+ Store forventninger til nye fly

Mandag første juni settes nye fly inn på rutene Røros Oslo og Røros Ørland. Flyet som skal inn på rutene regnes som verdens raskeste turbopropfly, og har 50 passasjerseter.

– Vi ser økt behov for flyseter både fra Røros og Ørland, og har informert Samferdselsdepartementet om endringene som skjer nå. På grunn av pandemien, ble flytilbudet redusert ved at en avgang på søndager ble innstilt. Nå kjører vi på igjen med avganger på søndager. Jeg tror passasjerene blir meget godt fornøyd med det nye flyet, sier VD i Air Leap Jon Melkerson til Rørosnytt.

Saab 2000 inngår ikke i Air Leaps flypark, og derfor er det inngått en wet-leas med Sveaflyg.

– Dette er et selskap vi har leid inn tidligere, og som vi har gode erfaringer med. I den perioden Sveaflyg er leid inn, vil besetningen bestå av hovedsakelig Sveaflygansatte, men Air Leap skal leie ut en flyvert til flyvningene, sier Jon Melkerson.

Det er vanligvis ikke anledning til å løse såkalte Fotruter (Flyruter der Staten er inne med subsidier), men på grunn av covid-19 er det gjort unntak for det.

– Vi har fått tillatelse til å samkjøre ruten mellom Røros og Oslo med ruten mellom Røros og Ørland. Denne tillatelsen gjelder til 15. august.

Wet lease er et leiearrangement mellom to flyselskap på et fly med fullstendig besetning. Leietaker betaler for den tiden flyet benyttes og holder drivstoff, betaler landingsavgifter, skatter og andre utgifter forbundet med driften. Flyet bruker leietakers flight nummer. Slik sett blir der Sveaflyg som nå flyr rutene til og fra Røros, og det er Sveaflygs logo som står på flyene.

Omsetningsrekord for Ren Røros

Pressemelding fra Ren Røros

Konsernet Ren Røros leverte i 2019 en rekordomsetning på 202 millioner kroner, som ga et driftsoverskudd på 34 millioner kroner. Ordinært resultat før skatt var på 13,4 MNOK, 24 % over budsjett.

  • Et driftsoverskudd på 34 millioner gjør at konsernet har stor finansieringskapasitet over drift, og investeringene blir derfor finansiert med en kombinasjon av lån og drift. Ambisjonen er å styrke egenkapitalen fra 2021, og vår vekststrategi skal sikre at selskapet raskest mulig kommer over i en normal utbytteposisjon, sier Arnt Sollie, administrerende direktør i Ren Røros. 

Nye tilskudd til konsernet

I 2019 etablerte selskapet Ren Røros Intelligent Automation, som jobber med digitale roboter. Intelligent Automation har på kort tid vokst til å bli det største miljøet innen sitt fagområde i Midt-Norge, og er godt posisjonert for den digitale utviklingen Norge og verden ser nå etter utbruddet av korona. 

I tillegg har Ren Røros investert i Elekt, et innovativt selskap som utvikler en ny plattform og økosystem for salg av strøm til sluttbruker.

Store investeringer

I 2019 har Røros E-verk Nett hatt stor aktivitet på Tolga-prosjektet, der oppgradering og nybygging handler om forsyningssikkerhet til Røros, og om å sikre nok energi til videre vekst på Røros for både næringsliv og private. Dette er konsernets største investering noensinne, og har en kostnadsramme på ca. 80 millioner kroner.

Ren Røros Digital har hatt stor aktivitet i 2019 med fiberutbygging på Røros, en investering som er kostnadsberegnet til ca. 30 millioner kroner. Med koronapandemien som kom i mars 2020, ble viktigheten av en sikker og god bredbåndstilgang tydeliggjort ytterligere. 

Fra e-verk til Ren Røros

2019 ble det første hele driftsåret for Ren Røros etter gjennomføring av de lovpålagte 

selskaps- og merkevaremessige skillene vedtatt av NVE. Røros E-Verk Nett AS måtte skilles fra annen konkurranseutsatt virksomhet.

  • Ren Røros har vært tidlig ute i denne omstillingen, og kan nå sette fart i å gripe markedsmulighetene som endringene i energibransjen byr på, avslutter Sollie.

