Fra i dag, 1. juli er det mulighet til å oppleve kunst og natur på stien fra Kongens til Rødalsgruva. For andre året på rad har kunstner Bente M. Strømmen og hennes mann Arve G. Lønnum Kunstvandring i Nordgruvefeltet. Langs stien er det plassert ut rundt 30 kunstverk. Kunsten er laget av Bente, og Arve har laget små tekster til.
Ideen om kunstvandringen fikk Bente for 20 år siden. I mai i fjor ble ideen tatt frem igjen, da det ble litt begrensede muligheter for folk. Man måtte ha Norgesferie og kunne ikke gå tett i tett i museer. Det var bedre å være ute og holde avstand til hverandre.
Gjenstander
Til årets kunstvandring har Bente laget nye gjenstander, som er blitt til i verkstedet i hytta på Rugldalen. Ei helg i vår var det rakubrenning. Da ble kunsten som er satt ut til årets vandring brent. Bente forteller at folk i år kan se både små og store gjenstander. Det er planlagt to guidet vandringer fra Kongens i sommer. Kunstvandringen skal stå til 31. august.
I vår har dukkemaker Mette Laine Rasmussen samarbeidet med kostymegruppa i Elden, om et dukkeprosjekt. Mette har laget 10 dukker, som om kort tid dukker opp i butikkvinduer i gata med karolineruniformer. Produksjonsleder for Elden 2021, Lise Krokan Kverneng, sier at dukkeprosjektet ble til etter en workshop tidligere i år.
Kostymegruppa i Elden har heklet hatter, sydd uniformer, laget musketer, belter og vesker. Nå holder de på med å lage sko til dukkene. Lise håper at dukkene blir å se i butikkvinduene fra først på juli. Sang- og talerollene starter øvingene på Spelplassen 10. juli. Da vil det også komme flere ting i gata, som viser at nå er øvingene til årets Elden i gang.
Ellen Anda i kostymegruppa synes det er artig å ha jobbet med industrisøm.
Mariann Buås Hansen har ansvaret for designet av kostymene. Musketene, veskene og beltene er laget av Bjørn Haukås. Damene i kostymegruppa setter pris på hjelpen fra Mariann og Bjørn.
Dukkemaker Mette Laine Rasmussen synes dette har vært artig å jobbe med dette prosjektet.
Mette har blant annet brukt modelleire, saueskinn og isopor til å lage dukkene. Hun tror det blir veldig bra, når dukkene kommer i butikkvinduene. Hun synes dukkene ble fine med uniformen på.
Kultursjef i Røros kommune Morten Tøndel, er valgt inn i styret i Norsk kulturforum. Med seg i styret har han Tor Helge Reinsnes Moen (leder), Marja Lyngra Høgås (nestleder). Mette Gundersen, Olav Brostrup Müller, Harm-Christian Tolden, og Eigunn Stav Sætre.
Morten Tøndel har vært kultursjef i Røros i 10 år, og hver gang hanket inn førsteplassen på Telemarksforskings kulturindeks. Han har jobbet mye med kulturminner og kulturbygg og sitter i styret i Elden, og er vara i styret til turneteateret.
Norsk kulturforum (NOKU) er interesse- og kompetanseorganisasjonen for kultursektoren i kommuner og fylkeskommuner over hele landet.
NOKU samler og deler kunnskap og erfaringer for å styrke den lokale kultursektoren. Aktivt og engasjerende kunst- og kulturliv som skaper gode lokalsamfunn og gir mennesker økt livskvalitet er organisasjonens mantra.
På fredags ettermiddag åpnet Røros kommune, DNT og Riksantikvaren den historiske vandreruta Malmveien. Avdukingen av informasjonstavla ved Småsetran skjedde med prominente gjester, sang og musikk.
Generalsekretær for Den Norske Turistforening Dag Terje Klarp Solvang, Riksantikvar Hanna Geiran, assisterende statsforvalter i Trøndelag Øystein Johannessen og ordfører Isak V. Busch var noen av de prominente gjestene som var til stede under åpningen.
