Christians Eldentale

Kjære alle sammen

Hjertelig velkommen til Bergstaden Røros og Elden 2021. Endelig brinn Elden bak Slegghaugan att. 

Midt i verdensarven, i kommunen som i mange år er kåret til Norges beste kulturkommune, arrangeres det jeg mener er det flotteste utendørsteateret det er mulig å tenke seg.

Siden 1994 er Elden satt opp her ved Slegghaugan. Vanligvis er det over 12 000 publikummere som får med seg Elden hvert år. Jeg er veldig fornøyd med at mange også i år tar turen til Røros for å få med seg Elden i trygge og gode rammer. Jeg håper alle får gode dager her.

Elden betyr mye for hele regionen, og bidrar til å skape aktivitet, oppmerksomhet og entusiasme. Det er Røros kommune og mange andre veldig glad for.

Elden har alltid vært en viktig arena for lokale barn og ungdommer. Sammen med voksne og mer erfarne skuespillere, musikere og sangere blir det en strålende kombinasjon.

Røros har lange tradisjoner for kultur, kunst, teater, sang og musikk. Og er det noe veldig mange av oss har savnet det siste året, så er det nettopp og få framføre eller oppleve.

Over 300 frivillige på og bak scena bruker mange uker og måneder, og gjerne hele sommerferien sin, hvert år på at Elden skal bli en realitet. Jeg er evig takknemlig for all den jobben og innsatsen dere legger ned. Tusen takk!

Kjære publikum, Elden er en storslått og gripende fortelling om krig, kjærlighet og kameratskap. Nyt forestillingen, musikken, historien og omgivelsene.

Stående applaus for Elden (+)

Etter et års covidpause var Elden tilbake mellom Slegghaugan. I landskap hvor mye underholdning er preget av kommersialisering, effektivisering og nøytral tone står Elden som et modig skuespill. Det har et budskap det vil overbringe og det bringer det frem uredd og med sjel! Elden er preget av entusiasme, kjærlighet til spelet og av årevis med opparbeidet kompetanse. Når sangene runger ut over Slegghaugan preger de en tilskuer med sånn en heft, at noe annet enn stående applaus antageligvis var umulig på premierekvelden.

Det er Catrine Telle som har regien for årets Elden, og musikalsk ledelse er ved Skjalg Mikalsen Raaen.

Det er flere lokale skuespillere med i år også, blant annet Snorre Ryen Tøndel spiller Niklas, , Ellen spilles av Tiril Sophie Randen Ramberg, Oda Smit Ødegård spiller Kristine, Jo Bjørner Haugom spiller Per Åke, Mads Tamnes spiller General Armfeldt, Unni Ryen spiller Enkefru Hiort, Aina Sandnes Røste spiller Regine, Mentzonius spilles av Dag Harald Bakken og Susanne Herfjord Feragen er danser i Elden 2021.

General de la Barre spilles av Erik Wenberg Jacobsen, Maren spilles av Silje Lundblad, Hans Petter Nilsen spiller Bergmann, Kalle spilles av Peder Ulven, Håkan Modig spilles av Trym Winjevoll, Alicia Raaen spiller Rakel, Alexander Karlsen El Younoussi spiller Smed-Ola, og Petter Skurdal er danser. På scenen står i alt 120 aktører.

Musikere: Skjalg M Raaen – gitarer og musikalsk leder, Erik Roll – gitarer, Jonas Østbyhaug – bass, Tor Håkon Hanssen- tangenter, Thomas Brodahl – Trommer og perkusjon og Petter Dalane – tangenter.

En nyhet i år er Eldens egen restaurant, som har fått navnet Restaurant Slagg. I restauranten kommer man tett på det historiske musikkteateret og råvarer som Røros har å by på.  Restauranten har bl.a. reinsdyr fra Stensaasen og varmrøkt sik fra Aursunden, og en sammensatt drikkepakke. Restaurant Slagg, ligger like ved spillplassen, og man vil oppleve både aktører og historier fra musikkteateret underveis i måltidet. Restaurantsjef er Olin Steinsvik.

På grunn av koronapandemien har hver forestilling kun 600 publikummere hver kveld. Årets Elden har ti forestillinger frem til 7. august. Søndag 1. august er det spillefri dag.

