Kultur

Museene i Sør-Trøndelag (MiST) søker Kulturdepartementiet om investeringstilskudd til nybygg og ombygging ved Rørosmuseet. I søknaden skriver MiST at de er innforstått med at prosessen ikke er kommet langt nok til å oppfylle kulturdepartementetsformalkrav til slike søknader, men velger likevel å oversende den nå, som utgangspunkt for en dialog med Kulturdepartementet og Klima- og Miljødepartementet.

MiST v/Rørosmuseet er ett av tre museer i Norge som har fått autorisasjon som verdensarvsenter. MiST er opptatt av å kunne utføre både museumsoppdraget og oppdraget som verdensarvsenter på Røros på en god måte. Smelthytta, som både er Rørosmuseets hovedarena for museumsformidlingen og verdensarvsenter, dekker ikke lenger det arealmessige behovet til museet, hverken når det gjelder museumsformidling eller øvrige museumsfunksjoner, og oppdraget som verdensarvsenter aksentuerer ytterligere behovet for både mer formidlingsarealer og kontor/møtearealer.

Det er mange interessenter i et prosjekt som dette. Tre departementer med tilhørende direktorater, (Kulturrådet, Miljødirektoratet, Riksantikvaren og Statsbygg), to fylkeskommuner, fem kommuner og Sametinget og verdensarvrådets representanter er involvert.

Både kokshustomta, hvor nybygget er tenkt plassert og deler av Smelthytta er fredet, noe som gir en del utfordringer i både planlegging og gjennomføring av byggeprosjektet.

Med utgangspunkt i vedlagt dokumentasjon på hvor langt MiST er kommer i prosessen ber de om et møte med Kulturdepartementet og Klima- og Miljødepartementet for å drøfte både oppdragsmessige, bygningsmessige og finansielle forhold rundt saken.

Verdensarvsenter

Rørosmuseet ble i 2017 autorisert som verdensarvsenter. Det ligger som et
premiss i forarbeidene at verdensarvsenteret skal være i Malmplassområdet. Så langt er autorisasjonskravene løst gjennom eksisterende infrastruktur i Smelthytta (museumsbygget, bygd i 1988), men arealene er begrenset og det er behov for betydelig mer romkapasitet både for å løse museumsoppdraget og verdensarvsenteroppdraget. Det er behov for areal til utstillinger, kontorer og andre funksjoner.

Det er et vesentlig moment at verdensarvsenterfunksjonene skal være integrert
med museumsfunksjonene, og at en ikke skal ende opp med et eget
«verdensarvsenterbygg». Det er laget et notatet som tar for seg mulighetene med dagens planer og rammer for et nytt administrasjonsbygg der Kokshuset lå, og en ombygging/bruksendring av deler av Smelthytta til et publikumsbygg. Et nytt administrasjonsbygg ønskes å bygge i samme stil slik det opprinnelige bygget var, og tilpasset omgivelsene, men det er et nytt bygg. Administrasjonsbygget må tilfredsstille dagens lovverk når det gjelder størrelse, lys og sikkerhet. På grunn mangelfull data knyttet til høyder til Kokshuset er det en del usikkerhet knyttet til hvor vidt Kokshuset sine høyder hadde tilfredsstilt dagens krav.

Kokshuset

Kokshuset ligger på Statens eiendom etter Røros kobberverk, forvaltet av Statsbygg i samarbeid med MiST Rørosmuseet.

Kokshuset hadde en grunnflate på 11 m x 37,4 m som tilsvarer ca. 400 m2, og var bygget i tre med saltak (skråtak). Huset var bygget i 1,5 etasje med en relativ høy førsteetasje. Det opprinnelige Kokshuset hadde en høyde på om lag 7 m.

Forutsetningen som har ligget til grunn i utarbeidelsen av alternativene til nye Kokshuset har vært å beholde mye av det samme uttrykket til det opprinnelige bygget, men at det fortsatt er tydelig at dette er et nytt bygg med mer moderne preg. Samtidig skal det passe inn i konteksten til omkringliggende bebyggelse og historie. Materialvalg på fasader er tre og bygget utformes med saltak (skråtak), likt som det opprinnelige. Fotavtrykket samsvarer med det Kokshuset hadde før det ble revet.

