Fredningen av Femundshytten har tatt 10 år. De første årene var det mest løse tanker, men de siste årene har arbeidet med dette vært intensivert. I arbeidet har flere grunneiere, reindriftsnæringen, Engerdal kommune og Innlandet fylkeskommune bidratt.
På Femundshytten er det omfattende spor etter gruvedriften. Det er også tydelige spor etter de mange barna som har vokst opp der. Ved slagghaugene ligger lekebyen, slik Bergstaden ligger ved slagghaugene på Røros.
Når fredningen er på plass er ruinene etter smeltevirksomheten og gården historie som er sikret for ettertiden. Assisterende Riksantikvar Audun Skeidsvoll er i høytidsstemning, og han fastslår at fredningen er en stor begivenhet.
Assisterende Riksantikvar Audun Skeidsvoll intervjuet av Tore Østby
Riksantikvaren har vedtatt fredning av Femundshytta, og fredningen ble i dag markert med et arrangement for inviterte gjester på Femundshytta. Fredningen er begrunnet med at Femundshytta er et unikt kulturmiljø som gir et sjeldent innblikk i et gruvesamfunn fra 1700- og 1800-tallet.
Femundshytta var Røros kobberverks sørligste smeltehytte. Den var i drift fra 1743 til 1822. Under driften av smelthytta ble det ryddet flere gårdsbruk i området, og det var på gården nærmest Smelthytta fredningen ble markert i dag. Driverne på stedet holder historien levende, og bringer besøkende inn i området der sporet etter gruvedrift og smelting er svært tydelig.
Diplomet som beviser at Femundshytta er fredet ble overrakt i en høytidelig ramme i dag.
Femundshytten tar imot gjester til overnatting, og det er festsal i fjøset. I området er det et rikt dyreliv, naturskjønne vandrestier, og et variert aktivitetsprogram. En av stiene går gjennom det gamle smeltehytteanlegget og opp til damanleggene som var så viktig for driften ved smeltehytta.
Siden 1980 har selve Røros by stått på FN-organisasjonen UNESCOs svært eksklusive liste over spesielt bevaringsverdige steder i verden. Etter det er verdensarvområdet Røros utvidet kraftig.
Flere småsamfunn rundt bergverksbyen er innlemmet fordi de var viktige for utviklingen av gruvedriften. Verdensarvområdet Røros vokste fra 2 kvadratkilometer til nærmere 6000 kvadratkilometer rundt byen.
Det er to kjerneområder. Det ene er Røros sentrum, og det andre kjerneområdet det nedlagte gruvesamfunnet Femundshytten langt sør ved Femunden. I dag ble vernet av Femundshytten enda sterkere, gjennom fredning.
Søndag 19. Oktober blir årets TV-aksjon arrangert. I år er det Atlas-alliansen som har aksjonen. Tittelen på aksjonen er «Sammen åpner vi dører». I år handler det om å samle inn penger for å hjelpe personer med funksjonsnedsettelse i sju ulike land. Det er Nepal, Zambia, Uganda, Ukraina, Tanzania, Etiopia og Palestina.
– Det er jo en del land her der det er krig og krevende for å si det mildt, og da er det veldig viktig at man kan bidra og samle inn penger for å gi en del av disse menneskene et bedre liv om det gjelder mennesker som har utfordringer med syn, gå eller andre funksjonsnedsettelser, sier Christian Elgaaen som er leder for TV-aksjonen i Røros kommune.
I de sju landene er det ulike utfordringer som blant annet krig og konflikt. Det er 1,3 milliarder mennesker i verden som har en funksjonsnedsettelse, og svært mange av dem lever i fattigdom.
– Vi vet at det å samle inn penger i TV-aksjonen det hjelper mennesker helt reelt så vi ser veldig frem til å kunne arrangere TV-aksjon også i år, sier Christian Elgaaen.
Tradisjonell innsamling
Søndag 19. oktober er det lagt opp til tradisjonell innsamling med bøsser i hele Røros kommune. TV-aksjonen handler om å samle inn penger, men møtene som oppstår når noen kommer og ringer på døren til folk er noe som TV- aksjonskomiteen i Røros setter veldig høyt. Det har en stor verdi å si hei til hverandre og se hverandre inn i øynene. Det er mulighet til å gi både kontanter og vipse.
