Under Rørosmartnan lanseres en ny romanserie med handling fra Røros og byggingen av Rørosbanen. Lanseringen følges opp med en biblioteksturné langs Rørosbanen, der forfatterparet Annikki Torgersen og Jan Erik Øvergård vil snakke om jernbanehistorien, hvordan jernbanen kom til å forandre på mangt og mye for de som bodde i dalførene som banen går gjennom. Forfatterparet vil også snakke om hvordan det er å skrive en romanserie sammen. Og hvordan de arbeider for å samle historisk stoff og fakta til en slik serie.
Serien starter i 1876, året før Rørosbanen sto ferdig. I løpet av kort tid har hovedpersonen Guri mistet begge foreldrene og hjemmet sitt. Hun må dra ut i det ukjente for å skape seg et nytt liv. På Røros støter hun på den avmagrede ungjenta Emma. Selv etter at Guri har tatt barnet under sine vinger, forblir jenta et mysterium. Rørosbanen nærmer seg ferdigstillelse, og med litt hell skaffer Guri både seg selv og Emma arbeid som kokker i en arbeiderbrakke. Omgitt av tolv jernbaneslusk må hun lære å holde seg trygg, styre brakka og takle nye, ukjente følelser. For hvordan skal hun håndtere at hjertet brått banker raskere for en av dem? Nytt håp er første bok i en serie på 18 bøker om tap, vennskap og kjærlighet i karrige omgivelser i Rørosdistriktet.
Første bok i serien deles ut gratis, med signering fra forfatterne, for de som ønsker det. Forfatterne Annikki Torgersen og Jan Erik Øvergård skriver romanserier under pseudonymet Annikki Øvergård. Annikki har bl.a. embetseksamen i sykepleievitenskap. Jan Erik har vært journalist. Sammen har de tidligere utgitt seriene Rosemalt, Anna fra Røros og Cathinkas døtre. Rallar-Guri er deres fjerde romanserie.
Fredag 14. februar blir første bok i serien tilgjengelig. Boka har fått navnet «Rallar-Guri Nytt håp. Det blir lansering på Røros i forbindelse med Rørosmartnan. Tirsdag 18. februar skal redaktør Marius Aronsen bokbade forfatterne og Arnfinn Strømmevold synger rallarviser.
Du kan høre intervju med forfatterene Annikki Torgersen og Jan Erik Øvergård i TrønderRush på Radio Trøndelag i morgen, onsdag klokken 13 – 17.
Om 18 dager, rett etter at VM i hundesport er over, åpner Rørosmartnan for 170. gang. I årevis har åpningsseremonien, der lasskjørerne kjører inn på Malmplassen, vært besøkt av flere tusen mennesker. I år er det Kirsti Sæther som har ansvaret for regien.
Kirsti Sæter har vært en aktiv musiker og kulturpersonlighet i regionen i flere tiår, og har blant annet turnert med Bergfolkets julefred og Sønvis.
Det er Rulle Smith som har stått for regien, av det som i antall publikummere er et av de største kulturarrangementene i Trøndelag gjennom året. Martnasgeneral Lillian Sandnes er spent på den «nye» åpningsseremonien.
Fritidsfondet fortsetter i 2025, det vil si at barn og unge som har behov for det også i år kan søke støtte til deltakelse i fritidsaktiviteter. Ren Røros er med på laget for å styrke Fritidsfondet.
– Ren Røros har hele tiden hatt barn og unge i fokus, og vi har vært en viktig støttespiller for idrett hele veien. Vi synes det er viktig at alle får delta, så dette var det enkelt for oss å støtte, sier en engasjert Kristian Holm, konsernsjef i Ren Røros.
Ren Røros går inn med 100 000 kroner til Fritidsfondet, og er dermed en viktig bidragsyter til at familier i Røros kommune også i år kan søke midler til medlemskontingent og treningsavgift for fritidsaktiviteter. I tillegg har Røros kommune avsatt tilsvarende kommunale midler, slik at rammen på Fritidsfondet er 200 000 kroner som går direkte til formålet om støtte til deltakelse i fritidsaktiviteter for barn og unge.
Ordfører Isak Veierud Busch er svært fornøyd med bidraget fra Ren Røros og at Fritidsfondet opprettholdes.
