Laget Hass Krestafer ventet 39 år før de kom med ny plate. Orkesteret, som har eksistert siden 1976 (!) slo til med 24 kutt med en god miks av tradisjonelle gammeldanslåter, egenskrevet musikk av Odd Sundt og et knippe riktig gamle Rørospolser.
Dermed rommer plate en hel julekalender, og hver dag i advent åpner vi ei luke. Bak luke 24 finner vi Storkaren, og som alle lekene på plata, har den en spesiell historie.
Laget Hass Krestafer ventet 39 år før de kom med ny plate. Orkesteret, som har eksistert siden 1976 (!) slo til med 24 kutt med en god miks av tradisjonelle gammeldanslåter, egenskrevet musikk av Odd Sundt og et knippe riktig gamle Rørospolser.
Dermed rommer plate en hel julekalender, og hver dag i advent åpner vi ei luke. Bak luke 23 finner Tydalingen, og som alle lekene på plata, har den en spesiell historie.
Laget Hass Krestafer ventet 39 år før de kom med ny plate. Orkesteret, som har eksistert siden 1976 (!) slo til med 24 kutt med en god miks av tradisjonelle gammeldanslåter, egenskrevet musikk av Odd Sundt og et knippe riktig gamle Rørospolser.
Dermed rommer plate en hel julekalender, og hver dag i advent åpner vi ei luke. Bak luke 22 finner Ohyraleken, og som alle lekene på plata, har den en spesiell historie.
Laget Hass Krestafer ventet 39 år før de kom med ny plate. Orkesteret, som har eksistert siden 1976 (!) slo til med 24 kutt med en god miks av tradisjonelle gammeldanslåter, egenskrevet musikk av Odd Sundt og et knippe riktig gamle Rørospolser.
Dermed rommer plate en hel julekalender, og hver dag i advent åpner vi ei luke. Bak luke 21 finner vi Anna fra Røros, og som alle lekene på plata, har den en spesiell historie.
Laget Hass Krestafer ventet 39 år før de kom med ny plate. Orkesteret, som har eksistert siden 1976 (!) slo til med 24 kutt med en god miks av tradisjonelle gammeldanslåter, egenskrevet musikk av Odd Sundt og et knippe riktig gamle Rørospolser.
Dermed rommer plate en hel julekalender, og hver dag i advent åpner vi ei luke. Bak luke 18 finner vi Henrik Mølmann, og som alle lekene på plata, har den en spesiell historie.
Drømmen om å gjenta suksessen fra 2009, med stor julegudstjeneste på Malmplassen på julaften, falt i grus med de nye tiltakene mot covid 19. Det lar seg ikke gjøre med gudstjeneste hverken inne eller ut på Røros. Derimot blir det utegudstjeneste både i Brekken og Glåmos.
Første juledag blir det julegudstjeneste på Røros med plass til 50 personer. Til den blir det påmelding og det er først til mølla som gjelder. Prest Vivi Schwencke Johnsbråten skulle holde utegudstjeneste på julaften, og litt skuffelse over at det ikke blir noe av er det. Hun gleder seg ihvertfall over å har fått selskap på kontoret.
Lørdag er det igjen klart for en av de eldste tradisjonene på Røros. Det skal deles ut premiehussu til trengende, som møter opp i Raukassa. Trengende er de som trenger hussu, sier lederen for Peder Hiorts stiftelse, Ole Jørgen Kjellmark.
Utdeling av premiehussu er en varm og historisk tradisjon, som ble født i 1788.
Laget Hass Krestafer ventet 39 år før de kom med ny plate. Orkesteret, som har eksistert siden 1976 (!) slo til med 24 kutt med en god miks av tradisjonelle gammeldanslåter, egenskrevet musikk av Odd Sundt og et knippe riktig gamle Rørospolser.
Dermed rommer plate en hel julekalender, og hver dag i advent åpner vi ei luke. Bak luke 17 finner vi Hoppvals ette’ SmedJens, og som alle slåttene på plata, har den en spesiell historie.