Foto: Marthe A Vannebo
I år har Elden tre innganger. Hvert felt (A-B-C) har sine egne innganger. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

På rygg til Mugg (+)

I Nordgruvefeltet ligger Mugg som en monumentruin over gruvevirksomheten i området. 18.000 tonn kobber ble hentet ut fra fjellet på Mugg, Nå er det først og fremst de enorme steinhaugene som vitner om det som har foregått, men et damanlegg og en stall er fortsatt intakt. Gjennom året er det en del som tar turen til Mugg, enten på egne føtter, eller på hesteryggen.

Bekken gård er en naturlig hestegård med 25 års erfaring. Idag disponerer Tor Moen 30 hester, deriblandt de to premierte hingstene Fjølestaen og Klidur. Han er guide og veileder på rideturer blant annet til Mugg.

Tor Moen, Tanja Caroline Stormoen og Liv Merete Lernes intervjuet av Tore Østby

Bekken gård  ligger lengst sør i Hessdalen, 650 m o.h. Det er opprinnelig en gammel gruvearbeidergård fra midten av 1700 tallet, og som fortsatt framstår slik.

Den første sten (+)

De siste par årene har Arnfinn Strømmevold jobbet med et nytt historisk teaterstykke, som har fått navnet «Den første sten». I tre små akter skildres møter mellom malmfinner Hans Olsen Aasen og den første direktøren ved Røros Kobberverk, Lorentz Lossius. Vi er tilbake i 1644, og er med karene på jakt etter «gullet» vårt, kobberen og malmen som ligger i fjellet rundt Røros. Lortenz Lossius hadde søkt etter kobber på Rauhåmmåren i lengre tid. Så møtte han veidemannen Hans Olsen Aasen. 

Arnfinn har bygget historien derfra, og satt det sammen til et historisk skuespill. På scenen har han med seg Vegar Dahl som Lorenz Lossius. Selv spiller Arnfinn malmfinneren Hans Olsen Aasen. Håpet er å få til ei forestilling i Røros kirke i løpet av sommeren. Forestillingen kan også vises i bakgårder i en enklere utgave. Forestillingen varer i rundt 40 minutter. Det er ikke mye musikk, men det er litt i mellom aktene. Ikke noe direkte sangnummer. Regissør for forestillingen er Unni Ryen.

For å få til teaterstykket har Arnfinn blant annet lest om kobberverkets historie, også forfatter Johan Falkberget har skrevet om temaet. Det er et par år siden Arnfinn begynte å jobbe med prosjektet, men da var det så vidløftig og stort. Nå har han barbert det ned, og håper det faller i smak hos publikum. 

Kunstner Per Sverre Dahl har laget to keramikkfigurer til forestillingen. En figur av Hans Olsen Aasen og en av Lortenz Lossius. 

– De skulle vært i full størrelse. Det har ikke vært noe mye Røros, slik som vi har det i dag uten de to. Malmen hadde de vel funnet, men historien hadde blitt annerledes, sier Arnfinn Strømmevold. 

Den første sten er et stykke som Arnfinn kan bygge videre på. Han har tenkt å ta for seg hvert århundre, først 1600-tallet. Neste sommer kan det bli fortsettelse med 1700-tallet, og så videre. 

– Det finnes mye historie på Røros som kan dramatiseres, sier Strømmevold. 

Per Sverre Dahl har laget to keramikkfigurer til forestillingen. Foto: Tove Østby

Populær sommerfotball (+)

Hver dag samles et trettitalls unge spillere til fotballtrening på Øra under «Artut hele juli». Dette er et gratistilbud fra Røros IL, som er finansiert blant annet med tilskudd fra Gjensidigestiftelsen. Idrettslaget stiller med instruktører, og sportslig leder i fotballgruppa i Røros IL, Dagfinn Moen gleder seg over den gode oppslutningen.

15 år på Flanderborg (+)

Flanderborg Rammer og Kunst med sitt Galleri Gnuttu har hatt fantastiske 15 år i den gamle Landsognsgården, en gang i tida kommunehus for Røros Landsogn. 

Opptakten til bedriften var Malmplassen Rammeverksted i Kurantgården, som Tor Omar Tronsmoen tok over etter Grete Kaland i 1999. Hennes fagkunnskap kom i høy grad den nye eieren til gode. I tillegg ble det kurser i Rammebransjeforbundet. 

