Kultur

Pressemelding fra Bonnier Norsk Forlag:

– Møtet med Røros forandret livet mitt, sier Vetle Lid Larssen, som i Storstuggu, lørdag 14 september, snakker om kritiker- og publikumsuksessen De stjernekyndige – en roman med en rørosing som hovedperson.

– Hva får man hvis man blander talent, underlegenhetsfølelse og brennende ambisjon? sier Vetle Lid Larssen. – Da får man rørosingen Jens Finne Borchgrevink, oppvokst i Bergmannsgata på Røros.

Utrolig fortelling

For 250 år siden var Borchgrevink den eneste norske deltageren under en desperat og farefull ekspedisjon fra Wien til Vardø, for å observere den berømte Venuspassasjen – et sjeldent astronomisk fenomen. Borchgrevink var tolk og assistent for en av Europas mest berømte vitenskapsmenn, den keiserlige østerrikske hoffastronomen Maximillian Hell.
Romanen til Vetle Lid Larssen, som ble hyldet av anmelderne og lå flere måneder på bestselgerlistene sist høst, er basert på en sann historie. Og på forfatterens møte med Røros for mange år siden.

– Min mor var i en kort periode journalist i Arbeidets rett, forteller Vetle Lid Larssen. – Jeg var stadig her og besøkte henne. Møtet med denne unike byen, folkelynnet her – og ikke minst alle fortellingene rundt den gamle bergverksdriften, fascinerte meg. Jeg hørte for første gang om den berømte Borchgrevink-familien på Røros, som i sin tid var vertskap både for Carl von Linné og kong Fredrik 6 på deres Norges-reiser. Da jeg senere kom over den utrolige fortellingen om Jens Finne Borchgrevink, falt mange biter på plass, smiler Vetle Lid Larssen, som i en rekke år ferierte med familien i en hytte på Rørosvidda.

Siste sjanse

Jens Finne Borchgrevink var en frukt av denne byen: vennlig, utadvendt og steinhard. En typisk rørosing. Faren ville at han skulle bli prest. Selv drømte han om å bli naturvitenskapsmann. I 1766 gikk han på sine ben fra Røros til Hammarby i Sverige, og bodde mange måneder hjemme hos Carl von Linné, datidens mest berømte mann. Linné hadde tre ugifte døtre i fruktbar alder. Man trenger ikke være veldig stor romanforfatter for å forestille seg hva som gikk gjennom hodet på Borchgrevink, sier Vetle Lid Larssen. – Men det ble liksom ikke til noe med ham, før han fikk sitt livs første – og sannsynligvis også siste – store sjanse: å legge ut på denne vanvittige reisen til Vardø.

Glemte aldri Røros

Vetle Lid Larssen har skrevet en rekke bestselgere de siste årene, fra beretninger om hvite slaver i Afrika og Sankta Lucia, til den selvbiografiske fortellingen om ham selv og hans far, skuespilleren Lars Andreas Larssen. Men det er kanskje De stjernekyndige som ligger hans hjerte nærmest.

– Fortellingen om Jens Finne Borchgrevink er en historie om tidens største vitenskapelige svindel, et planlagt giftmord og en ekstrem reise til Norges østligste punkt. Men kanskje aller mest er det fortellingen om oss selv; om hva ambisjoner og drømmen om ry kan gjøre med oss. Jeg glemte aldri mine møter med Røros, smiler Vetle Lid Larssen. – Vakker og harmonisk på utsiden. Men på innsiden brenner lidenskapene.

I dag ble Studio Martin åpnet. Studio Martin er et nytt mulighetsrom for lyd og musikk på Røros med en av Europas mest spennende kombinasjoner av fantastisk akustikk og nyskapende design. Studioet er bygd av Martin Aunes Stiftelse.

Studio Martin tar utgangspunkt i den kunstneriske arven – og formuen – etter Martin Aune, som døde 49 år gammel i 2011. Martin Aune vokste opp på Røros og var ledende innen musikk og komposisjon til film, TV-serier og en rekke vignetter- og jingler for radio og TV.

I det strålende septeberværet var det i dag åpningsseremoni med musikalske innslag og taler ved blant annet ordfører Isak Veierud Busch. Studio Martin ble åpnet med kabelklipping. Etterpå ble det minikonserter i Studio Martin ved Tor Espen Aspaas & Kjersti Rydsaa, Christian Winther og Selma French.

