Leserinnlegg av Ingvill Dalseg, fylkespolitiker Trøndelag Høyre og Bjarne Hansen, medlem Årstad Høyre og professor i klinisk psykologi.
Vi har alle et ansvar for hverandre, for naboen, for den ene i klassen, for bestemor og for fellesskapet, men hvordan kan beslutningstakere arbeide for å motvirke ensomhet i Trøndelag?
For de som rammes, er ensomhet vondt og det kan være helseskadelig. Det er viktig å understreke at ensomhet ikke skal sykeliggjøres. Perioder med ensomhet er en del av livet, og livet lærer oss at det går bra å kjenne på ensomheten i perioder. Ensomhet, defineres, som opplevelsen av savn etter ønsket kontakt med andre. Ensomhet er ikke det samme som å være alene, men opplevelsen at man har mindre kontakt enn ønsket.
Høyre mener vi skal ha åpenhet om temaet og at vi som beslutningstakere skal vite hvordan vi kan tilrettelegge for et samfunn med mindre ensomhet.
Helseminister Bent Høie svarte ensom jente på 13 år på hennes innlegg i Si;D 13 januar, med følgende: «Når du forteller hvordan du har det, føler kanskje noen andre seg litt mindre alene. Så takk for at du gjør det». For mange er ensomhet forbundet med skam og åpenhet kan bidra til at flere våger å si at de er ensomme. Flere kan også våge å spørre og se muligheter til å inkludere. Åpenhet kan redde liv.
Deltagelse og medvirkning kan forebygge ensomhet. Sosial bærekraft handler om tilhørighet og jobben med å sikre innbyggerne like muligheter for deltagelse i lokalsamfunnet. Medvirkning er en rettighet i plan- og bygningsloven og viktig for innbyggernes tilknytning til stedet der de bor. Utformingen av stedene vi jobber og oppholder oss har stor betydning for folkehelse og livskvaliteten vår. Stedskompasset er et verktøy som er laget for å gjøre det enklere for alle å komme med synspunkter og innspill rundt fysiske og sosiale forhold ved nærmiljøet der de bor. Verdal kommune er nå pilotdeltaker i utprøvingen av verktøyet.
Trøndelag fylkeskommune er samarbeidspart i ABC-prosjektet og kampanjen Hodebra, sammen med Røde Kors i Trøndelag og Folkehelsealliansen. Hodebra er helt enkelt å gjøre noe sammen, gjøre noe aktivt og gjøre noe meningsfullt. Hvis du holder deg aktiv, vil du føle deg gladere. Når du er med på sosiale aktiviteter og bygger gode relasjoner til andre, så gir det en følelse av å høre til. Å være en del av fellesskapet gir støtte i hverdagen. Å hjelpe andre gir takknemlighet og livsglede. Hvordan kan Trøndelag bli Hodebra?
I tiden som kommer blir det sentralt at gode tiltak utvikles, tilpasses og tas i bruk. Det er tid for at fylkeskommunen setter arbeidet med ensomhet på dagsorden.
For AUF er klima et av de viktigste temaene i dagens samfunn. Vi kan ikke la dagens regjering fortsette sine halvhjertede klimatiltak, og vi trenger en regjering som setter dette i fokus. Men hva gjør klimatiltak om de går utover folk flest? Arbeiderpartiet tar både klima og arbeidsplasser på alvor, og med en god balanse mellom dem, kan vi få en ypperlig klimapolitikk som også forenes med arbeidsplasser.
Klimatiltakene må settes inn der de virkelig trengs. Det er nærmest ikke noe poeng i å ha en kjøttfri dag i uka, sykle til jobb eller kjøpe lokalt om de største bedriftene, de virkelige klimaverstingene, får holde på som de gjør. Klimakampen kan ikke gå på bekostning av meg og deg, det må gå på bekostning av de 90 bedriftene som står for 65% av jordas totale utslipp.
Som du skriver, det er ungdommene som best har forstått alvoret i klimakrisen og aksjonerer i gatene. Men de unge ønsker en nedgang i klimagassutslipp, ikke en nedgang i levestandard.
Vi kan ikke stenge oljekranene over natten, en gradvis og styrt avvikling som skal omstille arbeidsplassene til en grønnere sektor er helt nødvendig.
Satsing på all kollektivtransport burde styrkes, også elektriske fly.
Kjøttindustrien er viktig i landbruket, og selv om man kan kutte ned på kjøttforbruket, må man ta hensyn til bonden og hvilke konsekvenser det kan føre til for gårdsbruk.
