Leserinnlegg

+ Verdens vakreste julesang

av

Arnfinn Strømmevold tok på seg oppdraget om å skrive en ny julesang, da julegudstjenesten skulle foregår utendørs, fordi Bregstadens Ziir var under oppussing. Sangen har satt seg som en av to lokalskrevne julesanger som kjemper om å være den vakreste i klassen.

Arnfinn Strømmevold fremførte «Mot lysere daga» under Rørosnytts direktesending på Radio Trøndelag 11. desember. Her kan du se hele intervjuet med Arnfinn, og nyte Mot lysere daga, slik radiolytterne opplevde det fredag. Omstendighetene har forandret hverdagen for den glade trubadur, som nå har slått seg på studier av fortiden.

https://youtu.be/DsCMR5uqZ-s
Programleder: Tore Østby, Regi: Tove Østby, Teknisk ansvarlig: Eirik Dalseg og video Iver Waldahl Lillegjære.

Boligtomter og Røros Tomteselskap AS

av

Leserinnlegg av Robert E. Veldhuis

I planutvalget torsdag i forrige uke behandlet vi et reguleringsplanprogram for Gjøsvika 5.

Røros Tomteselskap AS, 60% eid av Røros Kommune og 40% eid av Rørosbanken, ønsker å utarbeide en detaljreguleringsplan for boliger i Gjøssvika. Planen ble varslet tidligere i år og det har kommet inn en del uttalelser. Det viser seg bl.a. at grunneieren, Gjøsvika Sameie ikke ønsker å selge til Røros Tomteselskap AS. Jeg mente at planutvalget ikke kunne vedta forelagte planprogram siden Røros Tomteselskap AS ikke står som eier eller har blitt enig med grunneieren om kjøp. Resten av planutvalget syntes ikke det var problematisk. Jeg mener det må være en forutsetning at grunneier er positiv når planutvalget vedtar et reguleringsplanprogram fremmet av et privat selskap. Siden Røros Tomteselskap AS er organisert som et aksjeselskap må det konkurrere og behandles på lik linje med andre privateide selskap. Selv med Røros Kommune som majoritetseier i Røros Tomteselskap AS kan ikke selskapet bare ta seg til rette og bruke Røros Kommune som ‘brekkjern’ til å få en grunneier ned på knær! Det har jeg forsøkt å stoppe i planutvalget men fikk det dessverre ikke til.

Det fremheves at boligtomtsituasjonen er så prekær at ekspropriasjon ble nevnt som mulighet for å få realisert nevnt boligområdet. Det er helt feil i mine øyne. Jeg mente og mener at det finnes mange alternative områder hvor grunneier er positiv. Dette er et mye bedre utgangspunkt.

I planutvalgsmøte fikk jeg høre at Røros er den eneste kommunen i regionen/fylket med et delvis kommunalt eid boligselskap. Mange kommuner er misunnelige ble det tilføyd. Det som ikke ble formidlet er at Røros Kommune også er den eneste kommunen som sliter med mangel på boligtomter, en skulle nesten tro det har en sammenheng.

Til slutt mener jeg at vi ikke bør være så redd for boligområder litt lenger utenfor sentrumet og at det bygges fritidsboliger relativt sentrumsnært, om det er det folk vil ha.
Vi skal være en ‘JA’ kommune. JA til aktivitet er nemlig en JA til flere innbyggere!

Ja til et levende Røros sentrum

av

Leserinnlegg av Bjørn Salvesen

Som lokalpolitiker på Røros jobba jeg iherdig for noen år tilbake for å stoppe «kontorifissering» av førstetasjene i Kjerkgata 15 etter at et apotek og en bank flytta ut. Det lyktes i den delen hvor Sport 1 i dag har en vellykket bedrift som skaper liv og røre i gata, mens Ap i planutvalget dessverre ikke ble med på et tilsvarende vedtak i den nedre delen. Nå er flere år med kontor i disse flotte forretningslokalene historie. Nye lokale eiere, Rolf Ericson og Vegard Stålem, har uttalte ambisjoner om igjen etablere publikumsrettet drift der som vil revitalisere denne delen av sentrum. Hurra, og lykke til!