I Røros kommune trengs det 100 bøssebærere. Rekrutteringen med bøssebærere er godt i gang, og komiteen oppfordrer folk til å bli med som bøssebærer den 19. oktober. Komiteen er glad for samarbeidet med Rørosbanken om telling av kontanter etter at bøssene er kommet inn igjen.
Næringslivet
Næringslivet er en viktig aktør i forbindelse med TV-aksjonen. Det er gode muligheter for næringslivet til å engasjere seg gjennom å ha egne arrangementer eller gi et beløp til årets aksjon. Det er en utfordring som Christian Elgaaen ønsker å gi til hele næringslivet i regionen.
TV-aksjonen har gjennom flere år hatt et godt samarbeid med Ungdommens Hus Røros. Lørdag 18. oktober blir det konsert og kafe på Ungdommens Hus. Inntektene fra kafeen går til TV-aksjonen.
– Det er viktig for oss å kunne nå ut litt bredt i samfunnet med TV-aksjonen og årets formål utover det som da er å samle inn penger, sier Elgaaen.
Man trenger ikke å gi kjempemye penger, litt hjelper det også. For eksempel for 350 kroner kan man dekke kostnadene til tre bøker med punktskrift, som er viktig for de som har utfordringer med synet. For 600 kroner kan man dekke en gråstær-operasjon. For 5000 kroner kan man få en tilpasset rullestol som er viktig for de som trenger det.
– Her er det i den store sammenhengen ikke så store summer som kan ha en helt reell forskjell og gjøre livet bedre for folk, sier Christian Elgaaen.
Rådet
Årets aksjon har fått navnet «Sammen åpner vi dører». Den går til Atlas-alliansen, og skal hjelpe funksjonshemmede som lever i krig og fattigdom. I år har TV-aksjonen i Røros med seg Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne. Dette er et råd som er lovpålagt og som alle kommuner skal ha. Rådet skal passe på at personer med funksjonsnedsettelse har de rettighetene de skal ha i kommunen.
Rådet har fokus på forskjellige ting. Det handler mye om tilgjengelighet. Det handler også blant annet om markering for synshemmede. Foreløpig har ikke rådet noen konkrete oppgaver i forbindelse med årets TV-aksjon, men leder for Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne i Røros kommune, Stein Ødegård forteller at de skal bidra for dette er absolutt i deres gate.
– Er det noe som vi kan gjøre, det tror jeg nok at vi kan, så skal vi være med på det selvfølgelig. Vi har ikke jobbet noe særlig internasjonalt før, men dette er jo de svakeste av de svake rundt omkring i verden og det er en fantastisk mulighet til å få hjelpe personer med funksjonsnedsettelse. Det er spesielt viktig nå selvfølgelig med de to krigene som vi hører om daglig, sier Stein Ødegård.
Stein synes det er veldig viktig at Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne er med på årets TV-aksjon. FN har kommet med en konvensjon for en stund siden. Der det snakkes mye om rettigheter i stedet for sykdom når det gjelder folk med funksjonsnedsettelse. Det tror Stein blir veldig viktig. Den er ratifisert og skal kanskje lovfestes dersom Stortinget går med på det nå.
Årets Sommerles er historie. Igjennom sommeren har Røros bibliotek hatt besøk av mange trivelige, blide og ivrige lesere. Det blir travelt på biblioteket når mange barn kommer innom for å låne og levere bøker, hente premier og leter etter kodeord som har vært gjemt inne i biblioteket. Det er slutt med Sommerles for i år, og de ansatte på biblioteket gleder seg allerede til ny Sommerles neste sommer.
Barn i Røros, Brekken og Glåmos har i løpet av sommeren lest 3981 bøker. Det er lest godt over 400 000 sider, forteller bibliotekar Mari Snortheim ved Røros bibliotek.
– Barna leser og det er vi glade for, sier Snortheim.
Populære bøker i sommer har vært Nordlys-serien, som er en norsk tegneserie-serie av Malin Falch. Hun har Røros med i bøkene sine, men det heter ikke Røros. Bøkene til Victor Sotberg er også populære. De bøkene har det vært lange ventelister på i sommer.
