Leserinnlegg

Leserinnlegg fra Ronny Wilhelmsen, APs Presidentkandidat sametingsvalget:

Sukk, det er tydelig at det er valgår. Det jobbes iherdig for å skape mer eller mindre realistiske skremmebilder av politiske motstandere. Denne gangen er det NSR-leder Runar Myrnes Balto og rådgiver for Sametingsrådet Maja Kristine Jåma som i et leserinnlegg 8. April maler et dystert bilde av det kommende valget.

NSR er kritiske til Bargiidbellodats/AP sametingsgruppes syn på vindkraft, og varsler at vindkraftsaken skal stå i fokus i valgkampen. Vi ønsker debatten velkommen, og har lyst å minne NSR på om at de nylig har kommet etter oss i vindkraftsaken på Sametinget.

Vi trenger bare å gå tilbake til 2019 da Sametinget behandlet saken om NVEs forslag til Nasjonal rammeplan for vindkraft på land for å se konturene. NSR med sitt store flertall bøyde etter for Høyreregjeringens politikk, og vedtok et innspill til rammeplanen hvor de kun ba om fjerning av reindriftsområder i Sørsamisk område og Vest-Finnmark. Vårt forslag om å avvise alle inngrep i samiske områder stemte de ned, og NSR vendte dermed ryggen til alle andre berørte næringer og områder.

Utdrag fra Bargiidbellodats/APs forslag i 2019:

«Sametinget avviser alle inngrep som følge av vindkraftutbygging i samiske områder hvor samiske næringsinteresser eller rettighetshavere blir berørt, og ber om at disse blir tatt ut av NVEs forslag til nasjonal rammeplan for vindkraft. [..]»

NSR snudde riktignok da saken om Sametingets syn på vindkraft på land ble behandlet i 2020. Da støttet et stort flertall inkludert NSR et likelydende forslag fra Bargiidbellodat/AP. Dermed bør det ikke være noen tvil om hvor vi står i vindkraftsaken, uansett hvordan NSR prøver å fremstille det.

Det er selvfølgelig enkelt for NSR å sitte på sidelinjen og kritisere kommuner og lokalpolitikere så lenge de selv ikke deltar i lokalpolitikken. NSR har fortsatt ikke tatt stilling til om deres lokallag får lov å stille til kommunevalg, og fjerner dermed effektivt muligheten for å ta sin del av samfunnsansvaret.

I lokalpolitikken handler det ofte om å balansere dårlig kommuneøkonomi, befolkningens og næringslivets interesser, rettigheter, plikter og lovverk mot hverandre. Mange kommuner har utfordringer med å få ungdommen til å bli, fraflytting øker, befolkningen blir eldre og overføringene fra staten blir mindre. Saker er sjeldent svart-hvitt og man får det ikke alltid som man vil – men man kan jobbe for sine syn.

Bargiidbellodats/APs styrke er at vi som et sosialdemokratisk parti har medlemmer og folkevalgte fra alle samfunnslag og kulturer. Med omtrent 50 000 medlemmer har vi brede prosesser for å komme til størst mulig enighet i vanskelige saker, og alle som vil, blir hørt. Nettopp fordi vi er representert på Stortinget, fylker og kommuner gjør at vi kan oppnå innflytelse der vedtakene gjøres.

Vi håper selvfølgelig NSR etterhvert tar steget, og stiller til kommune- og fylkesvalg. Et demokrati er avhengig av gode debatter, og vi håper NSR er klar for det samfunnsansvaret, til tross for at NSR-leder Runar Myrnes Balto bare for noen måneder siden på Sametingets talerstol proklamerte at han ikke stoler på kommunene. Det er lett å sitte på gullstol å dele ut svarteper,men hvor langt når vi med å høste forståelse for det samiske i kommunene ved å gjøre det?

Ronny Wilhelmsen

Presidentkandidat sametingsvalget (Bargiidbellodat / Arbeiderpartiet)

Leserinnlegg fra Runar Myrnes Balto, NSR-leder og 1. kandidat i Gáisi valgkrets og Maja Kristine Jåma, politisk rådgiver og 1. kandidat for NSR i Sørsamisk valgkrets:

Vi går inn i en valgkamp som vil kunne avgjøre skjebnen til både reindriftsutøvere og store inngrepsfrie naturområder. Vindkraft blir en viktig sak ved både Stortingsvalget og Sametingsvalget, og nå står velgerne overfor et retningsvalg med mye alvor. 

Ødeleggelse av fjell, natur og utmarksbruk er alvorlig i seg selv – men for oss er det største alvoret knyttet til den eksistensielle trusselen mot reindrifta og den samiske kulturen. Det er gode grunner til Norske Samers Riksforbund (NSR) sitt standpunkt om at vi ikke kan akseptere mer vindindustri i samiske områder. 

