Designpledd som eksportvare

Fra ullstømper og Peder Hiort har Røros Tweed tatt kvantesprang gjennom historien og satser stort på eksport til Europa og USA med sine designpledd produsert her oppe på Rørosvidda. 

Peder Hiort, som var direktør ved Røros Kobberverk på 1700-tallet, testamenterte hele sin formue til de fattige på Røros. Ifølge testamentet stod det at det skulle det kjøpes inn ull og lin til utdeling blant de fattige. Av dette skulle de spinne, strikke og veve til produksjon av varme klær som var nødvendig i det kalde fjellklimaet på Røros. Produktene ble samlet inn, og lønn ble betalt for arbeidet. Hvert år ved Sankthans-tider ble disse tekstilproduktene, sammen med andre gaver, delt ut til de trengende. Mange som først var lønnet for arbeidet, fikk produktene tilbake som gaver. Fabrikken Røros Tweed som ble etablert i 1939 var en videreføring av Hiorts Stiftelses husflidsvirksomhet etter en gradvis utvikling til mer industriell produksjon.

Røros-pledd fabrikkens flaggskip

I 1968 ble Røros Tweed kjøpt opp av Rauma Ullvarefabrikk ved familien Digernes, som fortsatt er eier av den historiske fabrikken. Produksjonen har endret seg gjennom tidene og i dag er det pledd og puter, i 100 % ren norsk ull, som er fabrikkens flaggskip.

– Vi ser at pledd har blitt et viktig produkt for oss, og mange kjenner mer til produktet Røros-pledd enn Røros Tweed. Det ble naturlig å satse på pledd som hovedprodukt sammen med flere følgeprodukter som sitteunderlag og puter, sier daglig leder ved Røros Tweed, Øystein Digernes.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Daglig leder ved Røros Tweed, Øystein Digernes. Foto: Anita Sivertsgård

Helnorsk produkt

I de siste årene har Røros Tweed opplevd økt interesse for sine produkter både innenlands og ikke minst i eksportmarkedet hvor spesielt Tyskland og USA har vært satsningsområder for den lille tekstilbedriften på Røros. 

– En av de viktigste årsakene til den økte interessen for norsk produksjon har vært folks bevissthet rundt miljø og bærekraft. Fokus på lokal produksjon og kvalitet har vært en økende trend i interiørbransjen, noe som har vært positivt for oss som norsk produsent. I en så konkurranseutsatt bransje som tekstilbransjen, der de fleste har måttet flytte produksjonen til utlandet, er det naturligvis veldig hyggelig at Røros Tweed etter over 80 år som tekstilbedrift aldri har merket større etterspørsel etter helnorske produkter, forteller Digernes.

Designsamarbeid

Designet på både puter og pledd blir til i samarbeid med kjente, norske og utenlandske formgivere som Kristine Five Melvær, Snøhetta og Anderssen & Voll. Også den kjente norske kunstneren Bjarne Melgaard har designet pledd for Røros Tweed. Til høsten kommer en ny kolleksjon som er utarbeidet med den svenske designeren, Clara Von Zweigbergk, som heter Moon.

– Vi er heldige som har fått jobbet med så mange dyktige designere opp gjennom årene. Som produksjonsbedrift er det alltid fint å bli utfordret av eksterne designere som ser nye muligheter. Dette gir oss økt oppmerksomhet som er viktig for oss. Noen designere har vi kontinuerlig samarbeid med og noen blir engasjert etter en konkret brief fra oss. Når vi starter nye designsamarbeid er det ofte tidligere arbeid fra designeren som inspirer oss til å ta kontakt, mens andre ganger kan det være konkrete forslag vi synes det er verdt å gå videre med. Det viktigste for prosessen er uansett at vi har en felles forståelse av oppdraget og uttrykket vi ønsker kolleksjonen skal ha, sier Digernes.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Lokal eksportvare

