Pressemelding fra Storstuggu:

Torsdag 6.mai: Kl. 19.00 Stugguprat med Ida Jenshus. Kl. 20.00 Konsert med Ida Jenshus.

Fredag 7. mai: kl 18.00 Tone Hulbækmo, Eventyrorkestret og Røros barnegospel

Søndag 9.mai: kl. 13.00 Rasmus og verdens beste band

Først ut er Ida Jenshus. Under podcasten «Stugguprat» vil vi høre Ida fortelle om kreative prosesser og om livet som artist. Her er det gratis inngang, og samtalen er med kulturhusleder Anne Linn V. Schärer. «Vi har så mange spennende gjester innom huset, og vi ønsker å få frem deres historier», forteller Anne Linn, som sier at dette er en gylden anledning for publikum å bli bedre kjent med artist før konsert.

I løpet av sine første fem år som plateartist laget Ida Jenshus tre album, Color of the Sun (2008), No Guarantees (2010) og Someone to love (2012) som satte standarden på den norske americana-scenen og som behørig ble premiert med tre Spellemannpriser på rad. Altså tre country-harper på hylla, en bedrift som strengt tatt burde kunne veksles inn i et permanent opphold i Nashville.

Men Ida Jenshus er ikke en artist som hviler, selv ikke på en ekstra stor haug med laurbær. 
I 2014 overrasket hun alle med å stake ut en vesentlig annen, og mer utforskende musikalsk kurs, med EPen Let it go. 

En reise til americana-musikkens ytterpunkter, som ble utvidet og tydeliggjort på albumet Starting over again (2015), der sangene strakk seg opp mot seks, sju, åtte og ni minutter. 
I disse syv årene etter at den første album-trilogien ble bragt i havn, har Ida vært en musikalsk «commuter» mellom USA og Norge. Hun har tilbragt vesentlig tid i Los Angeles og Nashville, mest i Music City. Der hun har samarbeidet med John David Souther, kjent i rockhistorien som JD Souther, en sanger/ låtskriver med tette bånd til karrierene til noen av USAs mest fremgangsrike artister, Eagles og Linda Ronstadt. 

Albumet Two Worlds utkom i 2017, og var nettopp en reise mellom to verdener, skrevet og innspilt av Ida selv, i hjembyen Trondheim, og i Nashville.
Og i 2019 kom siste tilskudd til diskografien, den flotte og fengende From This Day On, og det er tydelig at Ida’s nye retning er betraktelig mer framoverlent og utadvent enn tidligere. 

Ida er en fantastisk liveartist, med snart 1000 konserter i ryggen. Hun har turnert landet rundt på store turneer ved hver albumutgivelse, og er både en kredibel en folkekjær artist som alltid leverer store konsertopplevelser! Torsdag kan hun altså oppleves på Storstuggu.

Pressemelding fra Bjuda på:

Barnas favoritt-band kommer til Storstuggu og Tynset Kulturhus søndag 9. mai og med seg i kofferten har de super-hitene «Puppan te pappa» og «Fiskebolla i sjokoladesaus»!

De underfundige, morsomme, viktige og knakende gode låtene til Rasmus og Verdens Beste Band er det perfekte utgangspunktet for en herlig konsert både for barn og voksne.

Gruppen som har blitt sammenlignet med Knutsen & Ludvigsen har solgt over 20.000 plater, turnert Norge rundt, laget egen musikal på Trøndelag Teater og mengder av musikk for NRK Super.

De har vært fylkeskunstere, vunnet 2 spellemannspriser og fått Alf Prøysens «Teskjekjerringpris» for sitt arbeid med barnekultur hvor sangene ofte har et skråblikk på tema som sjelden tas opp i barnemusikk.

Gruppen består av Rasmus Rhode (gitar og sang), Kriss Stemland (Piano og sang) og Morten B. Stai (Kontrabass og sang)

Pressemelding:

20. april slipper Bakrus sin første singel Drittmidas. Denne er hentet fra deres kommende album som slippes høsten 2021 via Indie Recordings.

Drittmidas er et hissig og endelig hold kjeft til alle de som alltid har noe mene, men aldri byr på seg selv. Til de selvhøytidelige hverdagsbaronene som har gjort det til sin livsstil og karrierevei å rakke ned på andre for å selv komme frem.

Bakrus kastet seg på det nasjonale musikk-kjøret med sin debut singel Psykotisk Hverdag i 2016, og skulle straks vise seg om verdige utfordrere innen sjangeren av foraktfull og relater-bar hverdagsrock. Med tydelige referanser til helter som Jokke & Valentinerene, Raga Rockers og Dum Dum Boys, bygger Bakrus 2021 på gårsdagens halvtomme fatøl med pågangsmotet og fremtidshåpet til dagen derpå.

Bandet, som Disharmoni har karakterisert som med «…potensial, vilje, og evne.», har sakte, men sikkert peilet seg ut en potent og jagende fremgangsmåte, og bygget seg opp et stødig rykte i punk-rock scenen. Selveste Sola Johnsen fra DumDum Boys har påpekt at «Gutta her beviser at punken lever igjen.» og at «De er tightere de her enn det vi var i den alderen.»

Og det skal de ha. At Bakrus leverer på sine konserter er like sikkert som at du treffer 23-åringer i ølkø på Bunnpris 17.55 på en lørdag. De er uten tvil et av de mest energiske og solide livebandene der ute. De vet hvorfor de er der, hva de skal, og hvem de skal ha med seg.

Resultatet er rask og frustrert pønk, med passivaggressiv lyrikk, som brytes opp av roligere partier av mykere melodier om hårsåre tema. Musikalsk Bakrus handler om kjærlighet og nærhet, og hvordan tapet av – og mangelen på, nettopp dette resulterer i frustrasjonen og sinne. I en verden av evige tenåringer har voksesmertene aldri vart lengre. Har de under 30 rom for kjærlighetssorg eller eksistensielle kriser når de synes å eies av folk på 50 som er på sin tredje skilsmisse.

Hvor begynner egentlig denne fantastiske fremtiden og når tar man steget ut av fortida? Er det ikke samme mølje alt sammen?

På det kommende albumet har Bakrus endelig tatt steget ut av hjemmestudioet i fjellheimen og flyttet produksjonen til Sørgården Studio med Per Borten (Spidergawd) som produsent. Mange sene kvelder og lange timer senere står bandet endelig klare for å presentere Lover Ingenting og befeste sin posisjon i den norske punk-rock scenen.

Om første singel ut Drittmidas uttaler Bakrus:

«Dritt kommer ikke bare av selvdestruktive tendenser. Det finnes personer som i tide og utide skal ødelegge én selv og de rundt deg. Kjemier som aldri kommer over ens, men som alltid skal mene og bestemme. Av og til blir det nok og da må man si hold kjeft, fuck off, alt du tar i blir til dritt!»

Line-up:

Jonas Jansen Ramsfjell – Vokal og gitar
Steffen Lilleevjen – Gitar
Vegard Moan Viken – Bass
Odd Ragnar Bukkvoll – Trommer