– Dette er en krevende tid for mange, både når det gjelder privat og offentlig økonomi. Det er kjempeviktig, og jeg er kjempeglad for bidraget til, å opprettholde Fritidsfondet. Vi vet at mange benyttet seg av Fritidsfondet i fjor, og disse midlene går uavkortet til barn og unge og det å forhindre utenforskap. Jeg er stolt over næringslivet som tar dette samfunnsansvaret.
Hva er Fritidsfondet, og hvordan søker man?
Fritidsfondet i Røros kommune dekker medlemskontingent og treningsavgift for én fritidsaktivitet per halvår for barn og unge opp til og med 18 år. Dette inkluderer både idrettsaktiviteter og kulturaktiviteter. Støtte gis så lenge det er midler tilgjengelig.
For å søke, send e-post til kulturkonsulent i Røros kommune, som er saksbehandler for ordningen. Det eneste du trenger å legge ved, er fakturaen for aktiviteten eller en kvittering hvis avgiften allerede er betalt. Hvis du søker på vegne av familien, må et signert samtykke legges ved.
Under et koselig arrangement i Samfunnshuset Nyheim på Orvos i går kveld ble Liv Berit Luksengård tildelt frivilligprisen og Oddvar Siksjø ble tildelt kulturprisen for 2024. Det var Orvos bygdalag og Røros kommune som inviterte til arrangementet. I tillegg til prisutdelinger var det underholdning ved Olav Luksengård Mjelva og Oddvar Siksjø fortalte blant annet om historien til Nyheim og området rundt. Det var også servering. Prisene ble delt ut av ordfører Isak V. Busch.
Frivilligprisen
For Liv Berit Luksengård betyr det veldig mye å få frivilligprisen. Man får litt tilbake for det man har gjort i mange, mange år. En anerkjennelse.
Liv Berit har vært med på mye frivilligarbeid de siste 25 årene. Det begynte med Vinterfestspill i Bergstaden, deretter har det blitt mange arrangementer opp igjennom årene. Hun har for det meste vært med på arrangementer innenfor kultur.
Å være med som frivillig gir mye tilbake. Man får mange fine opplevelser. Man blir også kjent med mye folk som man aldri ville kommet i kontakt med ellers. Man stifter også bekjentskap utenfor kommunegrensen. Man blir også kjent med folk innen flerkulturell bakgrunn som er med å trekke i trådene på forskjellig. Det er veldig spennende og interessant, sier Liv Berit Luksengård. Hun har utvidet bekjentskapskretsen mye i gjennom årene med å være med som frivillig.
Liv Berit skal fortsette med frivillighet. Først er det Femundløpet som står for tur. Etterhvert blir det Elden. Hun skal også en tur hjem til Hallingdal og være med på Folkemusikk dagene som hun har vært med på de siste 15 – 20 årene.
Å være med som frivillig gir også kulturopplevelser.
– Selv om du er på jobb så får du også mye fine opplevelser oppi dette som gir veldig mye på alle måter, sier Liv Berit.
Liv Berit har lest i en artikkel at den som kan delta i frivillig arbeid, den får også en økt lykkefølelse. Frivilliginnsats er også med på å forebygge ensomhet.
For Liv Berit har det vært givende å være med å bygge opp et arrangement fra bunnen og til det er ferdig og kommet i mål. Som frivillig er hun veldig opptatt av at man skal ha det trivelig i lag. At de som man har med seg skal bli både sett og føle seg trygg på¨den oppgaven som man er satt til å gjøre. Og føle seg ivaretatt og ikke minst få takk. Takk for at du er med. Takk for at du stiller opp. Det er fint å kunne si takk for i kveld når de er ferdig og går hjem.
– Og husk, alle er like viktige. Enten du er med å gjøre det ene eller det andre. Uten alle frivillige i Norge ville det ikke vært så mange arrangementer. Vi er avhengig av at alle tar et tak og trår til der det trengs. Så min oppfordring til dere nå og til andre det er vær med, ta et tak der det foregår i lokalsamfunnet og du vil få veldig mange fine opplevelser tilbake, sa Liv Berit i sin takketale.
Kulturprisen
Oddvar Siksjø fikk kulturprisen. For han er prisen anerkjennelse for det han holder på med.