Selv om biler som går på fossilt drivstoff fører til utslipp av klimagasser, må man ta hensyn til at det finnes folk i distriktene som ikke har råd til å kjøpe nye elbiler som er like praktisk som den bilen de allerede har. En snekker får bare plass til et visst antall planker i en Nissan Leaf.
Hvem høstens regjering vil bestå av vil tiden vise, men med Arbeiderpartiet i spissen, vil vi få en god og ansvarsfull klimapolitikk som ivaretar arbeidsplasser og distriktet og som tar klimakampen der den virkelig gjelder, nemlig med de store bedriftene, ikke med enkeltmennesket.
Martin Hage Stjern,
Nestleder Røros AUF og medlem i Miljø- og klimautvalget i Trøndelag AUF
Rørosordfører Busch uttalte nylig i avisa Fjell-ljom at han ikke ønsker seg et regjeringssamarbeid med MDG. Her er våre ønsker for Norge og fremtiden.
Valget i 2021 blir et skjebnevalg for naturen og klimaet. Dette valget handler om at vi skal få en regjering som har vilje og makt til å gjøre noe med naturkrisen og klimakrisen, den mest snikende og farlige situasjonen siden dinosaurenes utryddelse.
Det er god grunn til å være optimistisk! MDG gjør det sterkt på målingene, og vi har medlemsrekord med over 10.000 medlemmer. Vi i De grønne må gjøre en større innsats i valgkampen enn de andre partiene, fordi vi kjemper for den VIKTIGSTE SAKEN. Vi kjemper for fremtiden til de unge og for at vi alle skal ha et levelig miljø og få leve gode liv.
Viljen til aksjon
Folk er enige med oss om at klima og miljø er den viktigste saken. Det svarte de fleste i 2020, midt i en pandemi. Det er absolutt mulig å gjennomføre tøffe, inngripende tiltak når alle skjønner at det er nødvendig. Det ser vi i kampen mot pandemien. Det vi må ta inn over oss er at naturkrisen og klimakrisen er MER ALVORLIG enn koronakrisen, og at politikerne må gjøre tøffe og upopulære grep for å gjennomføre denne redningsaksjonen. Midt i alle tre krisene vil MDG hjelpe næringsliv som er fremtidsrettet og som gir oss bra liv.
Vi må stenge oljekranene, ikke ølkranene.
Vi må kutte i flysatsingen, ikke i togsatsingen.
Vi må beskjære kjøttinntaket, ikke næringsinntaket.
Vi må bremse bilbruken, ikke muskelbruken.
Regjeringssamarbeid
For å få til en snuoperasjon, trenger Norge politikere med mot i brystet og vett i pannen til å styre pragmatisk i en grønn retning. Både rødgrønne og blå regjeringer har skyld i Norges slurvete utslippskurve. De rødgrønne har mest skyld fordi de har regjert i flest år og har sørget for mest utslipp, og de blå fortjener mest tyn fordi de i 2021 burde vite bedre enn i forrige århundre.
Det beste for Norge er en GRØNN BLOKK. I dag er De grønne, Venstre og SV for små alene, og en grønn blokk er ikke realistisk. MDGs beste mulighet for å redde fremtiden er å komme i vippepunktet på «dissa» mellom rødgrå og blågrå blokk. Venstre er loddet sammen på blå side, og SV på rød side, så de har ingen reell vippemakt for klima og miljø. Så lenge Høyre er sammensveiset med FrP er ikke blått samarbeid et alternativ for MDG. Derfor har vi sagt at vi FØRST vil forhandle med rød side for å presse politikken i nødvendig grønn retning. Så lenge «Norge først»-Sp fortsetter å friste med populistiske utspill, kan neste regjering bli skremmende klima- og miljøfiendtlig.
Vendepunktet
Kan 2021 bli et vendepunkt til en bedre verden? USAs president Joe Biden ber kongressen om å fjerne subsidier til fossil energi, og han har meldt USA inn i Parisavtalen igjen. Han har nominert en klimaengasjert urfolksrepresentant som innenriksminister, han innfører et midlertidig vern mot oljeboring på føderalt land, og han vil gå inn for et globalt forbud mot fossilsubsidier og et internasjonalt moratorium mot oljeleting i Arktis. Til og med Equinors sjefsøkonom sier nå at vi vestlige land må innstille oss på mindre vekst, og at grønn vekst heller må skje i fattige land.
Ap, hvilket århundres ideologi vil dere fortsette å operere etter? I Norge er det MDG som er de unges parti og nøkkelen til et miljøpolitisk vendepunkt, og derfor er det uklokt av ethvert parti å velge bort et samarbeld med oss.