Mandag 8. september skal det være Sommerles avslutning på biblioteket med tryllekunstner Sylfest Myklatun fra Trondheim. Alle som har deltatt i årets Sommerles er invitert. I år er det også åpnet for at dersom det er noen voksne, små søsken, store søsken eller andre som har lyst til å oppleve trylleshowet som ikke har deltatt i Sommerles kan kjøpe seg billett til trylleshowet.
Sommerles 2025. Ellen Vibeke Solli Nygjelten og Mari Snortheim. Foto: Tove Østby
Leserinnlegg fra Av Ingvill Dalseg, stortingskandidat Sør-Trøndelag Høyre og Tone W. Trøen, stortingskandidat Akershus Høyre:
Sykepleiere er selve ryggraden i norsk helsetjeneste. De er der når barn blir født, når kronisk syke trenger oppfølging og når eldre møter livets siste fase.
I årene som kommer vil behovet for deres kompetanse øke kraftig: Norge blir eldre, pasientene får mer sammensatte lidelser og behandlingen blir mer avansert. Nettopp derfor haster det å sikre flere sykepleiere – og å beholde de vi allerede har.
Tallene viser hvorfor: Nesten 20 prosent vurderer å forlate yrket. Sykefraværet ligger på 8,8 prosent, langt over snittet i arbeidslivet. Og ifølge SSB trenger vi 50 000 flere sykepleiere allerede innen 2040. Dersom vi ikke lykkes, vil helsetjenesten stå i fare for å bryte sammen.
Høyre går til valg på 10 viktige grep for å snu utviklingen. Den handler ikke bare om flere studieplasser, men om å bygge en helsetjeneste der sykepleiere får brukt kompetansen sin på riktig måte – og ser en fremtid i yrket.
For det første vil vi løfte frem sykepleiefaglig ledelse. Sykepleierforbundet peker på at dårlig ledelse er en hovedårsak til høy turnover. Derfor vil vi ha sykepleierdirektører inn i ledergruppene på alle sykehus og satse mer på lederutdanning i kommuner og sykehusavdelinger.
For det andre må sykepleiere få bruke tiden sin på pasientene. I dag forsvinner altfor mye til administrasjon. Ved å ta i bruk ny teknologi, digitalisering og smartere oppgavedeling kan vi frigjøre én hel arbeidsdag i uken – tid som skal gå til pasientrettet arbeid.
For det tredje vil vi styrke rekrutteringen og gjøre det mer attraktivt å bli i yrket. En mentorordning skal gi nyutdannede støtte og trygghet, mens nye karriereveier med spesialisering, lønn og bonus kan bidra til et langt og utviklende arbeidsliv. Vi vil også godkjenne flere spesialsykepleiere for å anerkjenne kompetansen og sikre beredskapen.
Til slutt vil vi satse på teamarbeid. Fremtidens pasienter trenger helhetlig behandling – ikke møte en helsetjeneste i siloer. Derfor vil vi gjøre tverrfaglige team med sykepleier i front til standarden.
Sykepleiere er avgjørende for å møte den eldrebølgen vi står overfor. Uten dem finnes det ingen bærekraftig helsetjeneste. Med Høyres plan kan vi sikre at de som står i førstelinjen og møter pasienter hver eneste dag overalt i norsk helsetjeneste får tid, rom og motivasjon til å fortsette. For pasientenes skyld har vi ingen tid å miste.
Høyres 10 grep for sykepleiere:
Innføre sykepleiefaglig ledelse på alle sykehus gjennom sykepleierdirektør i ledergruppen.
Styrke lederutdanning for sykepleiere.
Frigjøre én arbeidsdag i uken til pasientarbeid gjennom teknologi, digitalisering og oppgavedeling.
Innføre ny målstyring der kvalitet i pasientbehandling og fornøyde ansatte teller like mye som ventetider og budsjett.
Opprette en mentorordning for nyutdannede sykepleiere.
Be partene vurdere lønns- og bonusordninger for å beholde flere i yrket lengre.
Godkjenne flere sykepleiergrupper som spesialister, med tydelige karriereveier og bedre beredskap.
Tilpasse sykepleierutdanning og etterutdanning bedre til helsetjenestens behov.