Den nylig vedtatte Sentrumsplanen understreker forøvrig nettopp viktigheten av «publikumsrettede virksomheter» i førstetasjene for at det historiske sentrum ikke skal bli en død kulisse, men fortsatt være et attraktivt sentrum å besøke både for fastboende, hyttefolket og turisten med restauranter, caféer, butikker og andre servicefunksjoner. 
En av suksesskriteriene på Røros er jo at det aldri ble noe av planene om et kjøpesenter utenfor sentrum, men en utbygging av Domussenteret inne i selve sentrum. En vinn-vinn situasjon både for Domus og de andre bedriftene i sentrumsgatene.

Bjørn Salvesen

Frihet for hvem ?

av

Leserinnlegg av Ann Elisabeth Hansvold og Isak V Busch

For noen dager siden ble det kjent at regjeringa med Guri Melby i spissen vil skrote nærskoleprinsippet til fordel for det de kaller fritt skolevalg. Dette er i realiteten konkurransebasert opptak, som betyr at retten til å gå på sin egen nærskole fjernes – og fylkenes mulighet til å styre inntaksordningen fjernes. Kongstanken som ligger bak, er at skolene skal måtte «konkurrere» om de flinkeste elevene og på den måten tvinges til effektivisering. Dette er alvorlig, og betyr at distriktskolenes eksistens trues, også Røros VGS som er Holtålen og Røros sin nærskole. I tillegg til dette så tvinges også elever med svake karakterer bort fra sitt nærmiljø. Vi vet at en del av disse elevene absolutt ikke er tjent med å må bort fra sitt nærmiljø, da trygge kjente omgivelser er særs viktig å beholde om man sliter faglig på skolen.  

Ved karakterbasert inntak blir konkurransen større og de svakeste elevene taper. Elevene som strever mest, er de som må bære den tyngste børa ved at de risikerer å ikke få gå på sin nærskole. Det blir økte forskjeller og «taperskoler» og «vinnerskoler». Dette er ingen tjent med og spesielt ikke elevene selv. Elevenes egne organisasjoner er også tydelig på at de ikke ønsker rent konkurransebasert opptak. 

Etter at nærskoleprinsippet ble innført i Trøndelag, og alle elever ble sikret rett til å gå på sin nærskole, er det dokumentert at langt flere elever kommer gjennom skolen med et fagbrev eller vitnemål i hånda. Hvorfor forandre noe som fungerer – for de fleste? «Valgfrihet», sier regjeringen når de vil innføre konkurransebasert opptak. Men hvem blir det reelt sett valgfrihet for? Jo, for de aller flinkeste elevene. De som sliter vil med denne ordningen slite mer, og muligheten for disse til å komme seg gjennom skolen reduseres. Økt konkurranse ved karakterbasert opptak gir økte forskjeller og et A og B lag. Dette er dessverre ikke uvanlig i mange Europeiske land, men de færreste av oss ønsker oss nok dit. Dette vil gi negative ringvirkninger mot et kaldere samfunn der færre får muligheter til å lykkes og forskjellene på folk øker. Derfor er det stor grunn til å rope ut! Slik vil vi ikke ha det!

Elevene er imot dette. Lærerne er imot dette.  Til og med NHO er imot. I prinsippet er de for valgfrihet, og at det skal lønne seg å oppnå gode karakterer. Samtidig ser de at fritt skolevalg med karakterbasert inntak kan ha uintenderte negative konsekvenser for noen elevgrupper. I tillegg er store aktører slik som LO og KS imot. Det er altså liten tilslutning til å innføre dette, men det er tydelig at ideologiske eksperimenter er viktige å få gjennomført enn å lytte til hva samfunnet faktisk ønsker seg.  

Dette rammer også på sikt næringslivet i distriktene sin tilgang på faglært arbeidskraft. 

Røros og Holtålen Arbeiderparti vil fortsatt kjempe for våre unge, skolen og for vårt distrikt gjennom å beholde nærskoleprinsippet. Om Arbeiderpartiet kommer i regjering ved neste stortingsvalg vil nærskoleprinsippet gjeninnføres og muligheten for alle til å fullføre videregående opplæring styrkes – for nettopp alle fremfor de få. 