Vandrerutene kombinerer kulturarv og naturopplevelser, og er et samarbeid mellom Riksantikvaren og Den Norske Turistforeningen (DNT). Malmveien er den 14. ruta i dette tilbudet. Fotturen er om lag 50 kilometer lang, og stipulert til å vare tre dager.
Turen går gjennom landskap med spor av gruvedrift, malmtransport og tømmerfløting. Åpninga er del av jubileumsfeiringen for Femundsmarka nasjonalpark. Samtidig som vandreruta åpner, blir Fjølburøsta åpnet som ny, selvbetjent DNT-hytte.
Riksantikvaren inspirert
Hanna Geiran (49) er historisk, hun er den første kvinnelige direktøren for Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. Hun sier at hun er bestandig begeistret for å komme til Røros.
– Det er alltid flott og være på Røros. Jeg er her ganske ofte og det er et kulturmiljø som er helt fantastisk og gir meg glede hver eneste gang, sier Geiran som har hytte ikke langt unna og er her både på privaten og gjennom jobb.
– Riksantikvaren som institusjon har alltid vært opptatt av Røros og det er en tradisjon jeg har fulgt opp med stor glede. Det er rett og slett et kulturmiljø som er så godt bevart og det gjøres så mye flott arbeid her. For en som er opptatt av kulturminnevern så er Røros til stor inspirasjon. Ellers så er det fantastisk at Røros har gjort kulturarven til en viktig del av sin identitet og en viktig ressurs i samfunnsutviklingen, sier Geiran.
Erik Roll og Kirsti Sæter underholdt med musikk og sang. Foto: Iver Waldahl LillegjæreVerdensarvkoordinator Torfinn Rohde og ordfører Isak Busch foretok den offisielle avdukningen. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Verdensarvkoordinator Torfinn Rohde har vært involvert i planleggingen og utarbeidelsen av den nye vandreruta og var vert for de tilreisende under oppholdet på Røros.
I fem år har Mari Gjøkulsdottir bygd miniatyrhus av ispinner. Dette holder hun på med på fulltid. Hun bygger i hovedsak kopier av hus, men har også sin egen «kolleksjon». Nå er hun igang med å bygge Røroshus av ispinner. Mari forteller her om hus-prosjektet sitt.
Mari Gjøkulsdottir
– Jeg er den eneste i Norge som gjør dette på bestilling. De siste fem månedene har jeg bygget Flåklypatoppen, sier Mari Gjøkulsdottir.
I begynnelsen av juni flyttet Mari til Røros fra Trondheim. Hun bodde på Røros for over 30 år siden, da hun gikk på skole her. Den gang sa hun, at en gang ville hun flytte tilbake hit. Til høsten skal datteren hennes gå på skole på Røros, og dermed var det en pen anledning for Mari å flytte tilbake til Røros.
Miniatyrhus
Til å bygge miniatyrutgaver av hus, bruker Mari blant annet ispinner og papp. Nå er hun allerede godt i gang med å bygge Røroshus i miniatyr. Hun synes det er veldig inspirerende å bo her. Hun har laget to hus fra Sleggveien. Mari går seg en tur i gata og fotograferer, deretter går hun hjem og bygger. Planen fremover er å lage mange Røroshus. Hun har planer om å bygge bare det i tiden som kommer.
Fem år
I løpet av fem år har Mari bygd over 170 hus. Når hun jobber med et hus, starter hun med å fotografere eller få tilsendt bildet av huset. Deretter lager hun en mal i papp, og bygger på med ispinner. Lager vinduer ,og setter huset sammen som et pepperkakehus. Hun lager også tak, listverk, trapper, mur og detaljene som skal på etterpå.
– Det er mye detaljer, men jeg har en lidenskap for det ,så for meg er det ikke noe tålmodighetsarbeid. Det går fint, sier Mari, som har en egen signatur på husene som hun lager. Bak hvert hus er det en liten marihøne.