– Det var egentlig overraskende først og fremst da. Jeg visste at det var noen som hadde nominert meg, men å få den da ble jeg nesten litt satt ut. Når jeg ser på listen over de som har fått prisen før i kulturkommunen Røros så er det stort å bli lagt til der, sier Oddvar Siksjø.
Prisen gir Oddvar til samfunnshuset Nyheim. Når Oddvar fikk prisen lurte Orvosingene på om han ikke ville at prisen skulle deles ut i Nyheim. Det setter Oddvar veldig stor pris på.
– Her har jeg vært siden jeg var ett år, sikkert så. Har vært på mange treff, og i å med at dette var et gratis arrangement så kostet det litt. Det var veldig enkelt å gi prisen tilbake hit, ja, sier Oddvar.
Under arrangementet hadde Oddvar et foredrag om Nyplassen. I 1657 var det ca 30 arbeidere fra Arvedalsgruve, som den gangen var nystartet, som satte seg opp små hus på begge sider av ei gate som fortsatt eksisterer. Men byggene har skiftet eiere og nye bygg har kommet opp. Den gangen var den store furuskogen som sto nettopp blitt hugget ned. Bare røttene sto igjen da de begynte å sette opp hus der.
I 1908 ble Nyheim satt opp. Den gang var det 100 kvadrat. Etter det er huset blitt utvidet et par ganger. 2700 kroner kostet det å sette opp huset.
Oddvar fikk blant annet kulturprisen fordi han er en flink kunstmaler. Det er noe han har holdt på med lenge, men det er først de siste 20 årene han har intensivert det litt mer. Særlig etter at han ble pensjonist. I Nyheim i går kveld var veggene pyntet med mange av Oddvar sine malerier. Ved scena sto et maleri som en privatperson kjøpte i Galleri Kårstuggu for noen år tilbake. Maleriet viser en sommerdag sist i juli med ballblom og storknebb på et jorde som ikke er slått på ei stund. Oddvar har malt stemningen. Oddvar er også godt kjent for jordfargebildene som han lager.
Oddvar har gitt ut et hefte om Kongens gruve. Det er blitt veldig populært.
– Der tror jeg at jeg trefte på noe slag. For det ble veldig populært og solgt mye av, sier han.
Særlig det gamleste Kongens fra 16 – 1700 og 1800-tallet var det ikke mange som visste så mye om.
– Jeg liker å holde på å granske slikt gammelt, så jeg fant ut en del om det der med god hjelp av andre da, sier Oddvar.
Kongens gruve ble brent ned på 1970-tallet, og ble kanskje dermed litt glemt. Det ble mer fokus på det andre gruvesenteret på Storwartz. Oddvar synes det er forståelig med Olavsgruva der det er tatt vare på en del. På Kongens ble det ikke det.
– Den eldre garde kommer på husene som sto der. De ble nedbrent midt på 1970-tallet. Det er sikkert litt med det også, sier Siksjø.
Oddvar tror det enda kan bli flere malerier fra Kongens, men noen flere skriveri derfra, det tror han ikke at det blir. Men han skal fortsette å skrive litt fremover. Det er mye historie på Orvos. Oddvar har tidligere skrevet litt om Orvos sin historie i forskjellige blad.
– Men akkurat Orvos kan jeg nok finne på å granske litt mer på senere, ja, sier kulturprisvinneren.
I morgen kveld er det VM-strikkekafé på Jordbærpikene på Domus. En hovedattraksjon i kveld blir VM-genseren, som nå er tilgjengelig i form av garnpose og mønster. Under kveldens strikkekafé blir det også servert VM-vaffel. Det er Galåvolden gård, som står for det, og de skal levere minst 9 tonn vaffelrøre til VM påske i Trondheim.
Arrangementet der et samarbeid mellom Domussenteret, Jordbærpikene, Kreativ Garn og Ski-VM Trondheim 2025.
Mange hadde møtt opp for å høre Marianne Moseng Breigutu bokbade Audun Lysbakken i Røros bibliotek i går kveld. Lysbakkens er ute med biografien “I alle dager – min tid vår historie”.