For Holtålen Arbeiderparti, Ann Elisabeth Hansvold

For Røros Arbeiderparti, Isak V Busch 

Politikerne i Røros kommunestyre

av

Uttalelse fra FAU Røros

I kommunestyremøtet 29.10.2020 ble det vedtatt å videreføre eksisterende skolestruktur i kommunen, så nå kommer utfordringen med å sikre gode rammer for oppvekstetaten i kommende år. Røros kommune er i en krevende økonomisk situasjon, og det vil den nok være i flere år fremover.

I kommunedirektørens forslag til budsjett og økonomiplan 2021-2024 skriver hun: «… den økonomiske konsekvensen av redusert rammetilskudd ved redusert barnetall i all hovedsak måtte bli lagt til Røros skole og andre deler av oppvekstområdet. Det vil bli utfordrende å oppfylle normkrav til enhver tid i forhold til ansatte i skole og barnehage i årene som kommer. Det vil derfor kunne bli nødvendig og i tillegg til å betraktelig redusere omfanget av tilbudet gis i Røros skole og Røros barnehage, redusere tilbudet til andre, ikke lovpålagte eller forskriftsregulerte tjenester som er rettet inn mot barn og unge i årene 2022 – 2024»

«Det vil måtte kuttes i gjennomsnitt ca 1,5 millioner kroner hvert år i de neste ti årene i skolesektoren for å unngå at andre tjenesteområder skal belastes ytterligere enn de gjør i dag for å finansiere vedtatt skolestruktur. Det vil ikke være mulig å foreta nevneverdige kutt i grendeskolene. De årlige kuttene vil dermed måtte gjøres i rammene til Røros skole, som allerede i dag sliter med betydelig ressursmangel, eller i andre tjenester rettet inn mot ungdom i kommunen.»

Virksomhetsleder ved Røros skole skriver i forslaget til budsjett og økonomiplan 2021-2024 blant annet:

«Det er kjent at trange rammer og dårlig økonomi ofte får direkte følger for elevene – i både læringsmiljø og trygghet for den enkelte. Med større voksentetthet får de ansatte mer rom til å gripe inn i uakseptabel atferd, være i forkant av uønskede hendelser og det blir lettere å holde oversikt. Elever får mindre rom til å krenke, lage uro og ødelegge undervisning.

Vårt ønske er å kunne drive godt systemarbeid, og i størst mulig grad kunne være i forkant av uønskede forhold. Godt systemarbeid krever tid og ressurser. Det vil si at vi må ha tid og ressurser til å utvikle skolen for å kunne styrke elevenes læringsmiljø og -utbytte. Med en ramme med mer ressurser vil man kunne arbeide mer proaktivt, det vil si være i forkant.»

Dette bekymrer FAU Røros, og vi kommer derfor med en henstilling til kommunestyret. Kommunedirektøren skriver at Røros skole allerede sliter med betydelig ressursmangel, og virksomhetsleder sier mye om konsekvensene – dette fremstår for oss en bekreftelse på at det ikke kan forsvares å ta mer her.

I kommunestyremøtet 24.9.2020, ble tilstandsrapporten for Rørosskolen behandlet i sak 72/20(2020/1538). Der kan man lese: «Målet i Røros kommune bør være å ha lærertetthet utover nasjonale og lovfestede minstekrav. Innrapporterte tall viser at Røros skole innfrir kravet til lærernorm, men på statistikken ser det bedre ut enn realiteten. Det finnes ikke ressurser utover lovfestet norm. Statistikken som her vises inkluderer hele kommunen, og siden vi har så høy lærertetthet på de to små skolene blir statistikken misvisende når det er gjennomsnitt for kommunen som vises. Det må være et mål å få opp lærertettheten ved Røros skole i årene som kommer.»

I tillegg ble følgende tilleggsforslag enstemmig vedtatt :

«Kommunestyret er ikke tilfreds med resultatene av elevundersøkelsen av læringsmiljøet. Prosentandelen elever som blir mobbet er urovekkende høyt. Røros kommune har nulltoleranse for mobbing. Kommunedirektøren bes videreføre tiltakene med mål om å redusere mobbing til 0%. I neste tilstandsrapport ønsker kommunestyret mer detaljert tilbakemelding på tiltak gjort for å oppnå nullvisjonen.»

Alle disse utfordringene var tydelig kommunisert i forkant av valget av skole struktur, og vi forventer nå at kommunestyret ikke foretar kutt i de økonomiske rammene til oppvekst. Vi vil ikke se kutt som går på bekostning av elever med særlige behov, støtteundervisning osv.