Kurs
På Messenger kurser Mari folk i å lage hus av ispinner. Hun har et kurshefte, og hun viser teknikken og prosessen med bilder. Hun bygger sammen med kursdeltakerne, som sitter fra Nord-Norge til Sør-Norge. Før jul hadde hun 88 personer på kurs.
På Røros er husene Mari lager utstilt hos Røros Kunstformidling. Hun lover at det kommer hus fortløpende til galleriet utover sommeren.
Miniatyrhuset på dørstokken. Foto: Tove ØstbyMiniatyrhuset på muren. Foto: Tove ØstbySignaturen til Mari er ei marihøne. Foto: Tove ØstbyMiniatyrhusene stilles ut hos Røros Kunstformidling. Foto: Tove Østby
Etter ni uker på reise, valgte Tore Håkon Joten og Norge på langs med kløvhest, å avslutte turen. Turen ble avsluttet i Tydal 23. juni. De var tre karer som startet i fra Lindesnes den 14. april 2021: Lars Hammarsbøen, Trond M Henriksen og Tore Håkon Joten. Trond ble som planlagt med til Gjøvik, mens Lars ble med til Vingelen i Nord-Østerdalen. Planen var målgang på Nordkapp 13. september. Årsaken til at turen ble avsluttet er at logistikken og den videre fremdriften ble for komplisert, og det ble vanskeligere å få tak i gode hester til en overkommelig pris enn hva de hadde forutsett.
Norge på langs med kløvhest skriver på sin Facebook-side at denne turen ville vært umulig å få til om de ikke hadde hatt så gode hjelpere, i form av folk fra Senterpartiet og fra hestemiljøet, som stilte opp underveis. Tore Håkon Joten og følget hans besøkte Røros forrige uke.
Blant annet skriver de om Heidi Greni som møtte dem i Vika nord for Røros. Inntoget til Røros var i form av en stor hestekortesje, ledet av Rune Randen som var med dem i to dager hvor de fikk en god innføring i bergstaden Røros sin spennende historie.
Følget har fått god mottakelse alle steder de har kommet.
– Vi har ofte kommet til dekket bord eller grillen opptent. Vi er takknemlige og rørt over all gjestfriheten vi har blitt vist. Lokale folk vi har møtt underveis har gjerne fulgt oss fra en til tre dager, hvor de har gått, syklet eller ridd foran og vist vei. Vi har fått god og nødvendig hjelp for å kjøre frem hestehengeren.
Flere hester var med inn til Røros sentrum.
Foto: Tove Østby
Trøndelag fylkeskommune har gitt kunstner Tulle Ruth og hennes kunstinstallasjon «SPOR», 25 000,- i kulturtilskudd. I sommer står SPOR utstilt i Doktortjønna Friluftspark. Dette er en utendørs lydinstallasjon om rein. SPOR handler om den knitrende lyden reinen lager med bakbeina, og som kunstneren Tulle Ruth har undersøkt gjennom flere år med lydopptak hos Gåebrien Sijte.
Leder for Doktortjønna Friluftspark, Sigrun Selboe sier at dette er et spennende innslag i parken.
I utstillingen ved Doktortjønna kan publikum oppleve reinens kommunikasjon fra 16 ulike lydspor, og en komposisjon som forflytter lydene over jordoverflaten. Publikum kan finne lydsporene ved å føle seg fram til vibrasjon med hender og/eller føtter og ved å lytte tett på jorden. Hvorfor reinen knitrer med beina er det ikke mange som vet noe om, og det at vi ikke vet, åpner opp for forestillinger og historier, som SPOR ønsker å skape et rom for.
I morgen, lørdag 19. juni åpner Doktortjønna Friluftspark for sommeren 2021. En nyhet i sommer, er utstillingen «SPOR», som er en utendørs lydinstallasjon om rein. Utstillingen er laget av kunstner Tulle Ruth. SPOR handler om den knitrende lyden reinen lager med bakbeina, og som kunstneren Tulle Ruth har undersøkt gjennom flere år med lydopptak hos Gåebrien Sijte.