Med kombinasjonen norsk produksjon og moderne, norsk design har Røros Tweed etablert en sterk merkevare som også opplever god etterspørsel utover landegrensene. Suksessen har imidlertid ikke kommet over natten: 

– Vi får ukentlige bestillinger fra kunder i USA og nedover i Europa, med Tyskland som det største Europeiske landet vi eksporterer til. I dag så tar det bare et par dager fra bestillingen kommer inn til varen er levert til kunden i utlandet. For å komme dit vi er i dag så har det krevd tålmodighet, som er en nøkkelfaktor for alt arbeid på eksportmarkedet. Det er lett å tenke at alt som fungerer i Norge kan fungere i alle andre land, konstaterer Digernes.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Krevende arbeid

Det har vært en voldsom konkurranse og kamp for rørosbedriften for å bygge en merkevare i utlandet.  

– Uansett hvor mye oppmerksomhet norsk design får i utenlandsk presse og lignende, kreves det fortsatt at man jobber systematisk for å bygge merkevaren i de ulike eksportmarkedene med de ulike markedstilpasningene som hvert enkelt marked eventuelt krever for å få tilstrekkelig etterspørsel, forteller Digernes.

– Den største veksten vi har nå er i utlandet, så eksporten s tår for ca 35 prosent av vår omsetning. Vi ser at det er viktig for oss å komme oss ut på det internasjonale markedet, hvis vi som bedrift skal vokse videre og bli større. For oss har dette vært et naturlig steg videre, som vi vil fortsette å jobbe med i årene fremover. 

Skandinavisk design

Tyskland står for den største veksten i eksport porteføljen til Tweeden, og i 2016 ansatte de en egen representant i landet. 

– Det har vært en lønnsom utvidelse og man ser helt klart fordelen ved å ha en egen ansatt som kjenner markedet i landet, sier Digernes og fortsetter. Interessen for våre produkter er en kombinasjon av ting. Vi har jo historien vår hvor vi har 80 års erfaring med designutvikling og vi har hele bærekraft momentet med i våre produkter, og det blir lagt merke til. Vi styrer prosessen selv fra råvare til ferdig produkt. Skandinavisk design er veldig stort i utlandet og vi er en del av det. Vi bruker designere som kunden kjenner til, som gjør at det blir enklere å vises i markedet. 

Lys fremtid

Framtida for Tweeden ser lys ut. Bedriften har nettopp åpnet et nytt showroom i Oslo hvor det er to ansatte som har sine kontorer. 

– Vi er godt rusta for framtida og veksten vi ser for oss at vi skal ha på kort sikt. Vi har et nytt designprosjekt på gang som lanseres til høsten, hvor vi har en ny designer på laget. Vi leverer også custom pledd til Sommeroo, et nytt hotell i Oslo, som Petter Stordalen nå holder på å bygge. Det hotellet kommer til å bli like kjent som Britannia. Det er en morsom greie for oss å jobbe med. Samtidig så skal vi også pusse opp fabrikkutsalget, så det er både små og store prosjekt vi har på gang, sier Øystein Digernes lurt.

Gallerikafé & bakgårdskunst

Eier og daglig leder av Galleri Trine, Trine Løken, inviterer gatas yrende folkeliv inn i gallerikaféen og den koselige bakgården i Kjerkgata.

Hele livet har Trine hatt en drøm om å leve som kunstner og selge maleriene sine, men det var først når hun så det ledige lokale i gata på Røros, at hun bestemte seg for å gjøre noe med drømmen.

God sommer

Mange har hatt en roligere sommer i år, med dårlig vær og mange som velger å legge ferien til utlandet. På Galleri Trine har det imidlertid vært en god sommer så langt.

– Det har vært en god sommer, kan ikke klage, det har vært jevnt og trur hver dag egentlig, siden begynnelsen på juli. Gjestene trives godt i bakgården. Det er synd at det regner såpass mye for tiden, men da blir det fullt inne da, så det er fordeler med alt. Skinner sola så sitter dem i bakgården, og regner det så kommer dem inn, men det har vært bra med folk, rapporterer Trine.

