Nå ønsker SpareBank 1 SMN å dele ut en million kroner i stipend til unge talenter fra Midt-Norge. Banksjef Eivind Langseth mener det er ekstra viktig å heie på ungdommen, som virkelig rammes av koronapandemiens konsekvenser. Dette blir 24. gang SpareBank 1 SMN arrangerer prisutdelingen.
Siden starten i 2003 har det blitt delt ut over tolv millioner kroner i stipend, fordelt på over 500 talent. SpareBank 1 SMN Talentstipend deles ut til unge i alderen 18-30 år, med et særlig talent innen idrett, kultur og gründerskap samt åpen klasse for andre typer talent. Vinnerne mottar stipend på 40.000 kroner og blir kåret etter nøye vurdering av fagjuryer.
Her er noen av de lokale som har fått talentstipend tidligere: Kristina Skjevdal, skiskytter Ingeborg Ulberg Sommer, musiker Ida Gløtheim Rambraut, sminkør Amund Rognes Kokkvoll, hundekjører Jon Lockert Rohde, skuespiller Lars Anda Berg, musiker Olav Mjelva, musiker Magnus Moholt, skiløper Lene Bjerkestrand, skiløper
Vil være heiagjeng for ungdommen Målet med SpareBank 1 SMN Talentstipend er å løfte frem, utvikle og inspirere unge talent fra MidtNorge, slik at de lettere kan nå sine mål.
– Koronasituasjonen er krevende for de unge, og det er viktig for regionen vår å ha unge talent som viser vei og inspirerer andre. Samtidig vet vi at det er utfordrende å forfølge sine drømmer når verden står midt i en pandemi. Med SpareBank 1 SMN Talentstipend ønsker vi å være heiagjeng for noen av dem som våger å satse, sier banksjef Eivind Langseth i SpareBank 1 SMN.
Oppfordrer lokale ungdommer til å søke Søknadsfristen går ut mandag 1. februar, og Langseth oppfordrer nå unge talenter fra Røros og Holtålen til å søke.
– Vi pleier å motta flere hundre søknader til dette populære stipendet. Vi håper selvsagt at vi kan få være med å realisere noen drømmer for ungdommer her fra området vårt, sier han.
Museene i Sør-Trøndelag (MiST) søker Kulturdepartementiet om investeringstilskudd til nybygg og ombygging ved Rørosmuseet. I søknaden skriver MiST at de er innforstått med at prosessen ikke er kommet langt nok til å oppfylle kulturdepartementetsformalkrav til slike søknader, men velger likevel å oversende den nå, som utgangspunkt for en dialog med Kulturdepartementet og Klima- og Miljødepartementet.
MiST v/Rørosmuseet er ett av tre museer i Norge som har fått autorisasjon som verdensarvsenter. MiST er opptatt av å kunne utføre både museumsoppdraget og oppdraget som verdensarvsenter på Røros på en god måte. Smelthytta, som både er Rørosmuseets hovedarena for museumsformidlingen og verdensarvsenter, dekker ikke lenger det arealmessige behovet til museet, hverken når det gjelder museumsformidling eller øvrige museumsfunksjoner, og oppdraget som verdensarvsenter aksentuerer ytterligere behovet for både mer formidlingsarealer og kontor/møtearealer.
Det er mange interessenter i et prosjekt som dette. Tre departementer med tilhørende direktorater, (Kulturrådet, Miljødirektoratet, Riksantikvaren og Statsbygg), to fylkeskommuner, fem kommuner og Sametinget og verdensarvrådets representanter er involvert.
Både kokshustomta, hvor nybygget er tenkt plassert og deler av Smelthytta er fredet, noe som gir en del utfordringer i både planlegging og gjennomføring av byggeprosjektet.
Med utgangspunkt i vedlagt dokumentasjon på hvor langt MiST er kommer i prosessen ber de om et møte med Kulturdepartementet og Klima- og Miljødepartementet for å drøfte både oppdragsmessige, bygningsmessige og finansielle forhold rundt saken.
