Leserinnlegg

Leserinnlegg fra nestleder Industri- og Næringspartiet,  Trøndelag, Gunnar Hofstad:

Det pågår en stadig kamp om offentlige midler, hvor disse bør prioriteres og debatten mellom by og bygd går i de ulike medier.

Jeg har merket meg en tendens til at tilhengere av urbanisering og fortettning, oftere og oftere føler de må forklare bygdenorge, at de reelle verdiene ikke lengre skapes i distriktene, men derimot inne i de største byene våre, og da Oslo i særdeleshet.

Liketil de to gladguttene Ole-Martin Ihle,  og Nils Brenna, redaksjonsmedlemer i humor- og vitenskapsprogrammet Brille på TVN følte det var på sin plass å fortelle verden hvordan ståa virkelig er.

Videre så har Gunnar Stavrum, (adm dir. i Nettavisen)

Og Mats A Kirkebirkeland (Høyre) også utrykket sine bekymringer rundt samme tema.

Sistnevnte argumenterer med blandt annet, at man ikke kan tilskrive Olje og gass til distriktene,  da sokkelen ikke hører til noe distrikt.

Elektrisiteten produseres riktignok i distriktene, men konsumeres i Oslo og andre storbyer. Og distriktene tapper verdier ved å få subsidiert lavere strømpriser.

Fisken, – Han bekrefter at den riktig nok hentes opp langs kysten, Men viktigst – De finansielle og juridiske tjenestene, samt salg utføres fra byene.

Skogvirke – jo, her ligger Oslo og Akershus med høyest fylkesfordelt bruttoinntekt.

Mineraler og malm. – Kan ha potensiale,  men er ubetydelig. Også her trekkes det frem at det er byene som er forbrukere.

Turisme – her er også Oslo den klart foretrukne delen av landet å besøke, begrunnet med antall gjestedøgn.

Så oppsummerer den opprinnelige Bergenseren, at «han selv har flyttet til Oslo, og angrer ikke»

Gunnar Stavrum i sin tur, bygger mye av sin argumentasjon på at bygdenorge rett og slett er iferd med å dø ut, det bor snart kun pensjonister der, ungdommen har flyttet ut, og det er etterhvert alt for kostbart å subsidiere utkant-Norge med 40-50 milliarder pr år i støtteordninger.

Dessuten, så virker det i Stavrums hode, helt feil å bruke alle disse milliardene på å subsidiere folk som alikevel ikke ønsker å bo der, og snart alikevel dør ut.

For å bekrefte alvoret i situasjonen, så påpeker han at ikke en gang innvandrere ønsker å bo der lengre.

For å sette tallet 40-50 milliarder i kontekst,  sa tilsvarer dette Oslo sin forventede kommunale gjeld i 2021.

De udiskutable og overbevisende tallene, som viser brutto nasjonalprodukt pr. innbygger, skal være det trygge fakta å lene alle disse synspunktene på.

Og der kjære overnevnte skribenter, der bør dere virkelig tenke dere om.

For, jeg er helt sikker på at dere også forstår hva disse tallene sier dere.

Og det er intet annet, enn at alle våre ressurser megles,  styres, forsikres og finansieres i stor grad i Oslo.

Men, de hverken finnes, hentes, produseres eller foredles i deres kjære by, og vår alles hovedstad.

Så, om tall og ressurser skal balanseres, så er det desentralisering som er svaret på den økonomiske korrigeringen.

Jeg er helt med, på at urbanisering og stordriftsfordeler ved å sentralisere kan ha, og har økonomiske fordeler.

– Men man må også huske å legge inn utfordringene (integrering, miljø, kostnad og tilgjengelighet på bolig, håndtering av pandemier, sikkerhetsmessig sårbarhet, mangel på egne ressurser, kriminalitet mm.)

Jeg er også inneforstått med at enkelte administrative funksjoner kan ha nytte av å samles.

– Men, som den pågående pandemien har lært oss, i mye mindre grad enn vi trodde.

Samt at tidene her har faktisk endret seg i retning av at vi kan administrere mere spredt.

Jeg har også forståelse for at ungdom trekkes inn til byene, grunnet bedre sosiale tilbud,  utdanning,  jobb og urban tilværelse.

