Nyheter

Tirsdager og onsdager i perioden 9. – 24. juli er det sommerkafé og kunstutstilling på Høylemmen hos Fjøsakademiet på Glåmos. Det er blitt en tradisjon med sommerkafe på Høylemmen. I år er det også kunstutstilling med Sidsel Wennberg Vintervoll sine malerier. 

Sidsel synes det er stor stas å få være på Høylemmen og stille ut sine malerier. Det er mange hyggelige folk som kommer innom. Sidsel har laget mange Rørosmotiv som slår an.

Høylemmen er en litt spesiell plass for Sidsel. Hun har vært der i over 40 år på besøk. Fra hun fant han som hun giftet seg med, som har en far som vokste opp på gården.

– Det er så stas å se hvordan de har pusset opp og fått til denne fantastiske låven, hvor jeg har lekt mørkegjemsel og gått med lommelykt på oppdagelsesferd. Det er artig å være tilbake, sier Sidsel Wennberg Vintervoll.

Tilfeldighet

Sidsel ble kunstner ved en ren tilfeldighet. Hun ble syk i en periode, og tenkte at hun måtte finne på noe småpussel. Det skulle være et malekurs på Fjøsakademiet som het «Jeg kan ikke male». Kurset var ved Lauritz Godøy. Sidsel hadde så respekt for lerretet at hun torde nesten ikke borti det, og ihvertfall ikke klisse det til med noe maling. Men det løsnet og hun har malt en del maleri etter den gang. Det begynte med husholdsningsmaling med litt farge og sand. Det har gått over til linlerret og akryl som hun bruker i dag.

Når Sidsel maler maleri fra Rørosdistriktet er fargen brun ofte brukt. Hun synes den passer veldig godt til området med jord, varme toner og kobber.

Personlig

Sidsel maler på bestilling, og da er det stikkord det går på, eller folk kan sende henne bilder og tanker de har. Så får de være med i prosessen selv.

– Vi er enig om format, farge og pris før jeg begynner. Så kommer jeg et stykke på vei i maleriet og så får de være med å se om de vil duse ned noe, fremheve noe eller ta bort noe. De får være med to – tre ganger slik, og når det er bare litt igjen å endre på, og så signerer jeg og lukker maleriet og da er det bare å sende det avgårde, sier Sidsel.

Et slikt maleri blir veldig personlig, og Sidsel får venner for livet. Hun synes det er så hyggelig.

Malestue

Sidsel har malestue på Hell. Mange av maleriene som er stilt ut på Høylemmen i sommer er paintings from Hell. Malestua var ei gammel hytte som hadde sett sine beste dager. Det var stasjonsmesteren på Storlien som hadde bygd den i sin tid. Barna hans bodde i Østersund og syntes det var langt å dra, og ønsket ikke å ha stua lenger. Men for Sidsel er det bare 25 minutter å dra fra Trondheim der hun bor. Så det passet glitrende for henne. Stua er akkurat passe stor for Sidsel. Hun har bygd på ei terrasse så hun maler både inne og ute. 

I vår ble Maria Brattås ferdig med sin bachelor i skuespill. Hun har gått tre år på NSKI Høyskole i Oslo. Maria forteller at hun har hatt tre innholdsrike år, som har vært både slitsomme og gøy. Maria er veldig takknemlig for de tre årene. Hun har blitt kjent med seg selv både som privatperson og som skuespiller, og utviklet seg på begge deler.

Med sin bachelor i skuespill har Maria lært ting som hun har bruk for som yrkesskuespiller. Hun har blant annet lært hvordan man kan komme seg inn i karakterer, og analysere manus. NSKI har fokus på film. Maria har fått prøve seg både på scenen og foran kamera. Studentene har laget noen kortfilmer, da det på skolen er samarbeid med regi-linjen som lager mye film. I løpet av de tre studieårene har Maria også vært med på å sette opp flere forestillinger. Og studietiden ble avsluttet med en bachelor-forestilling med ekstern skuespiller.

Auditions

Maria har sommerferie nå. I høst skal hun jobbe samtidig som hun skal prøve å finne noen jobber som skuespiller. Det blir mye auditions fremover. Maria er forberedt på at det kan bli mye nei, men forhåpentligvis en del ja også. Hun skal ha et år nå som hun prøver seg ute i bransjen, så får hun se om det blir en master eller studier i utlandet etterhvert.

For tiden leter Maria etter muligheter til å søke om å gå på audition. Hun prøver å komme i kontakt med castingbyråer i forhold til film. Og hun holder utkikk om teatrene skal ha oppsetninger som man kan komme på audition. Hun sender mail til teatersjefene og forteller at hun er ferdig skuespiller og har lyst til å jobbe.

– Så får vi se om det blir noe napp der. Dersom ikke er det bare å holde øynene åpne hver eneste dag på om det er noen audition og muligheter, sier Maria Brattås.

I skuespill må man bruke mye av seg selv, sine følelser og det man kan derfor må Maria selge inn seg selv. Det hun har å tilby er seg selv og det hun kan.

Drømmen

Drømmen til Maria er å kunne leve av skuespill, om det er film eller om det er teater. Maria liker begge deler. Hun trodde det var teater hun ønsket å jobbe med, men etter å ha gått på NSKI har hun blitt veldig glad i film også. Det ultimate hadde vært å leve av begge deler parallelt.

