Nyheter

Først med nyheter fra Røros

En levende del av vår felles kulturarv

av

Samisk språk er ikke bare et verktøy for kommunikasjon – det bærer med seg en rik historie, kultur og identitet. Samisk språk og kultur har vært truet i flere generasjoner på grunn av fornorskningspolitikken, men i dag er det en sterkere bevissthet rundt å bevare og styrke samiske språk.

Språket er en sentral del av den samiske identiteten og binder sammen generasjoner ved å videreføre tradisjoner, kunnskap og levesett. Regjeringen har som mål å legge forholdene til rette for å styrke samisk språk gjennom utdanning og språksentre, samt å fremme bruken av samisk i offentligheten​.

Den kulturelle arven som ligger i samiske språk, er essensiell for å forstå Norges fulle historie og mangfold. Samiske språk formidler unike perspektiver på natur, samfunn og åndelighet, og de er et symbol på motstandskraft og revitalisering. Gjennom utdanning og kulturelle initiativer bidrar vi alle til å sikre at denne viktige delen av vår nasjonale arv ikke går tapt for fremtidige generasjoner​.

Samisk opplæring i norske skoler

Alle norske elever skal lære om samisk kultur og historie. I de samiske distriktene er samisk og norsk sidestilt, noe som sikrer at samisk språk og kultur er en naturlig del av undervisningen. Denne retten er nedfelt i opplæringsloven og bidrar til å styrke og bevare urfolksspråket som en viktig del av vår nasjonale arv.

Samisk opplæring i Trøndelag 

I Trøndelag får 149 elever opplæring i samisk som første- eller andrespråk. I anledning Samisk språkuke ønsker vi å fremheve hvordan samisk opplæring spiller en nøkkelrolle i å bevare og videreføre samisk kultur. Samiske språk er mer enn kommunikasjon – de bærer med seg historier, tradisjoner og verdifull kunnskap som er sentrale for identiteten til det samiske folket.

Fordeling av samiske språk i Trøndelag

I Trøndelag undervises det i tre av de samiske språkene; nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. Sørsamisk er mest utbredt i regionen, med 93 elever som får opplæring i dette språket. Nordsamisk, som er det største samiske språket i Norge totalt sett, har 49 elever i Trøndelag, mens lulesamisk undervises til 7 elever. Disse tre språkene er beskyttet under Europarådets minoritetsspråkpakt og er anerkjent som truede språk av UNESCO. Sørsamisk og lulesamisk anses som alvorlig truet, noe som gjør det viktig å styrke opplæringen og bevisstheten om disse språkene​.

Kommuner med samisk opplæring

I Trøndelag er det 23 av de 38 kommunene som har elever som får samisk opplæring, noe som reflekterer et aktivt engasjement for å støtte den samiske kulturen i hele regionen. Kommuner som Trondheim, Røros, Snåsa, Steinkjer og Stjørdal har de største gruppene av elever som mottar undervisning i eller på samisk. 

For mange elever, spesielt i mindre kommuner hvor det er få samisktalende lærere, er fjernundervisning en kritisk ressurs. I dag får 58 elever samiskundervisning gjennom digitale plattformer. Dette gir fleksibilitet og gjør det mulig for elever å få opplæring i sitt eget språk, uavhengig av hvor de bor. Dette er spesielt viktig i Trøndelag, der flere kommuner har spredte samiske miljøer. Fjernundervisning er ikke bare et verktøy for å lære språk, men også en bro som binder sammen samiske elever over store geografiske avstander og styrker samisk identitet i en digital tidsalder​.

Samarbeidet mellom kommuner, ressursskoler og fjernundervisning er en viktig del av den bredere innsatsen for å sikre samiske språk for fremtidige generasjoner. Samisk opplæring er derfor mer enn bare skoleundervisning – det er en livslinje for å bevare en kultur som har vært truet, men som nå igjen er på vei til å blomstre​.