Distriktspolitikken
MDG vil la folkeavstemning avgjøre kommunesammenslåinger, og vi budsjetterer mer statlige penger til kommunene. Vi jobber hardt for å bevare naturen i distriktene, slik at den ikke ødelegges av gruveavfall i fjordene, vindkraftverk på fjellene, oljeleting i Arktis, massive fiskeoppdrettsanlegg langs kysten og oppdemming av vassdrag i innlandet. I disse kampene er grå partier som Arbeiderpartiet våre motstandere. Vi ser en helhet for å bevare livsgrunnlaget, der Ap bare ser kortsiktige arbeidsplasser.
I hele perioden med rød makt har vedlikehold av veiene og jernbanen blitt neglisjert, og Rørosbanen går fremdeles på diesel. Under rødgrønn makt i 2005-2013 ble antall heltidsbønder halvert. MDG vil reversere denne stordrift-utviklingen, fordi alt tilsier at småskala jordbruk er det mest miljøvennlige og bærekraftige på lang sikt både i verden generelt og i Fjellregionen.
De unges fremtid
Å kjempe for natur- og klimasaken både i distriktsnorge og på Stortinget er å kjempe for de unges fremtid. Det er ungdommene som best har forstått alvoret i klimakrisen og aksjonerer i gatene, og MDG har yngre velgere enn de andre partiene. Dessverre er det sånn at de som er MEST opptatt av klimasaken stemmer minst, og de som er MINST opptatt av klimasaken stemmer mest.
Derfor … Dere unge som har stemmerett og skal styre verden fremover, ta deres første sjefsavgjørelse og stem på Miljøpartiet de grønne, for fremtiden!
Leserinnlegg av Silje Karine Muotka og Maja Kristine Jåma
Samisk bruk er beste vern, og det trenger vi mye større aksept for. Det må legges til rette for mer samisk naturbruk og bærekraftig ressursbruk av de fantastiske fornybare ressursene i Sápmi.
Samisk bruk av naturen presses av store arealinngrep og hard regulering. Nordkalottfolket ved Toril Bakken Kåven bommer derimot på målet når hun forsøker å gjøre Sametinget ansvarlig for nedbygging av samisk natur og den ressursbruken som har skjedd i samiske lokalsamfunn frem til dags dato. Sametingsrådet prioriterer på alle mulige måter å arbeide for å sikre og styrke samisk natur- og ressursbruk for fremtiden.
Naturen vår bygges ned i store og irreversible arealinngrep der samiske rettighetshavere og samisk natur- og ressursbruk settes til side uansett hvor mye prosess og saksutredning som skjer i forkant av slike beslutninger. Det er hovedproblemet.
Denne realiteten kjenner veldig mange på hver eneste dag. Utmarksbrukere, primærnæringsutøvere og lokalbefolkning. Ett eksempel er de utallige og mange vindindustrianleggene som ødelegger vårt livsgrunnlag og der vi tilsidesettes etter å ha vært i prosess i ti, ja gjerne femten år. Resultatet er likevel at samiske interesser overkjøres.
Sametingsrådet har siden tidlig høsten 2020 arbeidet med en redegjørelse som skal styrke samisk bruk som vern. Vi skal klargjøre samiske arealvernprinsipper og se på konkrete problemstillinger knyttet til bruken i verneområdene. Redegjørelsen gir Sametinget og samfunnet et godt grunnlag for å debattere et tema som er viktig og som engasjerer. Slik sett er det bra at Kåven er opptatt av emnet i forkant av at vi legger frem redegjørelsen for debatt i juni.
La oss være tydelige. Norske Samers Riksforbund (NSR) ser på massive naturinngrep i samiske områder som en stor utfordring. På den andre siden ser vi også at arealvern på feil måte kan skape stor kontrovers mellom samiske samfunn, samiske primærnæringer og storsamfunnet. Verneprosesser kan oppfattes som en stor inngripen i muligheten for videreføring av samisk kultur og næringsutøvelse. Sametingsrådet mener at områdevern ikke skal komme i veien for samisk ressurs- og naturbruk.
Samisk tradisjonell bruk og ressursutnyttelse er meget gode eksempler på god naturforvaltning. Det er bærekraftig bruk som ivaretar naturen og levegrunnlaget for fremtiden, og som har vært praksis gjennom generasjoner. Samisk bruk er bygget på våre verdier om at man aldri tar mer enn det man må og man må ta hensyn til naturens egne grenser. Samisk tradisjonsbruk omfatter et mangfold av levemåter, som reindrift, andre beitenæringer, jordbruk, jakt, fiske, uttak av emner til doudji, sanking og høsting.
Over lang tid har vi hatt en form for forvaltning i våre samiske områder der bruken ikke har gått på bekostning av naturresursene. Gjennom å leve med naturen har vi fått en forståelse for den og hvordan den kan best forvaltes og bringes videre til neste generasjoner. Vi vet hvor tålegrensa går.