Maria er ikke ukjent med å være skuespiller. Det startet på Røros da hun spilte i Putti Plutti Pott for mange år siden. Hun har gjort mye med Bergstaden Shakespearianereneble. Hun har vært med på Råne Operaen i Verdal da hun gikk videregående skole på Inderøy. Da Maria gikk på folkehøyskole på Romeriket satte de opp fire forskjellige stykker i løpet av et år. Og det har blitt en del oppsetninger under bachelorutdanningen, blant annet Konstellasjoner Nick Paine med Line Verdal som regissør.

Drømmejobben som skuespiller startet med at Maria synes det var artig å være litt andre personer, og prøve litt forskjellig. Mye av det ligger der fremdeles. Hun synes det er spennende og interessant å sette seg inn i en annen persons tankesett, som tenker annerledes enn henne og ville gjort noe annet enn henne.

– På skolen hadde vi mye analyse hvor vi virkelig satte oss inn i karakterene, og gikk igjennom hva de gjør. Jeg synes det er veldig gøy, sier Maria. Hun legger til at i arbeidet med å finne karakteren tenker man litt på karakteren hele tiden. Den dukker opp i situasjoner, for eksempel når man skal på butikken kan man begynne å tenke hva karakteren min ville ha kjøpt. Den er litt med skuespilleren hele tiden. Men på skolen har de også lært å kunne legge fra seg arbeidet og karakteren og faktisk kunne slappe av, for det er en viktig del det også. Men det er ikke alltid det er like enkelt og at den plutselig dukker opp i hverdagen også, innrømmer Maria.

Nå er Maria spent på hva som blir hennes første rolle i høst. Hun har ingen planer foreløpig. Bare prøve audition og se om det booker noe, om det er teater eller film. Hvilken rolle det er, om den er lik henne eller om hun må dykke litt ekstra for å finne den karakteren. Det blir spennende synes Maria

Forrige helg åpnet Anne Åssveen og Oddvar Siksjø sin sommerutstilling i Galleri Kårstuggu på Orvos. Også i helga blir det åpent i galleriet som har både kunst, krams, kaffe og Twist.

På veggene i Kårstuggu er det lokal kunst. Det har Anne og Oddvar hatt tidligere, og det har de nå. Det største rommet er fylt med Oddvar Siksjø sine bilder. Han har fått mye bedre tid til å male i de senere årene, og liker å drive på med det. Anne har også igjen noen av bildene som hun har laget i datagrafikk. Anne har ikke laget nye bilder de siste årene. Nå er det mulighet til å kjøpe både Anne og Oddvar sine bilder i Galleri Kårstuggu.

Vegar Moen, opprinnelig Orvosing og Rørosing som bor i Skåne nå, har lånt ut tre av bildene sine til utstillingen. Det er store foto tatt med analogt kamera. Vegar har reist verden rundt med kameraene sine, de bildene som henger i Kårstuggu er fra ei reise i Kina sist på 1990-tallet. Anne forteller at ihvertfall ett av de fotoene som de har er innkjøpt av Nasjonalgalleriet.

– Det er artig å vise, sier Anne Åssveen.

I tillegg er det generell Røroskunst i galleriet. Noe av blandt annet Harald Risberg. I utstillingen er det også noen fine Rørosbilder som er laget av den svenske kunstneren Hans Olsson. Han var på Røros for noen år siden og malte. Han hadde også ei utstilling med Rørosmotiv i Galleri Gnuttu hos Tronsmoen i 2018. Året etter var Anne og Oddvar på en rundtur i Sverige der de kjørte innom galleriet til Hans Olsson. Han hadde igjen tre Rørosbilder som ble med til galleriveggen i Kårstuggu.

De siste 15 – 20 årene har Anne samlet mye gammelt håndarbeid.

– Jeg synes det har vært veldig viktig å ta vare på litt at dette kvinnehåndtverket. De fikk jo ikke så stor anledning til å sitte og være kunstnere; skrive, dikte og male og slikt. Men du verden hvor mye fint de laget og hvor mye kunstneriske evner, og sikkert mye lengsel, glede og forventning de la ned i de fine tingene de laget. Broderte de vakreste brudelaken, heklet og strikket de fineste tepper. Jeg er veldig bevaringsorintert på et vis, for jeg tenker at vi mistet litt for mye av historien etter hvert. Og særlig det som kanskje har vært fra et kvinneperspektiv spesielt, og det vanlige slitet, det vanlige hverdagsarbeidet og hverdagsproduktene som det var lagt ned så mye arbeid i. Nå er ikke jeg slik at jeg har kjøpt noe for min egen del, for jeg vil eie minst mulig, men jeg blir veldig glad dersom noen andre kan ta vare på et og annet av de tingene som jeg har samlet. Det er noe jeg har følt for, sier Anne.

Det er mange ting rundt om i Kårstuggu, og det aller meste er til salgs. Det ser ut som at Kårstuggu er møblert som et vanlig hjem, men egentlig er det bare å spørre om en gjenstand er til salgs, så blir det mest sannsynlig ja.

– Folk er velkommen til å se, spørre, snakke, ta en kaffekopp og ha ei trivelig stund og se på ting, sier Anne.

I helga blir Galleri Kårstuggu åpen både på lørdag og søndag. Ellers kommer de til å ha åpent i sommer når de har anledning. Anne og Oddvar har ikke mulighet til å ha åpent hver dag. Men de annonserer en del på Facebook når de har åpent. De har også en bukk som de setter ut nede ved veien når det er åpent galleri. Man kan også kontakte Anne og Oddvar på telefon eller Facebook, og høre om de kan komme. Noen av dem er stort sett hjemme, forteller Anne.