Cecilia Dyrøy Foto: Danil Rekke, NRK Bilde tilsendt i pressemelding.

Cecilia klar for Sámi Grand Prix

Cecilia Dyrøy er klar for Sámi Grand Prix. Cecilia er student, hun bor på Frøya, men er oppvokst i Røros og Brändåsen området.

Cecilia Dyrøy oppdaget for noen år siden at hun kan jo synge. Siden den gang har hun sunget sammen med sin kjæreste og hans band. Hun har en sterk samisk identitet, men snakker ikke samisk. Sangen hun skal synge i SGP er den aller første hun har skrevet på samisk.

Teksten beskriver savn og lengsel, og Cecilia håper at den kan føre henne inn i det samiske språket. På den måten kan hun utforske hvordan samisk er som språk i hennes låter.

Cecilia deltar med «Mannem åajaldahteme». Teksten er laget av Cecilia Dyrøy og Simen Løberg.

I en pressemelding fra NRK står det at Det at for 34. gang skal det konkurreres i joik og sang under Sámi Grand Prix. 

På selveste påskeaften kan hele landet få med seg festen og være med på å stemme frem sine favoritter. Sendingen ledes av Natalie Carrion og Ole Máhtte Gaup på NRK1 og i NRK TV kl.20:15, i tillegg til SVT og YLE. Det særegne med SGP er at det er to klasser; tradisjonell joik og moderne ny musikk.

– Vi er veldig godt fornøyd med årets deltakere. Det er både nye, men også etablerte artister som har valgt å være med, sier prosjektleder Ann- Irene Buljo i NRK. For oss betyr det alt at SGP er den scenen som motivere artister til å begynne å skrive og synge på samisk. Også i joikedelen ser vi at vi har større bredde, både geografisk og utrykksmessig. 

Her er finalistene:

Ánndaris Rimpi

  • Komponist, artist, låtskriver og produsent
  • Bor i Göteborg, men har slekt på fars side i Jokkmokk. 

Ánndaris Rimpi har jobbet med musikk i over 30 år, og klassisk musikk har stått sentralt i hans arbeid. Han har også komponert musikk til teater. Om du så den samiske versjonen av Disney-filmen Frost, så hørte du stemmen hans hver gang Olaf snakket.

Sangen han fremfører i SGP har han skrevet fordi det finnes så lite musikk på lulesamisk. Og hans drøm er at sønnen skal lære å snakke lulesamisk, fordi det lærte han ikke selv som barn.

Cecilia Dyrøy

  • Student
  • Bor i Trondheim, men er oppvokst i Røros og Brändåsen området

Cecilia Dyrøy oppdaget for noen år siden at hun kan jo synge. Siden den gang har hun sunget sammen med sin kjæreste og hans band. Hun har en sterk samisk identitet, men snakker ikke samisk. Sangen hun skal synge i SGP er den aller første hun har skrevet på samisk.

Teksten beskriver savn og lengsel, og Cecilia håper at den kan føre henne inn i det samiske språket. På den måten kan hun utforske hvordan samisk er som språk i hennes låter.

Hanna Nutti

  • Artist og jurist
  • Hjemplassen hennes er Karesuando, men nå bor hun i Hammerdal i Midt-Sverige

Hanna Nutti har sunget siden hun var 11 år gammel, og hun har etter hvert lært å spille på flere ulike instrumenter. Hun er låtskriver og hun utgir dem selv. Hun kommer fra en musikalsk familie, og Hanna synger som oftest på engelsk og svensk.

Melodien til denne sangen ble til for to år siden, men Hanna klarte aldri å skrive en tekst som passet. Det var da hun skrev på samisk at den ble ferdig. «Áhpi» er et kamprop av en sang, og den handler om at på tross av alle utfordringer samer er blitt utsatt for gjennom tidene, står det samiske folket stødig og sterkt.

Ingá Máiiá

  • Gruvearbeider
  • Hjemplassen er Karesuando, men hun bor og jobber i Kiruna

Ingá Máiiá Blind oppdaget musikk da hun som barn begynte på kulturskolen på hjemplassen. Det var der hun fikk oppleve gleden ved å stå på en scene. Ingá Máiiá håper at hun kan jobbe med musikk resten av livet, og det er andre gang hun deltar i SGP. Denne gangen har hun sin kusine Hanna som konkurrent.

Sangen til Ingá Máiiá forteller om hvor takknemlig hun er over at de som levde før henne har tatt vare på naturen. Den uttrykker også kjærligheten og nærheten hun har til sin bestemor.

Johánas Nutti Lampa

  • Produsent og artist
  • Bor og jobber i Luleå

Med en musikalsk mor ble Johánas Nutti Lampa tidlig introdusert til musikk. For tiden jobber han som musikkprodusent og artist, men veien dit har vært lang.

Musikken har vært redningen i en tid der han måtte finne seg selv og sin identitet. Låten «Čáhci» er inspirert av hvordan han følte seg på den tiden. Johánas innrømmer at det har vært vanskelig å skrive på samisk, fordi han ikke mestrer språket så godt.