Opplæring på samisk i videregående opplæring

Elever som har rett til samisk opplæring, kan få undervisning i sørsamisk, lulesamisk eller nordsamisk ved alle videregående skoler i Trøndelag. For de som ønsker stedlig undervisning i sørsamisk, er Røros videregående skole og Grong videregående skole to sentrale ressursskoler. Disse skolene har et spesielt ansvar for samisk opplæring og tilbyr undervisning på stedet. I tillegg spiller de en viktig rolle i å utvikle undervisningsmateriell, undervise i samiske fag, og administrere tjenester som fjernundervisning i både nordsamisk og lulesamisk. Dette gjør det mulig for elever som ikke bor i nærheten av samiskspråklige miljøer, å få tilgang til undervisning på sitt språk.

Se videoen under om samisk opplæring fra Trøndelag fylkeskommune: 

Gir deg alt om ROBEK

av

Røros kommune har opprettet en egen side for informasjon om ROBEK. På siden finnes svar på hva ROBEK er, hvorfor Røros kommune kom på ROBEK-lista, hva som skal til for å komme av lista, og prosessen som pågår for å få til det. Det er mye rykter og spekulasjoner i prosessen som pågår i Røros kommune, der det ligger i kortene at det kommer omfattende sparetiltak. Informasjonsrådgiver Heidi Tharaldsen har laget siden, og håper den vil bli flittig brukt.

Heidi Tharaldsen intervjuet av Tore Østby

Svar til Per Arne Gjelsvik og Kjell Magnus Krog

av

Leserinnlegg fra Isak V Busch

Per Arne Gjelsvik og Kjell Magnus Krog publiserte i september et leserinnlegg der de tar opp byggesaksavdelingens tilsynsaksjon og reaksjoner på dette, og utfordrer undertegnede til å komme med svar.  Innledningsvis vil jeg beklage at svaret på leserinnlegget fra Krog og Gjelsvik kommer senere enn det de hadde satt som frist. Jeg var ikke kjent med at det var en svarfrist på leserinnlegg, men vil for fremtiden være oppmerksom på dette.  

Først litt om tilsynsaksjonen. Denne kommer ut av den politisk vedtatte tilsynsstrategien. Tilsynene er ikke anonyme, og i hver tilsynsrapport står de som har vært der oppført med fullt navn. 

Det er forskjell på folkevalgte og ansatte i kommunen. Som folkevalgte har vi større muligheter til å utvise skjønn i saksbehandling enn det ansatte har. Det handler ikke om at ansatte ønsker å være vrange og folkevalgte snille, men hvordan lover og forskrifter regulerer dette. 

Som lekmann kan også jeg i mange saker tenke at «dette virker i overkant strengt». Det tror jeg også mange kommunale saksbehandlere kan tenke, men de er nødt til å forholde seg til et lovverk, som noen ganger har lite handlingsrom. Så er det også slik at det er klageadgang på enkeltvedtak kommunen fatter. Det skal tjene som en «sikkerhetsventil», i de tilfeller man mener saksbehandlingen har vært feil eller urimelig. Jeg vil oppfordre til at den muligheten benyttes når man opplever seg urimelig behandlet. Det er også anledning til å be om ettergivelse av gebyr.  

Jeg har stor forståelse for at dette er en trasig sak for Kokkvoll og Sorken. Tillatelsen er ikke trukket tilbake, men grunnet sin tidsbegrensing som kommer frem av plan- og bygningsloven har den gått ut. Jeg mener vi burde hatt et system som ga automatisk varsling til tiltakshavere når fristen for et tiltak er i ferd med å nærme seg utløp, så man får tid til å områ seg. Et slikt system har vi dessverre ikke på plass enda, men jeg mener det må sees på løsninger for dette, slik at man kan unngå lignende situasjoner for fremtiden. 