Årsrapporten for Ren Røros for 2019 kan lastes ned i sin helhet fra våre nettsider:
https://renroros.no/om-oss/dokumenter/

+ Klar for gjenåpning

Torsdag åpner Bergstadens Hotel dørene igjen etter å ha vært stengt som del av dugnaden for å stoppe covid-19. Hotellet ble stengt 16. mars og 70 ansatte ble permittert. Alle serveringsstedene knyttet til Bergstadens hotell ble stengt.

Skanckebua har hatt åpent på lørdager en måneds tid, og nå på torsdag åpner resten.

– Det er godt å komme i gang igjen. Det blir godt å se alle de ansatte igjen. Vi har forberedt åpningen helt fra vi forsto at det gikk mot stenging. Vi er godt forberedt på dette, sier medeier og driver Kenneth Ericson.

Åpningstidene er noe redusert i starten, men dette vil bli endret etter som gjester begynner å komme. Det dreier seg om en kontrollert åpning med smitteverntiltak.

– Vi overholder avstandsreglene over alt. Det er fjernet mang bord, slik at det er færre smitteplasser i restaurantene. Det er bestilt plexiglass for å skape bedre skille mellom gjestene.

De ansatte har fått en egen kjøreplan de skal følge, for å sikre smittevern. Det skal blant annet holdes en meter avstand også mellom kolleger. Det skal være hyppig håndvask, og antibac tilgjengelig over alt.

– Kontaktpunkter og overflater desinfiseres mellom gjester. Det skal være trygt å bo, spise og kose seg hos oss, sier Kenneth Ericson.

Pandemien har ført til tøffe tak for mange. Et tiltak var å utestenge hyttefolket fra Røros.

– Jeg håper hyttefolket forstår at det er velkomne i Røros sentrum nå. Det er viktig for både butikker og spisesteder at hyttefolket kommer tilbake.

+ Koronaglipp på Rørosbanen

I helga gikk flere tog med for mange passasjerer på Rørosbanen. Dette skyldes en glipp i billettsalget.

— Vi setter vanligvis inn lengre tog i høytidene, og det ble ikke gjort nå, på grunn av pandemien. Billettsalget gikk godt, og fordi det ikke var lagt inn riktig togstørrelse i systemet, ble det ikke oppdaget at det ble solgt for mange billetter. Togene skulle vært supplert med buss for tog. Dette ser vi klart i ettertid, og vi kan bare beklage dette, sier Kommunikasjonssjef Åge-Christoffer Lundeby til Rørosnytt.

Dette førte til at passasjerer ble sittende alt for tett innpå hverandre, i forhold til det som er bestemt av myndighetene. Dette økte risikoen for smittespredning, og flere passasjerer har opplevd situasjonen som ubehagelig og skremmende.

— Vi har tatt tak i dette nå, og har kontroll. Dette skal ikke skje igjen, sier Åge-Christoffer Lundeby.

+ Klart for gjenåpning

Ledelsen ved Røros Hotell varsler gjenåpning 5 juni for overnatting, møter og bespisning.
Hotellet vil følge de gjeldene retningslinjer for smittevern i henhold til Folkehelseinstituttets føringer, slik at vi skal være et trygt sted å besøke i tiden fremover. Etter å ha vært stengt i påsken, er hotellet nå klar for sommersesongen.

Hotellet ble stengt som følge av nedstengningen av Norge, for å stoppe spredningen av Covid-19 Det var første gang, siden hotellet ble bygd i 1951, at det har vært helt nedstengt i en så lang periode. Det store hotellet med 157 rom, restauranter, kurs- og konferanselokaler, treningsrom, innvendig lekeland og bademuligheter både inne og ute, har framstått som et spøkelses hotell siden midten av mars.

Røros hotell er en stor og viktig arbeidsplass på Røros, med 155 medarbeidere som nå har vært permittert.

Administrerende direktør på Røros Hotell AS Terje Lysholm. Foto: Tore Østby

– Vi kjører en forsiktig åpning med stor vekt på smittevern. Vi holder på med planlegging av åpningen, og kartlegging av hvor mange og hvem, vi kan ta tilbake i jobb. Vi kvalitetssikrer dette mot retningslinjer og smittevernråd fra myndighetene. Det ligger fortsatt begrensninger som vi skal forholde oss til. Vi skal gi de besøkende en trygg og hyggelig ferieopplevelse på Røros, sier Administrerende direktør på Røros Hotell AS Terje Lysholm til Rørosnytt.

