Gir ut bok om Per Bergersen

Musikkjournalist Arvid Skancke-Knutsen har i forbindelse med ny-utgivelsen av Per Bergersens album «P.B», skrevet en bok om den lokale musikeren: – Han er nok en av de aller største kult-figurene i norsk rock.

Skancke-Knutsen har vært involvert i prosjektet Norske albumklassikere, som er en serie med folkefinansierte re-utgivelser av musikk som ikke har vært utgitt tidligere, eller som er vanskelig å få tak i. Christer Falck og John Richard Stenberg er initiativtakere bak prosjektet. Per Bergersens album «P.B» har blitt ugitt både som CD og vinyl i serien.

Genuin kult-klassiker
Skancke-Knutsen har tidligere jobbet for flere musikkmagasiner, blant andre Puls og Ballade. I sistnevnte magasin jobbet han som redaktør, og var den første som skrev en anmeldelse av Per Bergersen-albumet da det først utkom i 1990. Der omtalte han albumet som “Genuin kult-klassiker”.

Prosjektet Norske albumklassikere har han vært involvert i fra starten, og har skrevet liner notes(tekst til omslaget) til alle de rundt 450 utgivelsene som har kommet så langt. 

– Blant de cirka 450 utgivelsene på Norske Albumklassikere, er «P.B.» den plata som ble raskest finansiert, forteller Arvid. Utgivelsene er folkefinansiert, og oppslutningen var overraskende høy når det var Bergersen som sto på plakaten.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Arvid Skancke-Knutsen var den første som skrev en anmeldelse av Per Bergersen-albumet i musikkmagasinet Puls da det ble utgitt i 1990. Der omtalte han albumet som “Genuin kult-klassiker”. Foto: Faksimile fra Puls.

100.000 på et par timer
For å gjennomføre en slik re-utgivelse, trengs det 30.000 kroner. I tilfellet Bergersen var ikke det noe problem.

-Rett etter vi la ut utgivelsen til finansiering på Norske albumklassikere, så gikk Christer Falck seg en tur. Da han hadde gått seks kvartaler så var plata fullfinansiert, sier Arvid, – Og innen det hadde gått et par timer hadde vi fått inn 100.000. 

Ikke sett lignende kjærlighetsdugnad
Skancke-Knutsen sier at interessen for Bergersen slo alt du kan ramse opp av langt mer kjente og større artister. Engasjementet rundt sangeren var også han til stede på Røros allerede da plata først skulle gies ut i 1991.

– Det er helt rørende hvis du ser tilbake til det som hendte høsten etter at Per døde, hvor lokale ungdommer bestemte seg for at Per ikke skulle gå i glemmeboka, og satt på dugnad og jobbet med å finne de beste innspillingene til plateutgivelse, og brettet omslag til langt på natta, forteller Arvid, og tilføyer: 

– Jeg kjenner ikke til en lignende kjærlighetsdugnad som den som foregikk på Røros når den plata skulle ut.

De fem store i norsk rock
Interessen for Bergersen har Skancke-Knutsen hatt siden han på starten av 90-tallet først omtalte artisten i sin anmeldelse av plata.

– I boka siterer jeg musikkjournalist og Turboneger-medlem Knut Schreiner, som skrev en artikkel om Bergersen. Han skrev at vi må ikke bare snakke om de fire store i norsk rock, men at det burde gjøres plass til at Bergersen som den femte (de fire store er deLillos, Dumdum Boys, Jokke og Valentinerne og Raga Rockers. Red. Anm.), forklarer Skancke-Knutsen. Han legger til at ved siden av et par navn fra black metal-miljøet, er nok Per Bergsersen den største kult-figuren i norsk rock.

I arbeidet med den kommende boka, har Skancke-Knutsen jobbet med mange ulike kilder, og har intervjuet mange som kjente Per.

– Det er veldig viktig å få denne boka så god som mulig, og siden Per dessverre ikke er med oss, har jeg pratet med en del av de som kjente han, og gått gjennom en del kilder i form av artikler og lignende. Jeg har blant annet intervjuet folk som aldri har blitt intervjuet om, Per før, sier Arvid. 

