Maler personlige maleri og får venner for livet

Tirsdager og onsdager i perioden 9. – 24. juli er det sommerkafé og kunstutstilling på Høylemmen hos Fjøsakademiet på Glåmos. Det er blitt en tradisjon med sommerkafe på Høylemmen. I år er det også kunstutstilling med Sidsel Wennberg Vintervoll sine malerier. 

Sidsel Wennberg Vintervoll intervjuet av Tove Østby.

Sidsel synes det er stor stas å få være på Høylemmen og stille ut sine malerier. Det er mange hyggelige folk som kommer innom. Sidsel har laget mange Rørosmotiv som slår an.

Høylemmen er en litt spesiell plass for Sidsel. Hun har vært der i over 40 år på besøk. Fra hun fant han som hun giftet seg med, som har en far som vokste opp på gården.

– Det er så stas å se hvordan de har pusset opp og fått til denne fantastiske låven, hvor jeg har lekt mørkegjemsel og gått med lommelykt på oppdagelsesferd. Det er artig å være tilbake, sier Sidsel Wennberg Vintervoll.

Tilfeldighet

Sidsel ble kunstner ved en ren tilfeldighet. Hun ble syk i en periode, og tenkte at hun måtte finne på noe småpussel. Det skulle være et malekurs på Fjøsakademiet som het «Jeg kan ikke male». Kurset var ved Lauritz Godøy. Sidsel hadde så respekt for lerretet at hun torde nesten ikke borti det, og ihvertfall ikke klisse det til med noe maling. Men det løsnet og hun har malt en del maleri etter den gang. Det begynte med husholdsningsmaling med litt farge og sand. Det har gått over til linlerret og akryl som hun bruker i dag.

Når Sidsel maler maleri fra Rørosdistriktet er fargen brun ofte brukt. Hun synes den passer veldig godt til området med jord, varme toner og kobber.

Personlig

Sidsel maler på bestilling, og da er det stikkord det går på, eller folk kan sende henne bilder og tanker de har. Så får de være med i prosessen selv.

– Vi er enig om format, farge og pris før jeg begynner. Så kommer jeg et stykke på vei i maleriet og så får de være med å se om de vil duse ned noe, fremheve noe eller ta bort noe. De får være med to – tre ganger slik, og når det er bare litt igjen å endre på, og så signerer jeg og lukker maleriet og da er det bare å sende det avgårde, sier Sidsel.

Et slikt maleri blir veldig personlig, og Sidsel får venner for livet. Hun synes det er så hyggelig.

Malestue

Sidsel har malestue på Hell. Mange av maleriene som er stilt ut på Høylemmen i sommer er paintings from Hell. Malestua var ei gammel hytte som hadde sett sine beste dager. Det var stasjonsmesteren på Storlien som hadde bygd den i sin tid. Barna hans bodde i Østersund og syntes det var langt å dra, og ønsket ikke å ha stua lenger. Men for Sidsel er det bare 25 minutter å dra fra Trondheim der hun bor. Så det passet glitrende for henne. Stua er akkurat passe stor for Sidsel. Hun har bygd på ei terrasse så hun maler både inne og ute. 

Maleriene til Sidsel Wennberg Vintervoll er stilt ut på Høylemmen under Sommerkafeen. Foto: Tove Østby

Rørosfrakt AS er konkurs

Styret i Rørosfrakt AS har begjært selskapets bo tatt under rettens behandling som konkursbo. Det framgår av begjæringen at oppbudet er besluttet av styret. Oppbudsbegjæringen oppfyller kravene i konkursloven § 66 annet ledd. Styret har opplyst at den samlede gjelden er på kr 2 634 122 og at selskapets aktiva har en samlet anslått verdi på ca. kr 50 000 – 200 000.

