Stand up-show på Storstuggu: Ronny – Min Verste Fiende

Lørdag 29. april er det stand up-show med Ronny Torsteinsen i Falkbergetsalen på Storstuggu.

Ronny Torsteinsen blir beskrevet som den neste store innen humor i Norge. Hans første stand up soloforestilling «Sorry, Mamma» høstet strålende kritikker fra presse og publikum. Nå er Ronny Torsteinsen ute på landeveien med sin nye soloforestilling «Ronny – Min Verste Fiende».

Forestillingen «Ronny – Min Verste Fiende» har fått fantastiske superlativer kastet etter seg og femmer på terningen i Adressa. I denne forestillingen får du et innblikk i Ronny sitt elleville liv. Ronny Torsteinsen har en fantastisk evne til å kludre det til for seg selv, noe som byr på mye gøye historier! Ronny er en komiker som får deprisjon, angst og selvmordstanker til å bli snudd til noe man ler seg ihjel av!

Ny løsning for å søke tilskuddsordninger 

Dersom du har planer om å søke tilskudd til arrangement, større kulturprosjekter, idrettsformål eller til den frivillige organisasjonen du er med i, skal du nå gjøre det digitalt. 

Søknadsfristen er 1. mai.

Tilskudd til kultur- og idrettsformål

Disse tilskuddsordningene har søknadsfrist 1. mai:

  • Arrangementsstøtte
  • Tilskudd til fritidskulturlivet
  • Prosjektstøtte
  • Tilskudd til idrettsformål

Retningslinjene er ikke endret. Søknader sendt inn før den digitale løsningen kom på plass behandles på lik linje som de digitale søknadene. Søknadsskjema og mer informasjon om hver ordning finner du under Kultur, idrett og fritid på Røros kommune sine hjemmesider, eller ved å følge lenken under:

Tilskudd kultur og idrettsformål

Fire prikker for åtte minutter: – Vi synes fire prikker er vel drøyt

Under Rørosmartnan avdekket kommunens kontrollselskap to avvik etter alkoholregelverket, ett hos Frøyas hus og ett hos Kaffestuggu. I Formannskapsmøtet 20.04 skal formannskapet få presentert avvikene, få uttalelser fra de aktuelle skjenkestyrerne og skal behandle prikktildeling.

I det kommende formannskapsmøtet er Kommunedirektørens forslag til vedtak: 

• Med hjemmel i alkoholforskriften § 10-2 tildeles Frøyas hus (Aalengården AS) én (1) prikk for avvik etter alkoholforskriftens § 4-4 

• Med hjemmel i alkoholforskriften § 10-2 tildeles Kaffestuggu (Røros hotell AS) fire (4) prikker for avvik etter alkohollovens § 4-4 6. ledd. 

Frøyas hus
Tirsdag 21. februar observerte Securitas fem gjester hos Frøyas hus som drakk medbrakt alkohol i arealene der Frøyas hus (Aalengården AS) har alminnelig skjenkebevilling. I henhold til alkoholforskriftens § 4-4 skal gjester kun nyte skjenket alkohol. I alkoholforskriftens prikkesystem er et avvik fra denne bestemmelsen en overtredelse som skal føre til tildeling av 1 prikk. 

Kaffestuggu 
Fredag 24. februar observerte Securitas fem gjester hos Kaffestuggu som drakk skjenket alkohol i uteserveringsarealet etter kl. 00.30. Ordinær skjenkeslutt ved uteservering er kl. 23.00. Kaffestuggu fikk etter søknad utvidet skjenketid i uteområdet til kl. 24.00 under Rørosmartnan. I henhold til. alkohollovens § 4-4, 6. ledd må konsum av utskjenket alkoholholdig drikk opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. I alkoholforskriftens prikkesystem er et avvik på alkohollovens § 4-4 en overtredelse som skal føre til tildeling av 4 prikker. Brev om utvidet skjenketid, Securitas sin kontrollrapport og skjenkestyrer sin uttalelse er vedlagt. 

