Først med nyheter om næringslivet på Røros
Det er mange mange som kjemper om en plass på laget til VM på ski i Granåsen i Trondheim neste år. Det er knallhard konkurranse ikke bare i skiløyper og hoppbakker, men også i næringslivet.
Frode Sjøvold er i likhet med Galåvolden gård, allerede klar for VM. Mens Galåvolden gård stiller med vaffelrøre stiller Sjøvold med Lavvoer både i Granåsen og i Midtbyen under VM.
Kjellmark AS lanserer ny grafisk profil, som det heter i en pressemelding: Med stolthet for historien og blikket rettet mot fremtiden
Kjellmark AS, en ny aktør i bransjen etter sammenslåingen av Johan Kjellmark AS og Støholen Entreprenør AS, er stolte av å presentere sin nye grafiske profil. Begge selskaper har gjennom mange år hatt en sentral rolle i lokalsamfunnet og har en felles arv som nå er forent under ett navn – Kjellmark AS.
Som et ledd i å markere denne viktige overgangen og ruste seg for fremtiden i en stadig mer konkurranseutsatt bransje, har Kjellmark utviklet en ny visuell identitet. Målet med designprosessen har vært å bevare de historiske verdiene og tradisjoner, samtidig som de tar et uredd og nødvendig skritt inn i fremtiden med en moderne og tydelig identitet.
Den nye grafiske profilen er et resultat av grundig arbeid og omtanke, og Kjellmark er stolte av å presentere en identitet som forener fortid og fremtid, innovasjon og pålitelighet.
«Den visuelle identiteten gjenspeiler hvem vi er i dag – en moderne totalentreprenør som setter miljø, kvalitet og lidenskap i alt vi gjør» sier Trond Schjølberg, daglig leder i Kjellmark. Og legger videre til «vi er stolte av vår historie og våre verdier, men vi tror også på viktigheten av å se fremover. Konkurransen i vår bransje er hard, og dette er et viktig verktøy for å nå nye markeder og store oppdrag».
Profilen vil nå blir gradvis implementert og godt synlig i regionen både via arbeidstøy hos ansatte, men også all skilting, bannere og kjøretøy.
Rørosmartnan har inngått et samarbeid med FIAS, og gjenbruk blir et sentralt tema i neste års Rørosmartnan. En del av utstillingsområdet i martnashallen er satt av til salg av gjenbruksartikler. Det blir også kurs og verksteder i hallen, med gjenbruk som tema. Grepet er i tråd med tiden, men har også røtter i gammeltradisjon. Mye av handelen i de tidligste utgavene av Rørosmartnan handlet om omsetning av brukt utstyr.
Neste års Rørosmartnan er nummer 170 i rekken, og markeres som et jubileumsarrangement. Det jobbes nå med å fylle gatene i den gamle Bergstaden med martnasboder, og for å få martnasaktivitet i bakgårdene.
Nytt konsept og fri inngang i Martnashallen Verket Røros til neste års martna!
Rørosmartnan går av stabelen 18.-22. februar 2025, og planleggingen er i full gang.
Rørosmartnans opprinnelse var handel i en tid da det var alt annet enn bruk og kast.
Produktene hadde lang levetid, og reparasjoner og redesign var en selvfølge.
Gjenbruk var en naturlig del av hverdagen, der klær ble omsydd og all mat ble benyttet.
I den 170. utgaven av Rørosmartnan setter vi fokus på verdiene fra 1854, og vi inviterer alle generasjoner til å omfavne omattatt – en moderne vei til ombruk og et grønnere klima!
Martnashallen Verket Røros – der gamle skatter blir nye
I hallen vil gjenbruk, kvalitet og kunnskap stå i sentrum. Her vil du oppleve magien av å gi nytt liv til gamle plagg, bygge kunstverk av lego og omforme plast til vakre nye skatter.
Her tilbys håndverk som kombinerer tradisjon og kvalitet med naturmaterialer, og du får autentiske matopplevelser fra jord til bord.
I tillegg kommer kjente og kjære utstillere med alt fra sjokolade til kjøretøy –
Martnashallen favner bredt og byr på opplevelser for hele familien og alle generasjoner.
Interaktive opplevelser
I Martnashallen legger vi opp til interaktive opplevelser, og vi oppfordrer allerede nå folk til å samle stoffbiter og garnrester som kan få nytt liv, og om noen tekstiler kanskje egner seg til matfiller.
Har du lego du ikke trenger, ønsker vi det også. Let i kjeller, loft og skap for gamle skatter og gjør det klart til februar, mer info kommer!