Nulltoleranse for mobbing, et godt skole og læringsmiljø krever ressurser. Hva kunne ikke en sosiallærer utrettet ? FAU Røros tar som en selvfølge at elevene ved de ulike skolene skal ha tilgang til samme ressurser av lik kvalitet, og oppleve et trygt oppvekstmiljø. 

Arealplanlegging i Røros og Holtålen

av

Leserinnlegg fra Hessjøgruva AS

Hessjøgruva AS er som kjent et selskap eid av Holtålen kommune, som arbeider for å realisere mineralutvinning i den kjente Hessjøforekomsten, beliggende nært grensa til nabokommunene Os og Holtålen.

Mineralnæringen generelt hevdes ifølge Direktoratet for Mineralforvaltning å omsette for ca. 13 milliarder kroner årlig i Norge, hvorav drøye 50% hevdes å gå til eksport. Staten Norge ved bl.a. NGU arbeider for å kartlegge landets mineralressurser bedre, så også i vår region. Det gjøres løpende arbeid bl.a. med geofysiske undersøkelser utført fra helikopter for å høyne kunnskapsnivået. Å legge til rette for fremtidig mineralutvinning oppfattes å være ønsket fra statens side.

Som Hessjøgruva tidligere har uttalt, viser det seg at etablering av ny gruvevirksomhet i Norge er en tid- og kapitalkrevende prosess. De fleste har gjennom media fulgt med på prosessen rundt Nussir i Finnmark, noe som illustrerer dette godt. Imidlertid har et moderne samfunn stort behov for tilgang på mineraler. Særlig når det virker som om et av tiltakene for å bli en mer bærekraftig verden, er storstilt elektrifisering.

Sett i det lys ber derfor Hessjøgruva kommunene og lokalpolitikerne som har tro på mineralutvinning som en fremtidig næring i regionen, om å legge til rette. I arealplanene kommunene legger, gjøres disponeringer av areal for forskjellige formål. 

Hessjøgruva ber lokalpolitikerne i Røros og Holtålen arbeide for å unngå flere hindringer arealmessig sett, for fremtidig gruvevirksomhet. 

Hessjøgruva AS   

Gudbrand Rognes, Styreleder

Eiendomsskatt igjen

av

Leserinnlegg fra Rob Veldhuis (H)

I budsjettforslaget for 2021 ligger det en omlegging av eiendomsskattens verdigrunnlag. Lokale takster fra 2018 foreslås byttet ut til Skatteetatens boligverdi for boliger. Dette gir utslag for stort sett alle boligeiere. I snitt vil eiendomsskatten for boliger øke med ca. 12%. Hvor stor endringen blir for hver enkelt er avhengig av Skatteetatens verdivurdering som baseres seg på SSB sine tall.

Jeg har lest intervjuet på Rørosnytt med økonomisjefen. Grunnen for å legge om, er å opprettholde eiendomsskatteinngangen for 2021 kan vi lese.

Men det er for enkelt å skylde på regjeringen og Granavolden-erklæringen som kom i januar 2019. Jeg å forklare hvorfor.

Taksering fører til en takst, et beløp. Dette er verdigrunnlaget/beregningsgrunnlaget som brukes på ulike måter. Noen eksempler:

  • Når en skal søke boliglån kan en som regel ikke få mer enn 85% lån av beregningsgrunnlaget/verdigrunnlaget
  • Du betaler som regel en lavere rente når du låner ikke mer enn 50% av beregningsgrunnlaget/verdigrunnlaget
  • Skatteetaten bruker 25% av beregningsgrunnlaget/verdigrunnlaget for å komme til ligningsverdien for primærboligen din (så blir dette igjen korrigert med en individuell gjeldsreduksjonsfaktor) for ligningsverdien. For sekundærboligen brukes 90% av beregningsgrunnlaget/verdigrunnlaget

Røros Kommune visste at det mest sannsynlig ville komme et krav om å legge inn en reduksjonsfaktor på 30 prosent før eiendomsskatten beregnes. Slik jeg forstår valgte Røros kommune i stede å redusere sine takster med 30 prosent. 

Promillereduksjon eller 30% reduksjon av beregningsfaktor som i ovenstående eksempler hadde vært det som skulle har blitt gjort. Ikke reduksjon av selve takstene!

Alle kan gjøre feil, men det er viktig at fakta kommer på bordet og at skylden adresseres riktig om den skal adresseres i det hele tatt.

Røros Høyre har vært tydelig på at vi ønsker å avvikle eiendomsskatten over 2 kommunestyreperioder. En økning av eiendomsskatt er derfor ikke ønskelig og er i strid med Røros Høyre sin valgløfte.  For 2020 var det opprinnelige beløpet kommunen skulle få inn på eiendomsskatt kr. 35.700.750,- (kilde: budsjett 2020 og 2. tertialrapport 2020) dette blir av ulike årsaker nedjustert til ca. kr. 33.530.000,-. Det er allerede en flott reduksjon. I Røros Høyres sitt alternative budsjett som publiseres før budsjettbehandling 26. november blir det lagt inn ytterlige reduksjon av eiendomsskatteinngangen.  Om vi får gjennomslag for det er det 10 av de øvrige 23 kommunestyrerepresentanter som bestemmer!

Vern gjennom aktiv bruk

av

Kronikk av Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet

Kulturmiljøer reddes i dag først og fremst av motiverte eiere og en løsningsorientert forvaltning. Stadig færre reddes av paragrafer.

Kulturminnefondet har nå bidratt i over 6500 prosjekter over hele landet. Erfaringen vi har gjort oss er at vern og aktiv bruk må gå hånd i hånd. Eierne må bli sett og hørt, og merke at deres synspunkter er viktige. 

Simen Bjørgen

For det er de private eierne og frivillige organisasjonene som forvalter storparten av de verneverdige kulturmiljøene i landet vårt. Uten motiverte eiere, hjelper lite. Forvaltningen må forstå at eierne ikke bare vil berge sine kulturminner, men også bruke dem til å skape nye verdier i framtida. Dette er viktig for oss i Kulturminnefondet, når vi vurderer søknader om støtte til istandsetting.

Menon Economics har i en evaluering fra 2017 dokumentert at en krone fra Kulturminnefondet utløser dugnadsinnsats og private midler, verdt tre og en halv gang så mye. Tilskudd fra Kulturminnefondet er på mange måter utslagsgivende for den store innsatsen som legges ned av eierne. Det er også verdt å merke seg at pengene fra Kulturminnefondet i mange tilfeller utløser andre tilskudd fra for eksempel UNI-stiftelsen, SMIL-midler, fylkeskommuner, Fortidsminneforeningen, Norsk kulturarv og andre private fond og stiftelser.

Mange av kulturminnene som er satt i stand med støtte fra Kulturminnefondet stod til forfall da arbeidet med restaurering startet, uten bruk. Et kulturminne i aktiv bruk er mer nyttig enn et som står ubrukt. Flere av de tidligere forfalne kulturminnene har i dag en funksjon i næringsvirksomhet som overnattingssted, restaurant eller kafé, museer og til utstillinger. Denne nytten er først og fremst viktig for eieren. Bruken fører ofte til en økonomisk verdiskaping som gir eieren et bedre grunnlag for å ta vare på kulturminnet, men det er også til nytte for besøkende eller de som liker å vite at våre kulturminner tas vare på.

Derfor handler bevaringsarbeidet i dag om «vern gjennom aktiv bruk».

Kulturminnefondet skal se på fornuftige løsninger gjennom hele prosessen med bevaring og bruk av kulturminner. Ofte kommer vi i dialog med eierne i det avgjørende øyeblikket der det står om å sette i stand kulturminnet, eller fortsatt la det forfalle. Nå skjer dette i økende grad gjennom digitale befaringer og nettbaserte kurs og informasjonsmøter. Det er en løsningsorientert tilnærming og gode råd som skaper motivasjon og engasjement. Pengene som kommer med tilskuddet hjelper også, men det er avgjørende at eieren blir sett og hørt, og får tro på kulturminnet er viktig, lar seg redde og kan få en funksjon i framtida.

Vår viktigste erfaring, er hvor avgjørende det er å la vern og aktiv bruk vandre hånd i hånd, og at samarbeid med eierne av kulturminnene er avgjørende for å nå målene. 

