+ Skogheim 110 år

Skogheim i Djupsjølia har 110-årsjubileum i 2020. Huset ble satt opp av Djupsjølia Ungdomslag, som var blitt stiftet noen år tidligere. Skogheim ble innviet 17. juli 1910. I følge en kontrakt mellom ungdomslaget og Peder Jensen Haanæs, eieren av Matisvollen østre i Djupsjølia, skulle laget få ha lokalet stående på den nevnte eiendommen så lenge bygningen var i lagets eie. Trolig startet byggingen av Skogheim våren eller sommeren 1909. Skogheim har nok fått navnet sitt på grunn av den flotte bjørkeskogen utenfor lokalet.

Lag- og foreninger

På begynnelsen av 1900-tallet var det et rikt lag- og foreningsliv i Djupsjølia. Fortsatt finnes en del av protokollene og bøkene fra den tiden. Mye av det sosiale livet de hadde foregikk kanskje i Skogheim.

– Det har sikkert vært mang en pokerkveld, og mange forskjellige arrangement her, sier Frode Bukkvoll, som er leder for Djupsjølia Ungdomslag.

Ombygging

Skogheim startet med ei tømmerkasse med et lite kjøkken til. I 2005 var det en større ombygging. Da ble det bygd på med flere toalett, en større gang og inngangsparti, og en sal i tillegg. Dette gjorde huset litt mer anvennlig i bruk. Det var ganske sild i tønne, særlig på påskefesten, med kun tømmerkassen. I dag er det bordsetting til 120 personer, når det ikke er koronarestriksjoner.

Det var spart opp en god del midler på forhånd til ombyggingen, i tillegg fikk ungdomslaget en del spillemidler. Djupsjølia Ungdomslag er ikke et lag som er tynget i gjeld. Forsikring og strøm er de største kostnadene med huset. Medlemskontigenten er en viktig bidragsyter til laget.

– Det er en trivelig kontigent som mange velger å støtte. Det kommer veldig godt med, sier Frode. Huset blir også leid ut en del, til blant annet bursdager, konfirmasjoner og bryllup.

– Vi prøver å holde bygget mest mulig oppdatert, for å gjøre det mest mulig attraktivt for utleie, sier Frode. Neste prosjekt er oppdatering av kjøkkenet. Der det skal inn en stimovn. Det planlegger også å få på plass Wifi.

Under utbyggen ble en original tømmervegg tatt frem igjen. Før var dette en yttervegg. Den solbrente ytterveggen passer fint inn i bygget.

Scene

I Skogheim er det ei scene. Det er orginalscena som er i huset fortsatt. Det var forestillinger før i tiden også. Det er mindre dans på lokalet med musikk nå enn før, men det er greit å ha ei scene i ulike sammenhenger.

I fjor ble det kjøpt inn utstyr til kinovisning. Blant annet en projektor og et stor lerret, som også kan brukes til møtevirksomhet. Det er koblet på et lydanlegg som ungdomslaget har fått tak i tidligere. Første bygdekinoen var i november/desember i fjor. Da ble det vist en julefilm, og servert grøt en fredags ettermiddag. Det var populært. Frode tror at det er noe som det kan blir mer av, og hadde det ikke vært for koronasituasjonen så hadde det helt sikkert blitt kino og grøt i år også.

– Det krever ikke alt for mye å arrangere, men samtidig en fin måte å få til å samles, sier Bukkvoll.

Ungdomslaget

Det er Djupsjølia Ungdomslag som eier og driver Skogheim. Ungdomslaget har to faste arrangement for året. Gaukrenn på skjærtorsdag. Da er det forskjellige løyper utenfor huset, på ski, med spørsmål, på idealtid. I tillegg er det salg av middag. På kvelden er det premieutdeling. Tidligere var dette en fest med livemusikk. Musikken blir forholdsvis dyr, og det er færre folk som går ut. Derfor satt ikke ungdomslaget igjen med mye i kassa. For noen år siden gikk de over til quiz på kvelden. Det var suksess, så det har de fortsatt med. Frode tror at det kommer de til å forsette med også. Det er ikke så store kostnader til quiz-kvelden. I tillegg går det an å snakke litt sammen underveis, med høg musikk er det ikke så lett å kommunisere. Skjærtorsdag er den viktigste dagen ungdomslaget har for å få inntekter til å drifte huset.

