Leserinnlegg

100 % jobbgaranti til utviklingshemmede!

av

Leserinnlegg fra Wiktor Hagan og Ingrid Bendixvold:

Hverdagen starter stort sett likt for de fleste av oss. Vi står opp, spiser frokost og gjør oss klare for å dra på jobb. Men dessverre er det ikke slik for alle. For mange stopper likheten ved frokostbordet. Samtidig som arbeidsledigheten i Norge synker, står nemlig hele 85 prosent av unge utviklingshemmede uten arbeid å gå til etter endt skolegang (NTNU 2017).

Det går mot valg. Og mens bomringdebatten raser, har både politikerne og mediene hoppet bukk over saken som de fleste partier setter høyest i sine partiprogrammer – nemlig arbeid til alle! Er det fordi alle er enige? Fordi vi har 3,9 prosent arbeidsledighet og har den høyeste sysselsettingen i hele Europa?

Vi har all grunn til å være stolte av lav arbeidsledighet i Norge, men bak de flotte statistikkene skjuler det seg en dyster virkelighet: Mer enn 8 av 10 utviklingshemmede går rett ut i arbeidsledighet når de slutter på skolen.

Dette kan ikke Norge være bekjent av – og det haster å gjøre noe med problemet!

Vekstbedrifter over hele landet og ASVL (arbeidsgiverforening for Vekst- og attføringsbedrifter) utfordrer våre politikere til å engasjere seg i vårt viktige og fullt gjennomførbare krav:

100 prosent jobbgaranti etter endt skolegang for utviklingshemmede som kan og vil arbeide.

Tapte ressurser

Dette er en gruppe som både ønsker og har kapasitet til å jobbe og bidra i samfunnet. Problemet er bare at de trenger hjelp til å komme seg i arbeid. Og når statsbudsjettet legges frem, så er det denne gruppen som sitter igjen med svarteper. År etter år etter år.

Løsningen på problemet er ikke vanskelig: Det må bevilges flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA). I dag går ikke regnestykket opp. Årlig går 800 elever med behov for tilrettelagt arbeid ut av skolen. Det tilsvarer antallet VTA-plasser som bevilges til alle med dette behovet i hele Norge. Altså blir køen av arbeidsledige utviklingshemmede lenger for hvert år som går!

Det er et stort paradoks at Norge investerer så tungt i utdanning for mennesker med «ekstra behov», for så å slippe de samme menneskene ut i en usikker og ensom tilværelse. Mennesker som har vært omgitt av kompetente læringsressurser og et trygt sosialt miljø gjennom hele grunnskolen og videregående skole, blir over natta overlatt til seg selv. De fleste blir sittende hjemme i sofaen. Det er svært uheldig for dem det gjelder, for deres familier og for samfunnet.

Samfunnsøkonomisk tap

Dagens praksis er for det første dårlig samfunnsøkonomi. I stedet for at de kan bidra inn i økonomien, betaler vi for at de ikke kan det. Og med langvarig arbeidsledighet følger en rekke andre kostbare konsekvenser. Når man da vet at mennesker i tilrettelagt arbeid skaper verdier for mer enn 1,5 milliarder kroner årlig, er det synd at ikke flere får bidra til å gjøre dette tallet enda høyere.

Men en annen, og minst like viktig, side av dette er den menneskelige verdien av å ha en jobb å gå til. Jobb er en viktig del av det sosiale livet til de fleste, og det bidrar til mestringsfølelse. Man vet også at jo lenger man står utenfor arbeidslivet, jo vanskeligere er det å komme seg tilbake. Hvis vi gjør det til en hovedregel at utviklingshemmede skal starte voksenlivet som arbeidsledige, så gjør vi det enda vanskeligere for arbeidsføre utviklingshemmede å komme i gang.

Nå haster det å finne en løsning for køene inn mot arbeidslivet blir enda lenger. Det burde være enkelt å finne en ordning som gjør at utviklingshemmede har et sted å gå til når siste skoledag er slutt: 100 prosent jobbgaranti etter endt skolegang for utviklingshemmede som kan og vil arbeide.

