Sommerkonsert på Elensetra

Førstkommende lørdag, 10. august blir det arrangert sommerkonsert på Elensetra ved Aursunden. Elensetra er en gammel setervoll. Det er tredje året på rad at det blir arrangert sommerkonsert på setra. Også i år som tidligere år er det Mac Haggis som spiller.

-Det bruker å bli god stemning med Mac Haggis. Hyttefolket er glad i dem, sier arrangør Jan Morten Sandnes.

Det blir transport med veteranbuss fra hovedveien og opp på setervollen. Bussen kjører så lenge det er behov.

-Bjørn Sandnes og Aursundgris er på plass med salg av koteletter og burgere, sier Jan Morten. Han legger til at det kanskje også blir en overraskelse på arrangementet.

Mac Haggis. Arkivfoto. Foto: Tove Østby

Premiere i ruinene

I dag, lørdag 3.august er det premiere på «Eli Sjursdotter» på Christianus Sextus. Også årets forestilling er laget av Lasse Kolsrud, som i år har med seg Mari Hauge Einbu, Gunnar Augland og Jon Lockert Rohde.

Eli Sjursdotter er Johan Falkbergets store ungdomsverk. Det foregår året etter Armfeldts dødstog over Tydalsfjellene. 18 år gamle Eli Sjursdotter går på en seter ved Ruglsjøen da en utsultet karolinersoldat kommer dit. Eli tar seg av ham og blir forelsket. Det skaper komplikasjoner i en tid da svensker hverken er svigerfar eller svigermors drøm.

Forestillingen foregår som vanlig i ruinene etter gruveanlegget Christianus Sextus.

Folkemusikk i Sleggveien

Det var god stemning i Sleggveien i kveld da Rørosmuseet og Folkemusikkarkivet for Røros-området inviterte til «Folkemusikkveld i Sleggveien». Folkemusikkarkivet for Røros-området hadde invitert sine medlemmer, venner og venners venner til å spille tradisjonell lokal folkemusikk. Arrangementet var gratis, og mange koste seg i kveldssolen i Sleggveien den første kvelden i august.

Her er et par smakebiter fra arrangementet.

https://vimeo.com/351465315
Folkemusikkveld i Sleggveien 1.august 2019.
Publikum på Slegghaugene. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Mini-Elden ved Gropstuggu

Denne uken vises Mini-Elden ved Gropstuggu. Mini-Elden er barnas versjon av årets Elden. Skuespillerne er 16 barn fra 6 – 12 år. Regissør er Unni Ryen.

Både på premieren i går og på dagens forestilling var det fullt. Siste forestilling er i morgen ettermiddag. Det er gratis inngang på Mini-Elden, men det er mulig å kjøpe sitteunderlag eller T-skjorte eller vippse et bidrag som skuespillerne ønsker å gi til fattige barn.

På scenen fikk publikum se og høre barn i rollene som bl.a. Ellen, Kalle, Pär Åke, Armfeldt, Bergmann og same. De unge skuespillerne både imponerte og sjarmerte publikum.

Her er noen glimt fra Mini-Elden 2019:

Foto: Tove Østby



Foto: Tove Østby

´

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Populær mimre-konsert

Det var helt fullt på Thomasgaarden i ettermiddag når den siste Elden mimre-konsert ble arrangert. Det er Elden og Thomasgaarden som de siste dagene har arrangert mimre-konsert i forbindelse med Elden sitt 25-årsjubileum. Konserten hette «25 år med musikk fra Elden».

Både sittende og stående publikum koste seg med Elden-låter gjennom 25 år. På scenen fikk publikum møte kjente Elden-skuespillere: Snorre Ryen Tøndel, Arnfinn Strømmevold, Gisle Ødegård, Unni Ryen, Anne Karin Tønset Wendelbo, Ane Linn Hagaas, Stephen Brandt Hansen, Jon Lockert Rohde og Lasse Kolsrud. Musikere på konserten var Stein Ødegård, Skjalg M. Raaen, Erik Roll, Thomas Brodahl, Lars Anda og Jonas Østbyhaug.

Skuespillerne fremførte en Elden-sang spesielt til ære for Bertil Reithaug som gikk bort 15.august i fjor. Bertil Reithaug skrev manuset til Elden sammen med Arnfinn Strømmevold.

I forkant av konserten ble det vist en film der tidligere regissører fortalte om sin tid i Elden. Regissørene var: Rulle Smit, Marit Moum Aune, Leif Stinnerbom og Paul Ottar Haga.