Juletrefest

Sjette juledag pleier det å være god gammeldags juletrefest i Skogheim. Det er en tradisjon som har vært veldig, veldig lenge. Det har gått litt i bølgedaler, men de siste årene har det vært sild i tønne og full brakke. Rundt 120 – 130 personer har deltatt.

Da er det juletre i Skogheim. Det blir spilt julesanger og gang rundt juletreet. De som bor i bygda har med litt mat hver på et fat, og det blir servert varm kakao. I tillegg er det åresalg med premier, og nissen pleier å dukke opp. Det er mange barnefamilier som har deltatt de siste årene. Dessverre må nok juletrefesten utgå i år på grunn av koronapandemien.

skriftlige materialer

Det finnes en del skriftlige materialer fra den første tiden til Skogheim. Dugnadsinnsats, timer og investeringer er godt dokumentert. Historier finnes også nedskrevet.

Det er stor forskjell på innbyggerantallet da huset ble satt opp og i dag. I en folketelling først på 1900-tallet var det 27 aktive bruk i Djupsjølia, og det var 146 innbyggere. I dag er det en plass det er gårdsdrift, og det er 60 – 70 fastboende. Det er blitt en del hytter i bygda. I noen helger, og høytider kommer bygda opp i det samme antall personer som det var i starten på 1900-tallet.

– Jeg hadde gjerne sett at det hadde tatt seg litt opp på den fastboende fronten også. Det kreves litt for å drive hus og forening også. Det er viktig med litt påfyll der også, sier Frode.

Bygda Djupsjølia strekker seg mellom Brorvollen, ca 4 kilometer nordøst for Røros, og Trønnesvollen, som ligger ca 6 kilometer lengre nordøst. Midt i bygda ligger Djupsjøen, 705 meter over havet. De eldste gårdene ble ryddet kort tid etter verkets oppstart i 1644, men flere av dem hadde nok tidligere vært setervoller under gårder i Ålen. 

På ungdomslagets årsmøte i januar 1911 ble det enstemmig vedtatt: ”Love For Ungdoms lokalet Skogheim Dybsjølien”. I §§ 3 og 4 kan vi lese følgende: ”Berusende drikke tillades ikke at nydes indens lokalets vegger. Personer der er berusede og fører ærekrenkende og uhøvelig tale, eller i det heletaget foretager sig noget som folk kan stødes eller tage forargelse af, skal bringes til ro eller fjernes fra Lokalet om fornødiges.”, ”Kortspil, naar dette henlegges til galeriet og ikke skjer paa optrakkeri, samt medfører usømmelig tale og banden, tillades først efter møderne.”

Kilder: Intervju med leder for Djupsjølia Ungdomslag, Frode Bukkvoll, og Magnus Nilssen Borgos sin artikkel «”Fremad, det er vort løsen” – Foreningsaktivitet i fjellbygda Djupsjølia først på 1900-tallet.

Her er noen glimt fra Skogheim:

Skogheim anno 1910. Foto: Privat
Skogheim pyntet til selskap. Foto: Privat
Juletrefest i Skogheim. Foto: Privat
Gaukrenn. Foto: Privat
Foto: Privat
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

+ Ny julesang

Hassix, bestående av Hans Prøsch og Lars Lien har laget en glad og dansbar julesang. De håper den kan sette julestemninga og få godfoten til å gå i de tusen hjem i år. Låta er skrevet av Hans Prøsch og produsert av Lars Lien.

«Tomten» er en hyllest til julenissen som ønsker å rive seg løs fra julestrias tjas, mas, jag og fjas. Han føler at også han fortjener å kose seg litt inn mot julekvelden.

Hassix har valgt å skrive og framføre låta på svensk, da både Hans og Lars har vokst opp rett ved grensa og har en forkjærlighet for språket. Derfor føltes det helt riktig å lage en skikkelig julelåt på svensk.

+ Det har vært et stort eventyr

Peder Angel har sunget seg inn i hjertene til svært mange. Nå i førjulstiden har han hatt konserter sammen med Christina Undhjem. Peder Angel var gjest under Rørosnytts direktesending på Radio Trøndelag 11. desember. Her er et opptak fra TV Trøndelags sending.

+ God drahjelp i Hjem til jul

Sesong to av Hjem til jul ligger nå ute på Netflix. Igjen er Rørosgatene arena for Johannes søken etter kjærligheten, og en fin julefeiring. Reiselivssjef Tove Martens sier filmserien gir god drahjelp til Røros og spesielt reiselivet.