Vi synes at et tilbud om arbeid er viktigere enn størrelsen på bompengene. Vi vil derfor, nå før valget, utfordre våre politikere til å uttale seg i media om deres holdninger til varig tilrettelagt arbeid:

  • Støtter dere vårt krav om jobbgaranti til utviklingshemmete som vil og kan arbeide?
  • Hvordan vil dere bidra til å sikre tilstrekkelig antall varig tilrettelagte arbeidsplasser?
  • Er sikring av tilbud til de svakeste gruppene et politisk ansvar, eller skal det overlates til byråkrater/ administrasjon – dvs. skal den som må prioritere mellom stramme budsjetter også være den som prioriterer verdiene? 


Referanse:

Wendelborg, Christian, Kittelsaa, Anna M. & Wik, Sigrid E. (2017): Overgang skole arbeidsliv for elever med utviklingshemning. Trondheim: NTNU.

Med ønsker om et godt valg, hilsen

ASVL (arbeidsgiverforening for Vekst- og attføringsbedrifter)
Optimus as v/Wiktor Hagan (dagl.leder) og Ingrid Bendixvold (styreleder)

Konkret om eiendomsskatt

av

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

Røros Høyre har som mål å fjerne eiendomsskatt i løpet av 2 perioder ved å spare inn og øke inntektene. Vi er ikke naive, vi er realistisk og forholder oss til fakta. 

Røros Høyre har blitt anklaget for ikke å ha et plan rundt fjerning av eiendomsskatten. Røros Høyre skal finne pengene til å fjerne eiendomsskatt og har selvfølgelig en plan. Løsningen har jeg presentert i ulike fora, bl.a. i LO-debatten, vi skal få det til bl.a. gjennom:

  • Å dempe låneopptak og investeringsbehovet til bl.a. en ny barnehage ved å åpne for etablering av flere foreldre-eide barnehager. En slik løsning for 1 av 2 planlagte barnehager vil minske investeringsbehovet med ca. 40 mill. og utgiftene på bygg på ca. 1,0 mill. i årlig avdrag og ca. 0,9 mill. i årlig rente. 
  • Øke kravet til driftsfordeler ved større investeringer og finansiering av disse.
  • En økning av inntekter ved å legge til rette for næringsutvikling i samarbeid med eksisterende næringslivet og nyetablerere slik at de får bedre muligheter til å skape flere arbeidsplasser, slik at skatteinngangen øker. Faktaopplysning; ca. 40% av kommunens samlede inntekter kommer fra nettopp skatteinngangen.
    En del av tilretteleggingen handler om å snakke positivt om, og setter pris på alle som har prøvd å etablere seg og de som har fått det til og har skapt flere arbeidsplasser i sentrum og utenfor og har betalt store summer i både selskap- og personskatt i Røros kommune.
  • Stimulering av bosetting gjennom fritak for eiendomsskatt første 10 år på nye eneboliger fra 2020.
  • En effektivisering av kommunaldrift;
    – Ingen automatikk i å erstatte vakante stillinger. Jeg kan se for meg å se nærmere på ‘Malvik’-modellen, etter valget, som Isak V. Busch har snakket varmt om.
    – En reduksjon av antall medlemmer i kommunestyret, kanskje ikke den største innsparing i kroner og ører, men en tydelig signal fra politikken til administrasjonen at alt monner.
    – En grundig gjennomgang av utviklingen i lønnskostnader per årsverk, det virker som antall avdelingsledere og virksomhetsledere har økt, etatsjefene har forsvunnet men vi fikk en del kommunalsjefer uten faglig-, budsjett- og personalansvar.
    – Utvide bruk av ny teknologi og digitale løsninger, å jobbe ‘smartere’. 

Hvert år skal det vurderes hvor mye skattesatsen kan senkes, målet er å sette ned eiendomsskattesatsen med 0,5 0/00 per år. Dette innebærer at skatten er fjernet i løpet av 2 perioder. Per dags dato er satsen 3,75 0/00.

En argumentasjon hvorfor Røros Høyre ønsker å fjerne eiendomsskatten skal jeg ikke belyse her, dette har 3. kandidaten på Høyres liste, Olav Sæter utmerket gjort i sitt innlegg.

Rob Veldhuis, ordførerkandidat Røros Høyre

Din stemme teller

av

Leserinnlegg fra Erling Sven Busch:

-Di der ute.

Det var finansministeren som brukte ordene på TV for et par uker siden i omtalen av bompengemotstanderne.