– Men, må huske på at dette er en konsekvens av at arbeidsplasser forsvinner fra bygdene, og derved sosiale tilbud (altså en forsterkende effekt)

Etter mitt hode, så finnes det ikke enten eller. Men, omvendt proporsjonalt i forhold til de tidligere overnevnte herrers påstander.

Byene er faktisk helt avhengig av distriktene,  i mye større grad enn hva bygden er av byen.

Gunnar Hofstad

Nestleder Industri- og Næringspartiet,  Trøndelag

Leserinnlegg av Christian Elgaaen, Mona Berger, Rolf Sturla Velde, Kjersti Tommelstad, og Mari-Anne Hoff.

Om det ikke har vært tydelig før, så har det i alle fall blitt tydelig under koronakrisa – det er kommunen som er folks sikkerhetsnett når hverdagen brått blir endra. Kommunen sikrer velferden til folk.

Kommunen har ansvar for skole, barnehage og SFO. Kommunen gir sosialhjelp til de som ikke har rettigheter på statlige ytelser. Kommunen sørger for boliger til vanskeligstilte og hjelper barnefamilier som har utfordringer. Det er kommunen som tar ansvar for personer som har rusa seg for lenge og for mye, og det er kommunen som gir mange eldre både bolig og pleie. Det er kommunen som sørger for god beredskap, spesielt i distriktene hvor statlige nødetater minsker sitt nærvær.

Kommunen støtter og stimulerer kulturliv, driver kulturskole, drifter idrettsanlegg og bibliotek. Kommunen tømmer søpla, brøyter gata og gir deg vann i springen. Det er også kommunen som ansetter de som jobber med dette og som hver dag står på med sin fagkompetanse for å gi alle innbyggerne i kommunen et best mulig tilbud. Alle norske kommuner har også en sentral rolle for å kutte klimagassutslipp.

Veksten i kommuneøkonomien har ikke holdt tritt med hverken kompleksiteten i oppgavene eller forventningene i befolkninga til hvordan oppgavene skal løses. Det er for eksempel stor enighet om at skole skal være gratis. Skal alle inkluderes i fellesskapet, betyr det at også SFO må være gratis. Der dette har blitt testa ut ser man den gode effekten det har. Alle barn blir med. Likevel er det i dag så godt som ingen kommuner som har økonomi til å gjennomføre dette fullt ut. Tvert imot melder en rekke kommuner at de kommer til å kutte i bemanning og tilbud for å tilpasse seg snevre økonomiske rammer.  

“Eg tenkjer på kommunen min, den fyller opp mitt sinn, om andre skulle svikta meg har eg kommunen min” lyder Jon Hjørneviks dikt. Denne sannheten er trua. Vi krever at det tas grep for å sikre velferden. Da må kommuneøkonomien styrkes.

Christian Elgaaen, varaordfører (SV), Røros – Mona Berger, varaordfører (SV), Trondheim – Rolf Sturla Velde, varaordfører (SV), Snåsa – Kjersti Tommelstad, varaordfører (SV), Namsos – Mari-Anne Hoff, varaordfører (SV), Leka.

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

I dette innlegget skal jeg ta dere med en god del år tilbake i tid. Til det glade 90 tallet som det så fint kalles. På den tiden var jeg en ivrig fotballspiller og deltok i organisert idrett.

Noe av det fineste jeg visste var når man kunne dra på kamper og spille mot andre lag. Det og gi den perfekte pasningen, skåre det fineste målet eller bare det å få delta i en gruppe med sosial aktivitet med jevnaldrende var noe jeg minnes med glede. Dette har fortsatt en verdig for barn 30 år senere. 

År 2020 vil bli husket som et merkelig år. Ikke bare stengte Covid 19 ned samfunnet og gjorde at mange ble permiterte fra jobb. Hjemmekontor og hjemmeskole fikk helt nye betydninger, å vi fikk se viktigheten av godt utbygd infrastruktur som bredbånd og telefoni. Noe annet som ble stengt ned var toppidretten, breddeidretten og barneidretten. Toppidretten kom riktig nok i gang etter stund, men hva skjedde med breddeidretten og barneidretten?. Dessverre ikke stort.