For at et nytt administrasjonsbygg skal kunne tilfredsstille dagens lovverk og rammer for bygg, er det nødvendig med noen justeringer for at dette skal bli et fullt funksjonelt kontorbygg. I all hovedsak gjelder dette justering av byggets/etasjenes høyder og mulighetene for dagslys inne.

Ut fra beregninger hadde Kokshuset en høyde på om lag 7 m, men med skråtak vil en del av 2. etasje ikke være egnet til opphold. Det er vanskelig å fastslå hvor stor del av 2. etasje som tilfredsstiller arbeidstilsynets krav om minimumshøyde på 2,7 m i rom for varig opphold, men trolig er det ikke store endringene som må til for å tilfredsstille dagens krav sammenlignet med slik det var.

Alternativene som er utarbeidet til idéskisseen er relativt grovt utformet. Men de gir et godt bilde over mulige uttrykk og volum vil få, med litt ulike høyder og fasader.

Smelthytta

Smelthytta, som er en del av Malmplassen, ble oppført i 1888. Malmplassområdet er i all hovedsak fredet og Smelthytta er fredet etter forskrift. Formålet med fredningen er å bevare smeltehytta som en helt sentral bygning i Malmplasskomplekset. Fredningen omfatter inngangskloppa og hovedelementer som konstruksjon, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler (2015, §15-1). Bygget brant ned i 1975 og det eneste treverket som sto igjen etter brannen var kloppa, inngangen til Smelthytta på vestsiden og gangbru og et maskinhus på østsiden av bygningen.

Skogheim i Djupsjølia har 110-årsjubileum i 2020. Huset ble satt opp av Djupsjølia Ungdomslag, som var blitt stiftet noen år tidligere. Skogheim ble innviet 17. juli 1910. I følge en kontrakt mellom ungdomslaget og Peder Jensen Haanæs, eieren av Matisvollen østre i Djupsjølia, skulle laget få ha lokalet stående på den nevnte eiendommen så lenge bygningen var i lagets eie. Trolig startet byggingen av Skogheim våren eller sommeren 1909. Skogheim har nok fått navnet sitt på grunn av den flotte bjørkeskogen utenfor lokalet.

Lag- og foreninger

På begynnelsen av 1900-tallet var det et rikt lag- og foreningsliv i Djupsjølia. Fortsatt finnes en del av protokollene og bøkene fra den tiden. Mye av det sosiale livet de hadde foregikk kanskje i Skogheim.

– Det har sikkert vært mang en pokerkveld, og mange forskjellige arrangement her, sier Frode Bukkvoll, som er leder for Djupsjølia Ungdomslag.

Ombygging

Skogheim startet med ei tømmerkasse med et lite kjøkken til. I 2005 var det en større ombygging. Da ble det bygd på med flere toalett, en større gang og inngangsparti, og en sal i tillegg. Dette gjorde huset litt mer anvennlig i bruk. Det var ganske sild i tønne, særlig på påskefesten, med kun tømmerkassen. I dag er det bordsetting til 120 personer, når det ikke er koronarestriksjoner.

Det var spart opp en god del midler på forhånd til ombyggingen, i tillegg fikk ungdomslaget en del spillemidler. Djupsjølia Ungdomslag er ikke et lag som er tynget i gjeld. Forsikring og strøm er de største kostnadene med huset. Medlemskontigenten er en viktig bidragsyter til laget.

– Det er en trivelig kontigent som mange velger å støtte. Det kommer veldig godt med, sier Frode. Huset blir også leid ut en del, til blant annet bursdager, konfirmasjoner og bryllup.

– Vi prøver å holde bygget mest mulig oppdatert, for å gjøre det mest mulig attraktivt for utleie, sier Frode. Neste prosjekt er oppdatering av kjøkkenet. Der det skal inn en stimovn. Det planlegger også å få på plass Wifi.

Under utbyggen ble en original tømmervegg tatt frem igjen. Før var dette en yttervegg. Den solbrente ytterveggen passer fint inn i bygget.

Scene

I Skogheim er det ei scene. Det er orginalscena som er i huset fortsatt. Det var forestillinger før i tiden også. Det er mindre dans på lokalet med musikk nå enn før, men det er greit å ha ei scene i ulike sammenhenger.