Om alkoholforskriftens prikkesystem 
Fra sakspapirene: Bestemmelsene om prikktildeling og inndragning av bevilling er regulert i alkoholforskriftens kapittel 10. Prikkesystemet er beskrevet i detalj i alkoholforskriftens § 10-3. § 10-4 åpner likevel opp for et skjønnsmessig handlingsrom: Dersom det foreligger helt spesielle og svært formildende omstendigheter, kan kommunen tildele færre prikker for en overtredelse enn det som følger av § 10-3. Dersom en bevillingshaver har blitt tildelt 12 prikker i løpet av en toårsperiode, skal bevillingen inndras i én uke. Ingen av partene i denne saken har prikker fra de siste to årene.

Fire prikker for åtte minutter
Skjenkestyrer Rolf Hamland, daglig leder ved Kaffestuggu, skriver i en uttalelse om saken at som en av svært få skjenkesteder på Røros har Kaffestuggu valgt å avslutte skjenking ved midnatt, og at dette gjelder så vel inne som ute selv om reglementet tillater lengre åpningstid (inne).

Hamlandskriver at han oppfatter at fire prikker for åtte minutter er en for streng dom.

– Vi er kjent med og klar over at drikking skal opphøre senest 30 minutter etter salgsstopp. Som dere beskriver så er det observert fem personer sittende ute å nyte «brun væske» i tidsrommet 00:30 – 00:38. Klokken 00:38 opphørte drikkingen, skriver Hamland.

Videre skriver han: – Vi er klar over at dette er avvik i henhold til reglementet tilsier og må ses i sammenheng at man stenger ned hele skjenkestedet i samme tidsrom. Uansett så synes vi vurdering på overtredelsen til fire prikker er vel drøyt. Beklageligvis er det påløpt åtte minutter utover fristen, men at det gir prikkbelastning på 1/3 av det som skal til for midlertidig inndragning av skjenkebevilling i løpet av en to års periode synes vi kan bli vel hardt dømt, skriver Hamland.

«Myrull – når folketoner møter jazz» i Røros kirke

Lørdag 22. april fylles Røros kirke med jazz og folkemusikk når Viva og jazzvokalist Heidi Skjerve ønsker velkommen til “Myrull”.

Med seg har de John Pål Inderberg på saksofoner og Morten Berger Stai på kontrabass.

Tittelen «Myrull» er hentet fra meldalsdikteren Astrid Krog Halses dikt, om den lille myrullen som trives i sin duvende ensomhet, som Heidi har satt melodi til. Heidi har også dypdykket ned i folketoner fra hjembygda Rennebu og tonesatt og arrangert dem for damekor, saksofon og bass. Det blir også andre vakre folketoner og jazzende melodier å høre.

Trondheim Lyd leverer lys og lyd og konserten er støttet av Trondheim kommune.

«Myrull»-konsertene kan du høre her:

Vår frue kirke, Trondheim, 19. april kl. 19.30

Stjørdal kirke, Kimen kulturhus, Stjørdal, 20. april kl. 19.30

Røros kirke, 22. april kl. 18.00

Tar kommunens utfordringer på alvor

Torsdag besøkte statssekretær i kultur- og likestillingsdepartementet, Odin Adelsten Bohmann Røros for å bli orientert om Røros kommunes merkostnader ved å ha ansvar for nasjonal kulturarv: – Det er helt åpenbart at Røros har både utfordringer og muligheter som ligger langt utenfor en tradisjonell kommunes oppgaveportefølje.

Statssekretæren fikk en orientering om de ekstraordinære kostnadene kommunen har ved å være nasjonal kulturarv med særskilt fokus på de årlige kostnadene til renovering av Bergstaden Ziir, som kulturdepartementet bidro til frem til 2013. I tillegg ble kostnadene for brannberedskap tatt opp, samt kostnadene i forbindelse med Røros som sør-samisk forvaltningsområde og Rørosmuseets planger om å oppføre nytt museumsbygg på Malmplassen.

I dag bruker kommunen cirka 4.5 millioner kroner i årlige utgifter til brann og beredskap.

Kommunen er pålagt å tilby samisk også for norsktalende elever som er en viktig del av arbeidet med å utvikle samisk språk og kultur. Dette utgjør 1,2 millioner kroner i året. Kommunen søker hvert år på skjønnsmidler hos Statsforvalteren, og har også fått innvilget 400.000, – kroner årlig.