Fortsetter lørdag

Åpningshelga fortsetter i morgen, lørdag 7. september med åpent hus/minikonserter. Det blir innslag ved Tor Espen Aspaas & Kjersti Rydsaa, Anja Lauvdal med mer. Det blir også plateslipp av Programmet by the heart av Martin Aune. Det blir platelytt i studio.

Parallelt med det kommersielle arbeidet jobbet Martin med sitt eget kunstprosjekt. Inspirert av ambient og elektronika-grupper som The Orb og The Future Sound of London forberedte han et album med sine egenproduserte komposisjoner da han døde i 2011. Dette er musikken som ble funnet på harddiskene han av venner og familie og som ble ansett for å være i et komplett nok stadium til å bli publisert. Martin selv var en perfeksjonist, og de håper han vil tilgi dem for å gjøre disse sporene tilgjengelige for publikum, selv om de mistenker at han ikke ville ha sett på de fleste av dem på noen måten som nær ferdige.

Viktig dag

Mor til Martin Aune, Kine Aune sier dette er en viktig dag. I Studio Martin kan man komme og skape og eksperimentere. Det er et studio for musikere og lydfolk over hele verden. Det er en bolig tilknyttet studioet slik at folk kan komme og bo, og jobbe. Da bor man i et gammel hus fra 1800-tallet med alt det man trenger for å fungere i dag. Og så går man inn i et studio som er skapt for fremtiden.

Kine er ikke musiker, men når hun har opplevd musikere som har testet studioet så er det et fantastisk studio. Og det er et studio som ikke finnes andre steder fordi det er brukt en av Frankrikes beste lydarkitekter som sammen med Aslak Haanshuus har laget et helt eksepsjonelt lydstudio. Hvor man til og med kan regulere lyden i rommet. Det er mange biter som er satt sammen på kryss og tvers.

– Der står det er flygel, og vi har masse forskjellige instrumenter som du kan bruke, sier Kine Aune, som håper det blir en miks av både lokale, nasjonale og internasjonale musikere.

Uten skapende mennesker så blir det ikke noen inovasjon i et samfunn. Kine håper at verden møter Røros og Røros møter verden. Når man har personer som kan gjøre det så er det klart de kan ha både mentorer og workshops for ungdommen på Røros også. Og selvsagt for musikerene også.

Vi har sagt at veien blir til mens du går i forhold til byggingen. Men bruken av studioet er jo det samme, så jeg utfordrer alle som holder på med musikk og lyd på Røros fra de som holder konserter, de som har konserter begyn å tenk nytt. Se at nå har du en mulighet du ikke har hatt før. Ta den utfordringen. Det skal bli spennende for alle vil jo ta utfordringer, særlig i dag, sier Kine.

Nå begynner jobben med å få studioet brukt. Studioet har ei hjemmside. Hvor mange uker er det til jul, og hva gjør vi i den tiden der spør Kine. Studioet er for økonomien for musikere.

– Selv om du er en berømt musiker, så trenger du ikke å ha god råd. Så vi legger det til kostpris, slik at det er ikke noen som skal tjene på det, bare det det koster for dem å være der er det vi kommer til å få. Når folk begynner å oppdage at det finnes og kan begynne å planlegge at de kan bruke det, for alle vil bruke det. Men du må jo ha noe å bruke det til. Det går an å sette i gang masse prosjekter. Når vi nå våger å se inn i fremtiden så tror jeg at vi kan få med oss andre musikere til å se inn i fremtiden også. Og ikke bare det som skal være her og nå. Det blir veldig spennende, sier Kine Aune.

I går, 3. september var det 100 år siden Daniel Mortenson (1860 – 1924) gikk bort. På Røros ble dagen markert med minnetaler ved Daniel Mortensons minnestein på Røros øvre kirkegård. Etterpå var det åpning av miniutstilling om Daniel Mortenson i Smelthytta hos Rørosmuseet. Utstillingen ble åpnet av ordfører Isak Veierud Busch. Kvelden ble avsluttet med foredrag om Daniel Mortenson med Ann Kristin Solsten som er sørsamisk rådgiver ved Rørosmuseet.