Verdensarvsenter
Rørosmuseet ble i 2017 autorisert som verdensarvsenter. Det ligger som et premiss i forarbeidene at verdensarvsenteret skal være i Malmplassområdet. Så langt er autorisasjonskravene løst gjennom eksisterende infrastruktur i Smelthytta (museumsbygget, bygd i 1988), men arealene er begrenset og det er behov for betydelig mer romkapasitet både for å løse museumsoppdraget og verdensarvsenteroppdraget. Det er behov for areal til utstillinger, kontorer og andre funksjoner.
Det er et vesentlig moment at verdensarvsenterfunksjonene skal være integrert med museumsfunksjonene, og at en ikke skal ende opp med et eget «verdensarvsenterbygg». Det er laget et notatet som tar for seg mulighetene med dagens planer og rammer for et nytt administrasjonsbygg der Kokshuset lå, og en ombygging/bruksendring av deler av Smelthytta til et publikumsbygg. Et nytt administrasjonsbygg ønskes å bygge i samme stil slik det opprinnelige bygget var, og tilpasset omgivelsene, men det er et nytt bygg. Administrasjonsbygget må tilfredsstille dagens lovverk når det gjelder størrelse, lys og sikkerhet. På grunn mangelfull data knyttet til høyder til Kokshuset er det en del usikkerhet knyttet til hvor vidt Kokshuset sine høyder hadde tilfredsstilt dagens krav.
Kokshuset
Kokshuset ligger på Statens eiendom etter Røros kobberverk, forvaltet av Statsbygg i samarbeid med MiST Rørosmuseet.
Kokshuset slik det fremsto før det ble revet. Til venstre er et bilde av fasaden vendt mot sør. Til høyre et bilde av fasaden vendt mot nord. Kilde: Ideskissen til MiST
Kokshuset hadde en grunnflate på 11 m x 37,4 m som tilsvarer ca. 400 m2, og var bygget i tre med saltak (skråtak). Huset var bygget i 1,5 etasje med en relativ høy førsteetasje. Det opprinnelige Kokshuset hadde en høyde på om lag 7 m.
Forutsetningen som har ligget til grunn i utarbeidelsen av alternativene til nye Kokshuset har vært å beholde mye av det samme uttrykket til det opprinnelige bygget, men at det fortsatt er tydelig at dette er et nytt bygg med mer moderne preg. Samtidig skal det passe inn i konteksten til omkringliggende bebyggelse og historie. Materialvalg på fasader er tre og bygget utformes med saltak (skråtak), likt som det opprinnelige. Fotavtrykket samsvarer med det Kokshuset hadde før det ble revet.
For at et nytt administrasjonsbygg skal kunne tilfredsstille dagens lovverk og rammer for bygg, er det nødvendig med noen justeringer for at dette skal bli et fullt funksjonelt kontorbygg. I all hovedsak gjelder dette justering av byggets/etasjenes høyder og mulighetene for dagslys inne.
Ut fra beregninger hadde Kokshuset en høyde på om lag 7 m, men med skråtak vil en del av 2. etasje ikke være egnet til opphold. Det er vanskelig å fastslå hvor stor del av 2. etasje som tilfredsstiller arbeidstilsynets krav om minimumshøyde på 2,7 m i rom for varig opphold, men trolig er det ikke store endringene som må til for å tilfredsstille dagens krav sammenlignet med slik det var.
Alternativene som er utarbeidet til idéskisseen er relativt grovt utformet. Men de gir et godt bilde over mulige uttrykk og volum vil få, med litt ulike høyder og fasader.
Det er fire alternativ til hvordan det «nye» kokshuset skal se ut. Her er alternativ 3. Byggets høyde økes med 1,5m, men dette skjer via å bygge under bakken. Slik vil høyden over terreng være lik som det opprinnelige bygget. Ved å f.eks. senke etasjeskiller kan 2. etasje får høyere romhøyde. Her er det også mulig å få inn lys fra vinduer på fasader (minst en retning). Kilde: Ideskissen til MiST. Kilde: Ideskissen til MiST.
