Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Går av som banksjef

av

Even Kokkvoll, administrerende banksjef i Rørosbanken, har offisielt varslet styret om sin beslutning om å gå av med pensjon av helsemessige årsaker. Den erfarne banksjefen vil fratre sin stilling den 31. august 2023.

– Et samlet styre takker Even for den innsats han har nedlagt for Rørosbanken i sine roller i banken, spesielt de 9 siste årene som banksjef, skriver styre i Rørosbanken i en pressemelding. 

For å sikre en jevn overgang har styret besluttet å konstituere Hans Arvid Kosberg som ny banksjef fra 1. september 2023. Kosberg vil fylle denne rollen midlertidig inntil en permanent banksjef er funnet.

Det er planlagt at Even Kokkvoll skal fortsette å være ansatt i banken frem til 31. januar 2024. I denne perioden vil han fungere som støtte for den konstituerte banksjefen, Hans Arvid Kosberg.

Ansettelsesprosessen for å finne en permanent erstatning for Kokkvoll vil bli igangsatt rett etter sommerferien. Styret vil nøye vurdere potensielle kandidater for å finne en leder som har de nødvendige ferdighetene og visjonen for å bygge videre på bankens suksess og styrke sin posisjon i markedet.

Aktivitetstips: En perle for diskgolfentusiaster

av

Glåmos Diskgolfbane byr på en spennende og utfordrende opplevelse for diskgolfentusiaster.

Banen ble bygget våren 2022 og består av 18 hull som snor seg gjennom både skog og åpent terreng. Med fokus på en god flyt og tydelig skilting, er denne banen tilpasset både nybegynnere og erfarne spillere.

Glåmos Diskgolfbane er ideell for spillere som ønsker en teknisk utfordring. Selv om hullene ikke er veldig lange, krever de god teknikk og presisjon på grunn av høydeforskjeller og trær som kan komme i veien. Banen har stort potensiale, og det er allerede planer om å utvide med flere og mer krevende hull i fremtiden.

– Vi jobber også med å utvikle en turneringsbane som vil by på enda større utfordringer, sier Brede Sanskjernan.

Hver lørdag klokken 13.00 gjennom sommeren arrangeres det ukesgolf, der alle som ønsker, kan komme og lære mer om diskgolf eller forbedre ferdighetene sine. 

– Dette er en flott mulighet til å bli kjent med andre entusiaster og prøve seg i en runde sammen med likesinnede, sier han.

Glåmos Diskgolfbane er en skjult perle som er vel verdt et besøk for både lokale og tilreisende. Uansett om du er en erfaren spiller eller nybegynner, vil du finne glede og utfordring på denne banen. Ta turen til Glåmos stadion, følg skiltene til første tee, og la diskgolfopplevelsen begynne.

Dobbelt så mange småbarn bruker NRK Super enn Youtube

av

Vel seks av ti 1–5-åringer bruker NRK Super, mens tre av ti bruker Youtube, viser Medietilsynets undersøkelse Småbarn og medier 2022.

– Det er positivt at en så høy andel av de minste barna får med seg innhold fra en redaktørstyrt kanal, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

65 prosent av alle norske 1–5-åringer bruker NRK Super, mens Netflix, Disney+, Youtube og Youtube kids følger på plassene bak, med en oppslutning på rundt 30 prosent hver, ifølge Småbarn og medier 2022.

– For såpass små barn kan det være vanskelig å formidle dersom de kommer over innhold som gjør dem redde eller usikre. Derfor er det bra at en så stor andel bruker en redaktørstyrt kanal, som er pålagt å kvalitetssikre innholdet etter norske regler og krav, sier Velsand.

Nesten halvparten av 1–5-åringene bruker nettbrett
Norske barn er på nett fra tidlig alder. Litt under halvparten av 1–5-åringene har tilgang til nettbrett, og tilgangen øker med alderen. 13 prosent av 1–åringene har tilgang til nettbrett, mot 65 prosent av 4–5-åringene, viser Medietilsynets undersøkelse.

Litt under halvparten av barna ser på film, serie eller tv-program daglig, mens litt under en firedel ser på YouTube eller YouTube Kids daglig. Ifølge foreldrene ser nesten ni av ti av 1–5-åringene som har tilgang til mobil eller nettbrett på videoer, serier, film og tegnefilm, mens seks av ti spiller spill og to av ti hører på musikk.