Dette er en ny metodikk i Røros kommune. I fremlegget av resultatene fra tilsynsaksjonen for utvalg for plansaker, var også byggesaksavdelingen tydelig på at dette er første gang et slikt arbeid ble gjennomført, og at de ønsket å ta lærdom av hva som fungerte bra, og det som ikke fungerte bra. At byggesaksbehandlerne som var ute på befaring skal ha oppført seg utenfor normal folkeskikk stemmer ikke med den informasjonen jeg har fått. Etter det jeg har fått opplyst har de banket på dører, presentert seg og forklart hva ærendet gjelder. 

Folkevalgte skal være ombudspersoner for innbyggerne i kommunen, og det er bra at folkevalgte engasjerer seg når de blir kontaktet av innbyggere som har noe på hjertet. Men jeg vil ta avstand fra den ordbruken Gjelsvik og Krog siteres på i sin omtale av ansatte i Røros kommune i intervjuet i Fjell-Ljom 17/10. Det er fullt mulig å oppfylle rollen som ombudsperson for innbyggere, uten å beskylde enkeltansatte for å stå for handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende (definisjonen på trakassering). Vi må snakke skikkelig til (og om) hverandre, også når vi er veldig engasjert i en sak.   

Isak V Busch, ordfører i Røros kommune

Oppfordrer til å snakke samisk i språkuken

av

Fra 21. til 27. oktober blir årets samiske språkuke Gïelevåhkoe arrangert. Uken er først og fremst et initiativ fra Sametinget på norsk side, som ønsket å synliggjøre mer det samiske språket og kulturen i hele landet for alle. Med tanke på både kommuner, fylke og hele nasjonen forøvrig, men samtidig og få de andre statene med blant annet Sverige og Finnland. Nå er det blitt en internasjonal språkuke.

Arrangementer

På Røros har de valgt å ha en rekke arrangementer for å synliggjøre språkuken, men i tillegg blir det satt opp plakater, bannere og på sosiale medier. De ønsker å gi de små dryppene inn i hverdagen. I tillegg oppfordres alle til å ta i bruk språket. Ikke minst å bruke det. Tørre å bruke det. Kanskje leke litt med det. Ingeting er galt eller feil, men gjør en sterk oppmerksomhet rundt at vi er et samisk språkområde. Vi er et forvaltningsområde. Vi er i en samisk region.

– For oss er det veldig fint å få et ekstra oppløft den uken. Og med det så har vi valgt å ha noen arrangementer som synliggjør litt ekstra. Det gjør vi i et samarbeid med både Rørosmuseet og Aajege først og fremst. I tillegg til Røros kommune har vi sammen laget program så det vil skje en rekke ting i regionen. Så vi håper dere går inn på hjemmesidene Rossen tjïelte/Røros kommune, Aajege eller Røros kommune så finner dere programmet, sier Ida Marie Bransfjell som er sørsamisk forvaltningskoordinator i Røros kommune.

Raasten Rasth filmh

Det tenkes også aldersspredning. I slutten av uken foregår Raasten Rasth filmh på Storstuggu. Det er en filmfestival for alle der det vises både samiske og urfolksfilmer, på ulike samiske språk, gjerne tekstet slik at alle skjønner det uavhengig av hvilken bakgrunn man har.

Samisk språkuke har vært arrangert i flere år nå. Dersom man lærer seg noen ord hvert år så lærer man den del ord etterhvert.

– Det rører ekstra hjertet når jeg blir møtt med Buerie biejjie, altså god dag eller noen enkle fraser når jeg er i møte med folk. Det varmer hjertet mitt. Da føler jeg meg ekstra sett. Jeg synes det er artig å høre dersom andre tørr å bruke det. Det er det vi håper med det hele egentlig og det er det som er tanken rundt det. Og så er vi heldige for det arrangeres Artut samme uken slik at vi er en del av det programmet også. Tilsammen blir det mye som skjer på Røros. Jeg håper både rørosinger, fra hele regionen og ikke minst tilreisende ser sin besøkstid og går inn og ser litt på alle programmene, sier Ida Marie. Hun håper det kommer en samisk språkdrypp både her og der. At vi er ekstra bevisst den uken.