Gjøre tverrfaglige team til standarden, slik at pasientene møter én helsetjeneste – ikke mange siloer.
Styrke karrieremulighetene gjennom å la private og ideelle bidra mer med utdanning, praksisplasser og nye veier videre.
Da Røros golfbane ble etablert i 2002, var det mange som så på det som tidenes villeste påfunn. Banen ble til alt overmål etablert i et ørkenområde. I årene som har gått, har ildsjeler flikket på og forbedret banen kontinuerlig. Resultatet er en bane som holder meget høy kvalitet. I år er banen bedre enn noen gang
Det er også økende medlemsmasse, og økning i antall gjestespillene. Det går slag i slag.
Statestikk fra Valgdirektoratet viser at svært mange allerede har forhåndsstemt til valget. Så langt har det kommet inn 1.221.223. forhåndsstemmer i Norge. I tillegg har det kommet 9 279 tidligstemmer. Det betyr at det en liten uke før valget er kommet inn omtrent like mange forhåndsstemmer som det kom inn ved forrige valg.
I Trøndelag ligger Røros på tredjeplass med 34,4 %. Stjørdal topper listen med 35,7%, Trondheim er på andre plass med 35,5%.
I Røros kommune kan man forhåndsstemme på Øverhagaen BHVS til 5. september. Når man skal forhåndsstemme må man ta med legitimasjon med bilde. Velgere som på grunn av sykdom eller uførhet kan søke om å stemme hjemmefra. Frist for å søke om å stemme hjemmefra er torsdag 4. september kl 12. Kontakt Servicetorget for å søke om dette.
I dag, tirsdag 2. september er det forhåndsstemming hos Coop Marked Glåmos. Torsdag 4. september blir det forhåndsstemminng hos Coop Marked Brekken.
De siste meningsmålingene tyder på at det blir ni stortingsrepresentanter fra Sør Trøndelag fordelt på Arbeiderpartiet (4), Fremskrittspartiet (2), Rødt (1), SV (1) og Høyre (1). I Nord-Trøndelag ligger det an til to representanter til Arbeiderpartiet, en til Senterpartiet og en til Høyre. Det er små marginer som avgjør hvordan de siste mandatene fordeles.
Leserinnlegg av Kjell Magnus Krog og Mona Waldahl Slettum
Høyres verdisyn bygger på at vi er ulike mennesker med ulike behov, men at alle skal ha lik mulighet til å lykkes i livet. Derfor er skole og utdanning viktig for Høyre.
Alle mennesker har et ønske om å kunne stå på egne ben, være uavhengige og leve egne liv på egne premisser. For Høyre er dette et grunnleggende politisk prinsipp og speiler vår tilnærming til velferdssamfunnet. Høyre ønsker en sterk, men begrenset statsmakt, som sikrer folk grunnleggende trygghet, velferd og like muligheter. Utover det mener vi det er opp til den enkelte å best organisere sin hverdag. Like muligheter betyr ikke at resultatet blir likt for alle.
Venstresiden lover gratis SFO, gratis barnehage, gratis tannhelsetjenester for visse aldersgrupper osv. . Men ikke alle innbyggeren i Norge har behov for disse tjenestene. Hva med de som ikke har barn, hva med de eldre?
For oss er skattelette også velferd. Da får den enkelte bruke pengene på det de har behov for.
Høyre har tillit til , og tro på at hver enkelt av oss best kan disponere de midler man har til rådighet, ikke staten.
Tilsvarende ønsker vi å gjeninnføre fritt behandlingsvalg, slik at man kan få den behandling man har behov for der man ønsker, uten å stå i offentlig helsekø. Samarbeid mellom det offentlige og private aktører, som har kapasitet, må være til det beste for pasienten. Det er vanskelig å skjønne noe annet.
Skatt har mange sider, men vi har ønsket å sette fokus på den forskjellbehandling som gjelder skatt på formue for norske kontra utenlandske eiere, hvor norske eiere skattlegges, men ikke utenlandske. I tillegg risikerer man å betale formuesskatt, selv om bedriften ikke tjener penger. Derfor mener vi at formuesskatt på det som kalles arbeidene kapital, må vekk.