-Til å begynne med var det bare ett rom og knapt nok plass til et rammeverksted, men da vi fikk et rom og en gang i tillegg, kunne vi begynne å stille ut kunst for salg. Galleri Gnuttu kom til under trange kår, og var til å begynne med bare «ei lita gnuttu», sier Tor Omar Tronsmoen. 

Etter sju år ble det aktuelt å flytte ut, først og fremst fordi museet trengte mer plass, da Bygnyngsvernsenteret kom. Hellet var at den gamle Landsognsgården på Flanderborg stod tom, og Astrid Finborud Langørgen ville leie den ut til deres formål. Her ble det mye bedre plass, ikke minst til galleriet, som fortsatt heter Galleri Gnuttu og består av fem rom med plass til mist 80 – 90 bilder.  Bedriften har nå til sammen vel 22 år å se tilbake på, og altså de siste 15 åra på Flanderborg.

Galleriet har i årenes løp vært besøkt av mange dyktige og kjente kunstnere. Noen av dem har mer eller mindre vært representert i alle år. Det gjelder først og fremst Gunnar Bratlie og Terje Grøstad, men mange andre har etter hvert kommet til for kortere eller lengre perioder. Oljemalerier og mange ulike grafiske teknikker er representert: tresnitt, linositt, litografi, serigrafi, etsing og noen foto.

Rammeverkstedet har i årenes løp rammet inn flere tusen bilder og noen gjenstander.

Det er ingen grenser for hva som kan rammes inn. Det er svært viktig at rammen er i harmoni med bildet eller gjenstanden, og at både kartong og glass er av første klasse.

-Vi lager kun beste  sort syrefri og støvtett innramming med artglass. Det nye artglaset  gir mindre refleks og bevarer fargene bedre. Tidligere var det nok noen som tenkte at det var mye billigere å kjøpe ferdigrammer på Europris eller Nille, og noen kom til oss  for å få skåret passepartout, men det ble aldri et godt resultat, for ramma hadde sjelden riktig mål tilpasset bildet. Ferdigrammene har i beste fall et tynt ark  som passepartout, ofte syreholdig huntonit som bakplate og simpelt glass. De blir dessuten aldri støvtett. Vi skjærer ikke lenger passepartout til ferdigrammer. På Flanderborg finnes et stort utvalg rammer i mange dimensjoner og farger, og vi gir gjerne råd om gode valg. Velkommen både til rammeverkstedet og til Galleri Gnuttu, sier Tronsmoen.

Flanderborg rammer og kunst. Foto: Tove Østby

Elden-dukker i butikkvinduene (+)

Elden-dukkene er på plass i flere butikkvinduer på Røros. I vår har dukkemaker Mette Laine Rasmussen samarbeidet med kostymegruppa i Elden, om et dukkeprosjekt. Mette har laget 10 dukker som har på karolineruniformer. Dukkeprosjektet ble til etter en workshop tidligere i år.

Kostymegruppa i Elden har heklet hatter, sydd uniformer, laget musketer, belter og vesker. Mariann Buås Hansen har hatt ansvaret for designet av kostymene. Musketene, veskene og beltene er laget av Bjørn Haukås. Mette har blant annet brukt modelleire, saueskinn og isopor til å lage dukkene.

Elden-dukke i vinduet hos Røros Sport. Foto: Tove Østby
Produksjonsleder for Elden 2021, Lise Krokan Kverneng sammen med medlemmer i kostymegruppa til Elden: Ellen Anda, Ester Mikkelsen og Herdis Hustad Olsen, og dukkemaker Mette Laine Rasmussen. Foto: Tove Østby

Midt-på-sommeren-glede på Røros bibliotek

Pressemelding fra Røros bibliotek:

Røros bibliotek kan melde om at selveste forfatter Tore Renberg kommer på besøk, midt på sommeren. 

Renberg skal feriere på Røros og lurte på om det gikk an å ha en forfatterkveld på biblioteket når han først var her. Dette var et tilbud biblioteksjef Ellen Vibeke Solli Nygjelten ikke kunne si nei til, ferie eller ei. Mandag 19. juli kommer han og skal fortelle om boka «Tollak til Ingeborg», en bok han fikk den gjeve bokhandlerprisen for. Tollak er en stribukk av en type, selv om han kaller seg selv for en kjærlighetens mann. Solli Nygjelten oppfordrer til å komme og bli bedre kjent med både Tollak og Renberg. Det er begrenset antall plasser og billetter må forhåndsbestilles.