Gallerikafé

Kombinasjonen av kafé og galleri gjør seg godt i de trivelige og intime lokalene som huser gallerikaféen. Maleriene har hun malt selv, og har keramikk- og glass-kunst fra andre kunstnere. 

– Ideen er at folk skal sitte og kose seg med en kopp kaffe og noe attåt, også se på bilder og kunst, og ha en god opplevelse. Det trekker folk som ikke har tenkt seg på galleri, som likevel befinner seg på et galleri fordi de har lyst på en kopp kaffe. Det er mange som opplever og sier det, at det er så trivelig å sitte her og se på kunst mens vi drikker kaffe. Og jeg føler at den ideen har jeg oppnådd her på gallerikafeen, forteller Løken.

Bergtatt av Falkberget

– Jeg har alltid hatt en drøm om å holde på med kunst, og har vært kunstner på fritiden, men jeg har alltid hatt det i hjertet at en vakker dag så skal jeg få tiden til å holde på med kunst og drive noe lignende som det jeg gjør her. Det var på martnan at jeg for første gang så at dette huset var til salgs, også tenke jeg, – Her er det, her er muligheten min. Da tenkte jeg at den muligheten måtte jeg gripe, og ikke bare la passere, forklarer Trine.

I bakgården hvor gjestene koser seg med pannekaker og kaffe, henger blant alle den andre kunsten en serie med malerier baser på Johan Falkbergets An-Magritt.

– Når vi kom hit så ble jeg så grepet av Falkberget, så jeg leste alle bøkene om An-Magritt, og da lagde jeg en serie med malerier som handler om An-magritt. Det første bildet er mora som står i gapestokken, og det siste avbilder når An-Magritt og Johannes gifter seg i Vår Frues Kirke. Vi dro jo rundt og prøvde å finne alle plassene fra boka, og det var en artig tid, og en artig måte å bli kjent med Røros på, sier Trine.

Kvalitet, design, ergonomi og bærekraft i fokus

Flokk er en viktig del av industrihistorien på Røros. Historien til Flokk begynner i Oslo på 1940-tallet, da Håkon Granlund startet rørmøbelfabrikken HÅG.

På slutten av 40-tallet hadde HÅG behov for mer plass til å produsere sine produkter og Granlund begynte å se seg om etter fabrikklokaler utenfor Oslo. 

Et sett med tilfeldigheter og strategisk lobbyvirksomhet, bidro til at fabrikken havnet på Røros. En av nøkkelpersonene var ordfører i Røros kommune Ole J. Kværneng. Han fikk blant annet bygget Veksthuset som ga HÅG et gunstig fabrikklokale. Granlund fikk også tilskudd fra kommunen da han flyttet fabrikken til Røros i 1957. 

1970-tallet

På 70-tallet kom det trend-endringer. Rørmøbler med PVC trekk og harde solide overflater ble byttet ut med plysj og farger. For HÅG betydde det nedgang i salg samtidig som kostnadsbasen til fabrikken økte. Det ble noen tøffe år før Torgeir Mjør Grimsrud kom inn som salgssjef. Etter noen år ble han daglig leder og kom inn på eiersiden.

Han redesignet produktene HÅG hadde med pepitaruter og 70-talls trekk, i samarbeid med Røros Tweed og Gudbrandsdalen Ullvarefabrikk.

Stolene fikk nye fremtidsrettede navn og endringer i salgsstrategi og samarbeid med norsk industidesignere ga positivt utslag for fabrikken på Røros. 

Varighet og kvalitet

En av de viktigste prinsippene til Granlund var at han skulle lage møbler av god kvalitet, som kunne leve i generasjoner. Dette ble etterhvert en av grunnprinsippene som HÅG arbeider etter også i dag. 