Mimre-konserten var gratis. Det har totalt vært tre konserter siden søndag. Også de to første konsertene var populære.

Foto: Tove Østby

Overtramp i slaggen

Danse-Kalle og presten i Elden, Gustav Roth, skadet seg under dødsmarsjen under lørdagens forestilling. Han kan ikke danse på minst 8 uker. En av soldatene, Petter Singstad Skurdal overtar derfor rollen som Danse-Kalle fra og med kveldens forestilling.

17-åringen er til vanlig elev ved Gjøvik videregående skole, musikk, dans og drama. Han debuterer som aktør under årets Elden. Sammen med koreograf Arne Fagerholt, Danse-Ellen, Susanne Feragen og Gustav Roth fikk Skurdal opplæring mandag i de ulike bevegelsene som danseparet skal ha gjennom forestillingen. Skurdal har også planer om å ta utdanning innen dans etter videregående. 

Elden er Norges nest største og Trøndelags største friluftsteater med over 12 000 publikummere i 2018. Per dags dato er det solgt over 11 000 billetter. Elden spilles fra 24.juli-3.august. 

Dansetrening. Fra v: Petter S Skurdal, Susanne Feragen, Arne Fagerholt og Gustav Roth. Foto: Elden

Dalakopa med uventet bryllupshit

Det er over ti år siden Bent Jacobsen skrev bruremarsjen Hyllest til brura. I dag har låta over 13.000 avspillinger på Spotify, og forespørslene om noter strømmer inn fra hele Skandinavia. 

Bruremarsjen ble skrevet til datteren Ranveigs bryllup og gitt ut i 2008 på plata “Trø”, men på de drøye ti årene har noe skjedd; brudepar fra hele Norge, ja Skandinavia og sågar USA, vil ha låten i sine bryllup. 

– Jeg er ikke så god på å skrive noter, så nå har jeg begynt å sende dem ut sammen med en mp3-fil, humrer den mangeårige folkemusikeren og kapellmester i Dalakopa. 

– Snart må jeg gi ut notehefte, men jeg har det mest i hodet, det er ikke så lett å få ned på papiret. Det er flere og flere som vil ha og bruke den, og jeg skal selv spille den i et bryllup på Røros i starten av august, sier Jacobsen, og legger ikke skjul på at det er trivelig at musikken hans blir likt. 

– Det er tydeligvis mange som skal gifte seg nå, og da er det trivelig at de vil bruke den låta. De har ofte kommet over den på internett, enten YouTube hvor det ligger klipp, eller på Spotify. Hyllest til spellemannen er også populær, men Hyllest til brura har tatt helt av, utbryter Jacobsen. 

Han prøver så godt han kan å svare på alle henvendelsene, men sier han ikke har sjans til å rekke samtlige.

– Det er mange år siden den ble spilt inn, plutselig har den fått en oppsving. Og så er det gøy at folk kjenner igjen låtene mine både på hvordan de blir spilt og hvordan de er skrevet, sier Jacobsen. 

Inviterer til bakgårdsfest

Grillen tennes og trubaduren er på plass når Trygstad bakeri inviterer til bakgårdsfest. – Vi ville skape litt aktivitet etter at butikkene stengte, forteller Halvor Trygstad. 

For andre gang i sommer inviterer bakerne til bakgårdsfest både fredag og lørdag, denne gang med Mister Gee fra Kristiansund som trekkplaster. 

– Vi hadde lyst til å lage litt ekstra liv i gatene. Det er første året vi prøver på det, og forrige torsdag var den første bakgårdsfesten. Det ble smekkfullt, forteller Trygstad. 

Også i helga tenner de grillen og satser på at folk finner veien til bakgården. 

– Det er bra det er noe som skjer også etter at butikkene stenger, særlig i disse Elden dagene, og uten at det har 18-årsgrense. Bakgårdsfesten skal være noe du kan ta med hele familien på, lover han. 

Fjellheim med Elden-joik

Den sørsamiske kulturhistorien og joik har vært en del av Elden i flere år. Til årets forestillinger har Frode Fjellheim laget en egen joik, og samisk kultur blir stadig mer stuereint. 

Blant annet lagde den svenske regissøren Leif Stinnerbom en joik i sin tid som regissør, og ønsket fra Elden var å ha joiken inn i forestillingene også i år. 