For utenforstående kan samenes forvaltning virke usynlig og med det oppfatte områdene som uberørte og som villmark. For de som har brukt og levd med områdene over lengre tid er dette deres hjem og forvaltningen av det selvsagt og naturlig. Samisk bruk har på denne måten vært den beste form for vern.
FNs naturpanel har påpekt at tap av naturmangfold er en krise på linje med klimakrisen. Urfolksforvaltede områder har vært beste garanti for ivaretakelse av naturmangfoldet. Vi kan derfor ikke godta at områdevern fortrenger vår bruk og ressursavhengighet, samtidig som industrialisering fortrenger vårt materielle levegrunnlag utenfor spesifiserte natur- og landskapsvernområder!
Dette er et tema som folk er opptatte av, og som er viktig for NSR. Vi har behov for en tydelig urfolksbasert politikk på areal- og naturvern i samiske områder. Den samiske bruken har fungert som den beste formen for vern av samiske områder og naturressurser, og sånn skal det være fremover også.
Sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR)
Politisk rådgiver for sametingsrådet Maja Kristine Jåma (NSR)
Leserinnlegg fra Hilde Danielsen, stortingskandidat SV og Lars Haltbrekken, stortingsrepresentant SV:
I dag opplever alvorlig syke barn å bli trukket i hjelpestønad ved langvarig sykehusinnleggelse, fordi loven tillater det. Hjelpestønaden gis til familier som pleier og ivaretar alvorlig syke barn og som har tunge omsorgsoppgaver. For de som rammes av dagens lovverk oppleves det som en straff for å ha syke barn. Dette krever politisk endring. SV fremmet derfor forslag på Stortinget i november om å endre loven slik at barn som er innlagt på sykehus over lang tid ikke skal trekkes i stønaden.
På tross av at SV, AP, SP og FrP går sammen for å sikre retten til hjelpestønad for familier med alvorlig syke barn, tviholder regjeringen på sitt nei. For regjeringspartiene er det nemlig viktigere å stå på bakbeina i møte med forslag fra opposisjonen, enn å hjelpe sårbare mennesker i krise. SV utfordrer nå Høyres gruppeleder Rob Veldhuis til å be partiet snu i saken og lytte til de som vet best og trenger det mest?
I likhet med mange andre ytelser er hjelpestønaden viktig for mange familier. Sårbare familier med alvorlige syke barn er helt avhengige av gode ordninger som gjør det mulig å ta vare på barna sine og overleve økonomisk. Det er politikernes ansvar å legge til rette for et sikkerhetsnett som er der for de som trenger det mest, når de trenger det.
Regjeringen på sin side mener at barna får avlastning på sykehus og derfor ikke trenger hjelpestønaden ved langvarig innleggelse. Virkeligheten for de det gjelder er en helt annen. Tvert imot så blir pleieoppgavene ofte tyngre og flere ved innleggelse, med mer ansvar og gjerne søsken hjemme som krever sitt.
Familier med hjelpestønad opplever å få store tilbakebetalingskrav fra Nav samtidig som de står i en krise. Det sier seg selv at et tilbakebetalingskrav på mange tusen kroner, samtidig som barnet ditt er innlagt på sykehus på grunn av alvorlig sykdom, er en ekstrem belastning for familiene det gjelder. Høyre, KrF og Venstre nekter å snu, til tross for at Løvemammaene selv har fortalt sine historier om de belastninger og bekymringer de står overfor. Til det svarer Høyre at kostnadene for private pleieforhold faller varig bort ved langvarig sykehusinnleggelse. Regjeringen har åpenbart ikke forstått hvilke pleie- og omsorgsbehov alvorlig syke barn som er langvarig innlagt på sykehus, eller hvilke kostnader familiene har.
Å blankt avvise forslaget og nekte å lytte til de som kjemper for rettighetene til syke og funksjonshemmede barn er en skandale. Det er kun de aller mest sårbare menneskene i samfunnet som rammes av dagens lovverk, og det er kun en liten endring som skal til for å slutte å straffe disse familiene økonomisk. SV krever at regjeringen lytter til familiene nå, det er ingen skam å snu.
Etter Tore O Sandvik sitt utspill om å droppe SV i en eventuell regjering så er det inget godt tegn på en forandring.
Det er nettopp en forandring Norge trenger nå. Ny kurs for fremtiden.
Vi trenger en regjering som sikrer at forskjellene går ned,vi trenger at utslippene reduseres kraftig, vi må bekjempe de stadig økende forskjellene I samfunnet. Vi må ha en regjering som tar klimakrisen og tapet av natur på aller høyeste alvor.