Fri inngang
Martnashallen Verket Røros er en fantastisk innendørs arena for læring, innovasjon, inspirasjon og handel. Tradisjonelt har man løst billett for å komme inn, og til tider har det vært kødannelser, men neste år blir det fri inngang! Slik håper vi å nå fleremed kunnskapsdeling og inspirasjon til å omfavne omattatt.
I disse dager er det mye fokus på utfordringer i kommunene, men heldigvis er det også positive ting som skjer. NAV Røros, Os og Holtålen og flyktningetjenestene i de tre kommunene har tall som viser at de arbeider veldig godt med å få flyktninger, spesielt ukrainske flyktninger ut i arbeid. De ligger veldig godt an både i forhold til landsgjennomsnitt og fylkesgjennomsnitt.
Leder for NAV Røros, Os og Holtålen, May Irene Arnevik Løseth forteller at de lykkes godt med å få ukrainske flyktninger ut i jobb. Tallene fra juli viser at i Norge er det gjennomsnittlig 1 av 4 ukrainere som er ute i jobb. I Trøndelag er gjennomsnittet 1 av 4 ute i jobb. Gjennomsnittet til NAV Røros, Os og Holtålen er 1 av 2. I tillegg legges det ned mye arbeid i flyktningetjenestene, og tallet er trolig høyere enn det. NAV måler bare de som registrerer seg som arbeidsledige. Derfor fanger ikke deres tall de som ordner seg jobb selv eller som flyktningetjenestene har hjulpet.
– Vi har veldig gode tall, og det er vi veldig godt fornøyd med, sier leder for NAV Røros, Os og Holtålen, May Irene Arnevik Løseth. NAV sitt oppdrag er å få folk ut i jobb, og ukrainerne skal raskt i jobb.
Integrering
Flyktningetjenestene sitt oppdrag er integrering av flyktningene. Det som er spesielt med flyktningene fra Ukraina er at de skal fort ut i arbeid. Med det store antallet flyktninger de tok imot skjønte de fort at dette greide de ikke uten hjelp fra andre.
– Er det noen som kan dette med arbeid og arbeidskvalifisering så er det jo NAV. Når man tar imot et så stort antall flyktninger i en slik liten kommune så er det om å gjøre og utnytte den kapasiteten, kunnskapen og de ressursene som finnes der de er, sier Toril Aastad Tronshart i flyktningetjenesten i Røros kommune.
Samarbeid
Hele tiden har flyktningetjenestene hatt et godt samarbeid med NAV, men det ble ekstra aktualisert gjennom den store mengden flyktninger de hadde som skulle ha arbeid.
– Da ble vi veldig på ballen for å etablere gode samarbeidsrutiner med NAV ganske så fort, sier Toril.
De flyktningene som er blitt bosatt på Røros, og som har ønsket seg et introduksjonsprogram de har et utdanningsnivå fra før som gjør at de har fått introduksjonsprogrammet sitt i seks måneder. Det betyr at de må ut i arbeid eller bli kvalifisert til et arbeid i løpet av seks måneder. Det er noen unntak og noen muligheter, men det er hovedregelen.
Næringslivet
Toril forteller at de er imponert over næringslivet som har vært så positive til å ta imot flyktningene og gi dem muligheten til en arbeidspraksis. Det handler mye om å få muligheten til å få en arbeidspraksis. Det å få muligheten til å vise hvem jeg er. Hva kan jeg bidra med. Og det å kunne skrive på en CV at man har hatt arbeidspraksis, og kanskje ha en referanseperson når man skal søke seg arbeid.
I Norge er mye mer lov og regelstyrt arbeidsliv enn i Ukraina. Men det er viktig å ha en referanseperson og få lov til å vise frem det man kan.
– De har kanskje ikke utdanning eller bakgrunn som er direkte sammenlignbar med de kvalifikasjonene som vi etterspør i Norge. Utdanningssystemet er ikke helt likt. Vi ser at mange av dem har formell utdanning fra før, men de har kanskje jobbet med noe helt annet. Da er det like mye realkompetansen deres som vi må kartlegge for å finne en matchende arbeidsplass, sier Toril.
Koordinerer
NAV veileder ved NAV Røros, Os og Holtålen, Niske Wierda har jobbet mye med ukrainske arbeidssøkere. Hun ble ansatt i august 2023. Da fikk hun en koordinerende rolle for ukrainske arbeidssøkere for de som hadde registrert seg som arbeidssøkere i NAV. Da Niske ble ansatt var allerede det gode samarbeidet mellom NAV og flyktningetjenestene i gang, etterpå har utviklingen fortsatt.