Halvparten av foreldrene bruker ikke foreldrekontroll
Halvparten av småbarnsforeldrene bruker ikke foreldrekontroll, ifølge Medietilsynets undersøkelse. Det er mest vanlig å bruke foreldrekontroll til å begrense bruk på tv eller strømmetjenester, hvilke apper barna kan laste ned eller spill de kan spille, i tillegg til å begrense pengebruk knyttet til spill.

– Når barna er små, kan ulike former for foreldrekontroll bidra til å hindre at de utsettes for innhold som kan være skadelig. Foreldre bør derfor sette seg inn i hvordan de kan aktivere denne type innstillinger på nettbrettet, pc-en eller mobilen, sier Velsand.

Les hele undersøkelsen Småbarn og medier 2022 her

Råd til småbarnsforeldre om skjermbruk:

  • Se sammen med barnet og snakk om det som oppleves underveis. Vis barnet hvordan det raskt kan skru av dersom det ser noe ekkelt eller skummelt.
  • Test ut innholdet selv først og bruk gjerne foreldrekontroll. Dersom barnet har sett noe skremmende ved et uhell, gi trøst, snakk med og ro ned barnet.
  • Pass på at barnet har flere aktiviteter enn skjerm, da mye skjermtid kan begrense tiden barn er aktive gjennom lek og annen fysisk aktivitet.
  • Helsedirektoratet anbefaler at de minste barna bør sitte minst mulig passivt, og fraråder at barn som er ett år og yngre bruker skjerm.
  • Prøv å unngå skjerm før leggetid.

Medietilsynet har også laget en veileder for småbarnsforeldre sammen med Foreldreutvalget for barnehager (FUB), Redd Barna og Barnevakten. Les hele veilederen her

Fakta om 1-5-åringenes medievaner:

  • 59 prosent har tilgang til tv, 46 prosent til nettbrett, 8 prosent til mobil, 5 prosent til pc og 3 prosent har tilgang til smartklokke.
  • 89 prosent som har tilgang til mobil eller nettbrett, ser på film, serier eller tv-program.
  • NRK Super er den strømmetjenesten som brukes av flest (65 prosent). Deretter følger Netflix (36 prosent), Disney+ (33 prosent), YouTube (32 prosent) og YouTube kids (31 prosent).
  • 27 prosent spiller dataspill ukentlig eller oftere. Spilling er mindre utbredt blant 1-åringer (13 prosent spiller ukentlig eller oftere), men mer vanlig blant 4-5-åringer (65 prosent spiller ukentlig eller oftere).
  • 49 prosent av småbarnsforeldrene sier at familien ikke bruker foreldrekontroll (filter/innstillinger for å beskytte barn) på nettbrett/mobil/pc.
  • 62 prosent av foreldrene oppgir at de har delt bilder av barna i sosiale medier i løpet av de siste 12 månedene. Av disse oppgir 32 prosent at de gjør det ukentlig eller oftere.
  • 61 prosent av foreldrene mener at de har den informasjonen de trenger for å kunne veilede barnet sitt om nettbruk.
  • Få foreldre mener at deres barn bruker for mye tid på YouTube (12 prosent), dataspill/ spillapper (4 prosent), og film eller tv/strømmetjenester (12 prosent).

Kilde: Småbarn og medier 2022, som er en del av undersøkelsen Foreldre og medier 2022 (Medietilsynet). Foreldre har svart på spørsmål om 1–5 åringenes mediebruk og medievaner, og om hvordan de regulerer barnas mediehverdag. Undersøkelsen er gjennomført av Kantar Public på oppdrag fra Medietilsynet.

Gir tilskudd til møteplasser som skal drøfte innholdet i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

av

Samiske organisasjoner, institusjoner og foreninger kan søke om tilskudd til å arrangere møteplasser for å samtale om fornorskningen og rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen. Sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR) oppfordrer aktører til å planlegge og søke tilskudd.

– Vi ønsker å støtte arrangementer eller møteplasser som drøfter eller bearbeider innholdet i rapporten, eller som tar opp spørsmål om forsoning. Det kan være dialogsamtaler, folkemøter, kulturarrangementer eller lignende, sier Myrnes Balto.

Sametinget vedtok i revidert budsjett å sette av 1 million kroner til å støtte møteplasser som skal drøfte innholdet i rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen. Myrnes Balto oppfordrer foreninger, kulturinstitusjoner, bygdelag, språksentre eller offentlige aktører til å søke om midler for høsten 2023.

– Nå er det åpnet for å søke, og jeg håper at mange er interesserte. Vi ønsker selvfølgelig mange arrangementer, slik at flest mulig får anledning til å delta på slike møteplasser i lokalsamfunnene sine. Det tror jeg blir viktig som et grunnlag for den kommende forsoningsprosessen, sier Myrnes Balto.