Smelthytta
Smelthytta, som er en del av Malmplassen, ble oppført i 1888. Malmplassområdet er i all hovedsak fredet og Smelthytta er fredet etter forskrift. Formålet med fredningen er å bevare smeltehytta som en helt sentral bygning i Malmplasskomplekset. Fredningen omfatter inngangskloppa og hovedelementer som konstruksjon, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler (2015, §15-1). Bygget brant ned i 1975 og det eneste treverket som sto igjen etter brannen var kloppa, inngangen til Smelthytta på vestsiden og gangbru og et maskinhus på østsiden av bygningen.
Styret i venneforeningen Kunst i Bergstaden, har besluttet å avlyse årets arrangementet grunnet situasjonen Covid 19 har skapt. Kunst i Bergstaden har levert på høyt kunstnerisk nivå i 9 år, og deres 10 -årsjubileum skulle være et høydepunkt. Det ønsker de å gjennomføre i mars 2022, og da med enda bedre forutsetninger enn i år. 10-årsjubileet er utsatt til uke 11 i 2022.
– Vi lover at 2022 blir et høydepunkt for alle kunstinteresserte; våre samarbeidspartnere, kunstnere, alle barn og unge som følger oss, samt vårt trofaste publikum, skriver leder for venneforeningen Kunst i Bergstaden, Rolf Ericson, i en mail til Røros kommune.
Kunst i Bergstaden er et populært arrangement . Her fra åpningen i 2016. Foto: Tove Østby
3. januar kom det innskjerpelser fra regjeringen med bakgrunn i koronasituasjonen i Norge. For avdelingene til kultur og fritid på Røros er det gjort følgende bestemmelser i dag, 4. januar. Disse retningslinjene gjelder i første omgang fram til 18.1.2021:
Biblioteket
Har åpent som vanlig med bestemmelser for antall personer og tid inne på biblioteket. Se facebookside og oppslag på ytterdør for detaljerte retningslinjer.
Røros kino
Åpent som vanlig med maks antall på 60 personer. Hold minst en meter avstand til hverandre i foajeområde og kinosal.
Storstuggu
Ingen arrangement i perioden framover. I møterom kan det maks være 10 personer med god avstand mellom møtedeltagere.
Ungdommens hus
Stengt for fysisk oppmøte i tiden framover. Det blir arrangert digital fritidsklubb i denne perioden. Se åpningstider og annen nødvendig info på facebooksiden til ungdommens hus.
Frivilligsentralen
Stengt for fysisk oppmøte i perioden framover. Ved behov for kontakt med frivilligsentralen kan det tas kontakt med Berit Sevatdal på telefon 928 43 261 eller e-post berit.sevatdal@roros.kommune.no
Kulturskolen
I forbindelse med skjerpende smitteverntiltak setter kulturskolen i gang følgende tiltak:
Utsetter oppstart for store grupper som ballett, teater, billedkunst og duedtie til uke 2. Det er ingen undervisning for disse gruppene denne uken. Videre organisering av denne undervisningen blir vurdert på nytt ved starten av neste uke.
Musikkundervisning går som normalt, små grupper og enkeltelever på samme trinn. Det kan forekomme noen justeringer av timeplaner. Dette gir den enkelte lærer beskjed om.
Elevene møter direkte til time og skal ikke oppholde seg i foajeen, foresatte venter ute og alle holder avstand.
Siden oppstarten i 2003 har Kulturminnefondet tildelt 1 milliard kroner til istandsetting av kulturminner. Den totale samfunnsnytten utgjør 3,5 milliarder kroner til bevaringsarbeid.
I 2020 passerte Kulturminnefondet 1 milliard kroner i tildelinger til over 6.000 prosjekter.
– Kulturminnefondet støtter prosjekter over hele landet og bidrar på den måten til nytt liv i det som ofte er forfalne kulturminner, forteller styreleder Tine Sundtoft. Hun viser til at Kulturminnefondets tilskudd på 1 milliard har ført til 3,5 milliarder kroner i samlet innsats på kulturminner – noe som har skapt aktivitet i hele Norge.