Dette får vi ikke om Ap og Sp danner en mindretallsregjering som blant annet hittil ikke har satt utslippskutt og beskyttelse av naturen i første rekke.
Vi vil stå igjen med en sentrumsregjering som vil svekke kampen mot økte forskjeller og som vil søke mot høyresiden når det passer dem,det vil svekke kampen mot forskjellene.
Og en sentrumsregjering uten et eneste miljøparti.
Eller er det kanskje en gavepakke til SV, at fylkesordfører fra Ap går ut med slike uttalelser.
For vi i SV vet hvilken politikk vi ønsker, og det med et rød grønt samarbeid bundet til venstresiden.
Ingen partier på sentrum-venstresiden bør stenge hverandre ute. Det er politikken som bør avgjøre hvem som kan samarbeide med hvem!
SV kan da inngå samarbeid med både Ap, Sp, MDG og Rødt.
Så med dette sender jeg en takk til Tore O Sandvik for utspillet, kanskje ble dette et særdeles godt argument for å stemme SV ved høstens Stortingsvalg.
Hilde M.G Danielsen, Røros Sv, 2 kandidat stortingslista for Trøndelag SV.
Norge er nedstengt på ny, og i et svært pressa arbeidsmarked er statsministerens løsning er å be folk søke nye jobber. Det holder ikke. Vi må ha en kraftfull ny sosial krisepakke.
I Trøndelag fylke er det 6572 personer som i desember var registrert arbeidsledige. Etter nye innstramminger vil tallet øke. Flere er permitterte både for første og andre gang og mange frykter for jobbene sine og for framtiden.
Konsekvensene om regjeringen ikke gjøre mer nå, vil være katastrofale for både folk, arbeidsliv og samfunnet som helhet. Er det noen som bør se seg om etter ny jobb, er det statsministeren selv.
Sosiale tiltak, kompensasjonsordninger og en skikkelig satsing på omstilling må til. SV har bedt opposisjonen på Stortinget om å ta ansvar og samle seg om nødvendige tiltak som gir trygghet gjennom hele året. Det haster å ta grep og sørge for at bedrifter reddes, og at de permitterte og arbeidsledige får en økonomisk sikkerhet som ikke minst er forutsigbar over tid.
Da må vi forlenge koronatillegg på dagpenger, forlenge permitteringsperioden til 18 måneder. Vi må få bedre krisehjelp til utsatte bransjer, og evaluere regjeringens ordning som treffer for dårlig. Vi må forlenge støtten til selvstendig næringsdrivende og frilansere. Vi må stille sosiale krav til krisepakke som å stoppe muligheten til oppsigelser, lederbonus og utbytte for bedrifter som får statlig korona-støtte. Vi må øke bostøtten til de som har minst og vi må gi ekstrastipend til studenter som ikke har rett til dagpenger.
Regjeringen har i denne krisa hele tiden dratt beina etter seg. Først i vår, og nå under den nye nedstengingen. Etter sterkt press fra opposisjonen og partene i arbeidslivet har Solberg gitt etter for å utvide permitteringsperioden og en alt for dårlig kompensasjonsordning til næringslivet. Det gjorde hun dagen etter det var klart at SV, Ap, Sp og Frp var enig om en forlenging, og at hun selv var kritisk til en forlenging. Dette er ikke et unikt eksempel, og er en god illustrasjon på regjeringens håndtering helt fra start.
I denne krisen har Regjeringens opptrådt arrogant og skyver ansvaret over på som står uten arbeid å gå til. Det sier mye om den manglende vilje til å prioritere økonomisk sikkerhet for de som nå sliter og har det vanskelig. Gjør mer for de som sliter, Erna Solberg!
Hilde Danielsen. 2 kandidat Stortingslista for Trøndelag SV. / Røros SV
Leserinnlegg fra Ingvill Dalseg, fylkespolitiker for Høyre
Høyere skatter og nei til EØS er ikke det vi trenger når vi skal skape nye arbeidsplasser etter at koronapandemien er bekjempet.
Smitte og nødvendige smitteverntiltak påvirker næringslivet raskt, slik vi så tilbake i mars måned hvor arbeidsledigheten gikk fra 2 til 9,7% på en uke. Siste tall fra NAV (desember 2020) viste at 6572 personer (2,6%) i Trøndelag var registrert som helt ledige. Til tross for at arbeidsledigheten nå er mye lavere enn når pandemien startet er det fortsatt mange bedrifter som sliter.
I januar melder Britannia Hotel om permittering av 300 ansatte, og serveringsbransjen melder om permitteringer og konkurser. Det samme gjelder deler av transportnæringen, kultur, arrangementer og enkelte servicenæringer.