50-årsdag for opprettelsen av Femundsmarka Nasjonalpark (+)

I dag, 9. juli er datoen for opprettelsen av Femundsmarka Nasjonalpark. Nasjonalparken ble opprettet fredag 9. juli 1971. 50-årsjubileet er en begivenhet som markeres i sommer. Det gir en god mulighet til å sette søkelyset på verdiene og kvalitetene som Femundsmarka har.

Leder for Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia nasjonalparker og varaordfører i Røros kommune, Christian Elgaaen, forteller at det blir et bredt og mangfoldig program som skal markere jubileet i sommer og høst. Det blir flere litt mindre arrangement tatt i betraktning av at det fremdeles er pandemi. Markeringen startet 5. juni, da det var sesongstart for rutebåten Fæmund II. Deretter blir det blant annet guidede turer med ulike startpunkt i ulike områder rundt parken. I morgen, lørdag 10. juli skal det være familiedag i Synnervika.

Hovedarrangementet for jubileet skal være lørdag 21. august. Da blir det markering både i Elgå og Synnervika med kulturinnslag, taler, matservering og folkefest. Til de guidede turene er det påmelding. De gjeldene smittevernreglene til enhver tid følges. Jubileumsarrangementene er gratis.

– Et viktig mål er at så mange som mulig skal få anledning til å bli kjent med Femundsmarka i løpet av året. Både de som bruker parken mye i dag, og nye som kan stifte bekjentskap med Femundsmarka. Håper mange blir med på markeringen, sier Elgaaen. Han håper at dette kan bli et jubileum som inspirer til bruk av naturen og formidle kunnskap om å ferdes ute. 

Nasjonalparkstyret består av representanter fra de to kommunene, de to fylkeskommunene og Sametinget: «Det er viktig å vise at her er det en stor nasjonalpark som to kommuner og to fylkeskommuner står sammen om å forvalte.» Det er viktig å bruke jubileet til å nå ut til mange målgrupper om parken, om verneverdier og kvaliteter.

Langtjønnbua. Foto Kjartan Trana

Ragnhild har laget Pippis verden (+)

Driver av Lille Røros, Ragnhild Bjerkan har laget «Pippis verden» i butikken sin i Kjerkgata. Utgangspunktet for prosjektet er den store Pippi Langstrømpe-plakaten, som er på veggen i butikken. Ragnhild er glad for at Pippi Langstrømpe nå er på plass i butikken.

Til prosjektet har Ragnhild også laget Villa Villekulla.

– Jeg er ivrig i søppelkoppene på Byggmakker, og finner det som de kaller strø. De små bitene som ligger mellom materialene når det kommer inn på lageret der. Snekkerer egentlig bare av gratis material, og leker meg bare rett og slett, sier Ragnhild. Hun legger til at hun og Pippi egentlig har mye til felles. Alt det som man sier at man ikke klarer, det klarer man likevel. Man finner en utvei på det.

Det er ikke bare Pippi Ragnhild har i Pippis verden. Blant annet Tommy og Annika, Herr Nilsson og Lille Gubben har fått plass der. Etterhvert skal det fylles på med figurer som Kling og Klang, slik at barna kan bli litt engasjert. Det synes Ragnhild er litt artig. Hun har også pengebøker, pepperkakeformer, Pippi-koster og matbokser med Pippi-motiv. Pepperkakeformene har Ragnhild selv prøvd.

-Jeg vet ikke om Pippi er god til å bake pepperkaker, men jeg er ikke god til det. Jeg har egentlig aldri gjort det før, så det ble sjokolade-pepperkaker. Puttet i litt kakao så de ble litt mørkere. Men det er artig å ha prøvd det da, sier hun. Ragnhild har hengt opp pepperkakene i inne i butikken for å vise kundene hvordan kakene blir. Om kort tid kommer det Pippi-skilt i butikkvinduet. Skiltet har Ragnhild laget selv.

Pippis verden. Foto: Privat