Oljeutvinningen vil på et aller annet tidspunkt ta slutt, og da må vi ha en industri som er konkurransedyktig og innovativ. Velferdsstaten ønsker vi å videreføre til kommende generasjoner. Det er ikke slik at skattelegging og bruk av oljepenger i det uendelige vil kunne finansiere velferdsstaten slik vi kjenner den i dag. Derfor må vi ha et skatteregime som gjør at også investorer og grundere forblir i Norge.
Til de som hevder at Høyre kun tenker på de som er «rikest», har vi et skatteløfte som sier at ingen med årsinntekt under kr 150.00,- skal betale skatt.
Jo lengre ut på venstresida vi kommer i politikken, jo større lovnader gis, uten å tenke på finansiering og at vi må skape noe for å ha noe å fordele. Alt kan ikke tas fra de som betegnes som de «rikeste». De flykter landet.
Høyre er opptatt av at vi må skape før vi kan dele; så før vi kan høste. Verdier skapes i bedrifter, av eiere og de som arbeider i bedriften. Derfor må vi ha en næringsvennlig og konkurransedyktig skattepolitikk, som bidrar til å sikre velferden for oss alle. Det finnes ikke noe økonomisk system som har løftet flere ut av fattigdom raskere enn markedsøkonomien.
Skal vi få mere til fordeling må verdiene skapes før de blir brukt.
Hvordan finansierer Høyre sine lovnader:
Vi mener at skattekutt vil gi vekst og større inntekter til staten
Vi vil effektivisere offentlig sektor
Vi vil være mer restriktive på å gi statlige subsidier
Vi vil ha mer målrettede velferdsordninger
Uansett må du stemme ved årets valg. Det skylder du deg selv og dine medborgere. Oppsluttingen i valg styrker demokratiet, som i verdenssammenheng er på vikende front. Din stemme teller. Selv om du og vi, ikke får gjennomslag i alle saker fordi vi må samarbeide, er du med på å sette en retning for samfunnsutviklingen. Du stemmer på politikk og verdigrunnlag, ikke på personer.
En stemme til Høyre, er en stemme for at hver og en av oss skal kunne ta egne selvstendige valg.
Etter valget kommer nye koster inn på Stortinget. Det er mange på Røros som håper dette skal åpne nye muligheter for at staten tar kirkelånet, kanskje særlig siden den ene kosten heter Isak V. Busch. Om det blir slik gjenstår å se.
I 2024 etablerte Regjeringen et fond fo restaurering av kirkebygg på 10 milliarder kroner. Regjeringen vil sikre at vi de neste 20–30 åra skal bruke inntil 500 millioner kroner årlig på å sette i stand kirkebygg. I denne sammenhengen blir 72 millioner i Bergstadens Ziir ikke så mye. Riksantikvar Hanna Geiran har liten tro på at fondet vil ta gamle regninger.
(Saken fortsetter under TV-vinduet)
Hanna Geiran intervjuet av Tore Østby
Hanna Geiran uttaler seg om saken ut fra retningslinjene som er satt for fondet til kirkebygg. I politikken er det slik at alle vedtak gjelder til et nytt vedtak er fattet. Det er fullt mulig å endre reglene, eller gjøre et unntak for Bergstadens Ziir.
Om Regjeringen foreslår at finansieringen av restaureringen Bergstadens Ziir gjennom en regelendring, eller at det gjøres et unntak, så henger saken på støtte fra andre partier. Alle toppolitikerne i alle partier som Rørosnytt har intervjuet siden 2013, har vært tydelig på at Bergstadens Ziir er et nasjonalmonument og et statlig ansvar. Den siste som uttalte seg om dette var SVs leder Kjersti Bergstø. SV har vært Arbeiderpartiets viktigste støtteparti de siste budsjettforhandlingene. (Saken fortsetter under TV-vinduet)
Kjersti Bergstø intervjuet av Tore Østby.
Kirkelånet har i årene som er gått kostet mye for Røros kommune. Det er store renteutgifter knyttet til lånet. Dette lånet er en del av kommunes samlede langsiktige gjeld. Det er betalt avdrag i flere år, men den samlede gjelden er fortsatt 72 millioner kroner høyere enn den ville vært om Staten hadde tatt sitt ansvar slik det ble lovet.