Utstillingen

Til utstillingen har Rørosmuseet har fått lånt inn noen gjenstander i tillegg til at det også finnes gjenstander på magasin på Rørosmuseet. Det gjorde at de hadde mulighet til å lage en miniutstilling som handler om mannen Daniel Mortenson.

Utstillingen inneholder gjenstander som sønnen til Daniel Mortenson, Lars Danielsen, donerte til Rørosmuseet. Lars jobbet flere år for Rørosmuseet, så det var naturlig for han å donere gjenstandene til Rørosmuseet. Nå synes museet det er fint å kunne vise frem gjenstandene.

Portrett

Utstillingen inneholder også et portrett av Daniel Mortenson. Det er et bilde som er malt av Ludvig Marius Eggen i 1950. Det ble malt noen år etter at Daniel Mortenson døde. Sørsamisk rådgiver ved Rørosmuseet, Ann Kristin Solsten forteller at det er et ganske stort bilde som er i deponi. Det er familiemedlemmer, etterkommere som har deponert det til Rørosmuseet. Solsten synes det er fint å kunne vise det frem i denne sammenhengen. Utstillingen skal står oppe hos Rørosmuseet til over 6. februar.

Avis

Daniel Mortenson var redaktør og startet samisk avis som også har fått plass i utstillingen. Avisen het Waren Sardne og ble startet i 1910, da ble den utgitt frem til 1913. Da ble det et lite opphold frem til 1922. Etterpå ga han ut Waren Sardne frem til han døde i 1924. Avisen ble også utgitt noen år senere med sønnen Lars Danielsen som redaktør.

Bildespill

Salg- og serviceleder ved Rørosmuseet, Ingeborg Anna Ødegaard forteller at i forbindelse med 100 årsdagen siden Daniel Mortenson gikk bort har Rørosmuseet fått laget et bildespill som går i resepsjonen til museet. Det er bilder av Daniel sitt liv med litt informasjonstekst til. Bildespillet er laget av Fride Johnsen som er ansatt hos kulturhistorisk avdeling på Rørosmuseet. Hun har også jobbet med utstillingen om Mortenson.

Pressemelding fra Røros Konserter:

En av Norges mest siterte poeter som er kjent for å synge og skrive om de virkelig nære tingene i livet kommer endelig til Røros med sin populære juleturné, fredag 6.desember blir det «Seine Natt Desember» i Røros Kirke.

Jul uten gull og glitter
Trygves juleplate, som bærer samme navn som turnéen, omtales som et tidløst og annerledes julealbum, og dette preger også konsertene. Dette er en julekonsert uten gull, glitter og nisser. Trygve kombinerer sine egne julesanger med klassisk julemusikk i ny musikalsk drakt og skaper med det sin helt egen julemagi.

Låtskriver og poet
Skaug er låtskriver, musiker og en av Norges mestselgende poeter. Tekstene hans deles vidt og bredt. Diktsamlingene «Følg med nå» (2019) og «Ikke slipp» (2020) er alene trykket i over 40 tusen eksemplarer. Også senere samlinger, som «Hjemmekamp» (2020), «Opprykk» (2021) og «Dikt til navngitte menn» (2022), har blitt oppsiktsvekkende suksesser.
Han har også gitt ut fire soloalbum, og i 2017 ble den folkekjære poeten og artisten nominert til Spellemannprisen for albumet «Sanger du skal få når jeg dør». Våren 2021 deltok han i TV2s populære program Hver gang vi møtes. Senere samme år ble han tildelt Bjørg Vik-prisen for «… evnen til å nå ut, treffe og gi litterære opplevelser for mange med sine dikt.

Poesi gjennom sosiale medier
Ved bruk av nye formidlingskanaler som instagram og andre sosiale medier, har prisvinneren fått nye generasjoner til å lese poesi.»
I et intervju med VG sier Trygve Skaug selv om suksessen: – At folk finner trøst i mine ord, trøster meg også. Tekstene mine er skrevet veldig nakent, ærlig og upretensiøst. Derfor treffer det meg hardt når jeg kan være der for andre.

Besøker Røros under Julemarkedet
Juleturneen har de siste årene gått for utsolgte hus over hele Norge, endelig kommer «Seine Natt Desember» også til Røros, og det under selveste julemarkedet fredag 6.desember.
Billettsalget starter onsdag 4. september, nummerte plasser.