Visuelt design

I løpet av 1970-tallet begynte legevitenskapen å legge merke til at mennesker fikk mer og mer stillesittende arbeid som medførte  ulemper og utfordringer fysisk. Det kunne fort ha blitt sett på som en trussel for en stolfabrikk, men i stedet så Mjør Grimsrud på det som en mulighet. Sammen med industridesigner Peter Opsvik designet de ergometiske riktige stoler. Etter den tid har alle HÅG-produkter hatt en balansert vippemekanisme som bidrar til at kontorstolen alltid er i bevegelse ved bruk. 

– Den bevegelsen du har når du sitter på en HÅG stol, er å regne som aktivitet. Du får såpass god blodgjennomstrømning i kroppen at det er likestillende med veldig lett aktivitet, sier Ottar Tollan som er Vice President of Manufacturing hos Flokk. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Bærekraft 

På 1990-tallet kom begrepet bærekraft og HÅG så at dette ville være et viktig prinsipp for fremtiden. De ansatte en egen miljøsjef i ledergruppen og begynte å utvikle produkter med resirkulerte materialer. Ikke minst ble det viktig at produktet skulle kunne plukkes fra hverandre og resirkuleres når det ikke lenger var i bruk. HÅG har stått støtt på denne visjonen siden den gang. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Montering av stoler. Foto: Flokk

200 ansatte

Ved fabrikken på Røros er det i dag ca 200 ansatte, og er med det den største private arbeidsgiveren på Røros. Ottar Tollan forteller at HÅG-produktene har vokst med selskapet. Produktene skiller seg litt ut fra mange andre av de kontormøblene som man finner rundt om i verden. 

Det aller meste av råvarer som det skal lages stoler av kjøpes i utlandet, og 80 % av alle stolene som lages på Røros eksporteres ut igjen.

– Vi har måttet plukke ut de kompetanseområdene fabrikken på Røros er gode på for å få best mulig produksjon. Vi har automatiserte prosesser på stålbehandlingen som produserer setemekanismene til våre kontorstoler. Vi utfører lakkering og delemontering, før stolene blir tapetsert og sluttmontert her på fabrikken. Av komponenter på stolen så er det kun det som går inn i setemekanismen som vi produserer selv på fabrikken i Sundveien, resten av komponentene kjøpes inn fra underleverandører. Flokk sitt design og verktøy produseres andre plasser i verden, så møtes alle deler på Røros og settes sammen til en ferdig stol, som sendes ut til sluttbrukere i hele verden, sier Tollan. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ute i verden

Flokk har fortsatt hovedkontor i Oslo med en konsernledelse som i hovedsak er Skandinavisk. I tillegg til de 200 ansatte på Røros så er det i overkant av 100 ansatte ellers i Norge gjennom hovedkontor og salgskontorer. Det er i Polen Flokk har flest ansatte, men de har også ansatte i USA, Kina og Sverige. Totalt i konsernet er det i dag rundt 1750 ansatte. I fjor omsatte Flokk for ca 3,35 milliarder. 

– Det har vært fagkompetanse fra Røros involvert i nesten alle oppkjøp, og i utvikling av fabrikker i USA, Kina, Sveits og Nederland. Disse fabrikkene er nå lagt ned og dels flyttet til Sverige og Polen. Kompetansen fra Røros er ettertraktet alle plasser vi utvikler fabrikkene våre, avslutter Ottar Tollan. 

Grensehandelen øker betydelig

Som ventet viser den utvidede grensehandelsundersøkelsen til SSB at grensehandelen ligger på et høyere nivå enn tidligere antatt.

Tall fra SSB viser at grensehandelen var 2,5 mrd. kr. i første kvartal. Dagligvarer dominerer grensehandelskurven.

– Grensehandelen er på full fart tilbake til gamle høyder. Dette setter ekstra press på omsetning og arbeidsplasser i dagligvarehandelen, sier direktør for bransjepolitikk i Virke, Jarle Hammerstad.