Virksomheten er innstilt og selskapet hadde tre ansatte. Retten legger opplysningene i begjæringen til grunn. Selskapet antas derfor å være ute av stand til å dekke forpliktelsene sine etter hvert som de forfaller. Betalingsvanskene er ikke av forbigående art, slik at selskapet er illikvid. Det fremgår at gjelden er større enn verdien av eiendelene og selskapet er insuffisient. Selskapet er derfor insolvent og vilkårene for å ta begjæringen til følge er oppfylt slik de er satt i konkursloven. 

Stengt i dag

Konstknektveien er stengt på nedsiden av den nye barnehagen som er under bygging i Vola. Stengningen er varslet for uke 29 og 30. Veien stenges for graving av vann og avløp. Gående og syklende vil kunne passere mens arbeidet pågår. Omkjøring er skiltet. Konstknektveien er adkomstvei til mange boliger i Volaområdet. Fra Konstknektveien er det flere veier oppover i området, og alle boligene vil være tilgjengelig, selv om denne strekningen stenges.

Bachelor i skuespill og klar for auditions

I vår ble Maria Brattås ferdig med sin bachelor i skuespill. Hun har gått tre år på NSKI Høyskole i Oslo. Maria forteller at hun har hatt tre innholdsrike år, som har vært både slitsomme og gøy. Maria er veldig takknemlig for de tre årene. Hun har blitt kjent med seg selv både som privatperson og som skuespiller, og utviklet seg på begge deler.

Med sin bachelor i skuespill har Maria lært ting som hun har bruk for som yrkesskuespiller. Hun har blant annet lært hvordan man kan komme seg inn i karakterer, og analysere manus. NSKI har fokus på film. Maria har fått prøve seg både på scenen og foran kamera. Studentene har laget noen kortfilmer, da det på skolen er samarbeid med regi-linjen som lager mye film. I løpet av de tre studieårene har Maria også vært med på å sette opp flere forestillinger. Og studietiden ble avsluttet med en bachelor-forestilling med ekstern skuespiller.

Auditions

Maria har sommerferie nå. I høst skal hun jobbe samtidig som hun skal prøve å finne noen jobber som skuespiller. Det blir mye auditions fremover. Maria er forberedt på at det kan bli mye nei, men forhåpentligvis en del ja også. Hun skal ha et år nå som hun prøver seg ute i bransjen, så får hun se om det blir en master eller studier i utlandet etterhvert.

For tiden leter Maria etter muligheter til å søke om å gå på audition. Hun prøver å komme i kontakt med castingbyråer i forhold til film. Og hun holder utkikk om teatrene skal ha oppsetninger som man kan komme på audition. Hun sender mail til teatersjefene og forteller at hun er ferdig skuespiller og har lyst til å jobbe.

– Så får vi se om det blir noe napp der. Dersom ikke er det bare å holde øynene åpne hver eneste dag på om det er noen audition og muligheter, sier Maria Brattås.

I skuespill må man bruke mye av seg selv, sine følelser og det man kan derfor må Maria selge inn seg selv. Det hun har å tilby er seg selv og det hun kan.

Drømmen

Drømmen til Maria er å kunne leve av skuespill, om det er film eller om det er teater. Maria liker begge deler. Hun trodde det var teater hun ønsket å jobbe med, men etter å ha gått på NSKI har hun blitt veldig glad i film også. Det ultimate hadde vært å leve av begge deler parallelt.

Maria er ikke ukjent med å være skuespiller. Det startet på Røros da hun spilte i Putti Plutti Pott for mange år siden. Hun har gjort mye med Bergstaden Shakespearianereneble. Hun har vært med på Råne Operaen i Verdal da hun gikk videregående skole på Inderøy. Da Maria gikk på folkehøyskole på Romeriket satte de opp fire forskjellige stykker i løpet av et år. Og det har blitt en del oppsetninger under bachelorutdanningen, blant annet Konstellasjoner Nick Paine med Line Verdal som regissør.

Drømmejobben som skuespiller startet med at Maria synes det var artig å være litt andre personer, og prøve litt forskjellig. Mye av det ligger der fremdeles. Hun synes det er spennende og interessant å sette seg inn i en annen persons tankesett, som tenker annerledes enn henne og ville gjort noe annet enn henne.