Midlene er fordelt på to søkerbaserte ordninger: Kulturtiltak og institusjonsutvikling.

– Institusjoner og organisasjoner som mottar direktetilskudd over Sametingets kulturbudsjett må søke på midler over institusjonsutvikling. Alle kan søke over ordningen for kulturtiltak, sier Myrnes Balto.

Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner ble ledet av Dagfinn Høybråten og besto av 11 andre fagpersoner, oppnevnt av Stortinget. Kommisjonen avga sin rapport til Stortinget 1. juni 2023. Rapporten er oversendt kontroll- og konstitusjonskomiteen for videre behandling. I arbeidet vil komiteen involvere de berørte gruppene og alle relevante komiteer.

Sametingets plenum skal behandle rapporten i sin helhet. I den forbindelse ber sametingsrådet om innspill fra det samiske samfunnet om rapportens innhold og de forsonende tiltakene. Høringen er åpen for alle og høringsfrist er 30. september 2023.

Norwegian kjøper Widerøe

av

Norwegian har inngått en avtale med WF Holding AS om å kjøpe Widerøe. Avtalen vil gi kundene et bedre rutetilbud, flere valgmuligheter og bidra til å sikre norske arbeidsplasser. Widerøe vil fremdeles bestå som eget flyselskap, med egen merkevare, organisasjon og med hovedkontor i Bodø.

Det skriver Norwegian i en pressemelding torsdag morgen.

For norske passasjerer vil tilbudet bli forbedret blant annet ved at Widerøes omfattende regionale rutenett og Norwegians nasjonale og internasjonale ruter knyttes tettere sammen, slik at kundene kan reise sømløst i begge nettverkene. Widerøe dekker mer enn 40 små og mellomstore flyplasser over hele Norge, blant annet Røros lufthavn, i tillegg til noen større flyplasser i Europa. Norwegian på sin side flyr over 300 ruter til 114 reisemål i Norden og Europa.

Selskapene utfyller hverandre
– Dette er en milepæl i norsk luftfartshistorie. Vi er to norske flyselskap som har levd side om side i mange år, og til sammen kjenner vi luftfartsmarkedet i landet svært godt. Nå vil vi sammen skape et enda bedre og helhetlig tilbud for alle våre passasjerer, og vi ser frem til at kundene kan reise enkelt og sømløst på tvers av rutenettverkene våre, sier Geir Karlsen, konsernsjef i Norwegian.

De to selskapene har i liten grad overlappende ruter og utfyller hverandre godt. Av til sammen 107 ruter i Norge (Widerøe 85 og Norwegian 22), er kun fem overlappende, ruter som alle betjenes med standard jetfly.

Norsk luftfartshistorie
Widerøe er Norges eldste luftfartskonsern, med hovedkontor i Bodø og administrasjonskontor i Oslo. Selskapet har en flyflåte bestående av i underkant av 50 fly og en markedsandel på norske innenriksruter på rundt 20 prosent målt ved antall passasjerer.

– Widerøe har en snart 90 år lang historie, og vi er garantisten for et fungerende rutenett i Distrikts-Norge. Selv om vi har et solid fotavtrykk i Norge, er vi mindre i en internasjonal sammenheng. Et svært høyt, norsk avgiftsnivå i kombinasjon med en tøff, internasjonal konkurranse gjør det vanskelig for et lite, regionalt flyselskap å klare seg uten en sterk partner. Vi er derfor svært glade for at vi har funnet sammen med Norwegian, og at vi får en industriell eier som ønsker å utvikle selskapene videre. Vi er overbevist om at denne løsningen er til beste for Widerøe, for våre ansatte, og ikke minst for kundene våre, sier Stein Nilsen, konsernsjef i Widerøe.

– Avtalen vil sikre et enda bedre tilbud til passasjerene i Norge, tilrettelegge for en mer effektiv drift som legger grunnlaget for å en sterk, norsk luftfartsindustri med norske arbeidsplasser og ryddige arbeidsvilkår. De to selskapene kan sammen med norske reiselivsbedrifter ha større muligheter til å utvikle norsk turisme. Vi skal sørge for at alle passasjerer får et komplett tilbud, blant annet med vårt attraktive Norwegian Reward lojalitetsprogram, sier Karlsen.

Begge selskapene vil fortsette å ha baser, hovedkontorer og ansatte i Norge på samme måte som i dag, med sine respektive arbeids- og kollektivavtaler. Widerøe vil opprettholde eksisterende avtaler med andre flyselskap.