Så langt er det allerede mange som har forhåndsbestilt den kommende boka om Bergersen, og interessen, forteller Arvid, er stor. I tillegg til boka om Bergersen, skal Skancke-Knutsen gi ut enda en bok i høst, som handler om hele prosjektet Norske albumklassikere. Begge kan bestilles på www.norskealbumklassikere.no

Boka planlegges utgitt på Falck Forlag i høst. Foto: Privat.

Sommerkonsert på Øverhagaen med Guren Hagen

Den folkekjære visesangeren og fortelleren Guren Hagen kommer til Røros 25. august.

Guren er en av Norges fremste visekunstnere og historiefortellere med et trofast publikum både på konserter og ved radioapparatene. Han har til nå gitt ut hele tretten album med kjente og kjære låter som Det store i det små, Hotell Jord, Sammarsmårrå, Hjertet mitt og Vakre du. Sommeren 2023 tar han med seg sommerslagerne sine, sammen med flere av sine kjente og kjære sanger, og gjør egne sommerkonserter for eldre. Røros er et av stoppestedene. Dette skriver Røros kommune på sine nettsider.

Konsertene til Guren er en reise der melankoli, humor, sorg og gleder går hånd i hånd. Alle livets fasetter blir det sunget og fortalt anekdoter om, og det at han ofte bruker sitt eget liv og erfaringer som bakteppe gjør at det hele føles nært og ekte. Det er slett ikke uvanlig med både latter og tårer under en opptreden med Guren.

Guren har blant annet fått Prøysenprisen og Sandbeckprisen for sitt arbeide. Han var også med på hyllestplaten til Vidar Sandbeck, Gull i fra grønne skoger, sammen med blant andre Vamp, Jan Eggum og Lillebjørn Nilsen. Guren har i tillegg etablert seg som låtskriver og tekstforfatter for andre artister som Ole Edvard Antonsen og Sissel Kyrkjebø.

Fredag 25. august spiller Guren Hagen på Røros gjennom Den kulturelle spaserstokken, og tar turen innom både Gjøsvika sykehjem og Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter. Konserten på Øverhagaen er åpen for alle, og begynner klokka 14.30. Arrangementet er gratis.

Teaterlaget inviterer til Kick-Off

Bergstaden Teaterlag planlegger revy, og inviterer deg som vil bidra til Kick-Off mandag 21. august. 

Med forestillinger som Motorstopp, Tuschke!, Jeven Tuschke! og En Midtsommernattsdrøm, har Bergstaden Teaterlag i snart 45 år vært en hjørnestein i det lokale kulturlivet. 

Etter noen år med pandemi og mindre aktivitet, er nå teaterlaget tilbake i full form, og klar for nye sprell.

Teaterlaget satser på sceneglede og går tilbake til sine røtter når de nå skal sette opp revy i Sangerhuset. Nå ønsker teaterlaget at så mange som mulig dukker opp på Kick-Off.

– Har du lyst til å stå på scena, eller ønsker å bidra med tekster, sangferdigheter, eller kanskje bidra på å løfte humøret? Revyen er åpen for alle, så her er det bare å møte opp, skriver Bergstaden Teaterlag i en pressemelding.

Bak fasaden: Bli med inn i Bergstaden Ziir

Med sogneprest Harald Hauge som guide, tar vi deg med på en vandring gjennom det mektige steinmonumentet som Johan Falkberget kalte «Fjellets katedral».

Dette er første del i en serie hvor vi tar med leseren på innsiden av kjente bygg.

Kirka ble bygd av Røros Kobberverk i perioden 1780-84. Pådriver for byggingen og øverste ansvarlige for prosessen var direktør ved Røros Kobberverk, Peder Hiort. Med et kirkespir på drøye 50 meter og 1.600 sitteplasser, er det norges femte største kirke

Mange er kjent med kirkerommet i Ziiren, og en del har til og med klatret de mange trappene opp til kirketårnet, men fortsatt er kirka full av rom og avkroker som de fleste av oss ikke har besøkt.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Sakristiet i Røros kirke: – Her går jeg inn og ut og gjør mine forberedelser og har samtaler med de som skal delta i gudstjenesten, enten det er kirketjenere, konfirmanter, frivillige tekstlesere, organister eller hvem det nå er, sier Harald Hauge. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Sakristiet – kirkas backstage
Et sakristi brukes til å oppbevare alterbøker, messeklær og hellige gjenstander, og er et omklednings- og oppholdsrom for presten. I Røros kirke ligger sakristiet bak kirkerommet i bakenden av bygningen.

