+ Stor på offentlig helse

Mandag ble det kjent at Unicare har kjøpt LHL-klinikken på Røros. Unicare-selskapene er en stor aktør innen helse i Norge, og driver alt fra hjemmebasert omsorg til rehabilitering. Unicare-selskapene eies og drives av Una Aas og Tom Erik Tidemann-Andersensom er blant Norges rikeste. 2017 ble et meget godt år for helse-investorene.

På proff er det registrert 31 aksjeselskaper med Unicare i navnet. Unicare Røros blir trolig det 32. Et sentrum i nettet av selskaper er Unicare Holding, som er eier i 15 Unicare-selskaper.

Una Aas og Tom Erik Tidemann-Andersen kalles både genier og velferdsprofitører, alt etter hvem man snakker med. Unicare har bygd opp stor kompetanse på drift av sykehjem og andre helseinstitusjoner.

-Vi driver bedre og mer kostnadseffektivt enn det offentlige klarer selv. Om Røros kommune ønsker det både bygger vi og driver vi gjerne sykehjem også her på Røros, sier Tidemann-Andersen til Rørosnytt.

Tidemann Andersen har stor sans for Røros kommunes visjoner om å bli helsebyen på fjellet. Han vil gjerne gå i samtaler med lokalpolitikerne og være aktivt med å realisere denne visjonen. Investeringviljen ser ut til å være der, og Tidemann-Hansen ser store muligheter.

Hans Vintervold. Foto: Tore Østby

Ordfører Hans Vintervold har også fått fornyet tro på visjonen om helsebyen på fjellet.

-Jeg er glad for at en kommersiell aktør vil satse på Røros. Jeg tror ikke Unicare gjør dette hverken for å være snill eller slem, men fordi de ser et potensiale her. Investeringsvillig kapital kan være det vi trenger for å komme et skritt lengre med dette, sier Hans Vintervold.

Fagbladet gikk igjennom skattelistene for 2017 og sjekket inntekt og formue til de største aktørene innen kommersiell velferd. Flere har tjent godt på både drift og salg av selskapene de har bygd opp. Felles for de på lista, er at de har fått det aller meste eller mye inntektene fra skattepenger og drift av offentlige tjenester. Samlet har de en formue på over 1,2 milliarder kroner.

Her er Fagbladets liste over de som tjente mest på velferd i 2017

1: Eli Sævareid (Trygge barnehager, eier).

Inntekt: 17 millioner kr, formue: 40 millioner kr.

2: Una Aas (Unicare, direktør/eier).

Inntekt: 12 millioner, formue: 132 millioner.

3: Tom Erik Tidemann-Andersen (Unicare, eier).

Inntekt: 12 millioner, formue 198 millioner.

4: Roger Adolfsen (Norlandia, eier).

Inntekt: 11 millioner, formue: 246 millioner.

5: Sigurd Aase (Trygge barnehager, eier).

Inntekt: 11 millioner, formue: 41 millioner kr.

+ Vil bevare pelsdyrnæringa

Ordfører Hans Vintervold er en av 93 ordførere som har signert et opprop for å bevare pelsdyrnæringen. I oppropet heter det at ordførere slår ring om landbrukets fjerde største eksportnæring, med omlag 275 millioner kroner i årlige eksportinntekter. Et forbud mot å drive med pelsdyr betyr nedleggelse av 487 distriktsarbeidsplasser. Det er antydet at en avvikling av næringen vil koste 2,3 milliarder kroner.

-Det har vært en del uheldige saker, der det har vært avdekket dårlig dyrevelferd. Jeg mener det er mer riktig å stoppe useriøse aktører, enn å ramme en hel næring, sier ordfører Hans Vintervold til Rørosnytt.

For ett år siden vedtok regjeringspartiene at det skal bli forbudt å drive med pelsdyr. Nå pågår det forhandlinger mellom de tre partiene som sitter i regjering og Krf på Hadeland. Tilhengerne av pelsdyrnæringa håper forbudet mot pelsdyr blir skrinlagt i forbindelse med det.