Dette gjenspeiler seg både i Kulturminnefondets daglige virke og i det mer langsiktige arbeidet. Kulturminnefondet er i dag innrettet som et lavterskeltilbud og en rendyrket tilskuddsordning for private eiere og frivillige organisasjoner som ønsker å bevare sine kulturminner. 

Derfor er det også viktig at Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud for eierne. En forvaltning som ser på gode løsninger og søker dialog og samarbeid med eierne, redder i dag flere kulturminner enn noen paragrafer tidligere har gjort.

Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet

Nasjonale prøver og høstjakta

av

Kronikk av Ragnhild Sperstad Lyng, Bjørn Rist og Erik Stene.

Hvorfor har vi skole i Norge? Spørsmålet kan virke merkelig, men merkelige spørsmål er ikke nødvendigvis dumme.

Svaret på spørsmålet har variert noe gjennom norsk skolehistorie, men vi kan nok enes om to overordnede svar på spørsmålet: I Norge har vi skole for at enkeltindividet skal kunne leve et best mulig liv, og fordi vi vil videreutvikle et demokratisk samfunn til det beste for alle. Så kan vi jo diskutere hva dette krever av norsk skole, men vi kommer ikke utenom at det å kunne lese/skrive og regne er svært viktige ferdigheter. Det er viktig for å lære i alle fag, for å kunne leve et godt liv – og for å sikre at alle elever blir borgere som kan ta selvstendige og kritiske valg innenfor demokratiets rammer. Vi må kunne lese en reklametekst uten å bli lurt, vi må kunne gjøre et overslag av hva varene i handlevogna vil koste, vi må kunne vurdere om det er nok penger på kontoen, og vi må kunne lese og forstå en engelsk bruksanvisning når vi skal få i gang den nye TV-en. I tillegg er det vesentlig at norsk skolepolitikk baserer seg på kjennskap til tilstanden slik den er; og i den forbindelse er det avgjørende med gode data. Ingen skal øve på de grunnleggende ferdighetene for å sikre skolen en god rangering. Elevene øver seg på de grunnleggende ferdighetene for å sikre egen livskvalitet og fremtid.

Vi kan sammenligne tiden i skolen med en reise. Noe er planlagt, annet ikke. Både det planlagte, og det ikke-planlagte gir verdifull ballast. Lærerne skal planlegge reisen sammen med elevene, både i kjent og ukjent terreng. Det er særlig viktig å planlegge godt når terrenget er nytt og ukjent. Da blir det spesielt viktig med trygge og støttende lærere og andre voksne i skolen som er reisevante og som vet at man både kan trenge ekstra sokker, gnagsårplaster og ei brødskive i reserve. Kanskje trengs også en pause, og at noen bærer sekken for eleven et lite stykke. Like viktig er det at læreren og de voksne oppfordrer og utfordrer, slik at elevene trenes i å holde ut, eller gjennomfører noe som er vanskelig eller kjedelig, noe som også er en side ved læring. Lærere skal trene sine elever til å bli turvante – og selvstendige. Hvis døra skal åpnes mot verden og framtida må elevene bli selvgående – og i stand til å navigere selv.

Nasjonale prøver er et stopp-punkt på turen for å granske terrenget, og ta opp kartet for å studere hvor man er. Dette stopp-punktet gir rom for refleksjon over reisen som er lagt bak – og tanker om turen som ligger framover.

Vi vet dessverre at mange barn og unge har vondt i magen når de står opp for å gå på skolen; ikke bare når det er tid for nasjonale prøver. Noen gruer seg faktisk hver dag, andre til kroppsøvingstimene og eller matematikktimene. Det betyr ikke at vi skal legge ned norsk skole, eller fjerne fag enkeltelever opplever som ubehagelige. Det sentrale vil være at skolen møter den enkelte elev med klokskap og oppriktig omsorg. Det er skolen som skal sørge for at ingen elever har vondt i magen for det som skjer i skolens regi.

Og da er vi inne på et kjernepunkt knyttet til nasjonale prøver. Hvis skolen kommuniserer at nasjonale prøver er laget for å rangere skoler, eller for å måle eleven for å kunne sette karakterer, så undergraver det intensjonene bak de nasjonale prøvene. Nasjonale prøver er utviklet for å tilpasse opplæringen best mulig til enkelteleven, for å sikre at skolen kan vurdere om egen opplæring er så god som vi ønsker, og som grunnlag for sentral politikkutforming. Selv om noe kan måles, så betyr ikke det at det er uvesentlig.

Det snakkes mye om testregimet i norsk skole. Det kan i den forbindelse være greit å vise til noen fakta. Elevenes tidsbruk knyttet til nasjonale prøver er 11 timer på 10 år; elleve timer fordelt på ti år. Samtidig vet vi at mange skoler, på eget initiativ, benytter svært mange andre tester; mange helt ukritisk. Vi har så langt ikke registrert at det kritiske fokuset har pekt på de lokalt initierte prøvene. Det kunne være nyttig at forskningsmiljøene ser nærmere på disse også.

Like sikkert som høstjakta kommer hvert år, er det at forskere uttaler seg kritisk til nasjonale prøver. En kritisk tilnærming til statlig politikk er alltid velkommen, men da må man legge til grunn hva nasjonale prøver faktisk er. Det blir ikke færre elever som gruer seg til nasjonale prøver ved at man svartmaler prøvene uten å skjele til årsaken til at vi har disse. Nasjonale prøver er ikke i seg selv en stressfaktor, men også nasjonale prøver kan bli brukt feil – eksempelvis til rangering. Brukt riktig er dette viktige bidrag i arbeidet for å sikre en best mulig skole for alle barn og unge.

Seniorrådgiver Ragnhild Sperstad Lyng, Seniorrådgiver Bjørn Rist og Oppvekst- og velferdsdirektør Erik Stene.

I helga skal vi på restaurant!

av

Leserinnlegg av Isak V Busch

Vi går nå inn i en periode som tradisjonelt er svært viktig for reiselivsrelatert næring i kommunen vår. Når jeg sier reiselivsrelatert næring mener jeg hoteller, restauranter, butikker, barer, kafeer og alle andre som i en eller annen form selger varer og tjenester til tilreisende. Og de er det mange av. Svært mange familier i hele regionen vår er avhengig av arbeidsplassene dette gir. I år blir ikke julebordsesongen og julehandelen den samme som før. Jeg hører også flere eksperter spå at netthandelen kommer til å nå nye høyder. 

Det er vanskelig å si noe om fremtiden i annerledesåret 2020, men ut ifra det vi vet her og nå ser det ut til at vi er på vei ned i en bølgedal for deler av næringslivet igjen. Med de siste ukers utvikling i smittespredning og endinger i reiseråd ser vi igjen at de reiselivsrelaterte virksomhetene får det tøft. Det er de som driver med reiselivsrelatert virksomhet som har blitt rammet hardest av nedstemning og restriksjoner tidligere, og etter en god sommersesong frykter jeg nå at en ny runde med permitteringer kan være like rundt hjørnet.

Vi er så heldige som bor i et land som har muskler til å rulle ut de støtteordningene og tiltakspakkene vi har sett til nå. Men så er det også slik at noen av de funker bedre enn andre. Vi ser også at de statlige kompensasjonsordningene ikke klarer å fange opp alt av inntektsbortfall, og i bransjer som allerede er preget av marginal fortjeneste kan selv et lite inntektsbortfall bety røde tall.  Det betyr at arbeidsplasser i vår region står i reell fare for å forsvinne og familier kan miste sin inntekt. 

Som enkeltmennesker kan vi faktisk gjøre noe med dette, gjennom å være ekstra bevisst hvordan vi bruker pengene våre for en stund. Nå er det tid for julehandel, og i 2019 estimerte SSB at hver enkelt nordmann i snitt brukte omtrent 10 700 på julen (mat, gaver og alt inkludert). Det er helt vilt mye penger! Dersom hver og en av oss bestreber oss ekstra på å bruke disse pengene lokalt i år, vil det bety enormt mye for flere som har et tungt år bak seg, og kanskje en enda tyngre vinter foran seg. 

I helga skal vi så smått starte med julegavehandelen i min familie, og jeg skal ta med min kone på restaurant! Både fordi hun fortjener det, men også fordi jeg gjerne vil ha restauranter å besøke og butikker å handle i også i 2021. Kanskje vi til og med skal koste på oss ei hotellovernatting i egen kommune i løpet av vinteren også? 

Isak V Busch, ordfører i Røros kommune

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.