En analyse fra Menon Economics viser at tilskudd fra Kulturminnefondet utløser stor privat innsats og tilskudd fra andre. Ifølge analysen fører én krone i tilskudd fra Kulturminnefondet til at det brukes 3,50 kroner på bevaringsarbeidet:
– Vår erfaring viser at det ofte er mulig å finne gode løsninger for oppgradering av eksisterende kulturminner, slik at de dekker behovet til gamle og nye brukere inn i framtiden, sier Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet.
6.147 unike prosjekter
Totalen tildelte midler fra 2003 til 2020 er 1.004.063.112 kroner til 6.147 prosjekter. Totalt har Kulturminnefondet i denne perioden mottatt 13.863 søknader med et samlet søknadsbeløp på 3.751.310.578 kroner.
Tilskuddene fra 2003 til og med 2020 fordeler seg sånn:
Troms og Finnmark: 55.381.750 kroner til 348 prosjekter
Nordland: 71.086.500 kroner til 443 prosjekter
Trøndelag: 100.446.900 kroner til 638 prosjekter
Møre og Romsdal: 64.771.300 kroner til 406 prosjekter
Vestland: 135.692.350 kroner til 824 prosjekter
Rogaland: 49.071.500 kroner til 266 prosjekter
Agder: 82.392.500 kroner til 580 prosjekter
Vestfold og Telemark: 77.938.274 kroner til 438 prosjekter
Innlandet: 179.756.700 kroner til 1.173 prosjekter
Viken: 123.910.838 kroner til 750 prosjekter
Oslo: 63.614.500 kroner til 281 prosjekter
Kulturminnefondet er en statlig tilskuddsordning og et lavterskeltilbud for private eiere og frivillige organisasjoner som eier verneverdige kulturminner.
Prosjekt nummer 1 og 6.000
Et av de første prosjektene som sendte søknad og mottok støtte da ordningen ble opprettet, var Alstadhaug kystlag i Sandnessjøen, Nordland, som eier båten MK Dønning. Kystlaget fikk 125.000 kroner til restaurering av Dønning i 2003, som hadde en del råteskader. Båten er en kutter bygd i 1915 på Hemnesberget, og den er i aktiv bruk gjennom turer med presentasjon av kystkulturen og båtens historie. Kystlaget har i senere år fått ytterligere to tilskudd fra Kulturminnefondet til MK Dønning og ett til et lagerbygg fra 1950-tallet.
Alstadhaug kystlag i Nordland eier MK Dønning. Foto: Simen Bjørgen/Kulturminnefondet
I 2020 passerte Kulturminnefondet 6.000 tilskudd siden oppstarten av tilskuddsordningen i 2003. Tilskudd nummer 6.000 gikk til Galleri Gamleskulen i Eikangervåg, Vestland. Galleri Gamleskulen fikk støtte på 50.000 kroner til å montere varevinduer, som er en skånsom måte å hjelpe eldre vinduer til bedre å holde på varmen.
– Skolebygninger er viktige lokale kulturminner med stor lokal identitetsverdi. Det er positivt at eier har tatt i bruk bygget som del av næringsvirksomhet og at de ønsker å legge til rette for helårsbruk, sier Bjørgen.
Skolebygningen fra 1889 brukes i dag som kulturhus med galleri og arrangementer.
Gamleskulen i Eikangervåg, Vestland fylke, fikk tilskudd nummer 6.000 fra Kulturminnefondet. Foto: Privat/fra Facebook
Kulturminnefondet støtter et bredt spekter av kulturminner og kulturmiljøer. Et annet prosjekt som fikk tilsagn samme dag som Galleri Gamleskulen var Gamle Skolmen bru, som går over Dokka-elva i Innlandet. Brua ble opprinnelig bygd i 1867, men sprengt i april 1940. Bruspennet på 40 meter blir rekonstruert med støtte fra Kulturminnefondet, Riksantikvaren, Innlandet fylkeskommune og DNB Sparebankstiftelsen. Gjenoppbyggingen gjennomføres i samarbeid med Hjerleid handverksskule, med omfattende opplæringsopplegg, og det er planlagt aktiviteter som vil bidra til stor sosial, kulturell og miljømessig verdiskaping i nærområdet, som på sikt også vil kunne skape økonomisk verdiskaping.