Audun Lysbakken ble valgt inn på Stortinget samtidig som terroren rammet USA høsten 2001. Han går i 2025 ut av Stortinget i en verden som er farligere enn på mange tiår. I alle dager er hans tilbakeblikk på 30 år i norsk politikk.
Marianne Moseng Breigutu møtte godt forberedt, og stilte utfordrende spørsmål knyttet til mye av det som er omtalt i boka. Audun Lysbakken sier han har kommet med en biografi nå, fordi han har behov for å fortelle sin side av historien.
I kveld kommer Audun Lysbakken til Røros bibliotek. Lysbakkens biografi “I alle dager – min tid vår historie”, er grunnlaget når Marianne Breigutu bokbader sin partikolega.
Audun Lysbakken
Foto Aschehoug
Audun Lysbakken ble valgt inn på Stortinget samtidig som terroren rammet USA høsten 2001. Han går i 2025 ut av Stortinget i en verden som er farligere enn på mange tiår. I alle dager er hans tilbakeblikk på 30 år i norsk politikk.
I boka forteller Lysbakken om revolusjonære ungdomsår på det optimistiske 90-tallet, tiden som nyvalgt representant, og senere som statsråd og deretter partileder i SV.
I boka er det avsløringer knyttet til både nedturer og skandaler, arbeidet i den rødgrønne regjeringen og bruddet under forhandlingene på Hurdal i 2021.
Marianne Moseng Breigutu er utdannet ved NTNU i Trondheim og jobber som lektor ved Røros videregående skole. Hun har gjennom sin store interesse for Bjørnstjerne Bjørnson vært tilknyttet Romsdalsmuseet, og har flere ganger vært programleder under Bjørnsonfestivalen.
Litteraturfest Røros har også benytta Marianne Breigutu som bokbader ved flere annledinger. I kveld er det altså partifellen Audun Lysbakken som skal bades.
I dag feiret Ungdommens Hus Røros sitt 40-årsjubileum med et fint arrangement i klubbhuset. Det var mange som tok turen og fikk oppleve kule innslag på scenen, fin prat om huset og videohilsner som var innspilt på forhånd.
-Det var rørende å høre hvor mye fint som er sagt om huset i alle år. Hvor mye det har betydd for mange, sier avdelingsleder for Ungdommens Hus Røros, Ove Testad etter at feiringen var ferdig.
Ove Testad og Haldor Bromstad ved Ungdommens Hus takker alle som har bidratt både med prat, musikk, forarbeid, ungdommen selv og sponsorene.
– Det er litt emosjonelt hos meg nå, kjenner jeg. Vi har jobbet steinhardt med dette over lengre tid. Vært mye stressfaktorer her og der. Når vi får så vakre ord som vi får av ungdommen selv her spesielt. Det treffer meg midt i hjerterota. Da må jeg svelge noen ganger. Kjenner litt hvor mye huset her betyr, ikke bare for ungdommen, men for meg også som jobber her, sier Haldor Bromstad.
– Vi er rett og slett stolte over å være en del av det selv, altså. At vi digger jobben vår og vi skal fortsette og gjøre det vi kan for at ungdommen skal trives og komme tilbake og lage det innholdet de vil ha, sier Ove.
Fremover skal det jobbes med å få til litt mer åpningstid og nå de eldre ungdommene.
– Ungdommens Hus er viktig uansett hvem som jobber her. Det er en viktig plass i Rørossamfunnet, sier Ove.
På feiringen i dag var det en fin blanding av unge, litt eldre ungdom og voksne. Noen ville mimre og noen såg kanskje klubben for første gang i dag.
– Det var ekstra rørende å se dem som pratet på scenen, tidligere klubbere som ble litt rørt selv over hva de har opplevd her og hvor mye det har betydd for dem. Da fikk vi klump i halsen, vi som sto og hørte på det også. Det var fint, sier Ove.
Det var mye fokus på starten til klubben på feiringen.
– Det er mange som ikke vet hvor lenge det er, hvor viktig huset faktisk har vært i generasjoner, sier Haldor.
Første klubbmedlem var Øyvind Unsgård. Det fikk Ove og Haldor vite i dag. De fikk også en e-post fra klubbmedlem nummer to.
Ungdommens Hus har god kontakt med politiet. Hilde Feragen Håkonsund fra politiet var en av dem som holdt tale i dag. Ove Testad forteller at de har god kontakt med politiet.
