Næringsliv

Som ventet viser den utvidede grensehandelsundersøkelsen til SSB at grensehandelen ligger på et høyere nivå enn tidligere antatt.

Tall fra SSB viser at grensehandelen var 2,5 mrd. kr. i første kvartal. Dagligvarer dominerer grensehandelskurven.

– Grensehandelen er på full fart tilbake til gamle høyder. Dette setter ekstra press på omsetning og arbeidsplasser i dagligvarehandelen, sier direktør for bransjepolitikk i Virke, Jarle Hammerstad.

1. kvartal 2022 var til dels preget av innreiserestriksjoner og vi får derfor ikke det hele bildet før tallene for 2. kvartal er på plass.

– Under pandemien økte omsetningen i norsk dagligvarehandel betydelig, og butikkene ansatte flere folk. Skal vi beholde noe av denne økte omsetningen må regjeringen iverksette tiltak, sier Hammerstad.

Ifølge SSBs ferske undersøkelse er omtrent 40 prosent av grensehandelen mat- og dagligvarer, og nesten 40 prosent ble brukt på varer som ofte blir omtalt som «høyt avgiftsbelagte» i Norge; brus og mineralvann, alkohol, snus og tobakk samt godteri og sjokolade.

Avgiftspolitikk virker, og reduksjonen av særavgifter på grensehandelsvarer i statsbudsjettet for 2021 var et skritt i riktig retning. Fjerningen av sjokolade- og sukkeravgiften og mineralvannavgiften i 2021 har bidratt til prisfall på mat og drikke i 2021.

– Virke mener det er behov for å redusere avgiftsforskjellene ytterligere. Det er fortsatt store avgiftsforskjeller mellom Norge og Sverige som gjør det vanskelig for norske dagligvarebutikker ved grensa å konkurrere mot sine svenske rivaler, sier Hammerstad.

SSBs tall viser at grensehandelen utgjør en betydelig andel av nordmenns dagligvarekjøp. Derfor har den også klar påvirkning på det norske kostholdet.

– Hamstring av brus, mineralvann, alkohol, snus, tobakk og søtsaker går ut over folkehelsa. Dette bør være ytterligere motivasjon for regjeringen til å iverksette raske tiltak mot grensehandelen, sier Hammerstad.

-Vi skal heller ikke undervurdere effekten lokkevarene har. Når folk drar på handletur til Sverige for å kjøpe kjøtt, brus og snus, så handler de mye annet også. Grensehandelen berører servicehandel og faghandel i tillegg til dagligvare, og innebærer til sammen et stort omsetningstap for handelsnæringen i Norge, avslutter Hammerstad.

Etter to år uten Rørosmartnan er det viktig for å sikre en god og vellykket gjennomføring av arrangementet i 2023. I den forbindelse har Trøndelag fylkeskommune innvilget 600 000 kroner  til videreutvikling av Rørosmartnan.

Visit Røros som arrangør av Rørosmartnan og Røros kommune v/ ordfører har jobbet tett sammen denne våren med en søknad til Trøndelag fylkeskommune om midler til videreutvikling av Rørosmartnan og sikring av regional verdiskapning knyttet til martnan. Det er Røros kommune v/ordfører som er avsender av søknaden og har hatt den direkte dialogen med fylkeskommunen. I sitt siste møte før ferien vedtok fylkesutvalget å innvilge 600.000,- til dette arbeidet.

– I mørke stunder denne våren har jeg faktisk fryktet for om Rørosmartnan 2023 ville bli en realitet, pandemi eller ei. Med denne gladmeldingen kan vi trygt invitere til ny folkefest til vinteren, og det trenger vi etter årene uten martnan, sier Isak V Busch i en pressemelding. 

– Arrangementet drifter normalt seg selv, og ved gjennomføring er det tilstrekkelig overskudd til å forberede og planlegge neste års martna. Nå står vi i en situasjon der utgiftene har påløpt mens inntektene har uteblitt, så tilskudd til å videreutvikle martnan var avgjørende for å kunne gå i gang med nødvendige forberedelser til Rørosmartnan i februar 2023 så vel som iverksettelse av relaterte planer for styrking av merkevaren, sier martnasgeneral Lillian Sandnes. 