Den avtalte prisen Norwegian skal betale for aksjene i Widerøe er 1 125 millioner kroner. Endelig pris vil være avhengig av visse vilkår, blant annet justering for Widerøes lønnsomhet i 2023.

Ber om innspill fra hele det samiske samfunnet

av

Sametinget sender rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen ut på høring for å innhente synspunkter fra det samiske samfunnet. Hensikten er å innhente innspill og meninger angående rapportens innhold og de foreslåtte tiltakene, samt å få innsikt i hvilke forsonende tiltak som eventuelt mangler.

Rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen, som ble overlevert Stortinget 1. juni i år, markerer en viktig milepæl i arbeidet med å anerkjenne og adressere historisk urettferdighet og overgrep mot det samiske folk. 

– Det er viktig for Sametinget å vite hva det samiske folket tenker om rapporten. Er den dekkende for sannheten om fornorskningen? Er det noen temaer eller områder som mangler i rapporten? Vi er opptatt av at det samiske samfunnet får anledning til å uttrykke sine synspunkter og bidra til den videre forsoningsprosessen, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR) i en pressemelding fra Sametinget.

Sametinget ønsker bred deltakelse fra det samiske samfunnet, inkludert samiske organisasjoner, institusjoner, enkeltpersoner og andre relevante interessenter.

Nasjonalt kulturløft
Høringen vil bidra til at Sametingets plenum får et bredere grunnlag til å diskutere og vurdere rapporten, som skal behandles som en egen plenumssak.

I rapporten er de forsonende tiltakene sortert under fem pilarer; kunnskap og formidling, språk, kultur, forebygging av konflikter, og implementering av regelverk. På høringas nettside vil man finne tiltakene samlet. 

– Blant tiltakene foreslått finner vi blant annet nasjonal satsning på gjennomgående språkopplæring fra barnehage til voksenopplæring, et nasjonalt kulturløft, og en gjennomgang av om vedtak som er gjort i minoritetspolitikken faktisk er igangsatt i praksis i Norge, sier sametingsråd Balto. 

Sametinget oppfordrer alle med interesse for samiske spørsmål og forsoning til å delta aktivt i høringen. Høringsinnspill sendes via et digitalt skjema på Sametingets nettsider. Det er også mulig å sende inn sine innspill via vanlig post, adressert til Sametinget.

– Vårt mål er å sikre at rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen står seg som en kraftfull og rettferdig dokumentasjon av fortidens urettferdigheter, samtidig som den legger grunnlaget for en forsonende prosess og en styrking av samiske rettigheter og samfunnet som helhet, avslutter sametingsråd Balto.

Mer informasjon om hvordan man kan delta er tilgjengelig på Sametingets nettsider www.samediggi.no. Høringsfrist er 30. september 2023.

Skal representere Norge i EM i Italia

av

Monicha Nergaard fra HEG IL er tatt ut til å representere Norge i EM i 3D bueskyting i Italia, som foregår fra 24. september til 1. oktober i Cesana/Sansicario. 

I fjor deltok hun på VM i 3D i Terni i Italia, og ble med en 7. plass rangert som en av de syv beste i sin klasse i verden.

3D-skyting betyr at man ikke skyter på blink, men på 3D-modeller av dyr. Skytterne går løyper i skogen og har 24 mål på fem til 30 meter per stasjon.

Litt sjokkert og glad
Monicha forteller at det ikke kom helt som en overraskelse, men sier at det fortsatt vekker mye følelser når man får vite at man har blitt tatt ut. 

– Da blir det virkelig, medgir Monicha, – Nå er jeg litt sjokkert, litt glad og det er mye følelser i sving.

– Trener du mye frem mot EM?

– Jeg trener veldig mye hele tiden jeg, ler Monicha, som prøver å få til fem-seks dager med trening hver uke. 

Ble bitt av basillen
Interessen for bueskyting har hun hatt i fire år, og interessen har bare vokst og vokst. 

– Jeg skulle egentlig bare være med guttungen når han begynte for fire år siden, men så ble jeg bitt av basillen, gitt. 

EM arrangeres med innledende runder i to dager, hvor de 22 beste går videre til elimineringsrunde.

Nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett til Røros

av

En rapport fra Sannhets- og forsoningskommisjonen har foreslått en rekke tiltak for å opprette et nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett: – Jeg mener, og vil jobbe for, at dette senteret må legges til Røros, sier varaordfører Christian Elgaaen.