– På skolen hadde vi mye analyse hvor vi virkelig satte oss inn i karakterene, og gikk igjennom hva de gjør. Jeg synes det er veldig gøy, sier Maria. Hun legger til at i arbeidet med å finne karakteren tenker man litt på karakteren hele tiden. Den dukker opp i situasjoner, for eksempel når man skal på butikken kan man begynne å tenke hva karakteren min ville ha kjøpt. Den er litt med skuespilleren hele tiden. Men på skolen har de også lært å kunne legge fra seg arbeidet og karakteren og faktisk kunne slappe av, for det er en viktig del det også. Men det er ikke alltid det er like enkelt og at den plutselig dukker opp i hverdagen også, innrømmer Maria.

Nå er Maria spent på hva som blir hennes første rolle i høst. Hun har ingen planer foreløpig. Bare prøve audition og se om det booker noe, om det er teater eller film. Hvilken rolle det er, om den er lik henne eller om hun må dykke litt ekstra for å finne den karakteren. Det blir spennende synes Maria

Stor interesse for historien om Kongens

Interessen er stor for Oddvar Siksjøs historiske hefte «Kongens – Gruvebyen nord i fjellene. Førsteopplaget er for lengst utsolgt, og nå er også mer enn halvparten av det andre opplaget revet bort. Gruvesamfunnet, som på 70-tallet ble sett på som så lite verdifull at det ble brent ned, fascinerer mange i dag. 

Forfatteren og kunstneren fra Orvos er godt kjent i Nordgruvefeltet. Han var i området som barn og husker hvordan det så ut på Kongens mens husa sto, før nedbrenningen på 1970-tallet. Mens gruvanleggene i gruveområdene har forfalt, har han lagt ned utallige kilometer i området for å bygge seg opp som maratonløper. Minnene har han malt i malerier, og nå har han også gjort et dypdykk i arkivene og skrevet historien.

Oddvar Siksjø intervjuet av Tore Østby.

Savnet barn funnet

Barnet som ble meldt savnet ved Rismoen i Røros er funnet i god behold. Den to år gamle gutten kom bort fra familien, og etter 45 minutter ble det satt i gang en omfattende leteaksjon. Røros brannvesen, Norsk luftambulanse, et Saar Queen redningshelikopter og Norske redningshunder var med i letingen, som ble ledet av politiet i samråd med hovedredningssentralen. Brannvesenet kom først fram til stedet, og satte i gang leting. Toåringen ble funnet klokken 11. Da hadde leteaksjonen pågått i 30 minutter.

Luftambulansen fremme i leteområdet

Luftambulansen er på plass ved Rismoen, og deltar nå i letingen etter et barn som er savnet i området. Et Saar Queen redningshelikopter er også på vei. Brannvesenet er på stedet og i gang med leting.

Politiet har i samråd med Hovedredningssentralen startet en leteaksjon etter et barn som har kommet bort fra familie på tur ved Rismoen i Røros. Nødetatene, SAR-queen og Norsk luftambulanse er på veg til stedet. Brannvesenet er på stedet, og de har satt i gang leting.

Oppdatering: Toåringen er funnet i god behold.

Leteaksjon etter savnet barn

Politiet har i samråd med Hovedredningssentralen startet en leteaksjon etter et barn som har kommet bort fra familie på tur ved Rismoen i Røros. Nødetatene, SAR-queen og Norsk luftambulanse er på veg til stedet. Brannvesenet er på stedet, og de har satt i gang leting.

Oppdatering: Toåringen er funnet i god behold.

Utstilling i Galleri Kårstuggu

Forrige helg åpnet Anne Åssveen og Oddvar Siksjø sin sommerutstilling i Galleri Kårstuggu på Orvos. Også i helga blir det åpent i galleriet som har både kunst, krams, kaffe og Twist.