– Rørosmartnan skaper store ringvirkninger både sosialt og økonomisk og er av stor betydning for hele Rørosregionen understreker ordfører Isak V. Busch og fortsetter: 

– Martnan er en av våre viktigste identitets-bærere, vi har jo en egen tidsregning før og etter martnan! I prosessen med videreutvikling av Rørosmartnan trenger vi et bredt engasjement fra regionens næringsliv og andre aktører, for vi må aldri igjen komme  dit at vi ikke kan avholde Rørosmartnan. Gjennom arbeidet med videreutviklingen av martnan skal vi også finne økonomiske modeller som gir oss mer handlingsrom når det uforutsette og utenkelige dukker opp. 

Disse dagene utgjør 10-25 % av årsomsetningen til flere næringsvirksomheter spesielt innen  handel og reiseliv. Ettermarkedet kommer i tillegg,  så det er en betydelig verdiskaping  for hele lokalsamfunnet.

Martnasgeneral Lillian Sandnes i Visit Røros understreker at tilskuddet fra fylkeskommunen gir arrangøren nødvendig handlingsrom til å gjenopprette og videreutvikle  attraktiviteten i Rørosmartnan, som til og med 2020 var en av landets største kulturelle begivenheter og unik i sitt slag. 

En vellykket og økonomisk bærekraftig re-start krever ekstra innsats på de fleste områder da mye har endret seg på tre år. Målet er å utvikle et mer bærekraftig arrangement med økt verdiskaping for hele Røros-regionen. Det betyr veldig mye at Trøndelag fylkeskommune ser hvilken stor betydning Rørosmartnan har for Trøndelag avslutter ordfører Isak V Busch.

Daglig leder i Rørosregionen Næringshage,  Kristin Bendixvold, begynner i ny jobb ved Rørosmeieriet i oktober. 

– Jeg trives godt i næringshagen både med oppgavene og med menneskene, men jeg fikk et tilbud som jeg ikke kan si nei til, sier Bendixvold i en pressemelding.

Nyopprettet stilling ved Rørosmeieriet

Rørosmeieriet har som målsetting å doble  inntjeningen, og har behov for å styrke sin kommersielle kraft. Bendixvold er ansatt som kommersiell sjef og skal jobbe med å ta ut potensiale i markedet ved å strukturere arbeidet mot kunde, jobbe med utvikling av forretningsområder og styrke produktutviklingsarbeidet.

– Jeg tror Rørosmeieriet, og mer aktivt samarbeid i Røros-traktene, har store muligheter til betydelig økt verdiskapning og flere lokale arbeidsplasser. Kristin har opparbeidet seg et solid og bredt nettverk, både lokalt og nasjonalt, som jeg er sikker på at Rørosmeieriet og Røros-traktene vil få glede av fremover, sier meieribestyrer Trond Vilhelm Lund om ansettelsen og satsinga.

Bendixvold har tidligere jobbet som daglig leder for Rørosmat i åtte år og er godt kjent med næringen.

– Rørosmeieriet er en svært spennende bedrift med klare vekstambisjoner, både bedriften og oppgavene treffer meg rett i både hode og hjerte, sier Bendixvold og understreker samtidig at hun har trivdes svært godt både med oppgavene, ansatte og styret i Rørosregionen Næringshage. 

Bryggeriet har ikke glemt sine røtter og satser på at festivallivet vil gi bedriften en oppsving nå i sommer.

Saken ble første gang publisert i vår samarbeidsavis, Trøndelagsnytt. Tekst, video og foto: Tore Østby

Allerede 18. juni startet festivalsommeren for Røros bryggeri med Rissa Ølfestival. Det blir flere festivaler utover sommeren. Festivalen og markeder var veldig viktig for Røros Bryggeri i bryggeriets barndom.

Da pandemien førte til nedstengning av arrangementene det hele startet med var det nødvendig å tenke nytt. Nå er det dagligvarebutikkene, som omsetter det aller meste av det bryggeriet produserer.

Røros Bryggeri har imidlertid ikke glemt sine røtter, og Per Grindstad og de andre er klar for festivallivet også sommeren 2022.