– Sakristiet i Røros kirke er noe veldig mye mer enn bare et lager-rom eller et walk in closet. Det er rommet der dåpsfamiliene gjør sine forberedelser før dåpsseremonien, forteller Hauge, – Jeg tilbringer ganske mye tid i dette rommet. Her går jeg inn og ut og gjør mine forberedelser og har samtaler med de som skal delta i gudstjenesten, enten det er kirketjenere, konfirmanter, frivillige tekstlesere, organister eller hvem det nå er. Hauge legger til at sakristiet også fungerer som en backstage for musikere under konserter og gudstjenester. 

I sakristiet finner vi skap med presteklær. Vi finner et galleri med malerier som portretterer Borgrevinch-slekta, vi finner en safe med kirkesølvet og kirkens mest verdifulle gjenstander, og ikke minst:

– Alle sakristier med respekt for seg selv har et skap som dette, med bøker, lys, program og lyspærer. Harald åpner et skap i veggen og viser at til og med kirker har sine dedikerte roterom.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kirkesølvet: – Jeg lurer på om den her er den eldste gjenstanden vi har bevart. 
Den er datert 1651, sier Harald etter å ha åpnet safen og tatt ut en gammel vinkanne, – denne har vært brukt i forbindelse med nattverdsfeiringen. Kanna er eldre enn selve kirka. Foto: Svend Agne Strømmevold.
– Sakristiet under oss, og her er rommet jeg kaller for sakristiloftet. Det har ikke så mange funksjoner lenger, men det har nok en mer administrativ funksjon da Kirkekontoret i noe større grad var i kirka. Det kunne bli benyttet møterom for ulike rådutvalg. Her henger det også noen bilder som vi ikke har plass til, sier Hauge, og tar oss videre med opp til loftet over sakristi-loftet, som i praksis fungerer som et roteloft. Foto: Svend Agne Strømmevold.
– Prekestolen brukes sjeldnere nå. Jeg bruker den julaften og på de store høytidsdagene, og ellers ved spesielle anledninger. Før i tida ble den brukt hver søndag, forklarer Hauge. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Barokkorgelet ble bygget i den gamle kirken og innviet i 1742. Det har 10 piperekker med til sammen cirka 500 piper. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Hauge forklarer at de pipene vi ser fra kirkerommet bare er en fasade, og at de ytre pipene ikke er spillbare, de er der bare for syns skyld. Selve barokkorgelet er innmaten, inne bak fasaden.

– Når orgelet ble flytta hit fra gammelkirka, ble det bygget en ny kasse og fasade så det skulle passe interiøret, forteller Harald, og legger til:

– Det er et veldig flott og godt bevart instrument. Det kan ikke brukes så mye til vanlige gudstjenester, til det er det både for lite og dessuten er det stemt etter naturtonestemming som gjenspeiler perioden instrumentet ble bygget, som var før man standardiserte instrument-stemmingen. Det gjør at det klinger på en original og litt sån eksotisk måte. 

Skriblerier i veggene
Hauge viser orgelets belger. Før orgelet ble motorisert og elektrifisert så hadde man egne folk til å fra belgene. På baksiden av orgelet kan vi se at det er risset bokstaver og årstall inn i veggen.

– Rett bak oss er det en masse skriblerier i veggen, og vi vet ikke helt sikkert hva alt dette er, men det jeg har fått høre er at i hvert fall noe av det er skrevet av belgtråkkerne. De har risset navnetrekkene sine og årstall her. Det er mye fra 1800-tallet, forteller presten.

Bergtråkker var tittelen på personer som opererte blåsebelgene i et kirkeorgel.

– Det er klart den som hadde jobb med å passe på orgelet og trø belgen når man spilte, fikk jo en ganske lang pause når presten gikk på prekestolen, og da satt du her og det var ingen som så deg, spekulerer Harald.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kan det ha vært belgtråkkerne som sto for skribleriene i veggen bak barokkorgelet? Foto: Svend Agne Strømmevold.
Tidligere kantor, Stephen Hicks, ved «ny-orgelet». Foto: Svend Agne Strømmevold.