Sivvu: Milla Pulska og Armas Aschberg

  • Milla Pulska er artist og lærer. Hun er fra Vuotsu, men bor i Inari
  • Armas Aschberg er produsent og artist. Han er fra Raahe

Milla Pulska har deltatt i SGP to ganger tidligere. Begge gangene var hun medlem i band. Det ene bandet, SomBy, vant i 2009, mens bandet Ravggon kom på tredjeplass i 2015. Milla har kjent Armas fra han var en liten gutt, fordi hun har jobbet mye med hans pappa, som er produsent.

Låta deres handler om å lære seg å leve i øyeblikket, og hvordan man må endre seg for å klare det. Armas håper å tilføre samisk musikk noe nytt, og at det publikum får høre føles som noe nytt i SGP-sammenheng.

Joikefinalistene

John Steinar Baal

  • Artist, skuespiller og kunstner
  • Fra Kautokeino

John Stone Fire kaller seg en samisk Jahn Teigen fordi han har deltatt i SGP så mange ganger. Dette blir hans sjette deltakelse. Han minnes sin første deltakelse med gru, fordi han glemte joikemelodien og deretter forlot scenen. Denne gangen ønsker han å underholde publikum med en rockete joikestil.

Joiken han fremfører ble opprinnelig laget av John Steinars avdøde far. Han har nå utviklet den videre og lagt til tekst, som han mener har blitt en slags fortelling om en driftig reindriftsutøver.

Lávre Johan Eira

  • Artist og joiker
  • Fra Kautokeino

Lávre Johan Eira vant sangdelen i SGP for tre år siden. Nå deltar han for andre gang, men i klassen for joik. Han sier at han egentlig ikke liker konkurranser, men han likte godt å være en del av sirkuset rundt SGP.

Lávre skal joike sin onkel-gudfar Máhtte Issát, og joiken har sin opprinnelse i slekta hans. Lávre har et godt og nært forhold til sin onkel-gudfar, som faktisk har oppmuntret ham til å delta i SGP med nettopp denne joiken.

Máret Inger Gaup Skum

  • Reineier, duojár og barnehageassistent
  • Fra Máze, der hun alltid har bodd

Máret Inger Gaup Skum har aldri deltatt i SGP før, og kjenner at det føles litt skummelt. Hun har vokst opp med joik, og har lært mange generasjoners joiker tilhørende hennes egen slekt.

Joiken er hennes to år gamle sønns, Mihkkal Heandarat. Den er inspirert av joiken til svigermora hennes, og hun håper at sønnen også kommer til å elske joik like mye som hun selv gjør.

Máret Rávná

  • Lærer
  • Bor i Tana, men kommer opprinnelig fra Karasjok

Máret Rávná har alltid likt å joike, men aldri turt å melde seg på til SGP. For halvannet år siden gikk hun gjennom en stor operasjon, der legene fjernet en svulst fra hodet hennes. Etter operasjonen har hun mistet hørselen på det ene øret, og hun har måttet trene seg opp for å klare å gå normalt igjen. Nå kjenner hun seg så frisk at hun ønsker å joike i SGP.

Joiken er hennes sønns, og den kom til henne under en fjellvandring. Hun hørte en kvinnestemme joike, og til slutt joiket hun denne joiken inn i mobiltelefonen sin. Máret Rávná følte at den passet til sønnen hennes, og joikens opprinnelse er så spesiell at hun derfor vil fremføre den i SGP.

Nils Ove Kuorak

  • Brannmann
  • Vokst opp i lulesamisk miljø i Gãllivare

Nils Ove Kuorak flyttet tilbake til sin hjemplass Gällivare for noen år siden. Han bodde i Göteborg, og trivdes der. Men da covid-pandemien slo til, kjente han hvordan han lengtet tilbake til hjemstedet og familien sin, så da flyttet han hjem igjen.

Nils Ove har ikke joiket særlig mye offentlig før, så dette blir en ny opplevelse for ham. Han joiker sin fetter Máhtte Ánte, som er en driftig reindriftsutøver som Nils Ove beundrer veldig. Han forteller at de fleste joikene oppstår mens han er ute og kjører snøskuter.

Simon Issát Marainen

  • Reineier, artist og joiker
  • Fra Soppero i Nord-Sverige

Simon Issát Marainen er en velkjent artist, med lang fartstid. Han synes at den tradisjonelle joiken er veldig viktig, og synes at det er beklagelig at den ser ut til å forsvinne i dagens samfunn. Det er derfor han deltar for tredje gang i joikeklassen.

Joiken hans har mye tekst, og Simon Issát mener at det er teksten som gjør joiken komplett. Denne joiken er hans første med et politisk budskap. Den beskriver følelsen han har kjent på mens han slåss for samers rettigheter. Den viser også at han har tro på at ting en gang vil bli bedre.