Destinasjon Røros har et tett samarbeid med serieskaperne. I et intervju gjort under Rørosnytts julesending, forteller hun at det har vært dramatikk på mer enn en måte, under innspillingen av årets sesong av Hjem til jul.

+ Mari sine boktips til jul

Julen er tid for å lese ei god bok eller to. Bibliotekar ved Røros Bibliotek, Mari Snortheim, har flere tips til hva man kan lese i jula. Ei bok hun anbefaler er «Jul på øya».Flora forlater det hektiske livet i London og flytter hjem til den lille skotske øya Mure, der hun kommer ifra. Flora har sin egen kafe´på Mure. Hun er blitt sammen med sin gamle sjef fra London, hun er blitt gravid men vet ikke helt hvordan hun skal si det til kjæresten, og hva han tenker om det. Dette er den tredje boka om Flora.

– Dette er hjertevarme, morsomme og herlige bøker, sier Mari Snortheim. Hun legger til at de som har lånt bøkene om Flora ønsker å låne flere bøker i serien.

God jul. Hvor er du?

Ei julebok som Mari synes er veldig spesiell er Beate Grimsrud som har skrevet «God jul. Hvor er du?». Beate Grimsrud døde i sommer. I følge Mari er God jul en veldig fin julefortelling. Det er Beate som befinner seg i ørkenen på julaften, og kikker opp på stjernene og tenker tilbake på alle juler hun har opplevd. Den julen hun fikk elektrisk Lego-tog i stedet for skismøring av onkel. Den julen hun gikk forbi kirkegården og så at det var en grav det ikke lyste på. Og den julen hun og søsteren som tenåringer bestemte seg for å droppe jula og ikke reise hjem. Boka har en kjærlighetserklering til søsteren.

Villes verden

Mari har også boktips til barn. Hun er glad i Villes verden. Ville er en herlig, morsom, oppfinnsom og nysgjerrig gutt. Det er ikke noe vondt i han, men han er så nysgjerrig, tenker mye og lurer på så mye, dette kan føre til at det skjer litt trøblete og vanskelige ting. Han skal undersøke og forske på ting. Dette er den fjerde boka om Villes verden. Boka heter «Ville feirer jul». Boka er på 25 kapitler, og passer for de større barna i barnehagen og opp til 2. – 3. trinn.

Ville som går i 2. klasse og tenker mye på den ordentlige julenissen. Han har så lyst til å se den ordentlige julenissen. Så lurer han på om det går an å fange han i en nissefelle.

De sju dørene

En annen bok Mari anbefaler er Agnes Ravatn sin «De sju dørene». Det er ei krimbok for alle, også de som ikke liker krim. Boka handler om hovedpersonen litteraturprofessor Nina som er frustrert. Det er like før jul, og hun og lege ektemannen må flytte ut fra huset sitt fordi boligen må rives for å få plass til den nye bybanen. De har arvet en tomannsbolig som de kunne bodd i, men den leier Nina sin ektemann ut. I tillegg har den voksne datteren lagt sitt elsk på leiligheten og ønsker å flytte dit med familien. Hun har drømt om en slik bolig i årevis. Det bor en leieboer i utleieleiligheten. Unge alenemoren Mari. Hun må flytte ut dersom datteren til Nina skal flytte inn. Nina og datteren tropper uanmeldt opp på døra til leieboeren, og det blir et ganske utrivelig besøk. De kommer bardust på og er ganske frekke. Etter dette besøket så forsvinner Mari sporløst. Nina sitter igjen med en skyldfølelse etter den måten hun har behandlet den unge damen på da hun møtte henne. Et intenst handlingsforløp settes igang. Politiet står uten spor, og Nina tar saken i egne hender. Det viser seg at ingenting er som man tror.

– Som leser blir du overrasket gang på gang, helt til siste side. Dette er en skarp, humoristisk og annerledes krimbok, sier Mari.

Julen

Siste åpningsdag på biblioteket før jul er onsdag 23. desember. Da er det åpent mellom kl. 11.00 og 16.00. Merk tiden, står det på hjemmesiden til Røros kommune. I romjula tar de ansatte ved Røros bibliotek ut ferie og avspasering de har til gode. Første åpningsdag på nyåret er mandag 4. januar.

Biblioteksjef Ellen Vibeke Solli Nygjelten og bibliotekar Mari Snortheim. Foto: Tove Østby

+ Møter kirkegjengere med krybbe

Jesus, Maria og Josef er på plass foran Bergstadens Ziir. Covid 19 gjør det umulig å gjennomføre de tradisjonelle kirkegudstjenestene i full kirke i flere runder. Derfor har menighetsrådet satt seg ned og sett på alternative løsninger.

Leder i menighetsrådet, Rutt-Karin Engzelius og sokneprest Harald Hauge, håper de som kommer til kirken og kirkegården nå, får en positiv opplevelse, og ikke bare møter en stengt dør.

Harald Hauge og Rutt-Karin Engzelius intervjuet av Tore Østby
Julekrybba ved Bergstadens Ziir. Foto: Tore Østby

+ Stort å synge duett med Paus

Vegar Dahl har vært i studio og sunget duett med selveste Ole Paus. Sangen om de glemte heter sangen, der Vegar Dahl har laget melodien, og Ole Paus har skrevet teksten. Dette samarbeidet ble et naturlig tema i Rørosnytts Intervju med Vegar Dahl under julesendingen på Radio Trøndelag 11. desember. Her kan du se intervjuet.

Vegar Dahl Intervjuet av Tore Østby. Video og redigering: Iver Waldahl Lillegjære.

Vegar Dahl har etablert seg som visekunstner lokalt, og de vakre visene har kommet tett i samarbeid med blant andre Kirsti Sæter, Jo Ryen og Arnfinn Strømmevold. Han har også markert seg i band som Sønvis og Save me Barry. Nå entrer han den nasjonale visescenen sammen med Ole Paus. 

Få har skapt bølger i vise-Norge som Ole Paus. Han har vært både rebell og omstridt. Viser som Jeg er så glad i dyr, Sofa fra Ikea, Ikke gjør som morra de sier og En myk manns sang. Senere kom nye sider frem i samarbeid med Jonas Fjeld med sanger som Engler i sneen. Etter 22. juli var Ole Paus sin «Mitt lille land» med å samle et land i sorgen.

«Sangen om de glemte» ble lansert som første singel fra Vegar Dahls første soloalbum som kom høsten 2020.

+ Tips om gode leseopplevelser i julen

Julen er tid for gode leseopplevelser, både av julebøker og andre bøker. Ett av biblioteksjef ved Røros Bibliotek, Ellen Vibeke Solli Nygjelten, sitt julebok-tips er «Fortellingen om Josef» av Ole Paus. Boka er ikke ny i år, og det er ikke ei vanlig julebok. Ole Paus skrev boka for ganske mange år siden. Boken handler om Josef sett utenfra som mann. Han nevnes ikke så mye, han var med i stallen og så forsvinner han. Hva synes han om dette?

– Dette er litt finurlig, og det er litt ettertanke. Litt morsomt og litt alvorlig. Det er ei bok man leser på 20 minutter, sier Ellen Vibeke. Hun har også lest forkortet versjon av boka på julesamlinger.

Et julekvad

En annen bok Ellen Vibeke anbefaler er «Et julekvad» av Charles Dickens. Dette er en gammel klassiker med et tema som er evigvarende, det handler om grådighet. Om Scrooge som ikke hjelper andre folk.

Film

Røros Bibliotek leier også ut filmer. Ellen Vibeke sin anbefaling til julefilm er «Tre nøtter til Askepott».

– Det blir ikke jul uten Tre nøtter til Askepott. Den har fulgt meg fra barndommen, sier hun. Det er et juleminne for biblioteksjefen.

Tollak til Ingeborg

En annen bok som Ellen Vibeke anbefaler i julen er «Tollak til Ingeborg» av Tore Renberg. Boka handler om Tollak som sier at han er en kjærlighetens mann. Men er han det? Han er en mann som ikke prater mye. Han har fått beskjed om at han har kreft og at han skal dø. Han tilkaller barna sine fordi han vil fortelle om ting som har skjedd i fortiden. Datteren har ikke vært hjemme siden hun flyttet hjemmefra. For mange år siden ble kona til Tollak borte. Ingen som vet hva som skjedde med henne. Hun het Ingeborg og var sin manns rake motsetning. Hun var sosial, blid og glad. Han var en grinebiter. Men likevel om hun er borte går han hver dag og snakker med henne. Kanskje mer nå enn da de var sammen. Når handlingen går fremover går ting bakover i tid for å finne ut hva som egentlig skjedde. Det er ei bok om familiehemmeligheter, og hva som skjer når man ikke snakker sammen.