I dag, tirsdag 3. september er det 100 år siden Daniel Mortenson (1860 – 1924) gikk bort. Daniel Mortenson var en reindriftssame, politiker, redaktør og lærer, og en pioner i det sørsamiske organisasjonsarbeidet. Han var en dyktig talsmann og meget sentral under det store samiske landsmøte i Tråante – Trondheim i 1917. I tillegg var han både skribent og redaktør for avisa, Waren Sardne.

I ettermiddag blir det markering med minnetaler ved Daniels Mortensons minnestein. forbindelse med at det er 100 år siden Daniel Mortenson gikk bort er det laget en mini-utstilling i Smelthytta hos Rørosmuseet. Utstillingen inneholder gjenstander fra hans liv. Utstillingen åpner i kveld.

– Vi starter ved minnesteinen oppe på kirkegården. Der blir det taler ved graven til Daniel Mortenson. Vi skal ha åpning her på Smelthytta av utstillingen etterpå. Markeringen er et samarbeid mellom Rørosmuseet, Aajege og Røros kommune, sier Ann Kristin Solsten som er sørsamisk rådgiver ved Rørosmuseet.

Det er gratis inngang og enkel servering. Programmet for 100-årsmarkeringen og utstillingsåpningen kan leses på Røros kommune sine hjemmesider.

Det ligger an til en spennende kinohøst hos Røros Kino. I løpet av høsten skal det vises tre filmer som tar for seg epoken 1940 – 1945. Krigsfilmene tar for seg markante skikkelser under krigen. Først ut er Quislings siste dager. Filmen tar for seg tiden Quisling sitter i en mørk celle på Akershus festning og venter på å bli henrettet. Det er mye kammersspill i samtale med presten som da var sammen med han hele tiden. Presten vil gjerne se om det er mulig å få Quisling til å angre på noen ting.

Kinosjef Jo Hage håper at dette er en film som mange vil se. Vanligvis er krigsfilm eller historiske filmer noe som trekker mye folk. Han tror dette kan bli en veldig interessant film.

Nr. 24

En annen film fra samme tid er Nr. 24, en film om Gunnar Kjakan Sønsteby. Norges mest dekorerte borger. Han var revisorassistent når krigen startet og endte opp som Gestapos mest ettersøkte. Dette er historien om han.

Rinnans rival

Kinojefen har også en dokumentar på programmet, som handler om Karl Adding. Før krigen het han Karl Isaevitch. Halvt jødisk, men når jødene ble sendt til Tyskland på konsentrasjonsleir så skiftet han navn til Adding. I filmen følger man barnebarnet hans som nettopp har fått vite at bestefaren var den han var. Prøver å nøste opp og følge i fotsporene hans om hva som skjedde.

Armand

I tillegg er det andre filmer på programmet i høst. Armand med hovedrolleinnhaver Renate Reinsve som har fått veldig gode kritikker. Den samiske filmen Biru Unjárga er også på programmet.

I vår ble den første filmen i Johan Haugerud sin triologi Sex Drømmer og Kjærlighet vist på Røros kino. Det er tre frittstående filmer som etser rundt begjær og lengsel etter frihet. Sex vant tre priser i Berlin.

– Vi viste den her i vår. Jeg syntes den var knakende god. Og de to andre kommer nå i høst. Den siste kommer første juledag, sier Jo.

Team Havnaa er på kinoprogrammet i høst. Det er historien om bokser brødrene Erling og Magne. Filmen følger de to brødrene og deres skjebne. Magne omkom i en båtulykke og broren ble bankraner. Dette er også en julefilm.

Julefilmer

Frem mot jul kommer det masse julefilmer for barn. Det er Jul med Astrid Lindgren, Askepote og Supernissen. Men også andre filmer for barn som Mayana 2 og Mufasa.

Gladiator 2 står også på programmet i høst. Den tar for seg perioden etter at Maximus, som var gladiator i den første filmen er død.

Ungdom

Jo har også ungdomsfilmer på programmet i høst, blant annet Joker. Dette er oppfølgeren til Joker som kom i 2019 med Joaquin Phoenix og Lady Gaga. Den filmen ble godt besøkt av ungdommen. Kraken er en film om et sjømonster som også skal vises.

Det kommer en del norske filmer som kinosjefen er veldig spent på hvordan slår an. Det er 18 norske filmer som har premiere i høst.