I utstillingen ved Doktortjønna kan publikum oppleve reinens kommunikasjon fra 16 ulike lydspor, og en komposisjon som forflytter lydene over jordoverflaten. Publikum kan finne lydsporene ved å føle seg fram til vibrasjon med hender og/eller føtter og ved å lytte tett på jorden. Hvorfor reinen knitrer med beina er det ikke mange som vet noe om, og det at vi ikke vet, åpner opp for forestillinger og historier, som SPOR ønsker å skape et rom for.
For å drive lydinstallasjonen har SPOR eget solcellepanel og vindmølle til å produsere strøm.
Tulle Ruth retter en stor takk til Inge Even Danielsen og Gåebrien Sijte. Kunstneren har mottatt støtte fra: KORO, Billedkunstnernes Vederlagsfond, Kulturrådet Fond for Lyd og Bilde og Røros kommune.
Kunstner Tulle Ruth utdyper: SPOR er et undersøkende feltarbeid hos sørsamene i området rundt Brekken, for å finne ut hvorfor reinen lager en særegen, knitrende klikkelyd med bakbeina. I to år har jeg fulgt reinen og tatt opp lyd, og fortsetter med det.
– Lyd er en kroppslig og sanselig opplevelse av vibrasjoner, berører det taktile, og er naturligvis auditiv, dvs kan høres. Denne kroppslige, sanselige audio-taktile formen har i mange år opptatt meg, og den prøves ut i utstillingen på ulike måter. I SPOR forsøker jeg å rendyrke lyd uten visuelle elementer, både for å unngå unødig eksponering av sørsamene, og for å la lyd være det lyd er: usynlig og en annen berørende kunstnerisk opplevelse, Tulle.
Førstkommende lørdag, 19. juni blir det hesteslipp på Elensetra i Sandneset ved Aursunden, hos Jan Morten Sandnes. Det kommer hester fra mange kanter av landet. Totalt kommer det 11 hester til årets hesteslipp. Det blir liv på setra når alle hestene blir sluppet.
Jan Morten håper det kommer en del folk å ser på slippet. Medregnet de som kommer med hester pleier det å være 70 – 80 tilskuere. Flere av hestene er blitt fraktet langt, for å komme til Elensetra. To av hestene kommer fra Vestfold. De kommer allerede i morgen, onsdag. Hestslippet på Elensetra rundt St. Hans har blitt en tradisjon.
– Det ser ut som det er ganske populært å få slippe hestene sine oppi lia der. De er veldig godt fornøyd de som er der ihvertfall. Det er godt å høre, sier Jan Morten Sandnes.
Du kan høre intervju med Jan Morten Sandnes på lunsjradioen til Radio Trøndelag kl 10.00 – 13.00 i dag.
I dag, 13. juni er det 40 år siden Kong Olav V åpnet gruvemuseet i Olavgruva. Allerede i mai 1979 ble Olavsgruva åpnet som besøksgruve. Det er Rørosmuseet som er ansvarlig for vedlikehold av gruva og står for formidlingen av gruvehistorien.
Olavsgruva ligger i Storwartz-området der Røros Kobberverk drev mange gruver. I perioden 1937 – 1972, var Olavsgruva Røros Kobberverk sin hovedgruve, og var den siste gruva som var i drift i dette området. Det ble tatt ut 1,131 millioner tonn rågods med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 1,39 %, som ga 15720 tonn kobber. Taubanen transporterte malmen til flotasjonsverket på Nedre Storwartz. Der ble den bearbeidet til konsentrat og deretter sendt videre til Smelthytta på Røros.
Da driften ved Olavsgruva stanset gikk gruva rundt 90 meter ned under bakken, og hadde et areal på 150 dekar. For å komme ned i Olavsgruva må man passere Nyberget gruve som var Røros Kobberverk en av eldste gruve. Den ble drevet fra 1650.
Olavsgruva er sammendrevet med Nyberget gruve og med Nye Solskinnet gruve. De tre gruvene hadde store berghaller og tilsaman mange kilometer med gruveganger. Flere av gangene viser spor etter både gamle og nye bergbrytingsmetoder.