Skogen mellom takene
– Jeg kom på en ting. Du har vært i kirketårnet, men har du vært på loftet over taket, i tønnehvelvet? spør sogneprest Harald Hauge og peker opp mot taket i kirkerommet.

Harald prest tar meg med opp trappa mot kirketårnet og drar en parallell til den kjente katedralen i Paris, Notre-Dame, mens vi klatrer trappene.

– Det var det de kalte skogen eller «le forêt»  i Notre Dame. Rommet mellom taket i kirkerommet og taket på utsiden av kirka var svært og fullt av tømmerstokker som holdt takkonstruksjonen på plass. Det var der brannen brøt ut i 2019, forteller Hauge. 

Presten åpner så en dør som leder til en stor, mørk hall.

– Her ser du takspissen over oss, og tønnehvelvet under oss. Harald peker inn mot et langstrakt rom med tømmerstokker stående som gotiske tresøyler langs veggene. 

Skogen mellom takene: Bildet klarer dessverre ikke å formidle hvor stor denne hallen er i virkeligheten. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Videre går turen opp i kirketårnet. Harald følger oss og forteller om kirkeklokkene og urverket i tårnuret. En gang i året, om morgenen 17. mai, holdes gamle ringeskikker i hevd av fire mann som ringer med klokkene på gamlemåten. Rørosnytt skrev en artikkel om dette tidligere i år, og intervjuet ringerne i Bergstaden Ziir.

Tidligere kirkeverge Henry Strømmevold lagde i sin tid en liten museumsutstilling i kirketårnet med gjenstander fra den gamle kirka og andre ting som var tatt ut av bruk. Her sto også den gamle kirkemodellen i flere år; den har nå fått plass i våpenhuset like innenfor inngangsdøra. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Det henger tre store kirkeklokker i tårnet i Røros kirke. Foto: Svend Agne Strømmevold.
De tre klokkene i Røros kirke måtte tidligere trøs manuelt når det skulle ringes. I dag er ringingen automatisert, og tre fjernstyrte motorer styrer hver sin klokke. En gang i året, om morgenen 17. mai, holdes gamle ringeskikker i hevd av fire mann som ringer med klokkene på gamlemåten. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Urverket i tårnuret må trekkes opp ca. hver 14. dag. Dette urverket erstattet på begynnelsen av 1900-tallet et endra eldre urverk som i dag er lagret hos Rørosmuseet. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Les også:

Ti-årsjubileum for det nye orgelet
Ringerne i Bergstaden Ziir

Med Hollywood i siktet

På et lite halvår har Axels skuespillerkarriere nådd både Netflix og Hollywood, og med management i statene ønsker han å prøve seg i USA.

Etter å ha markert seg internasjonalt, fikk rørosingen Axel Barø Aasen kontakt med management-selskapet VCultivate Entertainment,, lokalisert på Venice boulevard i Los Angeles.

– Hva er det som frister mest med å jobbe som skuespiller i USA?

– Det er så mye. Det er jo noe man har drømt om selvfølgelig, sier Axel, – og det handler mye om å få muligheten til å jobbe internasjonalt og med folk som er dyktige på det de driver med.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Axel på plass under Oscar-utdelingen. Foto: Privat.

Større forhold
Noe av det Axel tiltrekkes er å få prøve seg på en større arena og i et større marked, med et større og mer veletablert produksjonsapparat. 

– Det er mye større forhold der, og mange utrolig gode skuespillere, forklarer Axel, men er rask til å legge til:

– Men norske skuespillere er også veldig dyktige, og det er derfor flere og flere norske skuespilelre får jobber der. Hadde flere norske skuespillere snakket flytende amerikansk, så hadde vi nok sett mange fler av dem der, for det er ikke kvaliteten på skuespillerne det står på, fastslår Barø Aasen.

– Hvordan ser du på det å spille på engelsk?

– Det ser jeg positivt på. Jeg har et godt språkøre og er god på aksenter, sier Axel, – Målet må uansett være å få meg en dialect-coach, noe som er vanlig blant skuespillere i statene. Jeg tror nok at det vil være lettere for meg å få meg jobb som en skandinav eller en europeer som bor i USA.