1. kvartal 2022 var til dels preget av innreiserestriksjoner og vi får derfor ikke det hele bildet før tallene for 2. kvartal er på plass.

– Under pandemien økte omsetningen i norsk dagligvarehandel betydelig, og butikkene ansatte flere folk. Skal vi beholde noe av denne økte omsetningen må regjeringen iverksette tiltak, sier Hammerstad.

Ifølge SSBs ferske undersøkelse er omtrent 40 prosent av grensehandelen mat- og dagligvarer, og nesten 40 prosent ble brukt på varer som ofte blir omtalt som «høyt avgiftsbelagte» i Norge; brus og mineralvann, alkohol, snus og tobakk samt godteri og sjokolade.

Avgiftspolitikk virker, og reduksjonen av særavgifter på grensehandelsvarer i statsbudsjettet for 2021 var et skritt i riktig retning. Fjerningen av sjokolade- og sukkeravgiften og mineralvannavgiften i 2021 har bidratt til prisfall på mat og drikke i 2021.

– Virke mener det er behov for å redusere avgiftsforskjellene ytterligere. Det er fortsatt store avgiftsforskjeller mellom Norge og Sverige som gjør det vanskelig for norske dagligvarebutikker ved grensa å konkurrere mot sine svenske rivaler, sier Hammerstad.

SSBs tall viser at grensehandelen utgjør en betydelig andel av nordmenns dagligvarekjøp. Derfor har den også klar påvirkning på det norske kostholdet.

– Hamstring av brus, mineralvann, alkohol, snus, tobakk og søtsaker går ut over folkehelsa. Dette bør være ytterligere motivasjon for regjeringen til å iverksette raske tiltak mot grensehandelen, sier Hammerstad.

-Vi skal heller ikke undervurdere effekten lokkevarene har. Når folk drar på handletur til Sverige for å kjøpe kjøtt, brus og snus, så handler de mye annet også. Grensehandelen berører servicehandel og faghandel i tillegg til dagligvare, og innebærer til sammen et stort omsetningstap for handelsnæringen i Norge, avslutter Hammerstad.

Jarle Hammerstad, leder bransjepolitikk, Virke.

Flere har gjort styreendringer og slettinger av foretak

I den siste tiden har flere bedrifter endret styresammensetningen og mange har slettet sine foretak hos Brønnøysundregisteret.

Styreendringer:

FIAS har gjort endringer i styret. Stine Ringnes er styrets leder. Ove Meisal, Rune Storli, Bjørg Helene Skjerdingstad, Linda Otnes Henriksen og Arne Hagetrø er styremedlemmer. Thomas Engåvoll, Hans Vintervold og Mia Cathrin Faldmo er varamedlemmer.

Røros E-verk Nett har registrert en endring av sitt styre. Arnt Holger Sollie er styreleder, mens John Birger Tronsaune er styremedlem. Varamedlem er Odd Georg Østbyhaug, og Terje Hanssen er observatør. Stein Danielsen har fratrådt som styremedlem.

Rørosfisk sitt styre består nå av styreleder er Bjørn Sandnes, styremedlemmer er Francis Konow, Tore Evavold og Magnus Fremstad Strickert.

I Kommunike AS er styreleder Gard Erik Sandbakken og styremedlem er Kjell Magnus Krog.

Slettinger av enkeltmannsforetak:

Aunmo Bane- transportservice, Cathrine Osmond Bergtatt, Hummelfjell selskapsmat Anne Lise Hansen Ødegård, Rasmussen business, Moes Motor, Oles Malerservice Ole Grønli og W Beauty & Spa Wanlada Røsten.  

600 000 kroner til martnan fra fylkeskommunen


Etter to år uten Rørosmartnan er det viktig for å sikre en god og vellykket gjennomføring av arrangementet i 2023. I den forbindelse har Trøndelag fylkeskommune innvilget 600 000 kroner  til videreutvikling av Rørosmartnan.