– Det synes jeg er fint. Den samiske kulturen er en del av området nå, og var det også da. Jeg må vedgå at jeg hadde ikke sett Elden selv da jeg skulle lage joiken, men det er en naturlig del av historien, mener Fjellheim, som selv er av sørsamisk herkomst. 

– Når man skal lage en joik må en prøve å tenke over hvordan den skal brukes, forklarer Fjellheim, og sier det er ekstra spennende siden joiken i årets Elden-oppsetninger framføres av barn, nærmere bestemt Eir Sigrid Haugom Wintervold, Håkon Dille Nilsgård og Jacob Dille Nilsgård. 

– Plutselig er jo joiken en del av lørdagsunderholdningen, både i Stjernekamp og Melodi Grand Prix. Det kommer en generasjon som kanskje ikke har de samme fordommene som de som er litt eldre har, sier Fjellheim, og legger ikke skjul på at det har vært konflikter gjennom historien, senest i sommer, mellom sørsamene og andre som har utmarksinteresser. 

Fjellheim sier hans familie blant annet ble beskyld for å ikke være “ekte” samer, fordi de var for intelligente. 

– Mye skyldes mangel på kunnskap om historien. Det har oppstått teorier om at vi har innvandret og da blir det også feil i kunnskapen om den samiske historien i området. Det er neppe av vond vilje, men man forsvarer jo det man tror er rett, og som man har lært, fastslår Fjellheim. 

– Det er naturlig at det kan oppstå konflikter hos næringer som bruker utmarka, sier Fjellheim, og håper joiken kan være et lite bidrag til Røros’ kulturarv. 

– Røros har en sterk historie med gruvesamfunnet, men det var også bygd på innvandrere fra Europa, som både drev og jobbet i gruvene. Det oppsto en egen kultur rundt gruvene, og gruveidentiteten er ekstremt sterk, men oppi dette finnes også den samiske kulturen som er enda eldre. Det samiske har heldigvis fått en oppblomstring, også nasjonalt, sier Fjellheim, som også underviser i joik på et eget joikestudium ved Nord universitet i Levanger. 

Magi i sommerkvelden

Knapt et ledig sete fantes under årets Elden-premiere på slegghaugan, og sommerkvelden sørget for en nært magisk forestilling. 

Den umiddelbare responsen fra publikum både på spillplassen og i sosiale medier etter forestillingen, forteller at Cathrine Telle har gjort en solid jobb med Strømmevold og Reithaugs materiale. Rocke-innpakningen gir både låter og manus den røffe kanten det fortjener, når en så dramatisk historie skal komprimeres til to timer forestilling. For den er dramatisk, fortellingen om karolinernes innmarsj i Trøndelag og Røros, og hvordan de blir møtt av et samfunn som tar i mot dem, mer enn skyr dem. 

Elden er kontrastenes teater, fra de enorme slagghaugene og enkle men samtidig virkningsfulle rekvisitter i rått trevirke, til Ellens (Oda Smit Ødegård) nesten hjerteskjærende klokkeklare stemme mellom steinhaugene. Her er naturen selv kulissene, og mer trengs ikke, enn lys og noen enkle rammeverk som skal forestille hus. Staffasje er ikke nødvendig, når samspillet på spillplassen bærer stykket slik det gjør. 

Når kanonene smeller og kruttrøyken legger seg over grusen, gjør det nesten fysisk vondt. Det er en påminnelse om at vi egentlig er ganske heldige, som kan sitte komfortabelt og varmt og betrakte det hele som underholdning, mens noen for tre hundre år siden faktisk måtte leve gjennom det. Å bli revet ut av sine hjem som bare unggutter, sendes over fjellet til Norge i krig for en konge de kanskje ikke trodde på, frykten og redselen, og strabasene for å gjøre sin plikt for fedrelandet. 

Årets skuespillere gjør en utmerket jobb med å formidle dramatikken på en troverdig måte. Det er lett å tro på Kalles (Kristoffer Grua Pedersen) kvaler og angst, og sterke Maren (Silje Lundblad) som en tøff og fryktløs kvinneskikkelse når fienden står på døra og samtidig er venn. Det er nydelig i all sin enkelhet – sterke skuespillerprestasjoner i en rå, nesten brutal setting, og med en sjeldent varm, trøndersk sommerkveld som bakteppe skapes det noe helt spesielt. Det er godt gjort, når solnedgangen lyser rosa over slegghaugene, å gi kuldegysninger og gåsehud av dødsmarsjen i snøstorm over Tydalsfjella. 

Festen er ikke over – det er billetter igjen.