Senteret skal ha ansvar for forskning, dokumentasjon, formidling og forsoningsarbeid, og behovet for kunnskap om samer, kvener/norskfinner og skogfinner, samt fornorskingen, er betydelig. Ifølge rapporten er etableringen av et slikt senter avgjørende for å øke kunnskapen om disse gruppene og motvirke hets og diskriminering.

En som sterkt argumenterer for at det foreslåtte kompetansesenteret bør lokaliseres til Røros, er varaordfører Christian Elgaaen (SV). Han hevder at Rørosregionen har en lang samisk historie og en betydelig forpliktelse til å ivareta og utvikle sørsamisk språk, kultur og næring. Videre påpeker Elgaaen at Røros blir trukket fram flere ganger i rapporten, og at det er kommet fram alvorlige og gripende fortellinger om fornorskingen fra området.

– Jeg mener, og vil jobbe for, at dette senteret må legges til Røros. Vi har sterke argumenter for å få det til, og jeg har allerede diskutert dette med politikere i SV. Jeg håper vi kan stå sammen lokalt og regionalt i arbeidet mot Stortingets behandling av rapporten, sier Christian Elgaaen.

Elgaaen trekker også fram at etableringen av et nasjonalt kompetansesenter på Røros vil bidra til å oppfylle både SVs og regjeringens mål om å fordele statlige arbeidsplasser jevnt over hele landet. Han peker på at Røros allerede har solide fagmiljøer innenfor samisk språk, kultur og formidling, og at et slikt senter vil tilføre noe nytt til regionen. Det finnes flere potensielle lokaliteter på Røros som kan huse senteret og dets aktiviteter.

– Økt kunnskap om samer og deres historie kan bidra til å motvirke og forhåpentligvis fjerne hets og diskriminering. Dette er en stor utfordring som vi må takle, og et nasjonalt kompetansesenter på Røros kan spille en viktig rolle i denne sammenhengen, påpeker Elgaaen.

Imponerende resultater med bismak i 2022

av

Rørosmeieriet AS, har nå kunngjort sine regnskapstall for regnskapsåret 2022. Selskapet kan vise til imponerende resultater med betydelig vekst i både driftsinntekter og driftsresultat.

I løpet av 2022 oppnådde Rørosmeieriet AS en total omsetning på 244,5 millioner kroner, en økning fra 229,7 millioner kroner året før. 

Driftsresultatet for 2022 viste seg å være 17,8 millioner kroner, en betydelig forbedring fra 13,2 millioner kroner året før.

Egenkapitalen i Rørosmeieriet AS forblir solid, og per slutten av regnskapsåret 2022 var den rapporterte egenkapitalen på 87,2 millioner kroner. 

Årsresultatet etter skatt for 2022 ble 11,4 millioner kroner, en økning fra 8,7 millioner kroner fra året før. 

Har sett nedgang i volumet
Meieribestyrer, Trond Vilhelm Lund, er glad for veksten, men forteller at tallene ikke viser hele sannheten.

– Hvis en ser på utvikling over en del år, så ser en at det egentlig er litt fallende resultat, forklarer Lund.

– Resultatet for 2022 er målt i kroner, og på  grunn av sterke prisøkninger så vi en nedgang i volumet på 3-4 prosent. Så selv om vi fikk gode tall i fjor, så er det med en bismak, for det er volumet som skaper arbeidsplasser og lokal verdiskaping, sier Lund.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Meieribestyrer Trond Vilhelm Lund. Foto: Marius Rua

Redusert antall ansatte 
Rørosmeieret har redusert antall ansatte i 2022 sammenlignet med 2021.

– Og det har sammenheng med rammebetingelsene våre, og at vi mistet et distribusjonstilskudd. Tilskuddet fikk vi igjen i 2022, og det preger årsresultatet, sier Lund, og legger til:

– Jeg skal ikke  klage, men jeg skulle gjerne sett at volumet hadde økt. 

Trenden er i ferd med å snu
Etter at Rørosmeieriet fikk igjen distribusjonstilskuddet brukes det til å senke prisen på melka.

– I 2023 merker vi at trenden er i ferd med å snu igjen, så nå ser vi økende volum i år, sier Lund, og forklarer at uten distribusjonstilskuddet ville resultatet for 2022 vært et av tidenes dårligste. 

Definisjoner:

Driftsinntekter er det samme som omsetning, og er samlede inntekter fra drift i et gitt tidsrom.

Driftsresultat er det virksomheter sitter igjen med etter å ha trukket fra det driften har kostet i perioden.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.