Visit Røros som arrangør av Rørosmartnan og Røros kommune v/ ordfører har jobbet tett sammen denne våren med en søknad til Trøndelag fylkeskommune om midler til videreutvikling av Rørosmartnan og sikring av regional verdiskapning knyttet til martnan. Det er Røros kommune v/ordfører som er avsender av søknaden og har hatt den direkte dialogen med fylkeskommunen. I sitt siste møte før ferien vedtok fylkesutvalget å innvilge 600.000,- til dette arbeidet.

– I mørke stunder denne våren har jeg faktisk fryktet for om Rørosmartnan 2023 ville bli en realitet, pandemi eller ei. Med denne gladmeldingen kan vi trygt invitere til ny folkefest til vinteren, og det trenger vi etter årene uten martnan, sier Isak V Busch i en pressemelding. 

– Arrangementet drifter normalt seg selv, og ved gjennomføring er det tilstrekkelig overskudd til å forberede og planlegge neste års martna. Nå står vi i en situasjon der utgiftene har påløpt mens inntektene har uteblitt, så tilskudd til å videreutvikle martnan var avgjørende for å kunne gå i gang med nødvendige forberedelser til Rørosmartnan i februar 2023 så vel som iverksettelse av relaterte planer for styrking av merkevaren, sier martnasgeneral Lillian Sandnes. 

– Rørosmartnan skaper store ringvirkninger både sosialt og økonomisk og er av stor betydning for hele Rørosregionen understreker ordfører Isak V. Busch og fortsetter: 

– Martnan er en av våre viktigste identitets-bærere, vi har jo en egen tidsregning før og etter martnan! I prosessen med videreutvikling av Rørosmartnan trenger vi et bredt engasjement fra regionens næringsliv og andre aktører, for vi må aldri igjen komme  dit at vi ikke kan avholde Rørosmartnan. Gjennom arbeidet med videreutviklingen av martnan skal vi også finne økonomiske modeller som gir oss mer handlingsrom når det uforutsette og utenkelige dukker opp. 

Disse dagene utgjør 10-25 % av årsomsetningen til flere næringsvirksomheter spesielt innen  handel og reiseliv. Ettermarkedet kommer i tillegg,  så det er en betydelig verdiskaping  for hele lokalsamfunnet.

Martnasgeneral Lillian Sandnes i Visit Røros understreker at tilskuddet fra fylkeskommunen gir arrangøren nødvendig handlingsrom til å gjenopprette og videreutvikle  attraktiviteten i Rørosmartnan, som til og med 2020 var en av landets største kulturelle begivenheter og unik i sitt slag. 

En vellykket og økonomisk bærekraftig re-start krever ekstra innsats på de fleste områder da mye har endret seg på tre år. Målet er å utvikle et mer bærekraftig arrangement med økt verdiskaping for hele Røros-regionen. Det betyr veldig mye at Trøndelag fylkeskommune ser hvilken stor betydning Rørosmartnan har for Trøndelag avslutter ordfører Isak V Busch.

Bendixvold går til Rørosmeieriet

Daglig leder i Rørosregionen Næringshage,  Kristin Bendixvold, begynner i ny jobb ved Rørosmeieriet i oktober. 


– Jeg trives godt i næringshagen både med oppgavene og med menneskene, men jeg fikk et tilbud som jeg ikke kan si nei til, sier Bendixvold i en pressemelding.

Nyopprettet stilling ved Rørosmeieriet

Rørosmeieriet har som målsetting å doble  inntjeningen, og har behov for å styrke sin kommersielle kraft. Bendixvold er ansatt som kommersiell sjef og skal jobbe med å ta ut potensiale i markedet ved å strukturere arbeidet mot kunde, jobbe med utvikling av forretningsområder og styrke produktutviklingsarbeidet.