Det tettere samarbeidet har hjulpet på mange måter. For NAV sin del har det vært mer oversiktelig og de har kunnet jobbe mer målrettet med sin oppgave. Om man er i introduksjonsprogrammet eller møter NAV så sier de det samme til personen.
– Det er veldig viktig å ha likedan informasjon når du kommer fra et helt annet land, og det er mange ting som er forskjellig. Det er ikke alltid lett å forstå systemet her. Det har absolutt vært en stor fordel. Og så blir det jo kreativ tenking sammen for å prøve å finne løsninger, sier Niske Wierda.
At det er et samarbeid både mens flyktningene er i introduksjonsprogrammet men også når de er ferdig synes Niske er fint. Det har vært veldig bra med tanke på norskopplæringen.
Jobb
Det er viktig for flyktningene å komme ut i jobb. Når man skal lære et språk på et halvt år trenger man å praktisere språket. Det å skaffe seg et nettverk kan være vanskelig, så en arbeidsplass kan være der man begynner å praktisere språket. Flyktningene har lyst til å jobbe og det betyr mye at de blir tatt inn av arbeidsgivere.
Dersom en arbeidsgiver ønsker å ha en ukrainsk arbeidstaker, kan man ta kontakt med NAV Røros, Os og Holtålen.
– Vi er veldig interessert i å ha flere arbeidsgivere som kan tenke seg å inkludere. Det er ingen store forventninger fra vår del. Det kan være en liten jobbsmak. Det kan være arbeidstrening over litt lengre perioder. Kanskje man trenger noen midlertidig. Dette kan vi samarbeide om. Vi vil veldig gjerne at arbeidsgiver tar kontakt med oss dersom de trenger folk, sier Niske Wierda.
NAV kan ikke stille krav til arbeidsgiveren om at personen blir ansatt for lang tid. Det som er viktig for NAV sitt oppdrag er at flyktningene skal komme seg raskt ut i arbeidslivet. Når de er ferdig med introduksjonsprogrammet er det ikke bra at de blir sittende hjemme. Det er fint dersom de har en aktivitet å gå til.
Monica Aunmo Engan i NAV Røros, Os og Holtålen var med fra starten da det begynte å komme ukrainske flyktninger til Røros, Os og Holtålen. Hun var med å koordinerte og fant ut hvordan de skulle forberede seg på mengden flyktninger som kom fra Ukraina.
Flyktningene fra Ukraina kom litt plutselig, men NAV og flyktningetjenestene fikk likevel litt tid til å planlegge. Os, Røros og Holtålen er tre kommuner som tar imot forskjellig antall og som jobber litt forskjellig. Det var viktig å få snakket sammen for å finne ut hvordan de skulle få til dette sammen.
Både NAV Røros, Os og Holtålen og flyktningetjenestene i Os, Røros og Holtålen er godt fornøyd med samarbeidet. Når det oppstår situasjoner som må løses, er det bare en telefon unna.
Røros kommune og Bane NOR har siden mai gjennomført en mulighetsstudie av tekniske løsninger for kryssing av jernbanen. Bakgrunnen er at Bane NOR ønsker å trygge sikkerheten ved kryssing av jernbanen og at kommunen ønsker å skape bedre tilgjengelighet til området sør for jernbanen og gjøre om eldre industriområder til bolig- og sentrumsformål. Dette har vært et omfattende arbeid med arbeidsgruppemøter hvor blant annet berørte aktører og næringsliv har deltatt og gitt innspill i prosessen.
Her kan du lese rapporten:
Røros kommune og Bane NOR er enige om å gå videre i arbeidet med å starte reguleringsprosesser for to prioriterte tiltak. Det ene handler om planovergang ved lokstallen og det andre om adkomst for tyngre kjøretøy til området fra Havsjøveien.
Ved lokstallen ønsker vi å regulere en kulvert for gående og syklende. Det blir da stengt for biltrafikk. Bane NOR registrerer mange nesten-hendelser ved den eksisterende planovergangen der folk krysse sporet når bommene er nede. Dette skjer ofte, og spesielt under arrangementer og når det er turistsesong.
Den andre reguleringen gjelder adkomst fra sør hvor vi ser for oss en avkjøring med ny vei fra Havsjøveien med bru over jernbanen og elva. Ny vei vil da komme inn på Stamphusveien. I denne løsningen ligger det også at det stenges for tungtrafikk ved planovergangen på Stormoen, sånn at denne gruppen må benytte adkomst sørfra og inn i området. Med denne løsningen vil vi i stor grad unngå tungtrafikk i boområder og i skoleområdet.