På veggene i Kårstuggu er det lokal kunst. Det har Anne og Oddvar hatt tidligere, og det har de nå. Det største rommet er fylt med Oddvar Siksjø sine bilder. Han har fått mye bedre tid til å male i de senere årene, og liker å drive på med det. Anne har også igjen noen av bildene som hun har laget i datagrafikk. Anne har ikke laget nye bilder de siste årene. Nå er det mulighet til å kjøpe både Anne og Oddvar sine bilder i Galleri Kårstuggu.

Vegar Moen, opprinnelig Orvosing og Rørosing som bor i Skåne nå, har lånt ut tre av bildene sine til utstillingen. Det er store foto tatt med analogt kamera. Vegar har reist verden rundt med kameraene sine, de bildene som henger i Kårstuggu er fra ei reise i Kina sist på 1990-tallet. Anne forteller at ihvertfall ett av de fotoene som de har er innkjøpt av Nasjonalgalleriet.

– Det er artig å vise, sier Anne Åssveen.

I tillegg er det generell Røroskunst i galleriet. Noe av blandt annet Harald Risberg. I utstillingen er det også noen fine Rørosbilder som er laget av den svenske kunstneren Hans Olsson. Han var på Røros for noen år siden og malte. Han hadde også ei utstilling med Rørosmotiv i Galleri Gnuttu hos Tronsmoen i 2018. Året etter var Anne og Oddvar på en rundtur i Sverige der de kjørte innom galleriet til Hans Olsson. Han hadde igjen tre Rørosbilder som ble med til galleriveggen i Kårstuggu.

De siste 15 – 20 årene har Anne samlet mye gammelt håndarbeid.

– Jeg synes det har vært veldig viktig å ta vare på litt at dette kvinnehåndtverket. De fikk jo ikke så stor anledning til å sitte og være kunstnere; skrive, dikte og male og slikt. Men du verden hvor mye fint de laget og hvor mye kunstneriske evner, og sikkert mye lengsel, glede og forventning de la ned i de fine tingene de laget. Broderte de vakreste brudelaken, heklet og strikket de fineste tepper. Jeg er veldig bevaringsorintert på et vis, for jeg tenker at vi mistet litt for mye av historien etter hvert. Og særlig det som kanskje har vært fra et kvinneperspektiv spesielt, og det vanlige slitet, det vanlige hverdagsarbeidet og hverdagsproduktene som det var lagt ned så mye arbeid i. Nå er ikke jeg slik at jeg har kjøpt noe for min egen del, for jeg vil eie minst mulig, men jeg blir veldig glad dersom noen andre kan ta vare på et og annet av de tingene som jeg har samlet. Det er noe jeg har følt for, sier Anne.

Det er mange ting rundt om i Kårstuggu, og det aller meste er til salgs. Det ser ut som at Kårstuggu er møblert som et vanlig hjem, men egentlig er det bare å spørre om en gjenstand er til salgs, så blir det mest sannsynlig ja.

– Folk er velkommen til å se, spørre, snakke, ta en kaffekopp og ha ei trivelig stund og se på ting, sier Anne.

I helga blir Galleri Kårstuggu åpen både på lørdag og søndag. Ellers kommer de til å ha åpent i sommer når de har anledning. Anne og Oddvar har ikke mulighet til å ha åpent hver dag. Men de annonserer en del på Facebook når de har åpent. De har også en bukk som de setter ut nede ved veien når det er åpent galleri. Man kan også kontakte Anne og Oddvar på telefon eller Facebook, og høre om de kan komme. Noen av dem er stort sett hjemme, forteller Anne. 

Håndarbeid. FotoTove Østby
Datagrafikk laget av Anne Åssveen. Foto: Tove Østby
Foto tatt av Vegar Moen. Foto: Tove Østby

Ny bok ute

Ragnar Kokkvoll ble i 2023 tildelt Røros kommunes Bergstadstipend for arbeidet med ei bok om røroshistoria. Boka er skrevet og trykt og kommet i hus, og vil være i salg om svært kort tid. Den heter «Ei ny tid bryter fram- fortellinger fra røroshistoria 1850-1900.» 