Seks søknadsordninger
Kulturminnefondet har flere muligheter til å søke om støtte, og du kan søke når det passer deg. Alle søknader sendes elektronisk på kulturminnefondet.no. Du kan søke om støtte til:
Hus og anlegg: Kulturminnefondet støtter faste kulturminner. Dette kan være alle typer bygninger, hager og parker, historiske veier og andre fysiske anlegg som for eksempel steingjerder. Kulturminner kan være fra både fjern og nær fortid.
Rullende og bevegelige kulturminner: Du kan søke om støtte til alle typer rullende og bevegelige kulturminner. Dette kan være både motoriserte og ikkemotoriserte farkoster, som personbiler, busser, traktorer, sleder og fly. I våre vurderinger vektlegger vi opprinnelig, norsk brukshistorie, tilhørighet til kulturmiljø og fremtidig bruk.
Fartøy og båter: Kulturminnefondet satser på kystkulturen og støtter fartøy og åpne båter. Fartøy kan ha status som vernet skip, men Kulturminnefondet støtter også fartøyer og åpne båter som ikke har vernestatus.
Sikringstiltak: Du kan søke om støtte til kulturminner som har skader og umiddelbart behov for sikring mot videre forfall. Noen eksempler er midlertidig tetting av tak med plater eller presenning, eller hindre at vann trenger inn i og under bygninger ved å senke terrenget og foreta drenering.
Fagseminar: Kulturminnefondet støtter kurs, konferanser og fagseminar. Vi prioriterer innhold om bærekraft, gjenbruk, ny bruk og tradisjonshåndverk.
Formidling: Du kan søke om støtte til formidling av prosjekter som allerede har fått tilskudd fra Kulturminnefondet. For eksempel kan dette være produksjon av filmer, bøker og utstillinger eller andre formidlingstiltak.
I løpet av natten har Jesusbarnet kommet på plass igjen i krybben i stallen ved Bergstadens Ziir. Natt til mandag hadde Jesusbarnet forsvunnet fra julekrybben utenfor Røros kirke. Røros menighetsråd har satt opp en stall med Maria og Josef ved julekrybben med Jesusbarnet.
Dette er gjort for å skape en fin ramme for de som besøker kirkegården i jula, som et lite plaster på såret for at julegudstjenestene på julaften ble avlyst på grunn av Covid 19. Sokneprest Harald Hauge ville gjerne ha folket med seg for å spore Jesusbarnet. Nå er gleden stor over at Jesus er tilbake i krybben.
Jesus var dypt savnet etter at han ble bortført.
Foto: Tore Østby
Før jul lanserte Annikki Øvergård sin nye romanserie «Cathinkas døtre». Dette er den tredje serien som Annikki Torgersen og Jan Erik Øvergård skriver sammen. Denne gangen handler det om to forskjellige miljøer i Christiania, fra ca. 1888 -1890.
Det ene miljøet er diakonisse/sykepleierutdanningen. Tittelen på serien, Cathinkas døtre, henspeiler på Cathinka Guldberg som startet opp med organisert sykepleierutdanning i Norge. Hun ble kalt «mor» av elevene som gikk der.
Hovedpersonen i seien funderer på å begynne som diakonisseelev. Hun bor på den rike siden av byen. En velstående familie, men de er nødvendigvis ikke så lykkelig. Hun mistet moren sin da hun var ung, og har litt problemer med å finne ut hva hun skal gjøre med livet sitt.