Hver uke i Røros kommune har de et nytt samisk ord som skal læres. Det kommer ofte i lydfilformat. Men det viktigste er at folk tørr å prøve. I skolene er de blitt flinke. Men Bransjell håper også andre næringer tar tak i det.  Ida Marie sier at det er lov å spørre dersom man kjenner eller vet om noen om ordet uttales riktig. Hun oppfordrer alle rørosinger til å snakke litt samisk.

– Det gir en automatisk kunnskapsoverføring som gjør at vi står nærmere hverandre. På tvers av kulturer, sier Ida Marie.

Støtt TV-aksjonen

av

I dag er det TV-aksjonsdagen. Bøssebærere vil være i aksjon i hele landet i ettermiddag for å samle inn penger til Barnekreftforeningen.

I Røros kommune er det rundt 100 personer som er bøssebærere og bidrar til planlegging og opptelling. Tusen takk til dere alle sammen. I tillegg til pengeinnsamling, bidrar dere til møter mellom mennesker. Vi vet at mange ser fram til å få besøk av en bøssebærer på døra i dag, og man kan enten gi kontanter eller med Vipps.

Årets TV-aksjon handler om alvorlig syke barn og familiene deres. Annenhver dag får et barn i Norge kreft, og hver uke blir 10 barn født med hjertefeil. Det er meningsfullt at pengene vi gir til TV-aksjonen i dag, direkte kan være med å gi barn og familier et bedre liv.

Barnekreftforeningen vil bygge familiehus ved fire sykehus i Norge. Her vil det være leiligheter som kan brukes av familier med barn rammet av alvorlig sykdom. Alvorlig sykdom hos barn preger en hel familie. I en krevende tid for familiene, vil familiehusene kunne bidra til en hverdag og normalitet.

Jeg håper givergleden er stor. I dag gir vi og går sammen for små helter!

Christian Elgaaen

varaordfører og leder av TV-aksjonskomiteen i Røros

Polititjenesteperson bitt av hund

av

En polititjenesteperson fikk i går kveld behandling for hundebitt på legevakta i Røros. Polititjenestepersonen ble bitt i forbindelse med pågripelse av en promillekjører. Politiet fikk melding ved 23-tiden i går kveld om at det hadde skjedd en utforkjøring på Rugldalen. Da en politipatrulje kom til stedet, konstaterte de at bilføreren var åpenbart beruset.

Bilføreren var lite samarbeidsvillig, og politiet og melder ble angrepet både av bilføreren og bilførerens hund. Bilfører anmeldes for å ha forsøkt å utøve vold mot både melder og politiet på stedet. Hunden er tatt i forvaring.

Bokkafé og mye mer på biblioteket

av

Under Artut Kulturfestival skjer det mye hos Røros bibliotek. Det er bokkafé på mandag 21. oktober som drar det hele i gang. Biblioteksjef Ellen Vibeke Solli Nygjelten forteller at de går friskt ut og bruker seg selv. Det er hun og Mari Snortheim som skal ha bokkafé. De to skal snakke om bøker som de liker. Inspirere til å lese. Det blir litt biteti og mulighet til å kjøpe kaffe fra kaffemaskinen. Dette blir den første bokkafeen i det nye biblioteket. Det gleder Ellen Vibeke og Mari seg til.

– Når det er flere som har en bokkafé så oppstår det en god synergieffekt som er mellom det vi har valgt ut uten å avtale, og så syr vi det sammen. Mari har gode bøker og jeg selv er fornøyd med det jeg har tatt ut, sier Ellen Vibeke.

Det skal ikke diskuteres eller analyseres. Opplegget er at de Ellen Vibeke og Mari snakker, forteller og viser noen bilder. Så blir det åpningstid, da kan folk snakke med dem, snakke om bøkene og låne med seg bøker. Litteratur inviterer gjerne til samtaler og refleksjon.

Ønsk meg heller en god tur

Den store kulturuken på Røros bibliotek fortsetter onsdag kveld 23. oktober med foredrag ved Alf van der Hagen. Arrangementet har fått tittelen Ønsk meg heller en god tur, som er tittelen til boka som Alf van der Hagen har skrevet. Det er en intervjubok med Ingvar Ambjørnsen. Alf har dratt ned til Hamburg og snakket med Ingvar Ambjørnsen, som er syk. Boka handler om livet hans og litteraturen.

– Å lese boka er å være litt sånn flue på veggen hos Ingvar Ambjørnsen. Dette foredraget har Alf van der Hagen hatt flere plasser, og det får utrolig gode mottakelser. Og boka har fått glitrende omtaler. Alle bøkene til Alf van der Hagen får det. Han er for enkelte et kjent navn. Han har vært redaktør i bokklubben, avisredaktør, forfatter og mye forskjellig. Han er en flink forteller. Så dette håper jeg at mange, mange mange kommer på. Det er ikke et gratis arrangement fordi det koster å få tak i folk utenfra, men jeg håper mange kommer likevel, sier Ellen Vibeke.

Hvordan skal nå dette gå ?

På FN-dagen, torsdag 24. oktober, kommer et alvorlig tema opp. Røros bibliotek sitter i styret til Folkeakademiet på Røros. Folkeakademiet er hovedarrangør mens biblioteket er medarrangør på arrangementet Hvordan skal nå dette gå? Vi står foran store ting i verden med det forekommende valget i USA. Lars Os kommer til biblioteket og skal snakke om valget. Han har vært NRK sin korrespondent i Washington.

– Og han er fra Os. Så dette er en lokal kar med nasjonalt tilsnitt. Eller motsatt, sier Ellen Vibeke. Hun legger til at de kommer til å få mye kunnskap og gode refleksjoner rundt dette. Det er også satt av tid til spørsmål etterpå.

Lørdagen

Eventyrlig lørdag pleier å være på biblioteket, men under Artut er det av paraktiske grunner flyttet til Storstuggu. Det blir fortellerstund på sørsamisk med Jenny-Krihke Bendiksen. Hun skal lese fortellingen Tannan snjågloe, som handler om ei jente som må passe på ei ugle som ikke vil reise hjem.

Det skjer ting på biblioteket også på lørdag 26. oktober. Røros Quiltelag viser seg frem i åpningstiden til biblioteket. De syr gammelt og nytt, puter, vesker og duker. Quiltelaget skal ha en liten utstilling og salg.

Det blir også konsert med Røros kulturskole.

– Da må den som sitter og studerer og jobbe tåle at det er litt livat musikk her en liten time, sier Ellen Vibeke. Hun legger til at det blir en aktiv lørdag, og det er trivelig. De liker at ting skjer.

Mikkjel Fønhus

Biblioteket forlenger Artut litt, og tirsdag 29. oktober blir det temakveld om Mikkjel Fønhus. Biblioteket fikk en henvendelse fra Nasjonalparksenteret for Femundsmarka og Gutulia som hadde et opplegg der de setter fokus på Mikkjel Fønhus. Han er en kjent og kjær forfatter for mange. Mye naturskildringer og opplevelser.

– Jeg tror dette er noe som favner bredt. Mange som er interessert. Og så synest vi det er arti når organisasjoner utenfra kommer og vil bruke biblioteket som en arena for sine arrangement. Det liker vi veldig godt, sier Ellen Vibeke.

Høgganes artut med Røros Sangforening og Hagen Band

av

De som startet helga med Røros Sangforening og Hagen Band sin premiere på Høgganes artut i Storstuggu i går kveld fikk en fin start på helga. Konserten tar publikum med på en reise i Vazelinas Bilopphøggers sitt univers.