Lite radioaktivitet i lokalprodusert mat

Pressemelding fra Mattilsynet

Det er svært få funn av radioaktivitet over grenseverdiene i norsk lokalmat selv om maten er produsert i de områdene som ble hardest rammet av nedfall etter Tsjernobylulykken i 1986. Det viser et overvåkningsprogram som Mattilsynet har gjennomført.

I perioden 2016-2018 er 2169 prøver av matvarer analysert for radioaktivt cesium (cesium-137). Hovedkategorien av prøver var kjøtt fra sau og tamrein, melkeprodukter og annen lokalmat. Prøvene ble i hovedsak tatt ut i høstsesongen etter at dyra har gått på beite, men noen ble tatt i forbindelse med reinsdyrslaktingen på vinteren. Prøvene er tatt ut i hele landet, med flest prøver fra de områdene som ble berørt av Tsjernobyl-ulykken i 1986.
I underkant av 1700 prøver var kjøtt fra sau og tamrein. I tillegg er lokalbaserte melkeprodukter, som brunost og dravle, ferskvannsfisk, honning og diverse spiseklar mat som grønnsaker, bær og syltetøy analysert. I 31 prøver av sauekjøtt og 5 prøver av brunost og dravle ble det funnet prøver med radioaktivt cesium over grenseverdiene. Ellers lå nivåene godt under grenseverdiene.

– Resultatene fra Mattilsynets overvåkningsprogram viser at nivåene av cesium-137 i lokalmat jevnt over er lave, selv om det ble lagt vekt på å ta ut prøver fra belastede områder, hvor vi kan forvente høyere nivå av radioaktivitet. De få prøvene som viste nivåer over gjeldende grenseverdier er fulgt opp av Mattilsynet. Dette er første gang vi har fått resultater fra ulike typer lokalmat produsert i områdene med radioaktiv forurensing. Det er svært lav helserisiko forbundet med å spise mat med de målte nivåene, sier seniorrådgiver Torild Agnalt Østmo i Mattilsynet.

Rapporten er en del av Mattilsynets overvåkningsprogram Radioaktivitet i næringsmidler, som også har som formål å sikre en operativ beredskap ved at vi har et nasjonalt laboratorienettverk med kapasitet og kompetanse til å analysere matprøver og drikkevann. Dette nettverket har blitt bygget systematisk ut siden 2015. Veterinærinstituttet er en del av laboratorienettverket og vært med i utarbeidingen av rapporten. Programmet sikrer også at vi kjenner dagens radioaktivitetsstatus for ulike matvarer, og kan følge utviklingen i matvarer fra forurensede områder over en lengre periode. Dette gir viktig kunnskap om de langvarige forurensingsproblemstillingene som vi har hatt etter Tsjernobyl-ulykken i 1986.

Resultatene fra undersøkelsen viser jevnt over lavere nivåer i mat enn det Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) la til grunn i sin risikovurdering fra 2017. VKM konkluderte med lav helserisiko fra radioaktivitet i mat og drikke.

Radioaktivitet i mat

Norge fikk betydelig nedfall etter Tsjernobyl-ulykken i 1986. Radioaktivt cesium (137Cs) har vært det største problemet på grunn av halveringstiden på 30 år.
Høyfjellsområdene i Gudbrandsdalen, Valdres, indre deler av Trøndelagsfylkene, samt sydlige deler av Nordland var de områdene som ble hardest rammet av radioaktivt nedfall. Nedfallet skaper særlig problemer for småfe på utmarksbeite og for reinsdyr.
Folk flest trenger ikke å tenke på radioaktivitet når de planlegger kostholdet sitt. Det ble utarbeidet egne kostholdsråd for de som spiste mye viltkjøtt og ferskvannsfisk eller plukker mye sopp og bær i områder som fikk mye radioaktivt nedfall etter Tsjernobylulykken.

Hilser Røros Pride med miniutstilling

Pressemelding fra Kunst og kaos

Den siste uka i mai skulle det vært feiret Pride på Røros for aller første gang. Samtidig skulle galleriet Kunst og kaos arrangert en stor kunstutstilling for å markere toleranse, inkludering, respekt og mangfold. På grunn av korona-pandemien ble ingen ting akkurat slik som planlagt.