Ragnar Kokkvoll har sendt oss dette sammendraget av innholdet: 

Boka favner tida mellom Thranebevegelsens vekst og nederlag i 1851 fram til at rørosarbeiderne gjennom sine fagforeninger den 27. mai 1899 oppnådde forhandlingsrett med kobberverkets ledelse. Etter å ha levd under et autoritært regime i 250 år hadde arbeiderne endelig tilkjempet seg makt og innflytelse.  

Røraas Sogns Arbeiderforening var tilsluttet Thranebevegelsen, og var den aller første arbeiderforeningen på Røros. Boka inneholder en komplett oversikt over de 200 medlemmene, med navn, adresse og arbeidssted.

I de neste 48 årene skjedde store endringer i rørossamfunnet:

Røros Kobberverk gjennomførte en storstilt modernisering og kom inn på tryggere økonomisk grunn. 

Rørosbanen revolusjonerte samferdsel og handel. Telegraf og telefon knyttet rørossamfunnet til omverdenen, og fra 1868 og utover brakte avisene Fjeldposten, Fjeld-Ljom og Dovre, senere også Mauren og Arbeidets Rett nyheter fra fjern og nær. Særlig viste redaktør Olaf O, Berg og Fjeld-Ljom rørosingene hva kritisk journalistikk var.

Barnearbeidet ved Kobberverket ble noe redusert, men fortsatte helt fram til 1920. 

Røros legedistrikt lå i alle disse årene på sykdomstoppen i Sør-Trøndelag. Særlig florerte luftveisinfeksjoner og mage/tarm-infeksjoner. Tuberkulosen grep om seg. Dette går fram av Statistisk sentralbyrås årlige statistikker som er grunnlaget for artikkelen. 

Boka dokumenterer også gruvearbeidernes sykdommer. Dette er basert på en gjennomgang av verkslegenes kvartalsrapporter i årene 1904-1911. De viser høy sykelighet, særlig med hensyn til luftveisinfeksjoner. I boka nevnes seks dødsulykker i rørosgruvene som skjedde i årene mellom 1880 og 1900.

Boka vier et kapittel til Eilert Sundt og boka «Om Røraas og omegn» fra hans besøk i 1851. 

– Jeg har kalt denne perioden ei ny opplysningstid. Skolevesenet gjennomgikk flere viktige reformer. Det ble lagt større vekt på teoretisk og praktisk kunnskap, og religionsundervisning fikk mindre plass.  Det oppsto et mylder av folkelige organisasjoner i alle bygder. Menn og kvinner gikk sammen i lag og foreninger for å skape en enklere og tryggere hverdag. Mange søkte kunnskap i bibliotek og leselag, og de som ville endre verden, fant veien inn i politiske organisasjoner, sier Ragnar Kokkvoll.

Boka tar også en svipptur innom de kondisjonerte, både økonomien og aktivitetene. I 1888 var handelshuset Engzelius og Søn desidert størst, med nærmere dobbelt så stor inntekt og formue som Røros Sparebank. 

Kravet om stemmerett for alle økte i styrke. 17.mai 1890 gikk 700-800 rørosinger i tog for alminnelig stemmerett. 

Det var i disse årene at de politiske partiene ble etablert. I 1886 hadde Røros Venstreforening rundt 400 medlemmer, og dominerte i alle valg til storting og kommune. Men snart skulle det vokse fram en ny kraft, arbeiderbevegelsen. Boka inneholder kapitler om Venstre og om dannelsen av Røros arbeiderparti og av fagforeningene, og om Røros arbeiderpartis kvinneforening. 

Boka blir gitt ut på eget forlag og er trykt i et førsteopplag på 600 eksemplarer. Den vil bli solgt av forfatteren og gjennom Norli. 

Boka er finansiert med støtte fra flere lokale institusjoner. Redaktør Nils Kåre Nesvold har vært redaktør for boka.