– «Bergstadens Ziir» – best kjent som Røros kirke, ble bygd i kobberverkets glanstid «til Guds ære og bergstadens pryd». Kirken, som sto ferdig i 1784, bærer navnet med rette der den troner majestetisk over trehusene. Riksantikvaren regner kirken som en av de ti mest profilerte kirkene i Norge. Den er en av landets største med sine 1 600 sitteplasser, skriver Norsk Kulturarv.
Historien om kirkelånet startet i mai 2004. Tårnet i Røros kirke skulle restaureres. Det ble satt opp et 30 meter høyt stillas ved tårnet. Det er første gangen på 220 år at det er et stillas utenpå kirken og over 40 år siden sist det ble gjennomført et stort restaureringsarbeid på Bergstaden Ziir. Dette ble blant annet markert ved at Nea Radio hadde direktesending ved Engelen Gabriel, der artikkelforfatteren var programleder.
Det var stor utsikt fra tårnet, men ingen så da kostnadene som var på vei. I forbindelse med arbeidet på kirken ble det gjennomført en undersøkelse, som avdekket at Bergstadens Ziir hadde omfattende råteskader i gulvet. Riksantikvaren gikk inn med 300 000 kroner til undersøkelser av byggets tilstand. Samme år og året før ble det brukt 2,3 millioner i statlige midler til restaurering av vinduene i kirken. Det var etablert praksis at restaurering av nasjonalmonumentet Bergstadens Ziir var et statlig ansvar. Det var en viktig grunn til at lokalpolitikerne sa ja til å ta opp lånet staten skulle betale renter og avdrag på. Ingen så for seg at Staten skulle gå fra dette ansvaret, selv om det i 2004, kom signaler om at Riksantikvaren og Staten ville fraskrive seg dette ansvaret. Da sa Riksantikvaren at Røros kommune må være forberedt på å ta et større ansvar for kirkebygget framover:
– Røros kommune må jobbe meget seriøst på andre områder for å skaffe finansiering, sa Harald Ibenholt som var sjef for Riksantikvarens konserveringsseksjon til Arbeidets Rett 29. September 2004.
Undersøkelsene som ble gjort, avslørte store råteskader i bærende konstruksjon. De nederste bjelkene var råtnet bort, og deler av kirken, blant annet kongelosjen, hang i overbygget. Det ble etter hvert mer og mer klart at det hastet veldig å redde Bergstadens Ziir fra kollaps.
Høsten 2008 ble Bergstadens Ziir stengt for omfattende restaurering. Arbeidet pågikk i 2 år og i desember 2010 ble kirken gjenåpnet. Da hadde redningsaksjonen kostet 72 millioner kroner.
I august 2007 var daværende Kirke- og kulturminister Trond Giske på Røros, og i kirken fortalte han media, og folk som var i kirken at Bergstaden får 72 millioner kroner til restaurering av Røros kirke. Pengene er et lån og staten betaler rentene. Dermed er kirken, som lenge har vært i forfall, sikret full rehabilitering, sier kirke- og kulturminister Trond Giske.
Trond Giske
Foto: Tore Østby
I tillegg gikk Miljøverndepartementet i 2008 inn med 3 millioner kroner til det første låneavdraget på tre millioner kroner for kommunen.
– Hvordan tilbakebetalingen deretter skal foregå må vi bli enige om, men det er viktig at arbeidet med kirka starter så fort som mulig, sier Giske.
Kommunestyret i Røros hastebehandlet saken, og sa ja til å ta opp et lån på 72 millioner kroner. De trodde da at dette var et proforma lån, og at staten skulle ta både renter og avdrag. Det viste seg å ikke slå til. Etter hvert ble både renter og avdrag Røros kommunes ansvar, og det har kommunen bare tidvis vært i stand til å bære.
Nå har Staten en ny mulighet til å gjøre det som alle er enige om er det rette i denne saken.
Christer Dirfeldt er en mann med mange planer og tiltak. Han er kjent som driver av Potteriet i en periode da virksomheten vokste veldig. Han er også kjent som musiker fra flere band og oppsetninger. Nå er han i gang med ny virksomhet i en helt annen bransje, og han har flyttet virksomheten ut av Røros kommune.