Den store Pride-festivalen er flyttet til mai 2021 og erstattet med en digital oppvarming under mottoet «Stolt hjemme».  Planleggingen av den storstilte utstillingen hos Kunst og kaos ble også brått avsluttet da galleriet måtte stenge dørene i midten av mars.

Pride-utstillingen hos Kunst og kaos skulle feire mangfold, toleranse, inkludering, likestilling – og ikke minst kjærligheten. Planleggingen var i full gang.

  • Pride var vårens store utstilling hos oss, med flere av våre faste kunstnere representert med 2-3 verk hver, forteller gallerist Ellen Kristine Klemmetvold. – Men isteden måtte vi holde galleriet stengt i over to måneder, og all planlegging stoppet egentlig opp i usikkerhet om og når vi kunne samle folk til utstilling.

Forrige lørdag åpnet Kunst og kaos igjen dørene til det lille galleriet i Mørkstugata på Røros etter å ha vært stengt i ni uker. – Det har vært tøffe uker, sier Sigrid M. Jansen, den andre av de to kvinnene bak Kunst og kaos. – Hel ærlig trodde jeg virkelig ikke at vi kom til å klare oss. Vi sto i reell fare for å måtte stenge for godt.

Stram kontroll av kostnadene og noe salg over nett de siste månedene har likevel gjort at galleriet har klart seg så lang. – Får vi en nogen lunde god sommer nå så tror jeg vi skal berge, sier Sigrid. 

Pride Mini

Nå vil galleriet både feire at de igjen kan ha åpent og hilse Pride med en miniustilling.

  • Selv om dette ikke blir slik vi hadde tenkt det, vil vi lage en aldri så liten miniversjon av Pride-utstillingen, fortsetter Ellen. – Kunsten har alltid vært et viktig virkemiddel for å forstå både andre og seg selv. Vi setter nå bilder fra noen av våre faste kunstnere inn i en kontekst om nettopp mangfold, inkludering og kjærlighet, og tenker at det kanskje blir en litt nye måte å se motivene på. 

Bildene kan oppleves fysisk i galleriet som nå har åpent hver lørdag. Og i tillegg lager de to galleristene en digital versjon av den lille Pride-utstillingen. Den som skal være «Stolt hjemme» den siste uka i mai, kan derfor også oppleve digital Pride-utstilling hjemme hos seg selv. Utstillingen er en salgsutstilling, og verkene kan kjøpes både i galleriet og på nett. 

+ Kontantstøtte til 37 Rørosbedrifter

37 bedrifter på Røros har fått 2 165 375,- kroner i kontantstøtte fra Staten. Det er bedrifter med stort inntektsbortfall, som har kunnet kunnet søke Skatteetaten om økonomisk støtte. Skatteetaten offentliggjør listen over bedrifter som har fått tilskudd fortløpende.

De 37 bedriftene har hatt et inntektsbortfall på til sammen 5.220.404,- kroner. Mange av bedriftene har redusert sine kostnader gjennom permitteringer og kutt. Det er for tidlig å si om kontantstøtten er tilstrekkelig til å holde bedriftene opp igjennom koronakrisen.

Tallene er offentliger, for at det skal være åpenhet rundt kontantstøtten til bedriftene. Her er oversikten over Rørosbedriftene som har fått tilskudd, hentet fra Skatteetatens lister.

+ Air Leap setter inn større fly

Fra 1. juni setter Air Leap inn større fly på rutene mellom Røros og Oslo og Røros og Ørlandet. Flyene som har blitt brukt til nå, har bitt for små, på grunn av mange passasjerer til og fra Ørlandet, der flystasjonen igjen har kommet i mer normal drift.

– Vi bytter til en SAAB 2000 på strekningen Ørland – Røros – Oslo den 1 juni. Disse flyene er større, mer komfortabel og raskere, sier CEO for Air Leap Jon Melkersson til Rørosnytt.

Rutene Røros Oslo og Ørlandet – Oslo samkjøres i et Corona-tilpasset ruteprogram. Samferdselsdepartementet tilpasset flyrutetilbudet i månedene april og mai, slik at rutene Ørland – Oslo og Røros – Oslo ble slått sammen. Nå går det mot en forlengning av denne løsningen, og da med større fly etter første juni. Saab 2000 tar 50 passasjerer.