Vi har som mål å få et sluttvedtak på planarbeidet innen utgangen av 2025. Vi vil da ha et bedre kvalitetssikret grunnlag for arealbruk og kostnadsberegninger enn det vi har i dag. Røros kommune har ansvar for å gjennomføre reguleringsplanarbeidene og stiller ressurser til administrering og prosjektledelse av gjennomføringen. Bane NOR bidrar med inntil 9 millioner til finansiering av reguleringsplanene.
Det er fortsatt mye arbeid og et stykke igjen til en eventuell endelig realisering, men dette anser vi å være et viktig og betydelig skritt på veien.
Galåvolden gård er klar for VM. Sju tonn røre fra Galåvolden gård er bestilt til vaffelsteking til de 2.500 frivillige. Vaffel på pinne kommer også til å bli publikums godbit mellom slagene i skiløypa og i hoppbakken under VM i Granåsen i februar. Galåvolden gård skal også fronte lokalmatprodusentene under Skiv-VM. Vaffel skal serveres på pinne, og på vaflene blir det karamellisert vaniljeprim fra Tverås gårdsmat i Malm. Denne kombinasjonen gjorde stor suksess under Grüne Woche i Berlin i januar. Dermed var vafler på pinne også kvalifisert for VM på ski, sier Anita Galåen i Galåvolden gård.
Pressemelding fra Ren Røros AS
Ren Røros slår sammen selskapene Ren Røros Digital og Ren Røros Intelligent Automation (RRIA). Nye Ren Røros Digital har 25 ansatte, og vil få en omsetning på rundt 50 millioner kroner. Det legges opp til betydelig vekst i selskapet.
Konsernsjef Kristian Holm i Ren Røros sier at et større miljø, med betydelig bredde i kompetansen, vil styrke tilbudet både til dagens kunder, og til mange nye kunder.
– Vi samler to gode selskaper for å få ekstra slagkraft i hele regionen. Vi er allerede en betydelig aktør, og har mål om fortsatt vekst.
Robotisering
Arild Solibakke blir daglig leder i det nye selskapet. Han er grunnlegger av RRIA, et selskap med sterk posisjon innen digitalisering av forretningsprosesser, robotteknologi og kunstig intelligens. Selskapet vil i 2024 få en omsetning på rundt 18 millioner kroner. RRIA har betydelige kunder som Sparebank1 SMN, SalMar, Aneo og Apcoa. Hovedkontoret er i Trondheim, med kontor i Kristiansand og Polen.
Digitalisering
Ren Røros Digitalt ble tidligere i år delt i bredbåndselskapet Aksess og IT-delen som førte navnet videre. Ren Røros har en betydelig andel IT kunder på Røros og i hele fjellregionen. Det er også mange kunder i trondheimsområdet. Omsetningen ligger rundt 30 millioner kroner. Hovedkontoret nå er på Røros, i tillegg er det kontor i Trondheim og i Alvdal. Ren Røros har landets mest miljøvennlige datasenter, og leverer skytjenester, programvare, infrastruktur, datasikkerhet og konsulentvirksomhet. Selskapet har 200 bedriftskunder og offentlige kunder i fjellregionen
Nye markeder
Daglig leder Arild Solibakke sier at det nye selskapet vil fortsette å levere gode varer og tjenester til gamle og nye kunder. Han legger vekt på selskapets solide kompetanse innen flere områder skal styrkes, spesielt innenfor alt som har med digital sikkerhet å gjøre.
Anita Galåen sier prisen for bærekraft til prosjektet Grønn Samskaping betyr mye. Hun har ledet prosjektet, der flere av medlemsbedriftene i Rørosmat har deltatt. Hvert år deler Dagligvareleverandørenes forening ut priser i kategoriene innovasjon, merkevare, verdiskaping og bærekraft. Disse prisene henger høyt, og betyr mye i forhold til salg av vinnernes varer i dagligvarebutikkene fremover.
Utvalg for plansaker har med seks mot en stemme tatt en klage fra Frode og Marianne Galåen på avslag på fradeling av tre bolig tomter i Galåsalsveien. Søknaden om fradeling ble opprinnelig avslått administrativt begrunnet med at området er regulert som Landbruk natur og friluftsområde. Bygging av boliger krever da en dispensasjon fra arealformålet.
Det skal en del til før administrasjonen kan gi en slik dispensasjon, mens politikerne har større muligheter til det. I Formannskapet i dag ble det trukket fram at det er veldig positivt med boligbygging i bygda. Fordelene ble ansett som større enn ulempene med tiltaket. Dermed har politikerne gitt grønt lys til bygging av tre nye boliger i Galåen.