Nå viser kalenderen 2021 og hva har skjedd med barneidretten?

Nå har regjeringen lettet på tiltakene. Det er bra. Nå kan barn spille håndball og fotballkamper, men det er en hake ved dette. Den haken er at de kun kan spille kamper mot lag fra sin egen kommune. Det er fint for de lagene som bor i kommuner som Trondheim, Bergen og Oslo og andre store kommuner der det finnes flere lag, men ikke i de kommuner der det finnes kun et lag. Disse barna får ikke samme mulighet for den gleden det er å spille kamper som barn i Oslo. Dette er synd både for barna og idrettslagene. Spesielt i denne Korona-tiden tror jeg den følelsen av et felleskap som det idretten bringer med seg er viktig.

Lag i Holtålen og Røros får dermed ikke den samme muligheten til å spille kamper som lag i Oslo. Dette er viss man skal tenke ut fra et smittevernmessig hensyn en avgjørelse som ikke henger på greip. I Oslo er smitten mye større enn i fjellregionen der vi har hatt lite eller ingen smitter siden pandemien var et faktum.

Senterpartiet og Heidi Greni har sendt spørsmål til helseministeren om dette temaet. Spørsmålet ligger åpent på Stortingets hjemmeside for de som vil lese spørsmålet i sin helhet. Svar får vi forhåpentligvis om ikke lenge. Det skal bli spennende å se hva helseministeren svarer på dette spørsmålet. Min oppfording til helseministeren og regjeringen er iallfall klinkende klar.

 La alle barn i Norge uavhengig av hvor de bor få oppleve den samme gleden av å spille kamper, skåre det fine målet, sende den fineste pasningen eller få den samme gleden det er å delta i organiserte kamper.

Stein Petter Haugen

Leder Røros Senterparti

Leserinnlegg fra Kent Robert Lundemo, Lokallagsleder Politiets Fellesforbund Trøndelag:

Dette er et spørsmål som jeg som lokallagsleder i Politiets Fellesforbund (PF) Trøndelag har stilt til de tillitsvalgte i PF-Trøndelag. Spørsmålet er relevant fordi det kan gi en pekepinn om hvorvidt politireformen er vellykket eller ikke på nettopp dette punktet.

Justis og – beredskapsministeren skriver i en kronikk i Trønder-Avisa (T-A) fredag 12.februar, sitat: » Trøndelag politidistrikt har fått økt bemanning, større budsjetter, bedre utstyr, mer og riktigere kompetanse, økt samhandling og bedre og raskere informasjonsutveksling. Dette fører til at vi står mye sterkere i dag enn før reformen. Når det verste skjer, må vi være trygge på at vi har et politi som raskt forstår hva som skjer, og som rykker ut og hjelper oss».

PF-Trøndelag er ikke uenig med vår øverste leder i dette, for mye har blitt bedre i norsk politi.

Vi har levert bedre ved å styrke våre fagmiljøer, og spesielt har den «spisse» beredskapen blitt bedre. Vi jobber nå mer erfaring og – kunnskapsbasert, noe jeg mener er både viktig og riktig når kriminalitetsbildet er i stadig endring. 

PF har hele tiden tatt til orde for at intensjonen med «nærpolitireformen» er god.  Imidlertid har den ikke så langt innfridd hovedmålet som var å få et politi tettere på innbyggerne der de bor og oppholder seg.

Enkelte har tatt til orde for at politiet tvert i mot har blitt fjernere. Politiet i Trøndelag evner ikke i like stor grad å være til stede i lokalsamfunnene som før reformen. Politifolk er ikke lenger på samme måte en integrert del av ulike lokalsamfunn. Bosettingen av politifolk vil da naturlig også sentraliseres i og med at vi har fått færre tjenestesteder å operere ut i fra. Vi trenger fortatt å utvikle politikontakt-rollen som erstattet lensmannen, noe Trøndelag politidistrikt er godt i gang med. I tillegg trenger vi å ansette flere dedikerte forebyggere, for å følge opp primærstrategien vår – det forebyggende politi arbeidet. 

Jeg vet at de ansatte hver dag står på og gjør en solid jobb for å løse samfunnsoppdraget vårt, uavhengig om de er politi eller sivilt ansatt. Derfor er det også gledelig å se at innbyggerundersøkelsen for 2020 viser at tilliten til politiet har økt i Trøndelag fra 91 til 96 prosent. Men i de aller minste kommunene er tilliten lavere sammenliknet med resultatet i de større byene i Trøndelag. Dette kan ha sammenheng med at vi trolig har fjernet oss mer fra publikum ute i distriktene enn i mer sentrale strøk, noe vi må ta på alvor. Vi ser derfor frem til at vi i Trøndelag etter hvert kan ansette vår del av de 400 politifolkene som nå jobber med grensevakthold langs hele den norsk-svenske grensen. Forhåpentlig vis skal disse etter hvert omgjøres til permanente stillinger i det ytterste leddet nærmest folk, landet over. 

Flere tjenestesteder?

Et tema som nå diskuteres i media og i det politiske miljøet, er gjenåpning av lensmannskontor/tjenestested som ble nedlagt i forbindelse med politireformen. Dette er et betimelig spørsmål som det naturlig nok er aktuelt å reflektere over og ha meninger om. Det er viktig å ta innover seg at kriminalitetsbildet er i stadig endring, og at antall tjenestesteder nødvendigvis ikke automatisk bidrar til en bedre beredskap og trygghetsfølelse. Jeg tror mye handler om hvordan vi jobber og med hvilken kvalitet vi utfører vårt arbeid. 

Beslutningen om å gjenopprette tjenestested vil være politisk styrt. Slik vi ser utfordringsbildet i dag, blir det i første omgang viktigere å styrke gjenværende tjenestesteder slik at vi får et best mulig tilbud til publikum. 

Vi imøteser imidlertid med spenning politikernes videre beslutning i denne saken. PF-Trøndelag støtter politimeldingen om en reell styrking av de geografiske driftsenhetene fremover. 

Med vennlig hilsen

Kent Robert Lundemo,

Lokallagsleder 

Politiets Fellesforbund Trøndelag

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

Senterpartiet er opptatt av effektiv og velfungerende samferdsel. I et langstrakt land som vårt tjener flyrutene en meget viktig samfunnsfunksjon, for å legge til rette for næring, reiseliv og skape bolyst i hele landet. 

Flyruten Røros – Oslo er en såkalt FOT-rute, der Samferdselsdepartemntet kjøper inn flytjenester på anbud hvert 4. år. Senterpartiets rolle i regjering har tidligere bidratt til en kraftig styrking av flytilbudet på Røros, og dermed økt samfunnsnytten av den offentlig eide flyplassen vår. Det er derfor svært skuffende å observere at den nåværende regjeringen ikke griper inn og sørger for god drift av flyruta. I pressen har vi over tid lest om problemene flyselskapet har, og ferske passasjertall viser svært tydelig at de tidligere brukerne av flyruta ikke har tillit til det eksisterende tilbudet. Vi utfordrer herved samferdselsminister Hareide, rydd opp!  

I fremtiden er det vedtatt at Fylkeskommunen skal overta innkjøperansvaret. Vi ber derfor Trøndelag Senterparti arbeide for fremtidig viktige krav i anbud for regionale flyruter (FOT) og fremmer følgende forslag for dem:
I langstrakte Norge tjener de regionale flyrutene en svært viktig funksjon. 
Fylkeskommunen har blitt tildelt oppdraget med å kjøpe inn regionale flyruter i Trøndelag. På et generelt plan er det viktig med riktige anbudsvilkår i slike anskaffelser.
Senterpartiet ønsker med bakgrunn i tidligere erfaringer med støy i anbudsprosesser rundt FOT-ruter at følgende krav skal implementeres:
– Mulighetsrommet for å sikre grunnleggende arbeidstagerrettigheter skal søkes utnyttet
– Det stilles krav om gjennomgående billetter i anbudene
– Miljø og klimaambisjoner vektlegges

Vi vil i tillegg be vår Stortingsrepresentant Heidi Greni følge opp.

For Røros Senterparti
Stein Petter Haugen, leder