Pelsdyrnæringen er mest utbredt på Vestlandet, indre deler av Østlandet, Rogaland og Trøndelag. Historisk sett var pelsdyrnæringa stor også på Røros. Ordfører i Røros Landsogn under krigen, Haldor Thomassen Galaaen, var pelsdyroppdretter.

Pelsdyrnæring oppsto i 1865 på vestkysten av Alaska med oppdrett av blårev. 1866 ble det gjort forsøk på oppdrett av mink, mens oppdrett av sølvrev begynte 1887. De første sølvrever i Europa ble innført til Norge i 1913. Næringen vokste meget raskt. Det foregikk også opprett av flere andre pelsdyr, som mår, mink, ilder, nutria, vaskebjørn og sølvgrevling. Nutria er en bever som lever vilt i amerikanske sumper.

I 1934 var det 3.371 revegårder i Trøndelagen. Det var 9 pelsdyrfarmer i Røros landsogn og 11 i Brekken. Det store antallet pelsdyroppdrettere førte til overproduksjon, og det økonomiske grunnlaget falt sammen.

På slutten av åttitallet kom en ny bølge med nyetableringer innen pelsdyrnæringen. Samtidig vokste det fram sterk motstand, og nedleggelse av pelsdyrnæringa har vært en kampsak for flere miljøorganisasjoner. Partiet Venstre fikk Regjeringskameratene med seg på å innføre forbud, i regjeringsforhandlingene på Jeløya i fjor.

+ 25.000 til Fakta Film

Rådmannen går inn for å gi 25.000 kroner i støtte til utvikling av Fakta Film. Fakta Film ble etablert i januar 2018 og har selskapsadresse i Brekken.

Firmaet ble etablert av Nils Kåre Nesvold, og drives nå av Marit Manfredsdotter. Nils Kåre Nesvold tiltrådte som redaktør i Fjell-Ljom første januar i år. Faktafilm driver med film og videoproduksjon samt foto, grafisk arbeid, nettsider, radio og annen journalistisk virksomhet.

Fakta Film har søkt om 50.000,- kroner i støtte fra kommunalt næringsfond. Saken behandles i Formannskapet i morgen (torsdag 17. januar).

+ 50.000 til TV-produksjon

Rådmannen går inn for at det bevilges 50.000,- kroner til produksjon av 4 episoder av Trønder-TVs programserie «Kort og godt» Selbu – Tydal – Røros. Det er tredje sesongen for Kort og godt-serien, og det er de fire siste episodene av 12, som er spilt inn på Røros. Hvert program har en varighet på 30 minutter.

Rørosmat og Destinasjon Røros har kjøpt TV-produksjonen av Trønder-TV, og søker om støtte til dette fra kommunens næringsfond. Rådmannen går inn for å innvilge søknaden, som behandles i Formannskapet i morgen (torsdag 17. januar)

+ Omfavner Unicare

Leder i LHL Røros, Kjell Engan, reagerte med skuffelse i går kveld da det ble kjent at LHL selger klinikken på Røros til Unicare. I dag møtte han eier og øverste leder i Unicare, Tom Erik Tidemann-Andersen, og det ble et hjertelig møte.

Lokallagslederen har kommet til at han tenker mer likt med Unicare enn med ledelsen i sin egen moderorganisasjon. Lokallaget i LHL vil få boltre seg like mye som før, og nå er det fokus på vekst og utvikling, ikke avvikling og salg.

https://vimeo.com/311541355

+ Optimismen tilbake ved Rehaben

Daglig leder Mary Ann Bakos, og de andre ved LHL-klinikkene Røros har stampet i motvind lenge. Eierne LHL har hatt fokus på andre satsninger, som nybygd sykehus ved Gardermoen og poliklinikker i de store byene.

LHL-klinikkene på Røros har tapt viktige anbud, og rollen som erkefiende har vært Unicare. Det verste slaget var da Unicare vant anbudsrunden om behandling av sykelig overvekt barn/ungdom/voksne», og flyttet den aktiviteten til Hysnes fort.