For det første så er et vindkraftverk et mye større industrielt inngrep i fjellet enn man tror, med store veisystemer, skjæringer og enorme turbiner. Og for det andre viser ny forskning at reinen skyr vindkraftverk i drift. Simlene, som styrer flokken, trekker unna og unngår disse områdene. Dermed går enormt viktige beiteområder i praksis tapt. 

Reindrifta er en arealkrevende næring og trenger tilgang til ulike beiter for å opprettholde en bærekraftig drift der dyrevelferd og reinens beste etterstrebes. Tap av beiter gjør at man ikke kan opprettholde dagens drift. Reindrifta som urfolksnæring er en viktig språk- og kulturbærer, og når reindriftas livsgrunnlag er i fare, er det også en trussel mot samisk språk og kultur.

I 2020 ble Stortingsflertallet nødt til å gjøre visse innstramminger i konsesjonssystemet for vindkraft på grunn av folkelig press. Høyre og olje- og energiminister Tina Bru ble blant annet presset med på å gi kommunene større makt og påvirkning. Det at kommunene får bestemme hvor turbinene skal reises, løser dessverre ikke de store utfordringene reindrifta møter. 

Vi vet at det finnes flere reindriftskommuner der kommunestyrene ønsker vindkraft velkommen. Se på de nordlige reindrifskommunene Vadsø, Lebesby, Hammerfest, Måsøy, Hasvik og Berlevåg for eksempel. Der har ordførerne, alle fra Arbeiderpartiet, tatt til orde for mer utbygging av vindkraft. 

Det hjelper ikke med kommunal “vetorett” og løfter om dialog med reindrifta, hvis flertallet i kommunenestyrene er villige til å ofre reindrifta sin fremtid – noe vi dessverre ofte ser at de er. Se på den pågående prosessen med Øyfjellet vindkraftverk i Vefsn. Kommunestyret har med åpne øyne, vel vitende om konsekvensene, ivret for utbyggingen som foregår nå midt i flyttleia. Ei flyttlei der drektige simler i disse dager skal flyttes fra vinter til sommerbeite.

Også på Fosenhalvøya har kommunestyret vært pådrivere for vindkraft. Her har de ferdigstilt og åpnet det som omtales som Europas største landbaserte vindkraftverk, midt i viktige vinterbeiteområder for reindrifta – som Borgarting lagmannsrett har anerkjent som et tapt beiteområde for Fovsen njaarke / Fosen reinbeitedistrikt. Åpningen skjedde for øvrig samtidig som distriktet forbereder seg på å møte en utbygger i Høyesterett som har staten som partshjelper. 

Legg merke til at det både i Øyfjellet-saken og i Fosen-saken har vært Arbeiderpartiet-styrte kommunestyrer som har vært pådrivere. Med Høyre sin vindkraft-ivrer både i regjering og lokalt, har de to mektigste partiene i Norge vært stabile tilretteleggere for rasering av reindriftsarealer og natur i samiske områder. I Stortingsvalget bør de måtte svare for det. Vi utfordrer alle partier på Stortinget å garantere for lovendringer som utelukker vindkraft i reindriftsområder – så vi unngår katastrofen flere steder.

I sametingsvalget er det også mye på spill. Både Arbeiderpartiet og Høyre stiller til valg på Sametinget også, hvor de har sametingsgrupper som gjerne bruker mye tid på å forsvare hva moderpartiene gjør i regjering eller på Stortinget. Hvor er deres sametingspolitikere i den dramatiske kampen for å bevare våre dyrebare områder? Parti som fungerer som regjeringens forlengede hånd til Sametinget, har en forklaringsjobb å gjøre overfor samiske velgere når de velger å skygge unna i en så viktig debatt. 

Valget 2021 blir et skjebnevalg for reindrift, utmark og vindkraft. Velgerne bør få et godt grunnlag å gjøre det valget ut fra. Vi i NSR vil gjøre det vi kan for at vindkraftsaken holdes varm i valgkampen, og at partiene må svare for seg i vindkraft-spørsmålet i løpet av valgkampen. Vi lover å ikke gi oss i dette spørsmålet. 

Leserinnlegg fra Hanne Feragen, 1. vara MDG Trøndelag og leder MDG Røros:

I formannskapet 4. mars ble det enstemmig vedtatt å bygge ned dyrkbar jord. Formannskapspartiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Høyre sa ja til dette. At ALLE vedtak i Røros kommune skal være i tråd med FNs bærekraftsmål og med målene i kommunens miljø- og klimaplan fremstår som en fjærlett vits fra en kommuneledelse med hodet i sanden.

