Leserinnlegg

Ikke dra på svenske-handel nå!

av

Leserinnlegg av ordfører Isak V. Busch

Jeg vil på det sterkeste oppfordre til å ikke reise på handleturer til Sverige. UD fraråder nå alle reiser til utlandet. Funäsdalen er også utlandet, selv om mange av oss kanskje ikke tenker over det. Sverige er et av få land som enda ikke har satt inn sterke tiltak mot virusspredning, og de kraftige virkemidlene vi har iverksatt i vår region blir nytteløse dersom vi reiser på harryhandel nå.

Vær så snill å ta din del av ansvaret. Dess flere som tar dette på alvor, jo raskere kan vi vende tilbake til hverdagen.

Ditt bidrag er kjempeviktig i denne tiden. Vi stopper spredningen av koronavirus i felleskap!

Med vennlig hilsen / Jïjnjh heelsegh

Isak V. Busch

Ordfører / Tjïelten åejvie

Gode innbyggere i Røros kommune!

av

Leserbrev fra ordfører Isak Busch

Den siste uken har spredningen av korona-viruset hatt en enorm fart i Norge og Europa for øvrig. Det er nå satt inn sterke tiltak som uunngåelig griper inn i hverdagen vår og livene våre. Gjennom de neste ukene vil vi settes på prøve, og jeg vil på det sterkeste oppfordre oss alle sammen til å utvise tålmodighet og solidaritet i en situasjon som Norge ikke har stått ovenfor tidligere i fredstid. Tiltakene som iverksettes vil ha best effekt dersom alle følger de fullt og helt. Selv har jeg akkurat fått beskjed om at jeg må returnere til karantene, som følge av de nye reglene for folk som har vært på utenlandsreise de siste ukene. Dette til tross for at jeg har blitt testet, og fått et resultat som viste at jeg ikke er smittet. Så strengt er altså regelverket, og det er det en grunn til.
Noen mener at samfunnet nå overreagerer i møtet med dette viruset. For mange kan kanskje en smitte føre til et sykdomsforløp man tåler, men for andre og mer utsatte kan sykdommen være fatal. I kveld har vi fått bekreftet det første dødsfallet i Norge som følge av koronaviruset.

Vi har alle sammen noen vi bryr oss om i kategorien sårbar og utsatt, og må gjøre det vi kan for ikke å utsette de for fare. Strenge tiltak som begrenser menneskelig kontakt, har dokumentert effekt. I kina og Singapore har spredningen flatet ut, og man er der i ferd med å vende tilbake til en normalsituasjon. Det er viktig å se noe positivt i enhver situasjon.

Det må en enorm samfunns-dugnad til for å stoppe spredningen av dette viruset. Hver og en av oss er nødt til å ta våre forhåndsregler i hverdagen, og rette oss etter de klare råd og anbefalinger våre helsemyndigheter gir oss. Det vil innebære at vi må sette fellesskapets beste foran våre egne behov og ønsker. Dette løser vi ikke på egen hånd. Vi må gjøre denne jobben sammen!

Jeg ber dere tenke dere nøye om før dere deltar på ulike tilstelninger som omfatter mange personer. Viruset sprer seg med en svært stor hastighet, og vi er nødt til å ta dette på høyeste alvor.

Denne saken opptar oss alle. Vi snakker sammen rundt middagsbord og med hverandre. Det er mange som er redde nå. Det er viktig at vi tar oss tid til å snakke sammen, og særlig med de minste. Mange barn blir naturlig nok engstelig når de ser hvordan vi voksne reagerer i disse dager.
For mange bedrifter skaper denne situasjonen stor usikkerhet og store økonomiske utfordringer. Jeg vet med sikkerhet at det allerede nå jobbes intenst på stortingets kontorer med ekstraordinære tiltakspakker for å begrene økonomiske skadevirkninger.

Jeg vil henstille på det sterkeste til å «bruke huggu» i denne situasjonen. Situasjonen er under kontinuerlig endring og det er viktig å holde seg oppdatert på all ny informasjon etter beste evne. Ikke oppsøk folkemengder med mindre du må, og vær nøye med hygienen. Lytt til rådene fra medisinerne våre og vis solidaritet med dine medmennesker. Nå er det tiden for å trå til for hverandre!

Vi må holde hjertet varmt og hodet kaldt. Vi har ingen å miste!

Isak Busch

Tiltak mot Coronaviruset

av

Leserinnlegg av Bjørn Salvesen

Nasjonale tiltak mot Coronaviruset er for få, kommer for sent og er ofte ren ansvarsfraskrivelse gjennom «råd».
I og med at Spanskesyken fra 1918-20 er den siste pandemien i Norge, har jeg forsåvidt forståelse for at det er krevende for nasjonal helsemyndighet uten praktisk erfaring å treffsikkert komme med korrekte tiltak mot spredning av Coronaviruset.
I det siste er det distribuert mye informasjon i media om Coronavirusets virkning og tiltak mot spredning i Norge. Men det er sannelig høyst forvirrende hvem som har det egentlige ansvaret for hva, og hvorfor det er blitt nettopp slik. 
Personlig ansvar: På Folkehelseinstituttets side står det om reise: «…den enkelte må selv vurdere behovet for å reise opp mot den rådende situasjonen på de stedene man skal oppholde seg.» Og så kommer en mengde intrikate spørsmål man bør ta stilling til. Jeg har prinsipiell sans for at det enkelte menneske må ta ansvar for eget liv. Men den norske stat skyver altså hele det moralske ansvaret over på meg om jeg skal reise jorda rundt eller ikke ut i fra min tolkning av spredningsfare, men samme myndighet er krystallklar på at fotballkampen Norge-Serbia får jeg ikke se på Ullevål om jeg aldri så mye har billett. En besynderlig vektlegging.
Statens ansvar: Det kommer en mengde ‘råd’ hele tiden som det er opp til enkeltpersoner, kommuner og fylkeskommuner å tolke for å lage tiltak. Her burde staten gitt mye klarere føringer. Det virker som det er lettere å gå løs på arrangører og foreningsliv, enn store firma som f.eks flyselskap.
Fylkeskommunene: Har ansvar bl.a. for de videregående skolene og en del kulturinstitusjoner. Hva skal til for at skoler og museer må stenge?
Kommunene: Tiltak kommunene i mellom spriker voldsomt. Noen kommuner stenger alle sine skoler, mens andre ikke. Ikke et vondt ord om helsepersonell  og politikere i kommunene, men spisset til å håndtere pandemier er de ikke. 
Og hvor farlig er dette viruset? Igjen er det tolkninger fra helsepersonell som sier alt fra at dette er bare litt verre enn en vanlig influensa, mens andre sier Norge omtrent må stenges ned de neste månedene for å unngå massedød. 
Ved vanlig influensa blir 10-20% av nordmenn smittet og 600-1.500 dør, det gir ca.0,2% dødelighet. Med en dødelighet på Coronaviruset på.0,9%, forøvrig et høyst usikkert tall, gir det et ubehagelig antall døde. Men en ekstremt dødelig epidemi er det fremdeles ikke. 
Statlig helsemyndighet må tydeligere på banen for å samle hele landet til en konkret drastisk -felles- handlingsplan bassert på internasjonal medisinsk kunnskap for å få kontroll på denne pandemien. Ikke som nå å fortsette å løpe etter begivenhetene og samtidig skyve ansvaret over på alle andre som da vil fortsette med tiltak etter beste mening, men uten tilstrekkelig kunnskap og koordinering.


Bjørn Salvesen Trøndelag fylkesting (uavhengig)

Samferdsel – en felles utfordring

av

Leserinnlegg av Guri Heggem

En fylkesveg er ikke bare et lokalt problem. Vi her oppå fjellet forventer at hamarsingene hører på oss og tar hensyn til våre utfordringer når de skal velge trasé og plassering av stasjonen sin. Da må vi gjøre det selv også. Samferdsel binder oss sammen, det ligger i ordet. Derfor er det så viktig å ikke bare ta lokale hensyn men regionale og nasjonale. La oss komme i gang med arbeidet nå, legg bort protestaksjonene og begynn å betale bompenger!

Fv 30 

Vegstrekningen mellom Støren og Røros har i vinter bydd på mange utfordringer. Tidligere  år har det vært sånn ok vinterføre med snødekke på vegen. Men med nesten alle årstider i løpet av halvannen time og 10 mil kan en stakkars sjåfør nå oppleve alle varianter mellom stødig vinterføre og blankis. Veistandarden hjelper ikke på trygghetsfølelsen der en seiler nedover Gauldalen, eller på vei oppover. Dype spor som følge av stor slitasje og manglende vedlikehold gjør at det i vinter har skjedd mange ulykker på vegen. Entreprenørene sier også at stor variasjon i værforholdene gjør det vanskeligere å opprettholde normal standard. Nå er det planlagt asfaltering på de mest utsatte plassene i løpet av sommeren 2020, mens utbedringer kommer tidligst i 2023/2024.  Bompengefinansiering er en nødvendighet, uten dette vil det kun bli bare mindre utbedringer. 

Bompenger 

Selvfølgelig er jeg mot bompenger. Bompenger er urettferdig og rammer de med svakest økonomi mest. Det er fylket som har ansvar for fylkesvegene, og dermed er det fylket som må sørge for at fylkesvegene har tilfredsstillende standard slik at vegene er trygge å bruke. Men når fylket ikke får nok penger fra staten hjelper det lite å skylde på fylket. Vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene er enormt, det snakkes om flere milliarder. Nå har dagens regjering bedt Nye Veier om å foreslå nye strekninger de kan overta. For 150 milliarder kan de korte ned reisetiden mellom Oslo og Bergen til fire timer. De vil bygge firefelts motorveg. Hadde Trøndelag fylke fått 1 – én % av dette kunne vi ha utbedret mye av fylkesvegnettet og etterslepet. Hvor fort og bredt må vi kjøre over Hardangervidda? Kan vi ikke heller prioritere de strekningene vi har, utbedre de og slik sørge for at folk og bedrifter kan fortsette å være der de helst vil være? Det vil tydeligvis ikke den regjeringa vi har nå. 

Vi har alle et nasjonalt ansvar

Rørosbanen starter på Støren og stopper på Hamar. Fylkesveg 30 starter på Støren og stopper på Koppang. Eierskapet til vegen deles mellom Trøndelag og Innlandet fylke. Rørosbanen vet jeg snart ikke hvem som eier, men til slutt er det oss. Det er vi alle, i fellesskap, som eier både veg og bane. Dersom noe skulle skje på samme tid både på rv 3 og på E6 er fylkesveg 30 den eneste ferjefrie og døgnåpne pulsåra mellom nord og sør. Dersom noe skjer med Dovrebanen er det Rørosbanen som er forbindelsen mellom nord og sør. Vi har derfor et ansvar for å se litt lenger enn bare vår egen kommunegrense, vår egen region og bare tenke på hvor mange bomstasjoner som skal bygges i nabolaget, og hvor togstasjonen skal ligge. Vi har alle et ansvar for å binde oss sammen. Derfor må vi slutte å protestere, vi må bruke vettet vi som har det. Derfor må vi komme i gang med reguleringsplaner, bompengesøknader og annet forarbeid, til beste for fellesskapet, i påvente av ei ny regjering. 

Guri Heggem 

Røros Senterparti

Kvinner, feminister og kvinnedagen

av

Leserinnlegg fra Emilie Ryen Løkken:

Feminisme er et begrep som tar for seg ideologien om at alle skal bli behandlet som et verdig menneske. I dagens samfunn finnes det mange som bruker begrepet feminist om seg selv. Men det finnes også mange som er redd for begrepet. Målet med feminisme ideologisk sett er å sikre at kvinner og menn skal ha like rettigheter, muligheter og ansvar i samfunnet. 

Når folk spør om hva feministene er opptatt av i dag så er svaret enkelt, det er økonomi og lønn som skiller seg ut. For fem år tilbake var den gjennomsnittlige bruttolønnen til en kvinne på 161 400 kr mindre enn en mann sin (SSB 2015). For mange er dette naturlig da det ofte er kvinnen som tar av seg et sykt barn, det blir en skjevhet mellom hvem som jobber og er hjemme, som også medfører en økt lønnsforskjell mellom far og mor.  Vi i dagens samfunn er nødt til å arbeide for at alle skal få en lik lønn, uavhengig av hvilket kjønnsorgan man har på kroppen. Det viser seg også at det er flere kvinner som sitter med deltidsstillinger og som midletidlig ansatt enn menn. 

Retten til selvbestemt abort, retten til å bestemme over egen kropp og eget liv er sentral i feministbevegelsen. Kvinner har arbeidet med saken i lang tid og i fjor sommer så vart loven om selvbestemt abort strammet inn ved tvillingsvangerskap, til protester fra mange kvinner.

Kvinnerettigheter er en del av FNs konvensjon som omhandler menneskerettigheter. Men like vel finnes det regelverk og lover her i verden som gjør det vanskeligere for en kvinne å arve, ta opp banklån, eie jord, jobbe utenfor hjemmet, anmelde seksuelle overgrep i hjemmet, dette gjelder spesielt land som har en del fattigdom. Svekkelsen av kvinners rettigheter i fattigere land henger nok sammen med at det er få ressurser på medisiner, klær og hus. De rike blir rikere og de fattige blir fattigere, og dette gjelder også kvinnene. Det å sloss for en mere moderat og rettferdig fordeling i verden er en del av den internasjonale kampen om kvinnes rettigheter. 

Forskjellsbehandlingen og undertrykkelsen av det kvinnelige kjønn finnes fremdeles og nettopp derfor trenger vi feminister og mennesker i samfunnet som tørr å stå opp for likestilling. Heldigvis er de store kampene om likestilling allerede vunnet, dette kan vi takke kvinner som Katti Anker Møller, Gro Harlem Brundtland og Elise Ottesen Jensen. Vi i dag burde bruke dagen åttende mars på å hedre disse kvinnene og alle de som har stått opp for likestilling. Samt at vi må fremme saker som dagens kvinner bryr seg om. 

Emilie Ryen Løkken (18) feminist og leder av Røros senterungdom. 

Tariffavtale bør være et krav for å få skjenkebevilling

av

Leserinnlegg av Ivar Østby

En av Rørosingenes sentrale verdier er at vi passer på hverandre; “ingen skal få kake før alle har fått pjalt”. Dette var slagordet vårt i valgkampen, og det preget mang en plakat. Opp gjennom historien har en enorm solidaritet for våre egne preget hverdagen; vi var enormt tidlig ute med både streik og fattighus. Vi har alltid forstått hvor viktig det er å ta vare på hverandre, på tvers av arbeidsplassene. I dag er ikke gruva lenger en arbeidsgiver, men de verdiene som ble skapt der, lever godt i dag.

Røros er midt i en region preget av reiseliv; konsekvensen er at mange finner sitt daglige brød i servicesektoren. Dette er ikke annet enn gunstig, da det fremmer nye yrkesmuligheter for personer av alle aldre, og det legger grunnlaget for en sunn økonomi til kommunen. 

Likevel er det en realitet at reiseliv er en av de absolutt mest utsatte sektorene. Arbeidslivskriminalitet og sosial dumping preger steder med høy grad av turisme og i større byer har denne forråtningen av et seriøst arbeidsliv allerede fått fotfeste. I de byene hvor dette har forekommet, har enkeltmennesker gjort seg veldig rike på bekostning av de som faktisk er verdiskaperne; arbeiderne både foran og bak disken. 

Vi i Røros AUF vet at gode arbeidsvilkår er helt avgjørende for god arbeidskultur og arbeidsvilje. Vi ønsker et godt samarbeid mellom arbeider og arbeidsgiver, og ønsker å ta i bruk midler for å verne de mest utsatte i arbeidslivet. Et av de mest effektive tiltakene vi har i vårt arsenal som kommune er skjenkebevilgningen. Den er helt sentral for de mange utestedene våre, og utgjør en ganske reell pillar i økonomien, spesielt under martnan. Derfor ønsker vi å bruke kommunens evne til å gi skjenkebevillingen på en måte som gjør at arbeiderne er sikret gode arbeidsvilkår: Vi skal ikke gi skjenkebevillingen til bedrifter som ikke følger tariffavtalene. 

For, selv om de aller fleste arbeidsgivere i Røros kommune er mestere i sin kunst, er det ingen skade gjort i å sikre at ingen faller for fristelsen det er å underbetale sitt mannskap. Fra sommerpatruljen har vi nemlig gode erfaringer, men vi tenker likevel at det kun styrker  samfunnet som helhet om Røros kommune går fremst i kampen mot sosial dumping. Vi skal være en bulwark mot høyreregjeringa som alltid søker å presse mest mulig ut av de som allerede har minst, og vi skal sikre at hver eneste arbeider i kommunen blir ivaretatt. 

Ivar Østby Styredlem Røros AUF og i Trøndelag AUF

Norsk landbruk og norsk mat er ingen miljøversting

av

Leserinnlegg fra Stein Petter Haugen:


Vi får stadig høre i media at vi må redusere vårt kjøttforbruk for å redde klima. Dette er etter min mening en skikkelig skivebom og direkte feil. Nylig ble klimakur 2030 lansert og der foreslås det å legge ned over 6300 årsverk i landbruket. De årsverkene gjelder hovedsaklig der det produseres kjøtt. 


På Røros er vi veldig stolte av lokalmaten vår og Rørosmat. Det kan vi med god grunn være stolte av. Det å produsere lokal og kortreist mat er noe vi skal være stolte av og ikke skamme oss over. På britania i Trondheim der speilsalen nå har fått en Michelin stjerne brukes det råvarer fra Røros og Rørosmat. Hva en slik storstilt nedleggelse av årsverk innen norsk landbruk vil ha å si for Rørosmat er ikke godt å si, men det har neppe en positiv effekt.
I klimadebatten i dag hører vi ofte at rødt kjøtt og spesielt kua er en av miljøverstingene, men få er nok klar over hvor viktig drøvtyggere er for klima. Vi vet at kyr, sau og geit er med på å binde karbon gjennom beiting. 


For å sitere   Margaret Hellestad Eide som er prosjektleder i Agri Analyse^  Vi ser at optimal beiting kan bidra positivt i klimaregnskapet gjennom karbonlagring i jorda. Årsaken er at beiting stimulerer rotsystemet til plantene og dermed lagring av karbon.
I tillegg er beiting i utmark med på å sikre biologisk mangfold og ikke minst matsikkerhet.
 Fra kua får vi ikke bare kjøtt, men også melk. I tillegg har TINE nå begynt å kjøre biler som går på kumøkk. I følge TINE kan møkk fra ei ku gi sammen med matavfall gi nok biogass til å drive en liten personbil i ca 25 000 km. Det er definitivt klimavennlig. Fra sauen får vi ikke bare kjøtt, men ull som gir mange varme og behagelige klesplagg.


Vi står ikke bare ovenfor en klimakrise, men også tap av biologisk mangfold i en skala verden aldri før har sett maken til. Dette er gjengitt i en rapport som FN har publisert. Det er her kua, sauen og andre drøvtyggere kommer inn i bilde. Drøvtyggere spiller dermed en stor rolle i å hindre gjengroing, tap av biologisk mangfold og unngå gjødsling av utmarka.


Både Parisavtalen og FNs klimapanel er tydlige på at hvert land har et ansvar for å sikre befolkningen sin nok mat. Det å da skulle kutte over 6300 årsverk i landbruket harmoniserer dårlig med å være selvforskyldt med mat. Spesielt når vi har et mål om å få opp befolkningstallet. Er det noe vi trenger alle sammen så er det mat og et variert kosthold.
Min oppfordring er å spise norsk mat, lokalprodusert mat, spis sesong og at alle spiser opp maten sin. Velg norsk kjøtt og norske meieriprodukter neste gang du handler på butikken. Det er ikke bare klimavennlig, men bidrar også til å opprettholde mange arbeidsplasser i distriktene.


Stein Petter Haugen

Leder Røros Senterparti.

AtB AS er udemokratisk og byråkratisk og bør avvikles

av

Leserinnlegg fra Bjørn Salvesen:

Kollektivtilbudet i Trøndelag er et vesentlig element i å opprettholde bosetting i distriktet ved å tilby relevant transportfrekvens til nabokommuner og inn til fylkeshovedstaden Trondheim, samt å tilby en effektiv daglig forflytning av en stor prosent av innbyggerne i Trondheim med omland. AtB har bare lykkes delvis med dette.

Det har åpenbart vært utfordringer i flere år med informasjonsflyten fra politisk nivå via administrasjonen inn til ledelsen i AtB, og vise versa. Derfor la den fremlagte saken i Trøndelag Fylkesting 26.februar opp til at «Trøndelag fylkeskommune (TRFK) må revidere, presisere og harmonisere styringsverktøy for eierskapet i AtB.»

Videre står det at «Harmoniseringsarbeid innebærer en systematisk gjennomgang av eiermelding, eierstrategi og rammeavtale. Selskapets vedtekter kan tilpasses eiers signaler gjennom generalforsamling.»

«Gjennomgangen av dokumentene skal bidra til ryddig, tydelig, klart og forutsigbart eierskap. Harmoniseringen vil sørge for at forhold reguleres i riktig dokument, dobbeltbehandling skal unngås i tillegg skal det være fokus på konsekvent ordbruk,» står det også.

Svært mye av de overnevnte nødvendige men enormt tidkrevende byråkratiske prosesser skyldes eierstrukturen av AtB i et AS.

Fylkestinget hadde tidligere i møtet en glimrende gjennomgang av mulige offentlige selskapsformers egenskaper, og et offentlig eid Aksjeselskap kunne skilte med følgende karakteristika:

  • Demokratisk kontroll er svært krevende da det eneste formelle møtet med eier (fylkeskommunen) og daglig ledelse i AtB er den årlige generalforsamlingen.
  • Det er ikke krav til åpne styremøter eller tilgjengelige referater.
  • Eiers/fylkestingets styring er følgelig indirekte, og de folkevalgtes kontroll er lav.

Så hvorfor er det så populært med selskaper i det offentlige? 

– Fordi det er «moderne» ble det sagt. Fordi «alle de andre gjør det».

Ikke et godt utgangspunkt. Og rollen som både eier av selskapets aksjer, bestiller av transporttjenester fra det samme selskapet , og ikke minst betaler av disse tjenestene, er særs krevende.

I mitt virke som varaordfører på Røros i forrige periode hadde jeg flere møter med AtB med formål om å stoppe en potensiell radbrekking av busstilbudet fra fire til én daglig avgang mellom Røros og Trondheim fra 2021, som jo ikke er politisk ønsket av noen. Man møter hyggelige mennesker i AtB, og de er profesjonelle. Men i tillegg til foreløbig ikke å ha fått konkret gjennomslag for ønsker fra kommunene Røros, Holtålen og Midtre Gauldal, er følelsen av å snakke med et «selskap» distansert fra det offentlige tjenestetilbudet og offentlig sektor fremtredende. AtB oppleves som en motpart. Det er ingen god følelse.

I det framlagte forslaget fra posisjonen som ble vedtatt er et vesentlig element å se nærmere på framtidig selskapsform for AtB før sommeren. Det er jeg svært godt fornøyd med, og håpet er et flertall for å legge ned selskapet, og ta kollektivtilbudet tilbake i egenregi av fylkeskommunen. Da får man politisk kontroll med denne viktige sektoren, og man slipper et unødvendig byråkratisk kontrollregime.

Bjørn Salvesen

Trøndelag fylkesting (uavhengig)

Hva er egentlig konsultasjoner

av

Leserinnlegg av sametingspresident Aili Keskitalo (NSR)


Statsråd Jan Tore Sanner uttalte følgende fra sin tidligere post som statsråd med ansvar for samiske saker: «Kvaliteten på et samfunn kan måles med hvordan det behandler sine minoriteter. Med et slikt perspektiv blir demokrati noe mer enn et rent flertallsstyre.»

Det er nettopp dette konsultasjoner handler om. Det handler om reell likebehandling og like muligheter. Samene er i klart mindretall, og som urfolk har samene rett til reell deltakelse i myndighetenes behandling av saker som har særskilt betydning for samene.

Målet med konsultasjoner er å oppnå enighet, men likevel ikke et krav. I mange saker blir vi enige, nettopp fordi tidlig involvering gjør det lettere å bli enige – i motsetning til når involveringen skjer på tampen av en prosess. Det hender også at vi ikke blir enige. Men da er det en egenverdi at myndighetene også har involvert de samiske interessene, lyttet til og vurdert våre argumenter, før de endelige avgjørelsene blir tatt.

Å tilgjengeliggjøre konsultasjonsverktøyet for kommuner og fylkeskommuner er en naturlig utvikling av demokratiet vårt. At samene som urfolk blir ivaretatt gjennom konsultasjoner på alle forvaltningsnivåer er et tegn på et velutviklet demokrati. Og når flere oppgaver overføres fra staten blir avgjørelser i kommuner og fylkeskommunene enda viktigere for oss samer.

Jeg mener at lovforslaget om konsultasjoner foreslår en god og fleksibel løsning for kommunene og fylkeskommunene. Forslaget tar høyde for at kommunene er ulike, og det er i stor grad opp til kommunene selv å finne beste gjennomføring for konsultasjoner. Konsultasjonene skal i hovedsak skje med de lokale samene, ikke Sametinget. I mange kommuner finnes det allerede gode rutiner og praksis for hvordan de involverer sine innbyggere. Flere av disse eksemplene trekkes fram i veilederen for konsultasjoner på lokalt og regionalt nivå.

En myte om konsultasjoner er at det skal foregå i hemmelighet. Kommunene og fylkeskommunene bestemmer selv om konsultasjonsdokumenter skal unntas fra hovedregelen om offentlighet, slik de også kan i andre prosesser. Vi ser det som positivt om myndighetene velger å praktisere åpenhet rundt konsultasjoner. Uansett skal resultatet av konsultasjoner være offentlig, noe som vanligvis skjer ved at en sluttprotokoll fra konsultasjonene blir offentlig. Et paradoks med påstanden om «hemmelige konsultasjoner» er at det ikke føres protokoller fra de vanlige møtene til myndighetene. I så måte er det mer åpenhet rundt konsultasjoner enn rundt andre møter.

Jeg ser med glede i høringsuttalelsene som har kommet inn at flere kommuner, blant annet fra Røros, ser konsultasjoner som et verktøy som vil gjøre saksbehandlingen deres bedre. Det er et godt grunnlag for å få konsultasjoner til å fungere.

Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR)

Utvidet skjenketid ved spesielle arrangementer

av

Leserinnlegg av Arne M. Grådal

Jeg leser at kommunestyret under årets martna innvilget utvidet skjenketid  fram til kl 0200 dagene tirsdag til fredag.  AP v/Tønset er sitert med «viktig at bedriftene kan ta ut det de kan av inntekter.»

Innvilget med 15 mot 12 stemmer.  Dersom de øvrige 14 forfekter samme  syn som Tønset  er jeg bekymret for den videre behandling av ruspolitikken.

Når gjeldende forskrift har kl. 0100 unntatt fredag/lørdag som har 0200 så tilfredsstilles behovet også under martna og julemarked.  Argument som at Røros er et turiststed og derav bør være liberale mht skjenketid vil jeg påstå er misforstått.  Som representant for ordensmakta i ca 20 år på martnan har jeg fått mange undrende spørsmål fra turister hva gjelder alkoholkonsum på offentlig sted og inne på skjenkesteder. Så skal det sies at det over tid er en vesentlig bedring, men det sier mest om hvor ille det var før! Et annet argument for å utvide til 0200 er at trengselen blir mer spredt ut over natta. Lokalbefolkningen vil fort lære seg at det kan være greit å gå ut før midnatt når det stenger en time før! I framtidige diskusjoner bør definitivt folkehelsa vektlegges mest. Alle vet vi at kostnadene tilknyttet rus er formidable.  Vår region definitivt intet unntak. 

Mange spør sikkert om en time lengre skjenketid har noen innvirkning på alkoholkonsumet? Det handler om å gi tydelig signal hvordan vi vil ha det.  Ikke minst overfor ungdommen er dette viktig.

Det burde være en selvfølge at folkevalgte lytter mer til ordensmakt og legevakt for det er nå tross alt de som er på jobb og erfarer hva overdrevent alkoholkonsum kan medføre både på kort og lang sikt.

Jeg velger tro at også de ansatte på serveringsstedene ville se fram til å komme hjem «før mårråssola rinn».  

Røros, 26.feb. Arne M. Grådal