– Jeg tror Rørosmeieriet, og mer aktivt samarbeid i Røros-traktene, har store muligheter til betydelig økt verdiskapning og flere lokale arbeidsplasser. Kristin har opparbeidet seg et solid og bredt nettverk, både lokalt og nasjonalt, som jeg er sikker på at Rørosmeieriet og Røros-traktene vil få glede av fremover, sier meieribestyrer Trond Vilhelm Lund om ansettelsen og satsinga.

Bendixvold har tidligere jobbet som daglig leder for Rørosmat i åtte år og er godt kjent med næringen.

– Rørosmeieriet er en svært spennende bedrift med klare vekstambisjoner, både bedriften og oppgavene treffer meg rett i både hode og hjerte, sier Bendixvold og understreker samtidig at hun har trivdes svært godt både med oppgavene, ansatte og styret i Rørosregionen Næringshage. 

Monica er ny daglig leder på Grillhuset

Monica Hägglund Langen er utdannet journalist og samfunnsviter, men har nå gått over til rollen som daglig leder på Grillhuset.

Monica har vært Kunde- og PR-ansvarlig for Grillhuset siden februar, og er nå i ferd med å åpne Grillhuset Håndverk i Tufta.

Driften av Grillhuset vil fortsette omtrent som det gjorde før Monica tok over, med samme planer for sommeren, og samme kjøkkensjef, David Haahr.

Travel start på sommeren.

– Det har vært litt å gjøre, forteller Monica, – Vi hadde fullt hus med to bordsettinger på lørdagen, så det var jo veldig fint, også tar det seg jo opp nå utover sommeren. Vi ser liksom at turisttrafikken har startet, og det er mye folk i omløp, så sånn sett skulle vi veldig gjerne hatt begge restaurantene åpen.

David Haahr har jobbet på Grillhuset siden 2020, og har menyen klar til åpningen av det nye Grillhuset Håndverk.

– Det blir litt mer rustikt. Vi bruker gode råvarer som vi behandler med respekt, og vi produserer alt fra bunnen av, forklarer Haahr, – Det blir litt forskjellige kjøttretter med biff og fiskeretter, men jeg er også glad for at vi skal fortsette med danske smørbrød på vår meny. 

Nye tanker

Monica har jobbet som journalist i nyhetsbyrå og aviser lokalt og nasjonalt. De siste årene har hun arbeidet som kommunikasjonsrådgiver, men begynte etterhvert å komme inn på nye tanker.

– Jeg har kjent på det, spesielt under Korona med hjemmekontor og mye datasitting, at jeg har savnet folk og savnet å bruke hendene. Ikke bare skjermtid og å bruke hodet. Tanken har modnet seg fra i fjor høst. Da tok jeg kontakt med Grillhuset, for hvis jeg skulle tenkt nytt og starte med noe helt annet, så var det noe sånt jeg kunne ha tenkt meg. Jeg liker det med å ut og møte folk, sier Monica, og legger til, – Også har Grillhuset vært favorittrestauranten på Røros lenge. 

Hundetrening

Mellom jobben som daglig leder og forberedelsene til åpningen av den nye restauranten i Tufta, liker Monica å koble av med sin ett år gamle jaktlabrador, Leia.

Det jeg bruker mest tid på er å trene opp Leia som skal bli redningshund, så det jeg har av fritid går med uti skogen og oppå fjellet, og da går det mye på samarbeid og det å hjelpe hverandre opp og fram, og det er egentlig det det gjør på Grillhuset og. Det er ikke ledelse som sådan, det er mer å bygge team og gjøre ting felles. Det gir meg utrolig mye glede og avkobling. Det å ha en sånn lykkepille i hus er fantastisk, Det utvider dagene mine og gir mye mening.

Klar for ny festivalsommer

Bryggeriet har ikke glemt sine røtter og satser på at festivallivet vil gi bedriften en oppsving nå i sommer.