Den håpløse romantikers utfordring
I Netflix-filmen Troll spiller Axel riktignok en liten rolle, men filmen – som lå på topp-10-lista i 93 land, og hadde topp-plasseing i over 60 av dem – er set av millionvis av mennesker i hele verden. Kortfilmen Nattrikken har vunnet flere priser, og ble Oscar-nominert for beste kortfilm. I Nattrikken har Axel en sentral rolle, som en usikker homofob fra bygda, en rolle som ligger langt unna Axels personlighet.

– Jeg opplever litt at folk sier at “men du er jo ikke sånn du, Axel”. Takk, svarer jeg da, for da har jeg gjort en bra jobb, forklarer Barø Aasen, og legger til:

– Det er en fascinerende utfordring å spille noen som er så annerledes enn meg selv. Personlig er jeg nok nærmere Romeo – en håpløs romantiker – enn jeg er en usikker homofob fra bygda, ler Axel.

Ved siden av planer og drømmer om Hollywood, bruker Axel sommersesongen på å spille i Dyreparken i Kristiansand, hvor han spiller Gaute på KuToppen og Barberer Sørensen i Kardemomme by.

Holder kurs i å bygge miniatyrhus

Mari Jøkulsdottir har blitt kjent for sine sjarmerende og unike miniatyrhus, som hun konstruerer av råmaterialer som ispinner og papp. Nå holder hun kurs for andre som har lyst til å lære. 

Fra og med den 11. til 15 september, avholder Jøkulsdottir kurs bestående av ti timer undervisning. Deltakere vil også få kurshefter med trinn for trinn-beskrivelse av byggeprosessen, samt material- og utstyrsliste.

Kurset arrangeres på messenger i en egen kursgruppe, slik at alle kan delta uavhengig av hvor de befinner seg. 

– Det blir fem kurskvelder, om du vil lære om konstruksjon, montering/ listing, om ulike taktyper, vinduer/ dører, dekor, mur og mer, forklarer Jøkulsdottir.

Tidligere har hun holdt tre tilsvarende kurs, og har hatt god oppslutning.

For å melde seg på kurset, eller for mer opplysninger, ta kontakt med Mari på Tlf: 97714722 eller e-post: mari.valdim@gmail.com

Kurset tar utgangspunkt i dette huset:

Foto: Mari Jøkulsdottir.

Konsertserien Utpost: konsert med Flukten

Finstemt og rufsete sjangerblanding forventes når det kritikerroste bandet Flukten spiller på Thomasgaarden 9. september. 

«Musikken til Flukten svinger så finstemt og rufsete at den fester seg», skrev anmelder Arild R. Andersen om Fluktens konsert på Maijazz tidligere i år.

Bandet består av Hans Hulbækmo på trommer, Marius Klovning på gitar, Bárður Poulsen på kontrabass, og Hanna Paulsberg på saksofon.

Musikerne i Flukten kan høres i band som: GURLS, Moskus, Espen Berg Trio, Wako, Skadedyr og Trondheim jazzorkester.

Kvartetten mottok Spellemannsprisen i kategorien jazz for debutplaten «Velkommen Håp» i 2022.

Med referansebiblioteket fylt med alt fra John Scofield, Joe Lovano og Salif Keita, tar de veier innom hip hop, frijazz eller folkemusikk. Her kan alle spontane innfall bli dyrket frem og utforsket.

God plassering på Landsfestivalen i gammeldans

Årets landsfestival i gammeldansmusikk gikk av stabelen i helga, da musikere og sangere samlet seg i Førde for å konkurrere i norgesmesterskapet. I klassen Fele/Hardingfele senior, kom Ole Erik Feragen fra Brekken Spell- og dansarlag på 4. plass.

De beste danserne og musikerne innen gammeldansmusikk samlet seg i helga da Indre Sunnfjord spelemannslag arrangerte årets landsfestival.

Den første Landsfestivalen ble arrangert i Førde i 1986, og har siden blitt arrangert hvert år. I tillegg til konkurranse er foregår det dansespill og sosialt samvær. Omtrent 3000 besøkende var til stede da cirka 700 personer deltok i elleve ulike klasser; solister, grupper, spelemannslag og dansere.

Ekstremværet kan true kulturminner

– Ekstremværet kan true kulturminner, sier riksantikvar Hanna Geiran. – Liv og helse er alltid viktigst, men det er sentralt at kommunene nå tar frem risikoanalysene for sine kulturminner.