Vedlikehold av kirka, brannberedskap og samisk forvaltning utgjør isolert sett årlige driftsutgifter på i overkant av 9 millioner kroner. 

Statssekretær Odin Adelsten Bohmann fikk etter en orientering anledning til å delta på en omvisning i Røros kirke. Han understreker betydningen av den økonomiske siden av Røros kommunes situasjon.

Hvilke tanker gjør du deg etter å ha blitt orientert om Røros kommunes merkostnader som forvalter av nasjonal kulturarv?

– Jeg synes Røros kommune og ordføreren spesielt har synliggjort dette på en veldig klok måte. Det er helt åpenbart at Røros har både utfordringer og muligheter som ligger langt utenfor en tradisjonell kommunes oppgaveportefølje, så denne informasjonen tar vi i høyeste grad med oss videre, fastslår Adelsten Bohmann.

Utbetalte en kvart million til sin mor

I kontrollkomiteens gjennomgang med hovedstyret i Røros IL, 26.  mars, kommer det frem hvorfor regnskapet til idrettslaget ikke er godkjent.

Kostnader og utbetalinger i et stort omfang er ikke utført i henhold til klubbens økonomihåndbok, og derfor ikke godkjent. Det er også stor usikkerhet rundt mellomfinansieringen av Øra-prosjektet. Videre er det usikkerhet rundt fordelingen av kostnader knyttet til blant annet lønnskostnader for fotballgruppa og strømanlegget. Dette kommer frem av et dokument som er publisert på Røros IL sine hjemmesider.

Lønn til sin egen mor
Det har kommet fram at det er store lønnskostnader knyttet til bobilparkering, og det er en vesentlig økning i budsjettet for neste år. I tillegg har daværende styrelederen godkjent lønn på 244 000,- kroner for sin mor, for 1220 timer arbeid. Timene er sendt inn og godkjent av styrelederen selv, men er ikke spesifisert. Det er også fakturaer på varekjøp som er gjort av samme person som har blitt godkjent.

– Drift av Øra og bobilparkeringen i 2022, har vært en av de mest kompliserte årene å drifte. Det har vært høyt aktivitetsnivå på Øra innenfor både organisert idrett, egenorganisert aktivitet, utleie til flere arrangement og bobilparkeringen. Det har vært en periode vi som idrettslag ikke har hatt erfaring med fra tidligere, så det har vært viktig å ha en voksen person som kunne følge opp bobilparkeringen og Øra generelt, sier tidligere styreleder i Røros IL Vidar Kojan Grind. 

– Astri har tatt stort ansvar, i tillegg til å vist stort engasjement og fleksibilitet. Særlig i 2022. Hun har jobbet selvstendig og vi har kun fått positive tilbakemeldinger på jobben hun har gjennomført, sier han.

– Men kritikken fra kontrollkomiteen går vel på din relasjon til henne, har du noen kommentar til det?

– Uansett hvem som hadde jobbet der, så hadde denne utgiften vært nødvendig for at området skulle fremstå attraktivt, for all slags aktivitet. I tillegg til å ivareta en viktig inntektskilde. Vi har løst ting etter beste evne gitt den situasjonen vi har vært i. Idrettslaget har også vært uten daglig leder i nesten et år, noe som selvsagt har påvirket driften av hele idrettslaget. Jeg og styre får ta selvkritikk på løsningen, og bistå med å videreutvikle driftsmodell ytterligere ut fra erfaringer vi har gjort oss, sier Grind.

Øra-prosjektet
En annen bekymring som har blitt påpekt, er usikkerheten rundt mellomfinansieringen av Øra-prosjektet. Kontrollkomiteen har påpekt at det i protokollen fra august refereres til et ekstraordinært årsmøte som ikke ble gjennomført. 30. januar ble første møte med kontrollkomiteen, styreleder og ny daglig leder gjennomført. Her ble usikkerheten til kontrollkomiteen belyst, og diskutert. Senere, i et digitalt styremøte den 16. februar, ble det forklart hvorfor det ikke ble behov for årsmøte, men vedtaket er uklart. Dette har skapt usikkerhet rundt hvordan dette vil påvirke regnskapet og budsjettet til klubben, skriver kontrollkomiteen.

– Idrettslaget har i perioden 2019 – 2022 et forventet overskudd på over 2,3 millioner. Her er det viktig å gjenta at det er deler av bobiloverskuddet som benyttes til realisering av Øra-prosjektet, i tillegg til at det bidrar godt til generell drift av idrettslaget. Beregnet omsetning på bobilparkeringene under Martnan 2023 er over 380 000,-. En inntekt vi dessverre gikk glipp av i 2022, sier Grind.

Usikkerhet rundt fordeling av kostnader
Kontrollkomiteen har også påpekt usikkerhet i fordelingene av kostnader mellom hovedlaget og gruppene, inkludert lønnskostnader fotballgruppa og strømkostnader knyttet til anlegget.

– Kostnadsfordeling mellom bobilparkering og organisert aktivitet har vært uklar, da det ikke har vært definert noen modell for fordeling. Vi har også mistet historikken da vi ikke har hatt kontinuitet i daglig leder stillingen de siste årene, sier Grind.

Deler av området brukes både til bobil og organisert aktivitet. Noen av de større kostnader er strøm, vann og kloakk.

– Noe som gjør det mer komplisert, er at det også i tillegg til dette, tilrettelegges for egenorganisert aktivitet. Med mål om at dette skal bidra til større rekruttering og inkludering. Vi har startet jobben med å lage en modell for kostnadsfordeling. Her har blant annet Revisorkonsult bidratt i arbeidet. Her er det også viktig at idrettslaget jobber sammen som et godt lag, slik at aktivitetstilbudet favner flest mulig, med stor idrettsglede. Om det viser seg at kostnadene er feil fordelt, så må dette selvfølgelig rettes opp i, sier Grind.

– Så er det viktig at vi tar vare på gleden med å stille som frivillig. Det er frivillige som gjør at vi har hatt så stor aktivitet igjennom mange år, sier Grind.

Oppretter sak
I følge Arbeidets Rett har Politiet opprettet sak etter det kontrollutvalget i Røros IL avdekket i forbindelse med godkjenning av årsregnskapet.

– Det er opprettet en sak av politiet, og det er på grunn av ting som kontrollkomiteen har avdekket, opplyser nåværende styreleder i Røros IL, Kjetil Reinskou til Arbeidets Rett.

– Det er ikke nåværende styre som har anmeldt saken, så jeg har ikke inngående kjennskap til ting. Vi konstaterer at det er ting som ligger der, og det er positivt at det er en tredjepart som får avdekket de faktiske forhold, sier Reinskou til Arbeidets Rett.

Øyvind Unsgård, avsnittsleder ved Røros politistasjon, bekrefter at de har opprettet en sak, men har ingen kommentarer utover det på nåværende tidspunkt.

Slipper debutsingel

Anne Linn Schärer slipper sin debutsingel “Støv” på fredag. Singelen er første utgivelse fra det kommende soloalbumet “Perlemorsky”.

Singelen er skrevet av Anne Linn, som også har arrangert låten sammen med produsent Kristoffer Lo. Singelen er spilt inn i Øra Studio av Kyrre Laastad, er mixet av Hans Andreas Horntvedt Jahnsen og er mastret av Morgan Nicolaysen. Singelen slippes på plateselskapet Badger Music.

Se musikkvideoen til singelen lengre nede i saken.

I tillegg til sanger, pianist og låtskriver Anne Linn, medvirker den prisbelønte folkemusikeren Olav Mjelva, samt trommeslager Jon Even Schärer (kjent fra Gåte og Krast). 

Singelen har også sin egen musikkvideo som er regissert av Kristen Knutsen og fotografert av Kurt Näslund/Mediastorm  

Dempet om mørke brudd  
Sangen forteller om hvordan et brudd kan gå rolig for seg på utsiden, mens man på innsiden går i total oppløsning. 

– Det er en personlig fortelling, hvor jeg har satt lyd på hvordan det var å gå ut den døra og vite at nå har jeg gjort noe utilgivelig. Nå kan jeg ikke komme tilbake, forteller Anne Linn.   

-Jeg forsvant inn i et mørke jeg brukte år på å komme ut av. Årsaken var nok sammensatt, men det var første gang jeg oppdaget hvor hard juling kjærligheten kan gi oss over lengre tid. Det er en voldsom styrke som ulmer på innsiden, selv om alt er rolig på utsiden, fortsetter hun.   

Vakker introduksjon til debutalbumet 
Selv om låta på sin måte er vemodig, griper den varmt om deg med sin nærhet og nesten nakne formidling. «Støv» leverer et crispy og akustisk lydbilde, før den åpner seg opp og du blir dratt inn i en stemning som gjør at du vil lytte til låta igjen og igjen. Den vekker nysgjerrigheten til resten av albumet, som lover store variasjoner og like store følelser. 

https://www.youtube.com/watch?v=xHX5MXKY_JA

Om Anne Linn V. Schärer
Anne Linn V. Schärer (1988) er musiker, låtskriver, barnebokforfatter og prosjektleder. Hun er opprinnelig fra Kvikne i Østerdalen, nå bosatt på Røros. I dag jobber hun som kulturhusleder på Storstuggu.  Hun har skapt universet «Historier fra Lilletun», og gitt ut bøkene «Papegøyen fra Amazonas» (2017) og «Ruskevær på Lilletun» (2019).   

Tidligere musikkutgivelser: Krast: «Tusenvis EP», «Verdenshemmelighet» (album, 2016), «Mitt mørke» (singel, 2017), «100 dager» (singel, 2019), Siri & Anne Linn: «Mennesker som oss» (album, 2019), Anne Linn V. Schärer: “Stevnemøte” (singel, 2020)  

Turne: 5. mai: Gropa, Røros // 6. mai: Huldra kafe, Alvdal  // 7. mai: Mir, Oslo // 19. mai: Sandefjord  //20. mai: Apollon, Tønsberg 

Markerer 80 år med kirkekonsert

I år er Røros Janitsjarorkester 80 år, og førstkommende lørdag slår de på stortromma og andre trommer da de inviterer til jubileumskonsert i Røros kirke. 

Røros Janitsjarorkester ble stiftet 12.april 1943 og feirer dermed 80-årsjubileum i år. Det blir et aktivt jubileumsår, og janitsjaren vil i løpet av året delta på ulike arrangementer, blant annet 1.mai, 17.mai og julemarkedet. Lørdag feires året med konsert i Røros kirke. 

Konferansier på konserten er varaordfører Christian Elgaaen, og med seg har orkesteret Snorre Ryen Tøndel og Aina Sandnes Røste som vokalister.

I tillegg får vi se og høre Irma Sukurica på klaver og skolekorpsaspiranter fra Røros Kulturskole, Røros Sangforening, Røros Storband og Glåmos Musikklag.

Plasserer nye taubanebukker

Like før helga utplasserte Bygningsvernsenteret nye taubanebukker for å erstatte de gamle som hadde forfalt. Bukkene tilhører den 1400 meter lange taubanen som fraktet malm fra Olavsgruva til Storwartz.

Mellom Olavsgruva og flotasjonen på Nedre Storwartz går det en 1400 meter lang taubane som ble brukt til å frakte grovknust kobbermalm. Over tid har treverket i taubanebukkene råtnet, som er årsaken til at det nå utplasseres nye bukker.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Slik ser det ut i dag etter at man har fått byttet ut flere av de gamle råtne bukkene. Foto: Rørosmuseet.

Landets eneste intakte taubaneanlegg
Taubanen ble flyttet fra Muggruva i 1941 og ble satt i drift året etter. Banen var i drift til 1972, da driften ved Olavsgruva ble nedlagt. 

Taubanen står den dag i dag, og med unntak av istandsettingen som foregår, er det landets eneste intakte taubaneanlegg. Anlegget er preget av forfall, og derfor ble et omfattende restareringsarbeid påbegynt i 1999. I 2018 var det nok en gang nødvendig med en istandsetting, og arbeidet med å bytte ut råtne taubanebukker begynte. 

Taubanen har til sammen 14 bukker av tre og en strammebukk for å stramme kablene ved belastning.

Bukkene har blitt satt opp av bygningsvernhandverkere ved Bygningsvernsenteret. Magnus Ambrosius Heltboe, Karin Sjøgren, Ole Bekkos og arbeidsleder Håvar Sørdal har brukt et par dager i den strålende påskesola til å sette ut de nye bukkene. Kjellmark har bidratt med kraner og lifter, og har stått for brøytingen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Her monteres en ny bukk. Foto: Rørosmuseet.

Heldige med været
Håvard Sørdal fortellet at de var heldige med været, og at det gjorde det enklere å få utplassert bukkene. 

– Bare det å brøyte opp dit er jo en stor prosess, for det er vel cirka 700 meter som skal brøytes frem, og så skal vi opp med kran og lift, to hjullastere og masse utstyr, så det må være noenlunde føre. Det passet bra for det var mildvær når de brøytet og gravde, også fikk de klappet til med gravemaskin så det ble steinhardt og kjempefint, ier Håvard, og tilføyer, – så det gikk egentlig veldig bra og smertefritt.

Omfattende prosess
Siden 2018/2019 har de arbeidet med å bygge nye bukker og erstatte de gamle i taubanen. 

Avdelingsleder ved Bygningsvernsenteret, Berit Bakosgjelten, forteller at det har vært en lang og omfattende prosess. 

– Det er egentlig en funksjonell taubane, bukkene ble istandsatt tidligere, og banen ble åpnet i 2006. Men når vi skulle gå igjennom bukkene i 2017, fant vi at mange av bukkene var råtne, og da begynte prosessen med å søke om alle mulige tillatelser til å få sette dem i stand, forklarer Bakosgjelten.  

Foto: Rørosmuseet.

Nå kan du søke Statskog om elgjakt

Tusenvis av jegere legger i april sitt lodd i potten i håp om elgjakt hos Statskog. Tilfeldig trekning avgjør hvem som får tilslaget.

Statskog forventer søknader fra om lag 800 jaktlag i løpet av søknadsperioden, fordelt på rundt 150 ledige tilbud.

– Det er nok flere årsaker til at etterspørselen etter Statskog-jakt er høy. Mange steder er det vanskelig å få innpass, mens våre tilbud er åpne for alle. I tillegg tilbyr vi en del svært attraktive terreng, uten at etterspørselen gir høyere pris, skriver fagsjef for jakt og fiske i Statskog, Jo Inge Breisjøberget i en pressemelding.

Noen steder er det mellom 100 og 200 jaktlag som søker samme terreng. Andre steder er mulighetene for å bli trukket ut betydelig høyere.

Se opplisting av årets mest attraktive elgjaktfelt hos Statskog lenger ned.

Avskytingsstatistikken viser totalt sett en nedgang i felte elg hos Statskog over tid (1 144 felte elg i 2018 mot 981 felte elg i 2022).

Statskog dreier jaktinnsatsen over på unge dyr (kalver og ungdyr), og tilpasser elgbestanden til beitegrunnlaget.

Etter flere år med høyere avskyting og økt predasjon fra ulv, synker elgbestandene i Sør- og Øst-Norge. Det er fortsatt en økning i elgstammene i Nordland og deler av Troms.

Ifølge SSB ble det felt 27 500 elg i Norge i jaktåret 2022/2023. Utbyttet har ikke vært lavere siden jaktåret 1989/1990.

Statskog forvalter elgjakta på 33 millioner dekar og sikrer allmennheten betydelige jaktmuligheter både i Nord-Norge og Sør-Norge.

Troms:

Anjavassdalen i Målselv (her ble den største elgen hos Statskog skutt i 2022)

Svanelvdalen på Senja

Battiraigi-Seima i Nord-Reisa

Nordland:

Krutvatn og Granåsen i Hattfjelldal

Båfjellmo og Svartvatn i Grane

Eiterå/Hauan, Kallvatnet og Raudvatn/Tverrvatn/Fisklausvatn i Rana

Kvalfors og Sørvassdal i Vefsn

Veikdalen i Sørfold

Junkerdal sør og nord i Saltdal

Midt-Norge:

Femundsåsen på Røros

Solum Daltjønna i Namsos

Meråker

Forradal i Stjørdal

Sør-Norge:

Hjerkinn utmål på Dovre

Øksne, Korbu, Kampenhaug og Barlindalen i Sølvverket/Kongsberg

Ljørdalen i Trysil

Markheia, Storefjell og Vølane i Gjerstad