I fjor ble det kjøpt inn utstyr til kinovisning. Blant annet en projektor og et stor lerret, som også kan brukes til møtevirksomhet. Det er koblet på et lydanlegg som ungdomslaget har fått tak i tidligere. Første bygdekinoen var i november/desember i fjor. Da ble det vist en julefilm, og servert grøt en fredags ettermiddag. Det var populært. Frode tror at det er noe som det kan blir mer av, og hadde det ikke vært for koronasituasjonen så hadde det helt sikkert blitt kino og grøt i år også.

– Det krever ikke alt for mye å arrangere, men samtidig en fin måte å få til å samles, sier Bukkvoll.

Ungdomslaget

Det er Djupsjølia Ungdomslag som eier og driver Skogheim. Ungdomslaget har to faste arrangement for året. Gaukrenn på skjærtorsdag. Da er det forskjellige løyper utenfor huset, på ski, med spørsmål, på idealtid. I tillegg er det salg av middag. På kvelden er det premieutdeling. Tidligere var dette en fest med livemusikk. Musikken blir forholdsvis dyr, og det er færre folk som går ut. Derfor satt ikke ungdomslaget igjen med mye i kassa. For noen år siden gikk de over til quiz på kvelden. Det var suksess, så det har de fortsatt med. Frode tror at det kommer de til å forsette med også. Det er ikke så store kostnader til quiz-kvelden. I tillegg går det an å snakke litt sammen underveis, med høg musikk er det ikke så lett å kommunisere. Skjærtorsdag er den viktigste dagen ungdomslaget har for å få inntekter til å drifte huset.

Juletrefest

Sjette juledag pleier det å være god gammeldags juletrefest i Skogheim. Det er en tradisjon som har vært veldig, veldig lenge. Det har gått litt i bølgedaler, men de siste årene har det vært sild i tønne og full brakke. Rundt 120 – 130 personer har deltatt.

Da er det juletre i Skogheim. Det blir spilt julesanger og gang rundt juletreet. De som bor i bygda har med litt mat hver på et fat, og det blir servert varm kakao. I tillegg er det åresalg med premier, og nissen pleier å dukke opp. Det er mange barnefamilier som har deltatt de siste årene. Dessverre må nok juletrefesten utgå i år på grunn av koronapandemien.

skriftlige materialer

Det finnes en del skriftlige materialer fra den første tiden til Skogheim. Dugnadsinnsats, timer og investeringer er godt dokumentert. Historier finnes også nedskrevet.

Det er stor forskjell på innbyggerantallet da huset ble satt opp og i dag. I en folketelling først på 1900-tallet var det 27 aktive bruk i Djupsjølia, og det var 146 innbyggere. I dag er det en plass det er gårdsdrift, og det er 60 – 70 fastboende. Det er blitt en del hytter i bygda. I noen helger, og høytider kommer bygda opp i det samme antall personer som det var i starten på 1900-tallet.

– Jeg hadde gjerne sett at det hadde tatt seg litt opp på den fastboende fronten også. Det kreves litt for å drive hus og forening også. Det er viktig med litt påfyll der også, sier Frode.

Bygda Djupsjølia strekker seg mellom Brorvollen, ca 4 kilometer nordøst for Røros, og Trønnesvollen, som ligger ca 6 kilometer lengre nordøst. Midt i bygda ligger Djupsjøen, 705 meter over havet. De eldste gårdene ble ryddet kort tid etter verkets oppstart i 1644, men flere av dem hadde nok tidligere vært setervoller under gårder i Ålen. 

På ungdomslagets årsmøte i januar 1911 ble det enstemmig vedtatt: ”Love For Ungdoms lokalet Skogheim Dybsjølien”. I §§ 3 og 4 kan vi lese følgende: ”Berusende drikke tillades ikke at nydes indens lokalets vegger. Personer der er berusede og fører ærekrenkende og uhøvelig tale, eller i det heletaget foretager sig noget som folk kan stødes eller tage forargelse af, skal bringes til ro eller fjernes fra Lokalet om fornødiges.”, ”Kortspil, naar dette henlegges til galeriet og ikke skjer paa optrakkeri, samt medfører usømmelig tale og banden, tillades først efter møderne.”

Kilder: Intervju med leder for Djupsjølia Ungdomslag, Frode Bukkvoll, og Magnus Nilssen Borgos sin artikkel «”Fremad, det er vort løsen” – Foreningsaktivitet i fjellbygda Djupsjølia først på 1900-tallet.

Her er noen glimt fra Skogheim: