Æresdoktor av rang?

Leserinnlegg av Merika Jonassen:

Inga Mortensson, Svahken sijte, er utnevnt til æresdoktor og tradisjonsbærer av rang ifølge artikkel i Sagat 23.09.19. Jeg gratulerer! 

Inga Persson Mortensson er fra lappmarken i Västerbotten, Sverige, samme som meg og nå bosatt i Elgå, Engerdal kommune i Svahken sijte, likt som meg. Inga Persson Mortensson ble født 16.03.1926 Degerfors. Vinterkvarter var ved Ruskträsk ca 20 mil flyttvei sør-øst for sommervistet. Boende fikk de hos vennligsinnede bønder (ref Ernst Manker 1947). 

Ran samebyns reinantall år 1925 opplyses til 2773. Samme år oppgis reintallet på Inga Persson Mortenssons foreldre å ha vært 50 som økte til 63 i 1928. Far og mor var Johan Anders Persson f. 1890 og Margareta Helena Magnusdotter f. 1899. 

Før Inga Persson Mortensson kom til Svahken sitje, arbeidet mannen hennes en periode som reingjeter for bønder i Jotunheim. Flokken ble senere forvillet til villrein. 

Hun kom til Elgå på begynnelsen av 50-tallet. Driften i Elgå var på den tiden vel etablert uten statlige tilskudd både med stor flokk og forskjellige hytter og anlegg. Reineiere var Jo Kjeldsberg, Klemmet Jonassen, Nils Danielsen og Lars Danielsen. De to sistnevnte var sønner av Daniel Mortensson (f. 1860, flyttet fra Sverige 1896). Lars Danielsen giftet seg til reinflokk gjennom ekteskap med Margrete, datter til Jo Kjeldsberg. Mannen, Richard Mortensson, begynte som dreng hos sin onkel Nils Danielsen. Denne flokken med reinmerker ble etter vært videreført i navnet til Inga Persson Mortensson og hennes mann. 

På 60-tallet gjennomlevde reineierne nedskyting av rein fordi reinen til tider av året trakk utenfor distriktets beitegrenser. Klemmet Jonassen, som største reineier, fikk ta verste trykket. 

Staten har etterpå reparert skadene etter nedskytingen med store pengeoverføringer til Mortensson. Staten kjøpt rein til Mortenssons samtidig som det ble gitt pålegg til de største reineierne om å redusere sitt reinantall. Prinsippet «først i tid, best i rett» ble erstattet med et nytt, «sist i tid, bedre rett» kombinert med konsesjon fra staten. Staten har finansiert sperregjerder slik at distriktet i dag fremstår som en øy uten behov for kantgjeting. Staten har i tillegg kjøpt gjeterhytter, slaktebuss med mer. 

Staten var også tidlig ute med penger til språkvitalisering. 

Jeg vil tro at den nye doktoren ikke har noe å klage på hva gjelder statens innsats og bidrag til egen familie. Bidragene sammen med stadig nytt regelverk har ført til et usedvanlig sterkt klanstyre tuftet på flertallsmakt hvor begreper som mindretallsvern ikke finnes i vokabularet. 

Den nye doktoren skilter med et langvarig engasjement gjennom kanskje mer enn 70 år hvor hun har videreført ervervet «maahtoe». 

Vi er mange som ser frem til å høre mer om den nye doktoren og se noe av arbeidet med «maahtoe» publisert. 

Svahken sijte/ Elgå 27.09.19  

Merika Jonassen 

(reineier) 

Vi må legge til rette for alternative måter å bo og leve på

Leserinnlegg av Olav Sæter

I Røros kommune arbeides det nå med vår arealplan. Altså hvordan vi ønsker at kommunens landområder skal benyttes. I denne planen ønsker Røros Høyre at det settes av ett eller flere områder hvor det legges til rette for en alternativ måte å bo på, sammenlignet med et tradisjonelt boligfelt. 

Vi ønsker at det etableres hus i flere størrelser, både for enslige og barnefamilier. Rundt om i landet ser vi at minihus og småhus er populære. Det er både miljøvennlig og økonomisk fornuftig å ikke bygge større enn man har behov for. Vi tror at dette kan være en gunstig måte å bo på for flere. Fellesnevneren for husene er at de skal ha løsninger som er svært miljøvennlige. Videre bør det være mulig å dyrke grønnsaker til eget forbruk. Selv om noen av husene blir små, så er det viktig å opprettholde et samlet areal hvor slik dyrking er mulig.

Hvor en slik «landsby» skal plasseres på kartet må vi se nærmere på. Røros har som vi alle vet et kaldt klima, men ikke alle steder er like kalde. Derfor er det viktig å vite hvor det er mest gunstig klimatisk. Sola gir lys og produserer energi. Samtidig må området være gunstig for planteproduksjon, slik at vær og vind må tas med i betraktningen.

En slik satsing vil være gunstig for Rørossamfunnet fordi den vil gi oss en større variasjon i måter å bo på. Det i seg selv er en verdi som gjør oss mer attraktive for mennesker som ønsker å flytte hit. Høyre er opptatt av at folk i så stor grad som mulig skal få bo slik de selv ønsker. Derfor er dette et tiltak etter vårt hjerte!

Godt valg!

Olav Sæter

3. kandidat for Røros Høyre 

Stem SV for miljø og rettferdighet

Leserinnlegg av Christian Elgaaen, Hanne Hauge, Hilde Danielsen og Marianne Moseng Breigutu

SV er et rødt og grønt parti. Sentralt i vår politikk ligger å ivareta miljø og natur, bekjempe klimaendringer, og å bygge et samfunn med små forskjeller, sterke fellesskap og gode offentlige velferdstjenester.

Skal vi få ned klimagassutslippene, spiller kommunene en sentral rolle. Røros SV vil ta kampen for klima og miljø i alle saker. Røros kommune er på god vei, men det er fortsatt veldig mye vi kan og må gjøre. Vi må blant annet elektrifisere kommunens bilpark, bruke solcelleteknologi, si nei til snøskuterløyper, legge mer til rette for gange og sykling og redusere bruken av plast.

SV ønsker at Røros skal være et godt samfunn for alle. Vi vil redusere maksprisen på barnehage og sørge for nok plasser hele året, ansette flere innenfor helse og etablere en heltidskultur, øke ressursene til skolehelsetjenesten og styrke kulturen og frivilligheten. Vi må legge til rette for etablering av flere arbeidsplasser. Røros må utvikles videre som et flott sted å drive næring. Vi må ikke minst ivareta og forvalte de unike verdensarvverdiene våre.

Vi trenger rødt flertall for å bekjempe høyrepolitikken. I vår politikk skal vi avvise og jobbe mot privatisering, sentralisering, klimafornektere og høyrepopulisme.

SV ønsker fortsatt å være med og styre Røros på en framtidsretta og økonomisk forsvarlig måte. Vi vil sikre god velferd til alle og en ambisiøs klima- og miljøpolitikk. Vi ønsker at Røros kommune skal være en flott kommune å bo, arbeide og leve i.

Vi håper at du benytter stemmeretten din. Godt valg!

Christian Elgaaen

ordførerkandidat Røros SV

Hanne Hauge

andrekandidat Røros SV

Hilde Danielsen

tredjekandidat Røros SV

Marianne Moseng Breigutu

fjerdekandidat Røros SV

Tilsvar til Rob Veldhuis om «feil om leiepriser i Verket»

Leserinnlegg fra Roar Aksdal:

Det som er viktig for Verket er at det ikke skapes et inntrykk av at det er dyrt å leie treningstid for barneidretten i Verket, slik man kunne få inntrykk av når man leste innlegget til Anette Trønnes. Fakta er at det er langt rimeligere i Verket Røros enn i nabohallene våre i Holtålen og Os, derfor så vi oss nødt til å gi et tilsvar på dette.

Og til det du skriver om at leieprisen er fratrukket godtgjørelse for tilsynsvakter – nei, det stemmer ikke!

Men det stemmer at vi betaler ca. kr. 32.000,- til Røros IL pr skoleår for at de sitter tilsynsvakt i Verket på ukekvelder. Men dette får de utbetalt to ganger i året og går ikke til fratrekk i leieprisen.

Derimot stemmer det at vi har satt ned leieprisene for skoleåret 2019/20 – hurra!!

Og grunnen til det er at vi endelig har fått kontroll på økonomien i Verket etter at vi de 6-7 første årene slet med store underskudd.

Og som vi lovte idrettslagene den gangen vi så oss nødt til å øke leieprisene, så justerer vi også ned prisene nå når økonomien er under kontroll. Dette orienterte vi blant annet håndballgruppa i Røros IL om allerede i mai/juni.

Roar Aksdal

Daglig leder i Verket Røros

Tilsvar Roar Aksdal ‘Feil om leiepriser i Verket’ og om det det egentlig handler om

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

Det Roar Aksdal skriver i sitt innlegg fra 5/9 på Rørosnytt om leieprisene handler i så fall om netto leiepriser (bl.a. fratrukket tilsynsvakter på dugnad) og informasjon jeg har tilsier at leieprisene i hvert fall var kr. 25,-/time høyere for sesongen 2018/2019 enn Aksdal oppgir. Slik jeg tolker det Roar Aksdal skriver, er leieprisene lavere for inneværende sesong.
Nå forstår jeg godt at han forsvarer selskapet, det skulle bare mangle i sin rolle som daglig leder i Verket Røros AS.

Men poenget er at den totale treningsavgiften er for høyt for barnefamilier og dette er Høyres listekandidat, Anette Trønnes, ønsket å få fram. Det er primært foreldre som vurderer å flytte ungene sin til nabokommunene der treningsavgiften er mye lavere. Jeg kan tenke meg at det er en dilemma for mange fordi de ønsker at ungene sine kan være sammen med vennene sine…   

Én av grunnene at treningsavgiften er så høy er at leieprisene stadig har økt mens kommunens tilskudd til Idrettsrådet har stått stille i mange, mange år. Før var det slik at en lavere leiepris kompenserte på en måte for lite kommunalstøtte. Men da Verket Røros AS måtte gjøre noen grep for å snu det negative driftsresultatet, gikk leie opp.
Kostnader for idrettslagene gikk altså opp uten at Idrettsrådet fikk tilsvarende mer tilskudd fra kommunen. Det førte til at samlede treningsavgift gikk opp for barnefamilier!

Siden kommunen ikke har muligheten til å pålegge Verket Røros AS å fakturere en lavere leiepris, mener Røros Høyre at kommunen må tå andre grep for å faktisk gjøre noe med de alt for høye treningsavgifter. I et kommunestyremøte tidligere i år fremmed Røros Høyre derfor et forslag til å øke tilskuddet til Idrettsrådet slik at akkurat treningsavgiften til barnefamilier kunne senkes. Dessverre fikk vi da ikke gjennomslag for forslaget.

Røros Høyre vil jobbe videre for å få økt tilskuddet til Idrettsrådet og for å få ned leiepriser slik at treningsavgifter kan gå ned for barnefamilier!

Rob Veldhuis, ordførerkandidat Røros Høyre

Feragens´ Fake News

Leserinnlegg av Guri Heggem

Jeg hadde tidlig i valgkampen bestemt meg for å prøve å ikke kommentere de andre partienes politikk og utspill, men heller prøve å få fram Senterpartiets politikk og de verdiene jeg står for. MDG på Røros har tydeligvis lagt seg på en annen linje og Hanne Feragens innlegg om skolevalg kan ikke stå uimotsagt. Først og fremst fordi uttalelsen inneholder feil, men også på grunn av måten dette er formulert på. 

MDG´s Hanne Feragen skriver i et leserinnlegg at det bare er Arbeiderpartiet som har ungdomsparti på Røros. Tidligere denne uka ble så godt som alle partier, Ap og SV i særdeleshet, uthengt.  Enkeltpersoner ble kalt hyklere og løgnere og beskyldt for å drive med fjolleri i en åpen debatt arrangert av Rørosnytt. En retorikk og en debatteknikk langt under det nivået jeg ønsker å diskutere politikk på. 

Her er fakta til Feragen: Senterungdommen er stiftet og eksisterer i alle høyeste grad på Røros. Det er feil at Røros bare har ett ungdomsparti. Senterungdommen var forøvrig det eneste partiet som stilte med en lokal representant i skoledebatten, noe som vi i lokallaget her er svært stolt av. Hele Røros trenger engasjerte ungdommer. Hele Røros trenger AUF og hele Røros trenger Senterungdommen. Blir det enda et ungdomsparti stiftet her skal jeg være den første til å applaudere. 

Feragen henger videre ut Ap sin elendige klimapolitikk. Andre enn meg kan få svare på det, jeg er mest opptatt av å få fram Senterpartiet sin klimapolitikk (for det har vi faktisk, enten du tror det eller ikke Feragen), Røros Sp har bl.a. i sitt program mange gode lokale tiltak. Vi vil bl.a.: 

  • Bruke tiltakene i klima- og miljøplanen aktivt
  • Redusere bruk av engangsplast
  • Utnytte hele kommunens energipotensiale, spesielt når det gjelder kommunens ressursgrunnlag på bioenergi

Lista vår er lengre enn dette, jeg har til gode å se at MDG på Røros har noen lokale konkrete tiltak i sitt valgprogram. Jeg anbefaler Hanne Feragen om å lese seg opp på lokale forhold i stedet for å lese opp ferdigskrevet dommedagspropaganda fra Ring 3. I stedet for å henge ut folk og skape splid bør du heller prøve å juble litt mer, prøv å heie på de som engasjerer seg i lokalsamfunnet sitt i stedet for å gjøre narr. Prøv å gi honnør til de som faktisk gjennomfører gode lokale og konkrete tiltak, jeg tror det fungerer bedre. Godt valg! 

Guri Heggem

Ordførerkandidat

Røros Senterparti 

Flere fullfører, færre er borte fra skolen

Leserinnlegg av Rob Veldhuis, Anette Trønnes og Siri Holm Lønseth

Fraværsgrensa er en suksess. Nå er det på tide at SV blir med på å fokusere på hvordan skolen skal bli enda bedre. 

Etter at fraværsgrensa ble innført i 2016 har fraværet i videregående skole sunket med 20%, nedgangen er størst på yrkesfag og for elevene med høyest fravær har det sunket med 30%. Færre elever får «ikke vurdert» i et eller flere fag, færre elever slutter og flere elver fullfører og består. 

Etter to skoleår har ordningen gått seg godt til, det er rom for at kronisk syke elever bruker egenmelding og man trenger ikke dokumentere fraværet før man kommer til 10%. Det har hele veien blitt jobbet med å gjøre ordningen så god som mulig. Om den informasjonen ikke når ut til elevene må fylkeskommunen jobbe med å gi bedre informasjon. I stede for å prøve å reversere noe som funker må vi jobbe med hvordan vi kan gjøre skolen enda bedre for alle elever. 

Det finnes mange grunner til at noen har hatt høyt fravær, men skolen kan ikke hjelpe til med noen av disse uten at eleven er på skolen og i kontakt med skolen. Elever som står i fare for å falle fra må følges opp tettere, ikke være hjemme alene. Høyre vil styrke skolehelsetjenesten og oppfølgingen av elever som sliter på skolen. Mange elever har allerede et høyt fravær eller et dårlig utgangspunkt for å gjennomføre videregående når de kommer fra ungdomsskolen, derfor må vi styrke samarbeidet i overgangen til videregående. 

Flere fullfører videregående skole nå enn tidligere, men det er en vei igjen å gå. Høyre har et mål om at innen 2030 skal 9 av 10 gå ut med vitnemål eller fagbrev. Da må vi starte med tidlig innsats, gjøre skolen bedre tilpasset arbeidslivet og fortsette kompetansehevingen hos lærerne. 

Rob Veldhuis, ordførerkandidat Røros Høyre

Anette Trønnes, 2. kandidat Røros Høyre

Siri Holm Lønseth, fylkestingskandidat Høyre

Hvordan har du det, egentlig? #mobbeskam

Leserinnlegg fra Reidun Roland, Rune Kurås, Idar Bransfjell, Marit Ose:

Er du lei av ordet «skam»? La oss få bruke det en aller siste gang i det nye ordet «mobbeskam». 

Det å få bo i Røros kommune er et særdeles godt utgangspunkt for å kunne trives og leve et godt liv. Med trivsel kommer initiativ, samhold, bedre helse, kreativitet, større forsoningsevne ved konflikter osv. Men er det egentlig slik at alle som bor her trives? Er det noe mer som skal til enn å skape flere arbeidsplasser og å frigjøre flere boligtomter? Kan det være at noe ulmer på undersiden av hverdagsutfordringene og alt praktisk som skal løses? 

Vi legger hele byrden på ungene

Mobbing blant barn og unge er et stadig tilbakevendende tema, og ofte konkluderer vi som mener noe i saken med at «vi må begynne med oss sjøl. Ikke rart at ungene mobber hverandre». Alle er enige, men en løsning på problemet har vi ikke funnet. Antagelig bedriver vi voksne sabotasje på det viktige anti-mobbearbeidet som legges ned i skolene. Det er både en ansvarsflukt og urimelig å legge hele byrden på ungene våre uten å rydde opp i egne rekker.

Bekymring for neste generasjon

Kommentarfeltene på nettet har blitt noe mildere etter tiden med oppslaget «Opprørt over netthets» i Fjell-Ljom den 11.04.2019. Flere politikere hengte seg på og ga tydelig beskjed om at hets på nett er uakseptabelt. Men fremdeles ser man en ukultur i kunsten å skille person og sak. 

Dessverre er det slettes ikke bare på nettet at folk opplever mobbing og hets. Noen opplever baksnakking, ufine tekstmeldinger, hissige oppringninger, utestenging fra sosiale nettverk mm. Mer enn én gang det siste halvåret har vi fått høre om folk som har fått besøk hjemme på døra av meningsmotstandere. Noen av innbyggerne våre er faktisk blitt utsatt for så grov gjentagende hets, trakassering og alvorlige trusler at det er et under at de har holdt ut og blitt boende. Vi har også menneskegrupper i kommunen vår som utsettes for trakassering på bakgrunn av sin etnisitet og/eller næring. «En blir vant til det. Jeg har vokst opp med det og levd med det hele mitt voksne liv. Men man blir skeptisk til folk av det. Jeg overlever, men jeg er bekymra for neste generasjon – om de tåler det», sier en. «Jeg vet at dette har konsekvenser for helsa til mange», sier en annen. Av og til kommer det fram enkeltsaker i media der personer eller grupper er blitt utsatt for dårlig behandling. Felles for disse sakene er at folk ikke blir hørt og at de er blitt overlatt til seg selv med å håndtere problemene.  Og vi kan vel med sikkerhet si at de fleste tilfeller av mobbing og hets ikke havner i media. Det er skamfullt at alt dette foregår i vår kommune.

Alle skal bli hørt

Det er trist å vite at mennesker har en forringet livskvalitet på grunn av fordommer og uforstand. Det er like trist å innse at «udyret» får vokse fordi miljøer ikke bryr seg når urett skjer, eller at det vil få konsekvenser dersom man sier fra. Det er sikkert ikke verre her enn andre steder, men vi er avhengig av hverandre for å få trivsel og bosetting på Røros og ikke minst i grendene våre. 

Røroslista erkjenner at vi har et mobbeproblem blant innbyggere i Røros kommune. Vi kjenner på «mobbeskammen» og har innsett at noe må gjøres. For å kunne vite hvilke tiltak som skal settes inn må vi vite mer om problemet. Derfor vil vi at alle innbyggerne i Røros kommune får tilgang på et spørreskjema med mobbing og trakassering som tema. ALLE skal bli hørt! Vi ønsker at både folkevalgte og andre tar ansvar og blir med på dugnaden med å sette mobbing blant voksne på agendaen. 

Røroslista v/

Reidun Roland, Rune Kurås, Idar Bransfjell, Marit Ose

Feil om leiepriser i Verket

Leserinnlegg fra Roar Aksdal:

Høyrepolitiker Anette Trønnes uttaler på RørosNytt 4.september at «Ja, det er noen idretter som vurderer å flytte aktivitet til nabokommunen, da det er for dyrt i vår egen flerbrukshall.» 

Fakta om prisene i Verket og våre to nabohaller/-kommuner Os og Holtålen er nok noe annerledes enn det man kan få inntrykk av når man leser innlegget til Trønnes. 

Vi er usikre på hvilke kilder politikeren har brukt for å hente sine opplysninger før hun skrev innlegget, men hun har i hvert fall ikke vært i kontakt med oss i Verket. Vi finner det derfor nødvendig å bidra med fakta i saken.

Verket Røros har for øvrig som den eneste av disse tre anleggene differensiert prisene, slik at det er rimeligere for de under 16 år å trene i anlegget enn for de som er over 16 år. Dette fordi slitasjen og renholdet i anlegget er betydelig høyere med voksne utøvere. Siden temaet i anlegget var barneidrett er det derfor naturlig å benytte leieprisene i Verket for de under 16 år i den videre sammenligningen. 

I Hovet i Holtålen kommune koster en treningstime kr. 330,- (kilde er hjemmesiden til Holtålen kommune i dag 5/9). I Oshallen (kilde er hjemmesiden til i Os kommune i dag 5/9) koster en treningstime koster kr. 330,-

I Verket Røros er leieprisen for kommende skoleår/innesesong for lag med utøvere under 16 år
kr. 275,- hvis du leier en enkelt time, men hvis du inngår en avtale for en lengre tidsperiode så rabatteres denne prisen mer, jo lengre leieperioden er. 

Denne ordningen benytter naturligvis idrettslagene seg av. Dette er en vinn – vinn situasjon, hvor idrettslagene får en lavere leiepris og Verket både mer forutsigbarhet og mer effektiv administrasjon av utleien sin.

Denne ordningen medfører at leieprisene i Verket for lag med utøvere under 16 år er:

  • for en 3 mnd´s leieperiode kr. 250,- pr time
  • for en 6 mnd´s leieperiode kr. 225,- pr time
    (som f eks Røros IL fotball, Brekken IL fotball og Røros IL volleyball leier)
  • for helårsleie kr. 200,- pr time
    (som f eks Glåmos IL El-bandy, Røros IL idrettsskolen, Røros IL håndball og Røros IL turn leier).

Med bakgrunn i disse prisene er det vanskelig å skjønne at det vil bli rimeligere for Røros-idretten å flytte sin aktivitet til nabohallene, fordi det er for dyrt i Verket! 

Roar Aksdal

Daglig leder i Verket Røros

Barneidrett kun for de rike??

Leserinnlegg fra Anette Trønnes:

Skulle tro at det er en selvfølge å investere i våre barn. På Røros er det ikke helt slik er jeg redd.

Ta idretten som et eksempel, som hver dag legger til rette for at våre unge håpefulle har et bredt tilbud å gå til. Dette gjør de med glede og lyst, hver dag!

Men burde ikke da Røros kommune verdsette denne jobben frivilligheten gjør, ved mye større grad bidra inn i blant annet idretten?

Ser vi tall fra SSB har Røros Kommune redusert støtten til frivillige lag og foreninger med 30% siden 2015!

 Er det å bidra til at ungene våre har et bredt tilbud? Jeg synes ikke det!

Vi snakker om at vi ønsker at alle skal med, men vi får ikke alle med når det blir lommeboka til mamma og pappa som bestemmer om de kan delta. Det er faktisk barn og unge som blir stående utenfor. 

Uansett hva vi ønsker våre unge skal delta på koster det foreldre en liten formue. 

Det er foreldre som er trenere og lagledere, det er forelder som stiller på alle dugnader med kaffekoking og kakebaking. Det er foreldre som drifter og holder aktiviteten oppe ved egeninnsats. 

Det snakkes om at idretten har reduserte priser på trening i Verket, vi vet også at det diskuteres om lag har råd til å leie for foreldrebetalingen blir så høy. Ja det er noen idretter som vurderer å flytte aktivitet til nabokommunen, da det er for dyrt i vår egen flerbrukshall. 

Her må vi følge bedre opp! Vi må våkne nå!

Barna våre er framtiden og barnefamilier bør vi legge til rette for. 

Er det noe vi bør jobbe for er det å øke støtten til lag og foreninger som er så flinke til å legge til rette for at våre barn har noe å gå til.

Ønsker vi at alle barn og unge skal ha et tilbud der vi bor, må vi i Røros kommune legge til rette for at det blir mulig for alle å delta uavhengig av lommeboka til foresatte. 

Røros Høyre har tidligere foreslått betydelige økte bevilgninger til idretten og idrettsrådet, og vil fortsatt jobbe for å gi den lokale idretten bedre økonomiske rammevilkår. 

Bruk stemmeretten på mandag 9 september! 

Godt valg????

2. Kandidat Høyre

Anette Trønnes