Tygg litt på ordene: -Di der ute.
Det forteller litt om holdninger. Deler du folket i to grupper og kaller en gruppe «…di der ute» må du automatisk kalle den andre gruppen for «di der inne» eller di som er inne.

Her her vi ved en av de store utfordringer i norsk politikk, nemlig sentraliseringen. Det har skjedd noe «der ute». Innbyggere på Vestlandet og andre steder, opplever en eksplosiv økning av bomavgifter, som et resultat av de store veipakkene rundt byene. Her har regjeringen, med Høyre og FrP som ledende aktører, presset kommunenes innbyggere til å betale store deler av veiutbygging som skulle vært en rent statlig ansvar. Men regjeringen og forsåvidt flere partier har ikke forstått folks misnøye. Regjeringen lever i en boble, der transport går i svarte limusiner med egne sjåfører. Jeg tror til og med sentrale politikere har forbud mot å bruke offentlige transportmidler. Stortingets transportkontor ordner med representantenes billetter. Er dette politikerforakt? Ja, litt gryende. Fordi vi har myndigheter som ikke forstår hvordan folket, altså «di der ute», lever. Ikke i Kristiansund, ikke i Sandnessjøen, ikke i Namsos og ikke på Nesna. I Tromsø bli hurtigbåtavganger kansellert, ofte. Årsak: Boreal mangler mannskap. De hadde det laveste anbud og fikk tilslaget. Men anbudet var for lavt til å ha skikkelig backup av mannskaper.

Hvor sitter eierne av Boreal AS. Gjett, jo de sitter i Hongkong. Å drive så billig som mulig er snart ensbetydende med kvalitet. Når Røros mister Widerøe mister vi også muligheten til å kjøpe gjennomgangsbilletter. Du må hente ut bagasje, sjekke inn på ny og gå gjennom ny sikkerhetsksontroll, enten du skal på ferie til utlandet eller videre til Tromsø. Vi har jo god tid, «vi her ute». Rekker du ikke nytt fly er det din egen business. Ingen garantier. Hvorfor, selvfølgelig fordi et ukjent selskap som tilbyr transport med 40 år gamle fly var billigst. Hvem driver de beste sykehus? Det er selvfølgelig de som gir sine pasienter kortest liggetid og dermed driver billigst. Lista kan gjøres lang.

Din stemme betyr mye, veldig mye. Ikke bare for hvem som skal sitte i kommunestyret. Den skal gi et signal til de som bestemmer om hva vi mener om regjeringens politikk. Norge har en rik stat, men folket bor i kommunene, som av denne regjering blir gjort usynlige.

Erling Sven Busch Listekandidat for Arbeiderpartiet

På tide med en kvinne i ordførerstolen

av

Leserinnlegg av Ragnar Kokkvoll

Både Ingulf Galåen og Hans Vintervold har nå sagt hva de mener om sine respektive partiers kandidater. Som en vanlig velger tenker jeg at både Isak Busch og Guri Heggem vil kunne være oppegående og gode ordførere for Røros. De er trolig begge engasjerte, kloke og nytenkende, for å benytte vår avtroppende ordførers karakteristikk av sin kandidat. 

Imidlertid nevner ikke Galåen et poeng som etter mitt syn er nokså vesentlig: Med Senterpartiets Guri Heggem ville vi få kommunens første kvinnelige ordfører. Etter 180 år med menn av ymse kvalitet ville det ikke være en stor sjanse å ta, om vi skulle velge en kvinne denne gangen.

Politisk aktive kvinner i vår kommune, – ingen nevnt og ingen glemt, som man sier -, har aldri nådd helt opp, til tross for sin erfaring og utvilsomme kompetanse. Og en kan lure på hvorfor. En ikke fjerntliggende tanke er at svaret må være å finne i vår egen mannsdominerte og trolig innimellom også mannssjåvinistiske andedam, der menn har tiltro til menn, men ikke til kvinnene de har rundt seg. Dette er et historisk etterslep vi snarest bør kvitte oss med.

Når vi denne gangen faktisk har en kompetent, kvinnelig ordførerkandidat, er fristelsen stor til å slippe en grønn stemmeseddel ned i valgurna, sjøl om den for mitt vedkommende skulle ha vært aldri så rød.  En kvinne som ordfører vil representere et etterlengtet historisk brudd.  De har klart det på Os, Tolga og Tynset.  Det er på tide også her på Røros.

Røros 25.8 2019

Ragnar Kokkvoll

Christian Elgaaen vil bli en god ordfører for Røros

av

Leserinnlegg av Bjørn Salvesen

Christian er leder av Røros SV på tredje året, og han har et solid regionalt nettverk etter flere år i tidligere Sør-Trøndelag Fylkesstyre. I tillegg kommer nasjonal erfaring som delegat på SVs landsmøte i år, og deltager på utallige nasjonale samlinger gjennom flere år. Han er kunnskapsrik, energisk, og tar alltid sine politiske verv på det dypeste alvor.

Christian Elgaaen. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Christian er opptatt av at lokalpolitikken skal settes inn i rammen av vår tids to største utfordringer; den økende økonomiske ulikheten i Norge og den globale klima- og miljøkrisen. Med de to sakene som politisk kompass, vil Røros med ham ved roret utvikle en lokal politikk for de mange, ikke for de få. Koblet sammen med økonomisk realisme.

Røros trenger en ordfører med ungdommelig energi og nye visjonære tanker som svar på vår tids utfordringer.

Bjørn Salvesen
Varaordfører Røros 

Effektiv vei mot ROBEK

av

I helga skrev en lokalpolitiker at eiendomsskatten er urimelig.

Nå, om du klarte å gjette hvilket parti denne politikeren kom fra, burde du nesten fått premie; er det en politisk holdning det nesten er total enighet i det politiske nærmiljøet, så er det at eiendomsskatten er urettferdig, urimelig, og ikke minst: Grusomt usosial.

Likevel så er det nå slik at det ikke er for moro skyld at man håndhever en skatt som er så kontroversiell. Når den utgjør åtte prosent av det kommunale budsjettet, eller anslåtte trettiseks millioner kroner, så er det klart at man har gjort seg avhengige av den.

Tatt det i betraktning, så må målsetningen være at man skal gjøre seg mindre avhengig av eiendomsskatten. Målsetningen kan ikke være at man skal fjerne eiendomsskatten også etterpå bare håpe at man kan finne penger til å balansere budsjettet. 

Det blir noe tilnærmet naïvt, føler jeg, å gjøre det til sin største sak at man skal, uten noe som minner om en plan, fjerne det som kan nærme seg å bli en tiendedel av budsjettet. I debattene presterer faktisk Høyres ordførerkandidat å mene at man skal effektivisere så heftig at man skal kunne erstatte pengene eiendomsskatten gir.

Det er et veldig typisk Høyresvar, for den saks skyld; i valgkampen 2017 ble det samme svaret gitt. Man skulle “effektivisere” så hardt at man ikke trengte skattekronene som ble gitt i enorme gavepakker til de aller rikeste. 

Man kan jo kanskje si at de hadde rett.

For, effektiviseringen har bestått i et så dårlig jernbanetilbud at det totalt statlig eide Svenske Jernbaner nå skal drifte i stedet for det som en gang var Norges StatsBaner. Andre eksempler inkluderer effektivisering av skolen, hvor Høyre på fylkesnivå foreslår å være så spektakulært effektive at de årlig vil kutte 1,1 millioner kroner fra Røros VGS.

Kanskje ønsker Høyre også å effektivisere litt på lokal skolefront? Det er ikke utenkelig å måtte avslutte drift av skole i Brekken hvis eiendomsskatten skal bort på åtte år. 

Den urimelige eiendomsskatten i Røros kommune

av

Leserinnlegg fra Olav Sæter:

Det siste året har det vært sagt og skrevet mye om eiendomsskatt, og det preger også årets valgkamp i vesentlig grad. Den gjennomgående tonen fra de fleste, om ikke alle partier, er at eiendomsskatten er usosial. Dette er jeg helt enig i, blant annet av følgende grunner:

-Eiendomsskatt rammer uavhengig av inntekt. Den er beregnet ut fra et forsiktig anslag av hva eiendommen er verdt. Det betyr at folk med liten inntekt i et stort hus som de kanskje har arvet, eller blitt alene i, kommer svært dårlig ut og blir mer eller mindre tvunget til å flytte. Og tvang liker jeg dårlig i utgangspunktet. 