En annen næring med utfordringer er bygg- og anleggsbransjen. Vi har fått innspill fra flere entreprenører som nå «holder pusten» i frykt for at Koronaviruset skal spre seg på et anleggsområde. Bransjen er bekymret for at folk kan være smittet uten selv å vite det, gå på jobb og spre viruset på et anlegg, med den konsekvens at viktige prosjekter stopper opp. Bransjen er presset og det er viktig å opprettholde driften.
Frykten for ringvirkninger som at aktører vil utsette eller stanse nye byggeprosjekter er reell. Oljenæringen og leverandørindustrien holder tilbake, hotell og utelivsbransjen er hardt rammet og vil trolig ikke bygge nytt eller vil satse mindre på nye boliger og lokaler til varehandelen. Denne effekten vil kunne ramme bygg- og anleggsbransjen i år fremover.
Vi skal nok ikke tilbake til den samme hverdagen som vi forlot i mars 2020. Vi må skape nye arbeidsplasser i det private næringslivet. På NHOs årskonferanse sist uke, sa statsminister Erna Solberg at vi kommer til å trenge alle folk i vårt arbeidsliv i årene fremover når vi skal skape 250 000 nye jobber. Helt i trå med det doblet regjeringen bevilgningene til innovasjon i næringslivet i 2020. Og vi ser hvor viktig det har vært at regjeringen hvert eneste år siden den overtok i 2013 har trappet opp satsingen på utdanning.
Vi må si nei til økter skatter som hindrer etablering av nye arbeidsplasser.
Vi må si nei til å sette EØS-avtalen i spill. Næringslivet trenger fri markedstilgang i Europa.
Trøndelag fylke må følge opp regjeringens dobling av bevilgningene til vei og bane med mere penger til fylkesveiene som nå har økende forfall.
Destinasjonsselskapene som markedsfører Trøndelag som reisemål må styrkes økonomisk slik at de kan trekke flere turister til regionen.
Hele Trøndelag må stille seg bak satsingen på Trøndelag som European Region of Gastronomy i 2022 slik at nye arbeidsplasser kan skapes i matnæringene og reiselivet. Matfestivalen i Trondheim må få økt støtte.
De videregående skolene må utvikle sin egen profil tilpasset næringslivet i sitt nærområde og fylkeskommunen må etablere støtteordninger for bedriftene, med økt lærlingtilskuddet, slik at antallet fagarbeidere kan økes.
Følge opp regjeringens ambisiøse klimaplan slik at Trøndelag kan ta en lederrolle i det grønne skiftet i næringslivet.
Sørge for at Stortinget følger opp ny NTNU Campus og Ocean Space Center med bevilgninger slik at vi utdanner alle som skal skape og bemanne nye arbeidsplasser.
Vi må rette blikket fremover og ta i bruk alle verktøy vi har, sammen skal vi skape verdier og nye arbeidsplasser i Trøndelag.
På kommunestyremøtet på Røros 5. november 2020 fikk Arbeiderpartiet gjennomslag for å endre byggegrensen ved vassdrag og sjøer fra 100 meter til 30 meter. Biotopene og naturmangfoldet taper igjen.
Kommunen har ikke kartlagt naturen og har ingen naturmangfoldsplan, og derfor kan plante- og dyrearter dø ut på en nedbygget kvadratmeter nær deg. 10-100 arter utslettes hvert døgn, og det er derfor Norge og verden har en naturkrise. Et lite håp for naturmangfoldet er at kommunen kan finne hjelp til konsekvensutredning for hvert delområde i Miljødirektoratets nye veileder, «Vurdere miljøkonsekvensene av planen eller tiltaket».
Et annet tap sto Senterpartiet, Venstre og Røroslista for, da de fikk gjennomslag for at det kan åpnes for bygging på dyrka mark dersom arealet erstattes med tilsvarende nydyrket areal.
NYDYRKING
Som kjent er ikke matjord noe en entreprenør kan grave frem og etablere. Det tar opptil tusen år å danne noen få centimeter matjord. Nydyrking innebærer ofte skogshogst, og tapet av naturmangfold i Norge er størst i ødelagt skog. Nydyrking på myr er nå ulovlig, men bondens mulighet for dispensasjon er absolutt til stede. Ødelagt miljø og økte klimagassutslipp følger garantert med.
Kommunen kan i særlige tilfeller gi dispensasjon til nydyrking av myr;
1. når grunneier mister andre produksjonsarealer på grunn av tap av leiejord eller ved utbygging i offentlig regi som samferdselstiltak eller lignende,
2. der grunneiers eneste dyrkingsressurs er myr, eller
3. for å ivareta særskilte produksjoner i myr på fjellgrunn.»
§ 6.(begrensninger i adgangen til å nydyrke), 2. ledd:
«Nydyrking av areal over 50 dekar skal vurderes konsekvensutredet før vedtak fattes, jf. forskrift 21. juni 2017 nr. 854 om konsekvensutredninger § 8, jf. vedlegg II nr. 1 bokstav b). Det samme gjelder for nydyrkingstiltak på mindre enn 50 dekar dersom det ikke kan utelukkes at tiltaket kan få vesentlige virkninger for naturmangfold eller for andre viktige miljøhensyn.»
Når matjord flyttes, stokkes skiktene med mikroliv om. Jordbakteriene får ikke gjort mineralene tilgjengelig for plantene, og jordas økosystem ødelegges.
OMDISPONERING AV JORDBRUKSAREAL
Når lokalpolitikerne får holde frem med vedtak om nydyrking og omdisponering av jordbruksareal, krymper artenes biotoper, og vi mister verdifull og livsviktig matjord. Slikt blir det masseutryddelse av.
I jordstatistikken er det viktig å presisere at det omdisponeres både fra dyrka jord og dyrkbar jord, og at omdisponering gjort av bonden selv ikke er rapporteringspliktig. Mange store fjøs – nærmest fabrikker – bygges nå på jordbruksareal.
Skurkene som stjal mest dyrka og dyrkbar jord i 2017 var boliger 25,7 %, samferdsel 23,2 %, hytter 16,5 % og næring 13,8 %. Den skumleste trusselen er en fremtidig, tredje rullebane på Gardermoen, som vil sluke opptil 3.500 mål jordbruksareal.
I 2019 ble det omdisponert totalt 8.274 mål, fordelt på 3.657 mål (Røros kommunes areal x 2) fra dyrka jord og 4.617 mål fra dyrkbar jord.
DYRKA JORD – 3,5 %
Definisjon: Jord som benyttes til produksjon av nytte- eller prydvekster; det vil si fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. I utgangspunktet er omdisponering av dyrka jord forbudt etter jordloven, men det gis dispensasjoner.
Stortinget vedtok i 2015 en nasjonal jordvernstrategi, senest revidert i 2018. Den fastsetter en målsetning om at årlig omdisponering av dyrka jord skal reduseres til maksimalt 4.000 mål innen 2020. Regjeringen la fram en oppdatert jordvernstrategi i statsbudsjettet for 2019, etter anmodning fra Stortinget, der jordvernmålet ble beholdt
Sist Senterpartiet hadde landbruksministeren ble det bygd ned over 7.000 mål dyrka jord i snitt årlig, og i 2013 sa Trygve Slagsvold Vedum at det var ingen grunn til å senke grensen til under 6.000 mål. Sp-styrte kommuner er ironisk nok blant verstingene på omdisponering.
I 2020 ville enkelte Sp-representanter ha et nytt jordvernmål for maksimal årlig omdisponering på 2.000 mål dyrka jord innen 2026. MDG fremmet et motforslag om en grense på 1.000 mål og at kommunene ikke lenger skal få gi dispensasjon – bare staten skal få gi slike unntak. Bakgrunnen er slipphendte kommuners velvilje til å bygge ned landbruksjord til næringsformål. Alle forslagene falt.
DYRKBAR JORD – 3,9 %
Definisjon: Arealer (skog og utmark) som ved oppdyrking kan settes i stand til å tilfredsstille kravene til fulldyrka jord. Dyrkbar jord kan være overflatedyrka jord, innmarksbeite, skog, åpen fastmark og myr.
Norge har ingen nasjonal maksimumsgrense for nedbygging av dyrkbar jord, selv om slik jord har samme vern som dyrka jord.
AKTUELT FRA STORTINGET
Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup 20. november 2020.
«I Granavolden-plattformen stadfester Regjeringen et sterkt ønske om å verne natur- og biologisk mangfold. Samtidig ser vi en rekke steder at kommuner vedtar utbyggingsplaner, uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag som sikrer at sårbare naturinteresser blir ivaretatt på en god nok måte. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at kommunale utbyggingsplaner gjennomgår en tilstrekkelig konsekvensutredning, og at sårbare naturinteresser ikke ødelegges?»
TYVERI FRA FREMTIDIGE GENERASJONER
Nå og i fremtiden er vi avhengige av levende jordsmonn og et rikt naturmangfold for å kunne dyrke mat og høste av naturen.
Det blir vel litt trasig om vi ser tilbake på 2020 og må innse at det var kommunestyrene som var handlekraftige bidragsytere til den sjette masseutryddelsen?