Nå tar Unicare over eierskapet på Røros, og etter at sjokket har lagt seg, vekker overtakelsen ny optimisme.

https://vimeo.com/311533835

+ Rehabsalg planlagt lenge

Da det i går ettermiddag ble kjent at LHL-klinikkene på Røros er solgt til Unicare, slo det ned som en bombe for mange. For de som har stått nærmest prosessen, kom det etter langvarig arbeid med å få til et salg. LHL har for lenge siden bestemt seg for å satse på bynære poliklinikker og gå ut av rehabilitering i distrikene.

Det var en massiv satsing da Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) bygde Røros Rehabiliteringssenter i 2001. Ildsjeler lokalt på Røros var sterke drivkrefter, sammen med flere stortingspolitikere. Skeptikere fryktet at prosjektet skulle bli et pengesluk.

I mange år er senteret godt drevet, men når driftsselskapet nå selges til Unicare, ender det med et betydelig tap for LHL. Salget av bygningene og driftsselskapet er langt fra å dekke inn igjen investeringene.

Salget skjer mens LHL sliter med å få nok aktivitet ved det nye sykehuset på Gardermoen. Generalsekretær i LHL, Frode Jahren sier at avslutning av engasjementet på Røros har vært planen lenge, men at det likevel er vemodig.

https://vimeo.com/311524198

+ Nytt bilmottak på Røros

Etter en lang periode uten mulighet for å levere vrakbiler i regionen åpner nå Røros container og miljø as for å ta imot vrakbiler.

– Vi har endelig fått alt på plass, og kan nå ta imot vrakbiler, sier Bjørn Tore Hindklev og Steinar Tamnes ved Røros container og miljø as

Nå er det altså mulig å levere vrak hos Røros container og miljø på Stattene i Røros kommune. Vrakpanten for bil er på 3.000 kroner, og nå får du også vrakpant på motorsykkel og moped (500 kroner), snøscooter (3000), campingvogn og campingbil (3000 kroner), buss under seks meter og lastebiler (5.000 kroner). Vrakpanten blir utbetalt fra Skatteetaten, og er stort sett på konto i løpet av en uke.

– Vi holder til i Kvitsanda mottaksanlegg, du kjører inn ved SBS/HÅG, adressen er Sundveien 192, forteller de to karene ved RCM.

Den som leverer bilen til RCM, trenger ikke å være bilens eier. Personen som leverer bilen står ansvarlig for at bilen rettmessig skal vrakes. Det må fremvises vognkort og legitimasjon, eventuelt kvittering på innleverte skilt fra Vegvesenet. Bilen må være ryddet og rensket for personlige eiendeler, bom- eller køfribrikker.

– Vi kan også hente bilen din, men da mot et lite vederlag avhengig av hvor du bor, sier de to.

Bilgjenvinning er et viktig miljøaspekt, Minst 95 prosent av bilen resirkuleres – gi ditt gamle vrak nytt liv! I 2012 ble 116.000 tonn avfall behandlet fra returordningen på bilvrak. Over 90.000 tonn, 64 prosent, ble materialgjenvunnet. 26.000 tonn ble energigjenvunnet og 16.000 tonn ble gjenbrukt (12 prosent). Tungmetaller som bly, kadmium og kvikksølv blir også forsvarlig fjernet. Igjennomsnitt gjenbrukes 750 kilo metaller fra en vraket bil.

– Forsvarlig gjenvinning og resirkulering av bil er viktig for å redusere C02- og miljøutslipp, og det øker gjenbruksgraden av metaller, som er en begrenset ressurs, sier de to, som altså inviterer folk til å levere vrakbilene sine i Kvitsanda.

+ Varsler investeringer og vekst

Den nye eieren av rehabiliteringsklinikken på Røros Tom Erik Tidemann-Andersen varsler nye investeringer og vekst ved Rehabiliteringssenteret. Tidemann-Andersen er ikke fornøyd med at kapasiteten ved Røros Rehabiliteringssenter ikke utnyttes fullt. 

https://vimeo.com/311456446

Tom Erik TidemannAndersen: Vi har tanker om det, og vil snakke med de ansatte om hvordan vi kan få til en bedre utnyttelse. Her finnes det meget god kompetanse, og jeg er sikker på at vi skal få til dette på en bra måte. Vi skal inn med anbud allerede i dag, som har som mål å skaffe mer virksomhet til Røros innen kort tid.