-Eiendomsskatt gjør det vanskeligere for unge innbyggere å etablerere seg i boligmarkedet, som om det ikke er tøft nok fra før. Og er det noe Røros kommune virkelig har behov for, så er det at unge mennesker bosetter seg her og stifter familie, får barn, arbeider og betaler skatt av inntekt.

-Næringslivet blir ekstrabeskattet, noe som reduserer handlingsrommet deres til å utvikle sine bedrifter videre og skape nye arbeidsplasser. Det er også en risiko for at vi kan gå glipp av nyetableringer, noe vi ikke har råd til. Vi kan fastslå at det er bred politisk enighet om at vi trenger nye arbeidsplasser, og at vi tar vare på de eksisterende.

I prinsippet mener jeg at det å ha en bolig er nødvendig for de aller fleste, og jeg regner det for å være et av våre grunnleggende behov. Mange sparer over tid eller tar opp store lån med pant i foreldres bolig for å ha råd til å kjøpe sitt første hus. At bolig skal være et skatteobjekt mener jeg derfor er urimelig, og bare det er grunn nok til å fjerne denne skattleggingen. 

Nå skal mange politikere på Røros ha ros for å komme med forslag som gjør at eiendomsskatten reduseres. SV lanserer til enhver tid «bunnfradrag» som et viktig tiltak. I utgangspunktet er ikke dette så verst tenkt. Det vil si at det trekkes et fradrag fra taksten som eiendomsskatten beregnes ut fra. Utfordringen er at heller ikke dette tar hensyn til den enkeltes økonomi, og man er dermed like langt. Man risikerer å tvinge mange mennesker til å gå fra sin egen eiendom eller i beste fall gi de med dårligst økonomi en ytterligere forverring i livssituasjonen. Derfor er mitt klare råd å ikke la seg lokke av begrepet bunnfradrag før man vet konsekvensene av tiltaket.

I debattene i disse dager blir det innimellom nevnt at eiendomsskatten er noe «vi har blitt avhengige av». Da er det greit å gjøre som med de fleste avhengigheter; bli kvitt dem!

Røros Høyre vil arbeide for å bli kvitt eiendomsskatten i Røros kommune innen 8 år!

Godt valg!

Olav Sæter

3. kandidat for Høyre i Røros kommune

Frivilligheten er en bærebjelke i Røros-samfunnet!

av

Leserinnlegg fra Isak V Busch og Knut Brandstorp:

Noe av det som gjør Røros til Røros er alt det spennende som foregår her på alle tider av året. Det er mange arrangementer man kan oppsøke, og en rekke aktiviteter man kan bruke tid på både som innbygger, hytteboer og tilreisende. Dette kan vi takke frivilligheten for! Å bruke av sin gode tid for å gjøre noe for andre er blant de edleste av gjerninger.

Frivilligheten utgjør en selvstendig og særegen del av Røros-samfunnet. Den fyller en rolle hverken markedet eller det offentlige kan fylle. Det gjelder innen omsorg, friluftsliv, integrering, folkehelse, kultur, idrett og flere andre områder. 

 Å jobbe som frivillig er en verdifull erfaring for mange, og bidrar til at mange gode organisasjoner, foreninger og arrangementer går rundt. Samtidig vet vi at mange frivillige lag og foreninger strever med unødvendig mye byråkrati og krav fra det offentlige. Arbeiderpartiet mener frivilligheten må få bruke tiden sin på nettopp frivillighet, og vi vil derfor sørge for å forenkle og samordne regelverk og støtteordninger. Det skal ikke være nødvendig å være jurist med økonomiutdanning for å kunne være med i styret i et frivillig lag eller forening! 

Vi mener de økonomiske rammevilkårene for frivilligheten enkelt kan styrkes over hele fjøla, ved at frivillige lag og foreninger får full momskompensasjon. Det vil sørge for en høyre andel frie midler som igjen gjør at man kan holde aktivitetsnivået høyt, og bruke tiden sin på nettopp frivillighet. Med tanke på hvor mye positiv frivillighet gjør for samfunnet skulle det bare mangle at storsamfunnet ga noe tilbake. 

Politikere både nasjonalt og lokalt bør sammen jobbe for å styrke frivilligheten, uavhengig av politisk partitilhørighet. Tiltakene nevnt ovenfor er noen få, og sammen kan vi finne flere gode tiltak som kan gagne frivilligheten og dermed gagne oss alle sammen.