Med ekstremvær og et klima i endring står vi i fare for å miste viktige kulturminner, kulturmiljø og landskap. Innlandet, hvor ekstremværet Hans skal ramme hardt, er det fylket med flest fredede kulturminner i Norge, men fylkene Trøndelag, gamle Sogn- og Fjordane og Viken har også mange viktige kulturminner av nasjonal betydning i området for rød farevarsel. Kraftige regnskyll kan ha konsekvenser for mange ulike typer kulturmiljø. Dette skriver Riksantikvaren i en pressemelding.

 – Vi tenker ofte på bygninger ved slike hendelser, men vi vet at arkeologiske kulturmiljø er spesielt sårbare. Dette kan være kulturlag i byer og gårdshauger, fonne-, båt- og myrfunn, kommenterer Geiran. 

For å ta godt vare på kulturminnene under slike hendelser er det viktig at kommunene har gode risikoanalyser og gode beredskapsplaner. 

– Det er for sent å lage planen når uværet inntreffer, sier Geiran, men vi vet at mange kommuner har jobbet godt med dette. At vi kan få ekstremvær som følge av klimaendringene har tross alt vært varslet i mange år. Likevel må dette bli en viktigere del av den offentlige forvaltningen, og risikoreduserende tiltak må være en del av den løpende planleggingen. 

Ekstremvær krever beredskap og risikoanalyser 
En forutsetning for å kunne ivareta kulturmiljø og iverksette nødvendige sikringstiltak er god kjennskap til kulturmiljøenes tilstand, sårbarhet og risiko for skader. Riksantikvarens anbefaling er at både forvaltningen og eiere med ansvar for kulturmiljø bør gjøre tilstandsvurderinger og ROS-analyser, slik at riktige risikoreduserende tiltak for utsatte kulturminner blir gjennomført. 

– Vi har tidligere fremhevet at hensynet til kulturmiljø bør være en integrert del av beredskapsarbeidet i kommunene og fylkeskommunene, sier Geiran. – La oss håpe at vi ikke må sette beredskapen på prøve i denne omgangen. 

I 2014 truet storflommen kirken i Aurdal. Nå er Flåm kirke blitt hevet som et flomsikringstiltak.. Foto: Riksantikvaren.

Røros-regissør vant gjev pris for film inspirert av “Den sjette sansen”

Den australske filmproduksjonen “Bitter Coffee” er skrevet og regissert av Paula Brouwer, og vant denne uken gjev pris på filmfestivalen Milan Independent Awards.

Paula er oppvokst på Røros, og havnet i Australia siste året på sin bachelorgrad i kommunikasjon og medieproduksjon. Der kom hun etterhvert inn på Bond University.

– Der har jeg vært i åtte måneder, og har fått vært med på utrolig mange filmprosjekter, og til og med fått skrevet og regissert min egen film, sier Paula.

Beste lyd-design
Filmen har nå vunnet pris for beste lyd-design. Brouwer er selv spesielt fornøyd med musikken og lyden på filmen, og lyddesigneren, Jemma Kuchel, forteller Brouwer, har gjort en enenestående jobb. 

– Lyden og musikken skaper den stemningen, mystikken og suspensen man er ute etter, og hjelper veldig å fortelle historien til filmen, sier Brouwer.

Vil ikke spoile
Historien følger hovedrollen Josephs følelsesladde reise gjennom bitterhet, hjelpeløshet og frykten han føler etter en ulykke. Etterhvert treffer han en jente, et møte som skal føre til at han etterhvert innser at han må ta en viktig avgjørelse.

Mer enn dette vil ikke regissøren røpe i frykt for å spoile filmopplevelsen, og sier at filmen er inspirert av 90-talls-klasikkeren “Den sjette sansen”

Forventet men overrasket
Etter filmen var ferdig, ble den sendt rundt til flere filmfestivaler. 

– Hadde du forventet at filmen skulle vinne en pris?

– Jeg hadde nok forventet at filmen vant noe, men man blir fortsatt overrasket over hva filmen vinner pris for, siden man sender inn til mange ulike festivaler og kategorier, forteller Brouwer, og legger til:

– Jeg jobbet med et talentfull team og visste at filmen ville nå langt.

Hele filmteamet bak «Bitter Coffee». Foto: Loysh Cartmer.