Åpningsnummeret er historien om min første Vazelina-plate. En sann historie skrevet av Christian Bakken. Deretter følger 16 Vazelinasanger på rekke og rad med noen konferansier innslag innimellom. Alle sanger er fra Vazelina Bilopphøggers sitt sangunivers. Vazelina har satt norske tekster til melodier av flere komponister. Synnøve Sætre Hveem og David Hveem har arrangert sangene for mannskor. Sangene «Feil side av Mjøsa» og «Ferje over Mjøsa» er spesialarrangert for Røros Sangforening av David Hveem.

Konserten inneholder låter med masse energi, og litt rolig. I tillegg er det mye humor. I sangforeningen er det noen medlemmer som er skuespillere og som byr på seg selv til glede for publikum.

Her er en smakebit fra konserten:

Video: Tove Østby

Christian Bakken er egentlig ikke medlem i koret, men ble med for Vazelina-prosjektet sin del.

– Røros Sangforening hadde bestemt at de skulle ha dette Vazelina-prosjektet på modell etter Løiten Sangforening, som gjorde det samme stuntet for noen år siden. De fikk masse nye medlemmer, så det var sikkert delvis bakgrunnen for Røros Sangforening her også om at de ville ha mer folk til å være med å synge til vanlig. Så de lyste ut på nettet og i aviser om du ville være med å synge Vazelina? Du trenger ikke å kunne noter. Det var bare å møte opp. Så ble det så jeg gjorde det. Jeg har jo sunget mer eller mindre hele livet fra før, så jeg er veldig glad i å synge. Så det passet jo bra, når jeg er glad i Vazelina i tillegg, sier Christian Bakken. Han har ikke bestemt seg enda om han blir ved videre i Røros Sangforening. Men han synes det er veldig artig å synge.

Dirigent for Røros Sangforening er Lindsay Winfield-Chislett. Konferansierer på Høgganes artut er Nils Martin Tidemann og Bjørn Aasen. Høgganes Artur vises i Storstuggu også i kveld, lørdag 19. oktober.

Du kan høre reportasje fra Høgganes artut i TrønderRush på Radio Trøndelag onsdag 23. oktober.

Bærekraftpris betyr mye

av

Anita Galåen sier prisen for bærekraft til prosjektet Grønn Samskaping betyr mye. Hun har ledet prosjektet, der flere av medlemsbedriftene i Rørosmat har deltatt. Hvert år deler Dagligvareleverandørenes forening ut priser i kategoriene innovasjon, merkevare, verdiskaping og bærekraft. Disse prisene henger høyt, og betyr mye i forhold til salg av vinnernes varer i dagligvarebutikkene fremover.

Konsert for TV-aksjonen i ettermiddag

av

I ettermiddag er det tradisjonene tro konsert til inntekt for TV-aksjonen. Konserten starter klokken 17. Det er gratis inngang og alle er velkommen. TV-aksjonskomiteen i Røros ønsker velkommen til konsert i Røros kirke klokken 17 til en flott musikalsk og kulturell opplevelse.

– Det vil bli gitt info om TV-aksjonen til Barnekreftforeningen, og det blir mulig for de som ønske å støtte aksjonen enten med kontanter eller Vipps. Vi er utrolig glad og takknemlig for at så mange artister bidrar gratis og at menighetsrådet låner ut kirka. Dette viser god oppslutning om TV-aksjonen, og årets gode formål som hjelper barn og familier rammet av alvorlig sjukdom, sier Christian Elgaaen som er leder i aksjonskomiteen i Røros.

Artister som opptrer i dag er Røros kulturskole, Anna Lundquist Langen og Ole Jørgen B. Engen, Amalie Sivertsgård Holmgren, Åsmund Lockert Rohde, Ida Sofie Engan-Holden og Julie Nordpoll Sagli.