+ LHL ofrer Røros for by-satsing

I går ble det kjent at LHL har solgt rehabiliteringsklinikken på Røros til Unicare. I dag møter LHL media for å informere om utviklingen. I invitasjonen til møtet kan det se ut som salg av Røros er del av en strategi, der LHL satser på byene. Behov for penger på grunn av krise for sykehussatsing på Gardermoen nevnes ikke som årsak.

Generalsekretær Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), Frode Jahren. Foto: Tore Østby

Mens mange peker på det som omtales som en mislykket satsing på Gardemoen og behovet for å få inn penger på grunn av det, kommer LHL med en annen forklaring på salget. Det begrunnes med satsing i byene og spesielt Trondheim. I følge LHL er det som skjer nå i tråd med LHLs langsiktige satsing på byklinikker vedtatt på landsmøtet i 2017. Salget gjøres altså som en konsekvens av det medlemmene i organisasjonen ønsker.

Generalsekretær i LHL, Frode Jahren: LHL ønsker å behandle og rehabilitere pasienter innen hjerte, lunge, og andre diagnoseområder der folk bor og jobber.

I motsetning til LHL vil Unicare satse videre på Røros. Helsegiganten tar over driften fra første mars, og sikter seg inn på en konfliktfri overtakelse. Konsernsjef i Unicare Tom Tidemann kommer med det glade budskap:

Unicare har gleden av å informere om at vi tar over LHL-klinikken Røros med virkning fra 1. mars. Vi gleder oss til å videreføre det gode arbeidet over mange år på Røros!

Unicare har stor ambisjoner, og det uttalte målet er å utvikle det ledende fagmiljøet i Norge på tverrfaglig spesialisert rehabilitering. Selskapet ser overtakelsen av klinikken på Røros som en styrking av fagmiljøet innen hjerte- lungesykdom og kreft. Selskapet signaliserer at de vil inkludere de ansatte i arbeidet med å videreutvikle klinikken.
Unicare har vist seg å være gode på å skrive anbud, og det kan være grunn til å tro at klinikken på Røros vil stå vesentlig sterkere i kommende anbudsrunder. En utfordring blir Stortingets klare signaler om at ideelle organisasjoner skal prioriteres i anbudssammenheng. LHL klinikken på Røros har vært viktig i den politiske prosessen som har ledet til det.

Rehabiliteringssenteret på Røros ble skapt av en ideell organisasjon, og drevet igjennom av lokale ildsjeler. At deres arbeid nå går inn som et fundament i et selskap med mål om å tjene penger, provoserer mange, og det har vært antydet masseutmelding av det lokale LHL-laget. Unicare signaliserer nå at det lokale LHL-laget får fortsette sine aktiviteter i anlegget som før, også når Unicare tar over.

LHL bygde et nytt sykehus på Gardermoen, som ble åpnet i fjor. Driften av dette sykehuset har ikke gått som planlagt så langt. LHL fikk langt mindre oppgaver fra Helse Sør-Øst enn antatt. 1300 operasjoner i året var utgangspunktet. Oppdraget fra Helse Sør-Øst ble 200 operasjoner.

I mai ble det varslet masseoppsigelser. Samling av flere klinikker i de fire nye sykehusbyggene på Gardermoen skulle gi vekst. I stedet har virksomheten krympet drastisk. Blant annet forpliktelser på husleie har gitt LHL økonomiske utfordringer.

LHL-sykehuset Gardermoen

  • Samler tilbudene fra LHL-klinikkene på Feiring og Glittre – innen behandling av hjerte og lunge, samt rehabilitering.
  • Tilbyr også søvnutredning, nye medisinske og kirurgiske tjenester, som ortopedi og fedmekirurgi.
  • Klinikkene flyttet inn i mars og april 2018.
  • Kan behandle 15 000 pasienter i året, behandler langt færre.
  • Planen var rundt 500 ansatte.
  • Sykehuset består av fire bygg.

Kilde: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL)