ikke tilstrekkelige for å dekke dagens behov, selv med riktig bemanning på plass. Dette indikerer behovet for en gjennomgang og justering av budsjettprioriteringene for å kunne opprettholde et tilfredsstillende tjenestetilbud i kommunen.