De to søknadene gjaldt fradeling av én tomt på hver sin eiendom, men kommunedirektøren innstilte på minimum to tomter i Stormoveien og to tomter ved Skistugguveien.

Jeg kan ikke se at vedtaket er gyldig etter jordloven §§ 9 og 12. Kommunedirektørens tolkning er kreativt vektet ut fra et kortsiktig perspektiv og ikke-økologisk bærekraft, vil jeg si. Vi må løse etterspørsel etter tomter uten å øke bidraget til naturkrisen og klimakrisen! Krisene er hakket mer prekære enn tomtemangel og tilflytting.

Elefanten i formannskapssalen er at vi bygger ned matjord bit for bit. Alle kommuner vil bare bygge ned bittelitt. Det er summen av alle disse kvadratmeterne som gjør at Norges selvforsyning og matsikkerhet fortsetter å synke. 
En kommuneledelse har ikke lenger bare ansvar for lokale forhold. Verden krever innsats og ansvar fra alle land, regioner og lokalsamfunn for at vi skal kunne gi barna våre en verden å vokse opp i.

RØROS KOMMUNES LANDBRUKSPLAN

I denne anledning passer det bra å gjengi utdrag fra MDGs høringssvar til Røros kommunes landbruksplan 2021-2030:
MDG Røros er først og fremst forundret over at ingen av de fire hovedtemaene har tittel «klima» eller «miljø», ettersom verden er midt i en klimakrise og naturkrise, og at landbruket er en veldig sentral del av både problemet og løsningen.

Forklaring til hovedtema med delmål (side 17)

«Levedyktig og bærekraftig.Landbruket må være driftsøkonomisk lønnsomt. Dette krever at landbruket også er sosialt og miljømessig bærekraftig.»MDG Røros savner tallfestede mål og tiltak for hvordan delmålet «miljømessig bærekraftig» skal oppnås.

Hovedtema 2 Ressursgrunnlaget (side 20)

MDG Røros mener at alt om nydyrking i landbruksplanen må tas ut. Nydyrking innebærer ofte skogshogst, og tapet av naturmangfold er størst i ødelagt skog. Nydyrking på myr er nå ulovlig, men mulighetene for dispensasjon er flere. Ødelagt miljø og økte klimagassutslipp er garantert med kommunens godkjennelse. Klimagassutslipp fra oppdyrking av myr er ikke med i CO2-regnskapet for jordbruket.

Hovedtema 4 Verdiskaping og foredling (side 24)

MDG Røros ønsker at Røros kommune skal lede an i det grønne skiftet ved å motivere til innovasjon og gi økonomisk støtte til foredling av ville planter og dyrkede matvekster. Vi ønsker mer av hva Røros bryggeri og mineralvannfabrikk har fått til! Produsentene i Rørosmat kan bli en viktig del av løsningen i klima- og naturkrisen, og vi kan styrke merkevaren i tide fremfor å la den forstenes i Parisavtalens tidsalder.

MDG Røros foreslår å sette av øremerkede midler for å vri landbruksproduksjonen fra dyrefôr over til matvekster, fortrinnsvis økologisk produsert. Det kan være poteter, neper, kålrot, reddiker, rabarbra, nyper, solbær, rips, jordbær, urter, og innendørs dyrking av for eksempel sopp.

Rapporten «Økt matproduksjon på norske arealer» (2014) har analyser og forslag til hvordan norsk landbruk kan bli mer bærekraftig og effektivt, samtidig med at matsikkerheten økes.(https://www.agrianalyse.no/getfile.php/13898-1513669775/Dokumenter/Dokumenter%202014/R6%20Økt%20matproduksjon%20på%20norske%20arealer.pdf)

Kjøttproduksjon står for 14,5-18 % av verdens klimagassutslipp, avhengig av kilde. I Norge står jordbruk for 8,8 %. Dette er geografiske utslipp, og dyrefôr dyrket i avskoget regnskog som er pakket om i Norge er ikke medregnet, og heller ikke transport i jordbruket og utslipp fra nedbygging av myr.

Forbruksbaserte utslipp har helt andre prosentsatser. I Norge har vi ikke tall for dette, men personlig konsum av animalsk mat utgjør mye mer enn 8,8 %. MDG Røros har levert inn forslag til MDGs partiprogram for 2021-2025 om å innføre forbruksbasert klimastatistikk i Norge, og dette er med i MDGs programutkast som skal vedtas på partiets landsmøte 25.-28. mars 2021.

Verden, Norge og Røros er helt nødt til å endre hvordan vi produserer og konsumerer mat til mer bærekraftig og plantebasert. Klimakutt må skje i alle sektorer; både industri, transport, mat, lufttransport og petroleum. (Utslipp fra importerte varer og tjenester, utenlands flyreiser og forbrenning av norsk olje og gass i utlandet er ikke medregnet i Norges geografiske utslippstall).

Delmål: Øke utmarksbeitebruken … (side 28)

MDG Røros vil også minne om at for hver arealenhet økt utmarksbeite, må man kalkulere med to arealenheter med økt areal for dyrking av vinterfôr, ettersom beiting foregår i 4 måneder og innegang i 8 måneder av året. Økt dyrking av gress til vinterfôr vil gå på bekostning av potensiell dyrking av matvekster.

Hanne Feragen

Miljøpartiet de grønne Røros

Leserinnlegg fra Maja Kristine Jåma, toppkandidat til Sametingsvalget 2021 i sørsamisk valgkrets og NSRs toppkandidat:

Levende samiske bygder er ryggraden i Saepmie. Hvis vi ønsker at unge skal etablere seg på bygda, trenger vi ordninger som gjør at man kan utdanne eller videreutdanne seg uten at man må flytte til byene.

Etter mine studier i sørsamisk språk ved Nord universitet i Levanger så ønsker jeg gjerne å studere mer sørsamisk. Jeg har flyttet fra byen til bygda og driver langdistansependling i jobben min. Det innebærer at et digitalt eller samlingsbasert studie vil være lettere la seg kunne gjennomføre i min livssituasjon. Det gjelder ikke bare meg, men også de som har familie, hund, jobb og mange stedlige forpliktelser som vil kunne benytte seg av slike tilpassede studietilbud i mye større grad. 

Det sørsamiske bosettings- og språkområdet er stort og strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i sør på begge sidene av landegrensene der man kan ta høyere utdanning i sørsamisk ved Nord universitet i Levanger på norsk side, og ved Umeå universitet med studiested Östersund på svensk side. Det har også vært studietilbud som er lagt utenfor disse studentbyene som det har vært stor interesse for.

I løpet av de siste årene har det også vært gjennomført sørsamisk nybegynnerstudier gjennom Sámi allaskuvla i samarbeid med Aajege på Røros, og i høst ble det igangsatt begynnernivåstudie gjennom Nord universitet i samarbeid med Grong videregående skole og Gïelem nastedh i Snåsa. Disse studiene har vært organisert litt forskjellig, men begge er samlings- og deltidsbasert. Kanskje en av grunnene for den store interessen har noe med å gjøre at det lettere lar seg gjennomføre i kombinasjon med folks arbeids- og familieliv?

Norske Samers Riksforbund (NSR) har lansert sin tilflytningsplan med 16 ulike punkter for å sikre levende bosetting over hele Saepmie. Der peker vi på det store behovet vi har for flere samlingsbaserte og digitale studier på høyskole og universitetsnivå slik at man kan ta nødvendig kompetanseheving der man er bosatt. 

Samlingsbaserte og digitale studier kan bidra til at flere kan bo i distriktene mens de studerer, samtidig som det kan bidra til at flere får tatt høyere utdanning. Og kanskje kan vi få de som allerede arbeider i skole og barnehage, innenfor helse eller i offentlig forvaltning til å studere samisk? Vi trenger flere folk med god kompetanse i samisk språk og kultur som kan møte våre samiske innbyggere på en god måte.

Alle studier kan likevel ikke være samlingsbasert eller digitale! Vi er sosiale vesener og trenger å møte hverandre for å få sterkere læringsutbytte, noe som er spesielt viktig i språkstudier. Også for forsking og videre fagutvikling er fysiske læringsarenaer en grunnleggende premiss for å nå best mulig resultat. 

SSBs befolkningsstatistikk, og rapporten regjeringens distriktsutvalg la frem i vinter viser godt de sterke sentraliseringstrendende som det samiske samfunnet har kjent på i årevis. SamtidiInnlegg fra NSR – flere digitale og samlingsbaserte studier for et levende Saepmieg har vi ett skrikende behov for samisktalende lærere, barnehagelærere, læremiddelforfattere, journalister, sykepleiere og andre fagfolk. Utvikling av flere digitale- og samlingsbaserte studier er en måte å legge til rette for at folk slipper å flytte til byene for å ta utdanning, samtidig som vi får utdannet den kompetansen som de samiske distriktene trenger! 

Vi må sikre at det er mulig å møte kompetansebehovet med tilpassede studietilbud og at de høyere utdanningsinstansene får mulighet og ressurser til å skape nye og videreføre digitale- og samlingsbaserte studier. Dette er et skritt på veien for å gjøre det mer attraktivt for unge å etablere familie, og leve givende liv i levende samiske bygder over hele Saepmie.

Maja Kristine Jåma