Regjeringen har stilt opp for luftfarten i Norge, og vi skal fortsatt stille opp. Men vi må bruke fellesskapets midler på en ansvarlig måte.
Luftfarten opplever dramatiske tider, både nasjonalt og globalt. Og fly er en helt sentral del av transporttilbudet i et langstrakt land som Norge. Derfor må vi sørge for at vi fortsatt har en sterk norsk luftfartsbransje. Regjeringen og Stortinget har derfor siden nedstengingen av samfunnet i mars jobbet dag og natt for å få på plass en rekke tiltak for å avhjelpe situasjonen og sikre livsviktig infrastruktur.
Vi har blant annet:
innført fritak for en rekke avgifter,
sørget for statlige kjøp for å sikre et minimumstilbud,
gitt merkompensasjon til eksisterende kjøpsruter (FOT-ordningen),
støttet Avinor
støttet ikke-statlige flyplasser
og gitt inntil 6 milliarder kroner i statlige lånegarantier.
Gjennom dette har vi sørget for å opprettholde trafikken på alle våre om lag 50 flyplasser så å si gjennom hele denne perioden, til tross for svært lite trafikk. Samlet sett utgjør statens ekstraordinære bidrag til luftfarten i Norge så langt i 2020 så mye som 14-15 milliarder kroner. Og vi har allerede signalisert at vi etter budsjettforhandlingene med Stortinget ønsker å bruke inntil 2 milliarder kroner til kjøp av innenlands flyruter i 2021. Av disse er omkring 700 millioner kroner satt av til de ordinære kjøpsrutene, de såkalte FOT-rutene. Det resterende beløpet skal dekke covid-19 relaterte utgifter knyttet til merkompensasjon til FOT-operatørene og kjøp av et minstetilbud på tidligere kommersielle flyruter. Regjeringen vurderer også behov for ytterligere støtte til Avinor. Tilbakemeldingene fra bransjen, ved NHO Luftfart og de store flyselskapene i Norge, har vært at de er fornøyd med de tiltakene regjeringen raskt iverksatte.
Vi vet at fly er spesielt viktig i Nord-Norge, og derfor har det underveis blitt gjort flere justeringer av minimumstilbudet i nord. Her har innspill om behov fra Helse Nord vært viktig for å ha et godt nok tilbud for pasientreiser. Avtalene med flyselskapene er forlenget ut året, for å sikre et tilstrekkelig tilbud og forutsigbarhet for folk som er avhengig av å bruke fly. Disse avtalene er i etterkant reforhandlet med bakgrunn i innstramningen av smitteverntiltakene tidlig i november.
Vi skal opprettholde et tilfredsstillende flytilbud over hele landet både på kort og lang sikt. Derfor er vi opptatt av å ha en god konkurransesituasjon i luftfarten. Og vi er godt fornøyd med de tre selskapene vi har i Norge. De har skapt god konkurranse og et godt flytilbud for de reisende, og vi ønsker å likebehandle de tre selskapene. Nettopp derfor har vi i denne vanskelige situasjonen satset på generelle støtteordninger som aktørene i norsk luftfart kan trekke på, også fremover. Støtte til enkeltselskaper vil kunne være konkurransevridende, og negativt for flytilbudet og prisene på lengre sikt.
Regjeringen har fått henvendelser fra enkeltselskaper med ønske om å få tilgang til statlig kapital. I september lanserte regjeringen derfor lånegarantiordningen for luftfarten på inntil seks milliarder kroner. Tre av disse var rettet mot Norwegian. Men da november kom måtte vi si nei til Norwegian sitt ønske om ytterligere flere milliarder kroner i statlig støtte. Risikoen ved å gå inn med flere milliarder i et selskap som allerede var gjeldstynget lenge før mars i år var rett og slett for stor. Det er ikke forsvarlig at skattebetalernes penger risikerer å havne hos amerikanske banker og kinesiske leasingselskap.
Regjeringen har valgt å likebehandle de tre selskapene som har flydd i Norge før pandemien, og vi ønsker ikke å gi tilskudd til eller kjøpe oss inn i enkeltselskaper. At Norwegian nå har fått konkursbeskyttelse i Irland er et uttrykk for hvor krevende situasjonen er for selskapet. Norwegian betyr mye for de reisende, for turismen i Norge, for konkurransen i norske luftfart og ikke minst for de mange ansatte. Jeg håper at de lykkes med den omstruktureringen de nå er i gang med. Det norske luftfartsmarkedet er blant de mest lønnsomme i verden, og forholdene ligger til rette for en god konkurransesituasjonen i norsk luftfart. For å sikre dette også i fremtiden, har regjeringen nå bedt Konkurransetilsynet i tiden fremover følge årvåkent med på situasjonen.