Saken ble første gang publisert i vår samarbeidsavis, Trøndelagsnytt. Tekst, video og foto: Tore Østby

Allerede 18. juni startet festivalsommeren for Røros bryggeri med Rissa Ølfestival. Det blir flere festivaler utover sommeren. Festivalen og markeder var veldig viktig for Røros Bryggeri i bryggeriets barndom.

Da pandemien førte til nedstengning av arrangementene det hele startet med var det nødvendig å tenke nytt. Nå er det dagligvarebutikkene, som omsetter det aller meste av det bryggeriet produserer.

Røros Bryggeri har imidlertid ikke glemt sine røtter, og Per Grindstad og de andre er klar for festivallivet også sommeren 2022.

https://youtu.be/KRwnKLXGWe4

Rørosrein sikret videre drift

Meny og Grillstad bidrar til videre drift hos lokalmatprodusenten Rørosrein som fikk utfordringer grunnet korona.

Over natten, grunnet korona, ble det bråstopp i Rørosreins inntekter knyttet til deres sør-samiske arrangementer. Familiebedriften slet med likviditeten. For å bedre likviditeten kjøpte MENY opp et større lager med reinprodukter. Grilstad bidro med innkjøp av produksjonskjøtt.

– Vi ønsker å ivareta norsk matkultur og bidra til matmangfold, og her er Rørosrein en viktig bidragsyter. I tillegg har produktene høy kvalitet. Valget om å hjelpe dem i en akutt likviditetskrise ble enkelt, vi må sikre at de små lokalmatprodusentene rundt om i landet overlever, sier Espen Schøning Lie, leder av MENY-Lauget og kategoriansvarlig for ferskvare i MENY i en pressemelding.

Reindriftsfamilie

Rørosrein er en sørsamefamilie som til daglig har sitt virke som reindriftsutøvere i Rørosområdet. De har egne reinsdyr som de skjærer ned og foredler på egen gård. Produktene har vært finaledeltakere i Det Norske Måltid og mange av dem bærer Spesialitetsmerket. En stor inntektskilde for Rørosrein har dessuten vært samlinger og selskaper i gammen (gåetie) på gården på Røros. Her serverer familien ekte sørsamiske retter og formidler kunnskap om den sørsamiske kulturen før og nå, inkludert reindrift, det sørsamiske språket og mattradisjoner. De har også gårdsutsalg.

– Under korona ble det bråstopp i alle våre besøksaktiviteter og arrangementer på gården Det ble tungt for oss som er en liten, sårbar familiebedrift. Vi er svært takknemlige for at MENY stiller opp og viser oss tillit. Nå har vi likviditet til å drive videre og arbeidsplassene våre er reddet, sier daglig leder Eva Nordfjell i Rørosrein.

Samarbeid på tvers i verdikjeden

Hun legger til at også Grilstad bidro ved å kjøpe inn et parti produksjonskjøtt.

– Vi må hjelpe hverandre her i Trøndelag. Vi stiller selvfølgelig opp når vi har mulighet for å støtte andre i bransjen, sier Ståle Gausen, direktør for innkjøp og næringspolitikk i Grilstad.

Rørosrein er en del av Rørosmat

– Dette er en solskinnshistorie som viser matglede og samarbeid i mange ledd. Vi får ofte høre at det er for lite samarbeid på tvers i verdikjeden. Dette er et eksempel på det motsatte. MENY er flinke til å tilrettelegge for samarbeid på tvers og mellom lokalmatprodusenter, sier Hilde Sorken, daglig leder i Rørosmat.

Lokalmat i kraftig vekst

Interessen for lokalmat øker. MENY, som er desidert største aktør på lokalmat, hadde en omsetningsvekst i fjor på 7 prosent. MENY samarbeider nå med 450 lokalmatprodusenter og tilbyr mer enn 4000 lokalmatprodukter, i MENY kalt matskatter.