Laget Hass Krestafer ventet 39 år før de kom med ny plate. Orkesteret, som har eksistert siden 1976 (!) slo til med 24 kutt med en god miks av tradisjonelle gammeldanslåter, egenskrevet musikk av Odd Sundt og et knippe riktig gamle Rørospolser.
Dermed rommer plate en hel julekalender, og hver dag i advent åpner vi ei luke. Bak luke 16 finner vi MoAnders-leken, og som alle slåttene på plata, har den en spesiell historie.
Pressemelding fra Røros kommune, Destinasjon Røros og Visit Røros
I kongelig resolusjon fra 1853 står det: «Fra 1854 af skal der i Røros afholdes et Marked, der begynder næst siste Tirsdag i Februar Maaned og varer til den paafølgene Fredag». Siden 1854 er det blitt avholdt en ubrutt rekke med 167 markeder i Røros i februar, i dag kjent som Rørosmartnan.
Martnan nummer 168 skulle avholdes i 2021, men det satte koronapandemien en stopper for. I møte den 15.10.2020 vedtok formannskapet i Røros kommune at den 168. Rørosmartnan måtte utsettes til 2022.
Planleggingen er i rute, men nok engang gjør utviklingen av pandemien det nødvendig å vurdere hvorvidt det vil være mulig å gjennomføre Martnan i februar 2022. Denne vurderingen må også sees i lys av de nye tiltakene regjeringen kom med tidligere denne uken.
– Tidlig i høst utarbeidet vi derfor tre tiltaksplaner for ulike scenarier og gjorde en konsekvensanalyse av samtlige. Det er til stor hjelp i den situasjonen vi har havnet i nå, og vi jobber nå iherdig videre med nødvendige tilpasninger for å unngå avlysning enda et år! (martnassjef Lillian Sandnes)
– Om det blir Rørosmartnan 2022, skal alle kunne føle seg trygge på at det vil gjennomføres smittervernsforsvarlig (Marius Kaland, kommuneoverlege)
Gjennom 2020 og 2021 har Røros opparbeidet seg en anselig kompetanse i trygg gjennomføring av store arrangementer i pandemitider. Etter innføringen av nye nasjonale smitteverntiltak, skal Rørossamfunnet gjøre bruk av denne kompetansen til å vurdere mulighetsrommet for gjennomføringen av Rørosmartnan 15.–19.2.2022.
Visit Røros som arrangør, Destinasjon Røros og Røros kommune vil i fellesskap følge utviklingen i pandemien tett og se på løsninger som kan gjøre det mulig at Røros også i 2022 kan imot gjester fra fjern og nær til flotte opplevelser, handel og spell på Rørosmartnan. Beslutningen om dette vil la seg gjøre, vil bli tatt innen midten av januar 2022.
– Rørosmartnan utgjør en svært stor del av årsomsetningen for mange bedrifter, og er en grunnpilar i regionens reiseliv. Et avlyst arrangement også i 2022 vil ramme en allerede hardt prøvet næring. Det er derfor viktig å se nærmere på alternativer og hvilke muligheter som fins for gjennomføring. (Reiselivssjef Tove Martens)
Vi ønsker å se på hvilke muligheter vi har innenfor de rammene og smitteverntiltakene som foreligger. For Rørossamfunnet er martnan et pusterom i vinterhalvåret, en kulturell møteplass, og ikke minst et viktig arrangement for handel, restaurant og overnattingsbedrifter. Dette danner grunnlaget for viktig verdiskaping og mange arbeidsplasser. En vurdering av om vi kan gjennomføre Rørosmartnan 15.-19. februar 2022 må ha med seg alle disse elementene.
– Rørosmartnan betyr mye for en hel region. Vi skal ta pandemien på alvor og følge nasjonale retningslinjer. Samtidig er kulturen, frivilligheten og deler av næringslivet igjen hardt rammet av nasjonale tiltak. Derfor er det viktig for meg at vi ser på alle muligheter og alle alternativer før en endelig beslutning om Rørosmartnan 2022 tas. (Christian Elgaaen, ordfører)
Ordfører Christian Elgaaen, Røros kommune – Reiselivssjef Tove Martens, Destinasjon Røros/Visit Røros – Martnassjef Lillian Sandnes,