Det andre miljøet i serien er fyrstikkarbeiderfabrikken på Grønvold, Helsfyr. Rundt 1888 – 90 var dette ute på landet, utenfor bygrensen. En hel familie arbeider på fyrstikkfabrikken. Familien bor på Kampen, som ligger innenfor byen, men litt i utkanten av byen på den fattige siden den gang. De går til og fra fyrstikkfabrikken daglig, de jobber der og utsettes for ganske så helsefarlige ting. Lønnen er dårlig, det er lange dager, det er en del nød og elendighet, men samtidig har hovedpersonen en egen evne til å holde motet og humøret oppe.
– Det er ikke nitrist hele veien, selv om de har jo sitt å kjempe med da, de fyrstikkarbeiderne, sier Jan Erik Øvergård. Han legger til at de synes det er veldig viktig at det de skriver er basert på faktiske, historiske hendelser, som blir krydret med personer som de mer eller mindre dikter opp, men som skal være reelle i forhold til hvordan det var å leve.
Den første boka i serien Cathinkas døtre ble tilgjengelig i kiosker og butikker 18.desember. Annikki Øvergård har tidligere utgitt seriene «Rosemalt» og «Anna fra Røros».
Ingen årstider har så mange egne sanger som julen. I 1961 kom Nat King Cole med en sang han ga navnet The Christmas song, eller julesangen som det blir på norsk. Her er Ane Linn Haagaas og Harald Hauge med Nat King Coles legendariske sang fra 1961, fremført under Rørosnytts julesending på Radio Trøndelag 2020.
Julaften 2020 kommer til å bli husket lenge, fordi den ikke er som andre julaftener. Nå starter vaksineringen, og vi er på vei mot bedre tider. Aldri har det passet bedre med Arnfinn Strømmevolds fantastiske julesang: Mot lysere daga.
Julaften 2009 var heller ikke som andre julaftener. Kirka var i ferd med å bli puset opp for 70 millioner kroner, og julegudstjenesten ble flyttet ut på Malmplassen. Et høydepunkt under gudstjenesten under stjernene var urfremføringen av Arnfinn Strømmevolds julesang; Mot lysere daga. Maren Sandnes Røste og Jonas Øsbyhaug sang den gangen, og mange har sunget sangen siden.
Opphavsmannen sang den aldri offentlig, før i Kobberrekka her på Rørosnytt i 2016.
Samisk arkiv fyller 25 år i år og det vil Arkivverket og Samisk arkiv markere med å innføre gratis digitalisering av samisk kulturarv.
– Dette er et historisk løft for samisk kulturarv. Jeg er veldig glad for å kunne tilby gratis digitalisering av uerstattelige kilder til samisk historie. De skriftlige sporene etter samisk kultur er få, og det er desto viktigere å ta godt vare på de som finnes, sier riksarkivar Inga Bolstad.
Tilbudet om digitalisering innføres permanent. Bolstad håper på stor pågang allerede fra neste år av. Arkivverket har planen klar for hvordan arkivene skal digitaliseres:
– Kulturinstitusjonene sender materialet til Samisk arkiv, som digitaliserer og publiserer innholdet på Digitalarkivet. Etter at arkivene er digitalisert, blir originalene returnert til opprinnelig institusjon, hvor de fortsatt skal oppbevares, forklarer Bolstad.
Når arkivene digitaliseres og legges ut på Digitalarkivet, bevares de for ettertiden. Da blir de også tilgjengelig for alle, uten at man må oppsøke arkivet for å se materialet.
Fungerende leder ved Samisk arkiv, Stian Norli, sier at Arkivverket nå vil gå i dialog med de samiske kulturinstitusjonene.
– Vi vil bruke året som kommer til å få mer kunnskap om omfang og volum, og hvordan vi planmessig og forutsigbart kan organisere dette arbeidet i årene som kommer. Vi er opptatt av å finne gode løsninger sammen med de samiske kulturinstitusjonene, sier Norli.
Tilbudet er et ledd i Arkivverkets satsning på Samisk arkiv, som også styrkes med utvidet stab.