Isak V Busch, ordførerkandidat Røros Arbeiderparti

Knut Brandstorp, listekandidat Røros Arbeiderparti

Ny ordfører

av

Leserinnlegg fra Ingulf Galåen:

Røros sin ordfører gjennom 12 år stiller ikke til gjenvalg, og det skal velges ny etter valget. Det er faktisk det viktigste ved kommunevalget. Alternativene er en ung kjekk småbarnsfar eller den erfarne og godt voksne Guri Heggem som er Senterpartiets kandidat.

Å fylle vervet som ordfører i Røros krever en arbeidsinnsats og tidsforbruk langt utover en vanlig jobb. Ved siden av å være kommunens øverste leder og innbyggernes fremste ombudsmann, så skal ordføreren være vårt ansikt og talsmann utad. Det krever mye tid å være vertskap for de mange besøkende som kommer til Røros, og ikke minst å opparbeide seg og utnytte et størst mulig kontaktnett blant politikere og administrasjon lenger opp i systemene for å snakke Røros sin sak.

Guri Heggem har gjennom sitt engasjement i lokalmatmiljøet siden 2003 vist at hun har stor arbeidskapasitet og evne til å stå på og løse saker. I en periode var hun daglig leder for både Rørosmat, Rørosmeieriet og Røroskjøtt. Og i det nasjonale lokalmatmiljøet er Guri på fornavn med alle som betyr noe. Det gir makt og innflytelse. Hun er på god vei til å opparbeide seg et like stort og godt kontaktnett innen det politiske miljøet. Guri er også kandidat til fylkestinget, og vil som ordfører få ekstra tyngde og innflytelse for å tale Røros sin sak også på fylkesplan.

Ved å stemme på Guri og Senterpartiet støtter du også partiet som har gode folk og hjelpere i alle ledd til å støtte opp under en god utvikling i distriktene.

Ingulf Galåen  

Tilsvar til Naturvernforbundet om snøskuterkjøring

av

Som jeg skrev i kronikken Naturvernforbundet referer til, har det ikke være enkelt å bli enig med meg selv om snøskuterkjøring. Likevel er jeg for en prøveordning der det åpnes for å kjøre snøskuter innenfor strenge rammer som i varetar miljøet, friluftslivet og berørte næringslivaktørene (inkludert reindriftsnæringen) på best mulig måte.

Vi ble nettopp gjort kjent med det faktum det vi har fryktet: befolkningstallet går ned, antall arbeidsplasser går ned, dette betyr faktisk at næringslivet har utfordringer med å skape nye, eller beholde eksisterende arbeidsplasser her på Røros. Det er arbeidsplasser som skal til for å få befolkningsvekst og dermed en bedre kommuneøkonomi i form av økt skatteinngang slik at vi kan opprettholde et lovpålagt og godt tilbud av tjenester.

Når en stor del av turistnæringen her lokal på Røros jobber sammen om å få realisert en snøskuterløype, fordi de mener at det vil bidra til flere arbeidsplasser og økt verdiskapning, bør vi som politikere tar dette på alvor på lik linje med annen næring som ønsker å etablerer seg. Særlig når vi vet at Røros Kommune en av de 3 kommuner i Trøndelag som får mest inntekter fra reiselivssysselsettingen fordelt på antall innbyggere i følge NHO sin årsrapport! Selvfølgelig skulle det vært helt fantastisk å få aktører på banen som satser for fult på naturbasert reiseliv, der ser jeg for meg at stimulering via Næringsfondet kan være en mulighet for tilrettelegging fra kommune sin side. Jeg sier JA! takk begge deler!

I kronikken belyste jeg et miljøaspekt som jeg mener er kjempe viktig å få på dagsorden; forurensningene Røros Kobberverk etterlot seg i traktene våre. Dette vil, mener jeg, på sikt få konsekvenser for turistnæringen (miljøbevissthet blant turister øker!) og ikke minst for dyrelivet i blant annet vassdragene. Her ser jeg for meg at en langsiktig plan kan være fornuftig, lurt å være forberedt når det handler om Røros sin eksistens. Jeg håper inderlig at Naturvernforbundet med sin kompetanse vil bidra slik at vi kan stå sammen i å fronte dette temaet på fylkes- og nasjonalnivå!

Rob Veldhuis, ordførerkandidat Røros Høyre.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.