– Språklig er boka meget, meget god. Den er litt fæl, men også veldig fin, sier Ellen Vibeke.

Boka markerer Tore Renberg sitt 25-årsjubileum som forfatter. Tollak til Ingeborg ble trillet til terningkast seks på flere steder. Liten bok stort innhold.

Jul i Mumidalen

Til barna anbefaler Ellen Vibeke en god gammel historie, «Jul i Mumidalen». Det er litt skråblikk på julen. Mumitrollene ligger og sover om vinteren. De blir vekket av dunring på døren. Det kommer besøk som forteller at julen er her. Mumitrollene lurer på hva det er? Er det farlig? Hva gjør de for noe? Mumitrollene oppserverer hva andre gjør uten å forstå hva det er for noe. De har ikke julepynt så juletreet blir pyntet med blant annet gafler. I tillegg er mumitrollene litt redde.

– Det blir et skråblikk fra utsiden på juletradisjoner. Hva julen er for noe, sier Ellen Vibeke.

+ Spiller julestemningen

Desember er en aktiv måned for Røros Janitsjarorkester. Julespillingen starter ofte med spilling under julegrantenningen i Bergmannsgata. I tillegg har orkesteret vært med på kirkekonserten som Røros Menighetsråd arrangerer i Røros kirke, og sist men ikke minst så har janitsjarene nissespilling under Julemarkedet. Tradisjonen tro så spilles det fredags ettermiddag og lørdag på dagen under julemarkedet. Ettersom julemarkedet i år er erstattet med Jul på Røros, vil janitsjarene kunne sees og høres på litt flere dager i desember, i sine nissekostymer.

Røros Janitsjarorkester har vært en del av førjulstiden på Røros i mange, mange år. De har spilt på alle julemarkedene og før det ble julemarked spilte janitsjaren på Nissekveldene. 

Øving

I midten av november begynner janitsjarorkesteret å spille julesanger på øvingene. Det er ikke alt som er preget av jul av det som spilles på kirkekonserten, derfor begynner øvingene til kirkekonserten tidligere på høsten. De setter veldig stor pris på å bli forespurt om spilling på ulike arrangementer, derfor sørger de for å alltid øve inn et allsidig reportoar.

Trivelig

Mona Waldahl Slettum i Røros Janitsjarorkester, synes det er trivelig å spille julelåter på Røros før jul. 

– Julemarkedet på Røros er blitt veldig bra. Jeg tror det at vi er med der er bra både for arrangementets sin del, men også janitsjaren selv. Vi får en annen vri på spillingen vår, og vi får vist oss frem på en litt annen måte, sier Mona. 

– Man får litt julestemning av å gå rundt i julegatene på Røros som er pyntet til jul, og spille julesanger, sier Hild Mari Kvikne, som er leder for Røros Janitsjarorkester. 

Hild Mari og Mona, sammen med alle medlemmene i janitsjaren er opptatt av rekruttering, og tror det at janitsjaren viser seg frem på en annen måte enn tradisjonell janitsjarmusikk, er med på å bidra til å få med nye.

Nisselue

Når Røros Janitsjar orkester spiller på Julemarkedet og julegrantenningen, er ofte nisselua og ullgenseren på. Det er litt mindre høytidelig. Janitsjarorkesteret er allsidig, og spiller blant annet på 17. mai, korpstreff, uformell spilling på Plattingen og under julemarkedet som nisseorkester. Mona og Hild Mari er enige om at allsidigheten gjør at det er artig å være med i Røros Janitsjarorkester.

Mona Slettum og Hild Mari Kvikne i Røros Janitsjarorkester. Foto: Tove Østby

+ Håper på mange spennende søknader

Kulturminnefondet har lyst ut midler til kulturminner i 2021. 120 millioner kroner skal fordeles, og det er et vidt spekter av kulturminner som kan utløse tilskudd. Nytt av året er at det også kan søkes om tilskudd til bevegelige kulturmidler.

Covidrestriksjoner har gjort at det ikke er så mange på jobb i kontorene i Bergmannsgata nå, men produksjonen har ikke stoppet opp. Direktør for Kulturminnefondet, Simen Bjørgen, rapporterer om mange fine prosjekter som har fått støtte også i pandemitiden.

https://youtu.be/U-Jq40JqmtQ
Simen Bjørgen intervjuet av Tore Østby