– Det er fint å ha dem inn her også for å bare prate litt med ungdommene og vise at dem er ok og prate med og ikke noe skremselspropaganda. Det var litt annen greie på 80-tallet altså. Da var det litt annet samfunn, sier Ove.
Feiringen ble avsluttet med låten Ungdomsklubben med The Game. Ove Røste skrev låten på slutten av 1970-tallet. Låten ble laget for Halv sju på NRK. Før låten ble spilt var det et videointervju med Ove Røste.
Ungdomsklubben med The Game ble spilt på 40-årsfeiringen. Foto: Tove Østby
Lørdag 25. januar feirer Ungdommens Hus Røros 40 år som fritidsklubb. Det blir taler/prat på scenen, mange videoinnslag og livemusikk på klubbscenen. Ordfører i Røros kommune, Isak Veierud Busch, åpner jubileumsfeiringen. Isak er en «gammelklubber» selv.
Røros Fritidsklubb ble offisielt startet i januar 1984. 40-årsjubileet skulle vært feiret i fjor, men på grunn av sykdom ble feiringen utsatt til 41 årsdagen. På tidlig 1980-tallet ble det jobbet med å få i gang ungdomsklubben. En som jobbet for å få i gang klubben var blant annet lege Artur Hertzberg. Han jobbet blant annet for å få til bygget som klubben fortsatt er i.
Prøveprosjekt
I 1983 ble det satt i gang et prøveprosjekt i et års tid. Stein Ødegård var første leder på Ungdommens Hus, som het Røros Fritidsklubb frem til 1999. Da ville ungdommene ha et annet navn, og det ble Ungdommens Hus.
Avdelingsleder for Ungdommens Hus Røros, Ove Testad er den første lederen i historien som har 100 % stilling. Han er glad for forståelsen av at det er viktig med en adminjobb i tillegg til at det er åpent. For at man kan få til ting sammen og jobbe mye for å få til ting.
Ved åpningen for snart 41 års siden overrakte ordfører Døhl en vinylplate som en symbolsk gratulerer med dagen og nå er det kommunal fritidsklubb. Domus sponset et stereoanlegg som ungdommene ble veldig glade for. Det var rundt 150 medlemmer dengang, det var flere enn det er nå.
Møteplass
Klubben ble startet fordi ungdommene trengte et hus slik at de slapp å gå gatelangs. Direkte forebyggende mot alkohol og rus generelt. Ove er glad for at han er med som en del av reisen til Ungdommens Hus frem til 2025. Det er en viktig plass nå også selv om de har litt mindre medlemmer. Det er en del ungdommer på klubben fra ungdomsskoletrinnet. Utfordringen er å få de som går på videregående til å komme til klubben. Ungdomsrådet jobber med å få flere videregående elever til å komme. Det skal være en åpen lørdag for de som går 1.klasse videregående og oppover. De kan for eksempel se fotball, spille FIFA eller lage mat. Dersom det blir positivt og Ove ser at det er viktig blir det lagt frem til kommune og politikere i løpet av året.
Plakater
Det er laget egne plakater til 40-årsmarkeringen. Nederst på plakaten er det bilde av muren ved inngangen til Ungdommens Hus der det står skrevet barnemakt.
– Barnemakt er et fint uttrykk for at ungdommene bør ha litt mer å si og litt mer frem i lyset. Hva de sier er viktig å få fram. Og hva de har lyst til å finne på og så videre, sier Ove.
Barnemakt er nok skrevet av en ungdom i sin tid. Ove forteller at det er et mysterium hvem som har gjort det. Dersom det er noen som vet det, kan de gjerne si ifra. Ove synest det er kult skrevet, at det er tagget barnemakt og ikke noe stygt. Det viser at huset var viktig allerede da. Han synes det er artig å ha det frem. Det har stått siden 1980-tallet. Det kommer ekstra godt frem når det har regnet litt.
Klubber
Ove Testad har vært klubber selv. Han kom dit på slutten av 1980-tallet som en nysgjerrig gutt på hva dette var for en plass. Det var kompis Lars Arne Dahl som fikk med seg Ove dit for første gang. Ove synest det var kult å se hvor fritt det var, man kunne gjøre hva man ville. Om man ville spille biljard, høre musikk eller snakke med andre ungdommer og skape relasjoner. Ove har fått noen av sine beste venner via klubben som står sterkt den dag i dag.
– Vi ble sett og hørt av Eva Ødegård og Helge Sten. Rett og slett. Vi fikk være i fred, det var ikke noe problem det, men dersom det var noe så kunne vi snakke med dem. Vi ville jo gjerne prate med kule voksne også sånn sett. Men jeg kom mest for å egentlig finne noen å spille musikk sammen med og øve med. Det er jo mange band-konstellasjoner her som var kult. Og Helge Sten i spissen med lyd. Han er jo blitt en kjent musiker i Norge nå. Han hadde vel siviltjeneste. Den tiden føltes kanskje lenger enn den var. Det er fantastisk gode minner, så jeg var heldig da jeg ved en tilfeldighet fikk en forespørsel av Lars Arne Dahl igjen, som jobbet på Ungdommens Hus et års tid, om jeg kunne bli med hit, for da jobbet jeg i Røros lydstudio. Om de kunne få en oversikt over hva for teknisk utstyr de hadde her, hva som manglet og hva som burde kjøpes inn og slikt. Så jeg kom egentlig inn i en liten stilling som den stillingen da, men ble egentlig assistent og ungdomsarbeider til slutt. Overraskende nok sluttet Lars Arne, han skulle satse på teater og karriere. Så da lyste kommunen ut stillingen, og da var jeg eneste søkeren så da tok jeg jo den, og da formet vi huset. Startet helt på nytt egentlig om hvordan vi skulle gjøre det. Det var ikke så mye ting her da. Vi hadde et viktig allmøte i 2000 da jeg begynte, hva skulle vi gjøre med huset, hva manglet vi, hva trenger vi og hva vil vi gjøre ? Det kom masse forslag, så vi kjøpte inn nytt anlegg. Vi fikk høyttalerne fra den gamle kinoen oppi Rørosheimen. Vanskelig å henge dem opp, men det var flinke ungdommer som gjorde mye selv. Masse ungdommer som var her. Den reisen der er ganske artig å tenke på nå. Tiden har forandret seg selvsagt fra 80-tallet og til nå, men fritidsklubben og innholdet er ungdomsstyrt, egne ønsker og ideer, deres interesse og at det er et demokratisk styre på hva som skal gjøres, at de har noe de skal ha sagt. Vi hjelper til og hjelper dem med det de vil gjøre. Det er det viktigste uansett om det er 1984 eller 2025, sier Ove.
Jubileum
Førstkommende lørdag skal 40-årsjubileet til Ungdommens Hus markeres. Ove forteller at de har fått tak i mange som har lyst til å snakke om klubben, det blir mange videohilsner på storskjerm, politi, venner, gamle musikere som har spilt på klubben, og hele showet starter med ordfører Isak V. Busch. Han er gammel-klubber og var der masse og var med i blant annet klubbstyre.
– Vi får si at vi tar mye av æren for at han ble interessert i politikk og demokratiske prosesser. Det er artig at han dukker opp. Han er vår forsvarer han. Han vet hva vi står for og hvor viktig det er med et kommunalt ungdomshus som er attraktivt for barn og unge. Og at det er viktig at alle kommuner, samfunn og foreldre vet hvor god plass det kan være for ungdommene våre. At det er trygt og godt og at det er noe å finne på dersom man vil. Det viktigste er bare å ha et sted å være , skape relasjoner, skape god stemning og være med venner, det er det viktigste med huset. Man er ikke nødt til å mase på dem noe de ikke har lyst til å gjøre, sier Ove.
Ove håper at klubben kan få litt mer midler etterhvert slik at det kan gjøres noe med bygningsmassen. Men innholdet på klubben er ifølge Ove bra. Det koster litt på sikt å få det slik de ønsker seg. Ungdommens Hus ser ganske likt ut som det gjorde på slutten av 1980-tallet.
– Vi er veldig glade over at Røros kommune og politikerne synes dette er en viktig plass. Og det står det respekt av. Det er ikke slik at det er snakk om nedleggelse, det tror jeg ikke. Det er lenge siden vi har hatt den kampen. Så vi skal gjøre alt vi kan for at alle ser hvor viktig et slik hus er da, sier Ove.
Førstkommende lørdag får Ove, de andre ansatte og ungdommene mulighet til å vise frem huset sitt. De håper at alle aldre kommer innom klubben. Det blir også kiosksalg. Ove håper også at de som kanskje ikke har opplevd klubben før kommer innom for å se på huset og få inspirasjon til å ta med barna sine dit eller ungdommen kommer dit senere. Folk som har vært der tidligere kan mimre og ta en prat underveis.
– Vi gleder oss skikkelig så vi håper at det blir stinn brakke, sier Ove.
Konsert
Denne uken er det 40-årsjubileums uke, så i morgen, torsdag, skal det være konsert for alle aldre med bandet Sløtface. Det er et indie pop-rockband som har fått Spellemannprisen i rock.
-Det er et fantastisk liveband som jeg håper folk kommer på. Støtte opp om huset og konsertscenen vår, sier Ove.
Sløtface har et oppvarmingsband som heter Vrengt.
Konserter er blitt en del av konseptet til Ungdommens Hus. De prøver å ikke ha for mange konserter, for det er ikke alle som er interessert i det, men Ungdommens Hus Røros har et veldig godt rykte fra Trondheim til Oslo og folk har lyst til å spille der. Opp i gjennom årene er det mange flotte band som har spilt der, der ser man på plakatene på veggene.
Det var ikke så mange konserter fra 2000 og utover, men fra 2007/2008 har det vært konserter jevnlig. Ove husker at fra slutten av 1980-tallet var det kule ting som skjedde som gjorde at man ønsket å lage band og musikk selv også. Før Motorpsycho ble kjent hadde de en av sine konserter på klubben. Ove lover at de kommer til å fortsette med konserter.
Musikkbrakka
Det er muligheter for lokale band å øve i musikkbrakka til Ungdommens Hus. Band i alle aldre kan ta kontakt for å øve i brakka. Der er det alt av forsterkere, trommer og keyboards.
I slutten av februar er det UKM på huset. Ove håper mange melder seg på årets UKM.
På de vanlige klubbkveldene er det blant annet ping-pong, biljard, playstation, man kan se kino og fotball på TV. Det viktigste er å treffes og ha det moro sammen, selvsagt innenfor visse regler. Men ungdommen får det så fritt de ønsker så lenge de oppfører seg så får de gjøre hva de har lyst til, så kan de som jobber ved Ungdommens Hus hjelpe til. De er tilgjengelige for en prat. De voksne er oppmuntrere, veiledere og rådgivere, det er deres jobb at ungdommen skal ha det bra der.
Siden slutten av 1980-tallet har klubben hatt åpent tre kvelder i uken mandag, onsdag og torsdager. Ove håper på mer utvidet åpningstid slik at de kan dele opp alder litt mer. Gjerne mer på helg for det er et ønske fra ungdommen.
– Vi som er her nå har ikke jobbet her uten alle de fantastiske ungdommene som har vært innom titt og ofte i den tiden jeg har jobbet her. All ære til flotte ungdommer som tar vare på huset sitt og vil vise at huset er en fin plass å være, sier Ove Testad.
Avdelingsleder for Ungdommens Hus Røros, Ove Testad har blitt intervjuet i TrønderRush på Radio Trøndelag:
Til markeringen er det laget en egen plakat der det blant annet er et bilde av teksten barnemakt, som ble skrevet på muren til ungdomsklubben for mange år siden.
På lørdag skal Ungdommens Hus Røros feire sitt 40-årsjubileum. Ungdomsklubben har holdt til i de samme lokalene i alle år.
I 2025 feires friluftslivets år i hele Norge. I dag gikk startskuddet med bål-arrangementer over hele landet. Rørosmuseet inviterte i dag til båling på Doktortjønna. Rundt i området var det flere bål, både i og utenfor den store lavvoen. Det var Rørosmuseet som var lokal arrangør, og direktør Runa Finborud var fornøyd både med arrangementet og oppmøte.
Runa Finborud intervjuet av Tore Østby
Det var mange vante bålere på Doktortønna i dag. En av dem, Rolf Feragen, fortalte en sterk barndomshistorie om en gang bålet kom ut av kontroll.
