Kronikk

4253 tirsdager

av

Leserinnlegg av Ivar Østby (AUF)

Jeg er definitivt ikke noen skarp matematiker, men gitt at vi dropper skuddår, så er det røffe 52 tirsdager i året. Jeg vet òg at gjennomsnittlig levealder for en person i Norge er på rundt 82 år.

Det gir meg 4253 og en halv tirsdager, hvis mor og far var flinke med genetikken.

Jeg har ikke engang kommet på tusende tirsdag, og likevel så er det vanskelig å ikke føle at jeg kaster bort en for mye, nå og da. For, rundt meg ser jeg ungdommer som plukker opp tirsdagene de er gitt. Jeg ser ungdommer som engasjerer seg i alt fra frikort og tannlegekontorer i distriktet, til klimaspørsmålet og 2030-fristen det gir oss.

Jeg ser ungdommer som ikke har vært i sin egen konfirmasjon argumentere valiant for solidaritet med Palestina og jeg ser dem brøle sin frustrasjon over at Høyre er villig til å selge kvinners frihet for tre år til i regjering. Jeg ser det jeg ville sagt er barn engasjere seg i skapelse av musikk og kunst med reell betydning!

Fra valgkampkonferanser, miljødemonstrasjoner og UKM; ungdom er tydelig i at de bryr seg om hvor verden går og de akter ikke kaste bort en eneste tirsdag. Vi ser det på skolevervingene, hvor elevene spør med angst i stemmen: “Hvordan skal jeg noen gang eie egen bolig?” mens leiligheter går for 99 millioner kroner i Oslo. Vi ser det i gatene og parlamentene, hvor 8. Mars og klimastreiker maner frem titusenvis.

Da må jeg spørre aldersgruppen jeg selv nærmer meg med stormskritt; de voksne. Dere som er første og andre generasjon av velferdshøstere, og den generasjonen som gir oss håp, drømmer, forventninger og erfaringer:

Hvor er dere på banen? Det er klart at en massiv andel av dere tar disse temaene, og dere gjør det med anstendighet. En enorm mengde av dere gir oss platformer å stå på. Om noe annet var scenario ville det vært livsfarlig å ytre seg for en stakkars ikke-myndig.

Realiteten er likevel: Jeg opplever så ofte at folk sier de ikke turte engasjere seg i samfunnsspørsmål fordi “de er bare barn” eller de har blitt lært at “de er ikke så politiske”. De beste demokratiene eksisterer når engasjementet er høyt, motet er til stede og ingen kontrovers er tabu fordi det er “vanskelig å snakke om”.

Jeg har likevel sympati: Det er vanskelig å snakke om at storebroren til nazismen, nasjonalismen, er på fremmarsj i hele verden. Det er, for å være ærlig, helt jævlig forklare at 8 hvite menn eier mer enn 3.5 milliarder mennesker gjør, samtidig som en stor andel av de 3,5 milliardene sulter, tørster eller dør av ting vi kunne forhindret.

Det er å ta ansvar for de (cirka) 4253 tirsdagene man er gitt; det er politikk.

Ivar Østby, styremedlem Trøndelag AUF/Leder Røros AUF

Innspill til boligplan

av

Leserinnlegg av Isak V. Busch

Røros kommune har nylig hatt boligplan ute på høring. Arbeiderpartiet mener tilgangen på boligområder må være en av hovedsakene i kommende kommunestyreperiode, og har som seg hør og bør sendt inn høringsinnspill:

Arbeiderpartiet er fornøyd med at det utarbeides et strategisk styringsverktøy som angir mål, tiltak og prioriteringer for kommunens boligpolitikk. Vi vet at dette er et tema som med rette opptar mange av Røros’ innbyggere. Vi har et boligmarked med en prisutvikling som langt overgår sammenlignbare kommuner. Dette er selvsagt hyggelig for den som allerede er i markedet eller skal selge, men desto mer kinkig for den som forsøker å komme seg inn på boligmarkedet. Vi vet at tilgang på en overkommelig priset bolig er viktig for mange enslige, førstegangsetablerere og potensielle tilflyttere.

Røros Arbeiderparti er svært bekymret for det lave omfanget av tilgjengelige og byggeklare tomter i og i umiddelbar nærhet til Røros sentrum. Den store tomtereserven Gjøsvika i sin tid utgjorde er langt på vei brukt opp og ferdig utbygget, og vi mener det er viktig å også se på andre områder for videre utvikling for å sikre variasjon i tomtene som tilbys for utbygging, det være seg leiligheter, rekkehus eller eneboliger. Det er viktig at man «hever blikket» når man skal se på aktuelle områder for nybygging.

Vi mener tiden er overmoden for å se på hvordan man kan videreutvikle de eksisterende boligfeltene i for eksempel Vola, Plantefeltet og Langset med tanke på ytterligere utbygging og eventuell fortetting. Videre bør en se på mulighetene for å etablere nye boligfelter der det lar seg gjøre. Mulighetene er mange, og områder mot Gullikstad, ved Pinsti mot Mølmannsdalen og mot Erlia er eksempler på områder som bør kunne være interessante som lokalisering for helårsboliger. Områdene nevnt her er bare noen få eksempler på områder vi mener bør undersøkes nærmere, og vi ber om at det settes skikkelig trykk på arbeidet med å få frem flere byggeklare tomter på Røros.

Isak V Busch, leder og ordførerkandidat Røros Arbeiderparti

Røros Venstre sier ja til det grønne skiftet og nei til søknad om scooterled i Røros kommune.

av

Leserinnlegg av Per Arne Gjelsvik, Kari Kluge, Gunn Elin Sirnes.

Det grønne skiftet har også kommet til Røros. I førersetet er Røros E-verk og Rørosmeieriet og det omfattende nettverket av bedrifter under Rørosmatparaplyen. Mange bedrifter er opptatt av problemstillingen og nylig er 5 nye Rørosbedrifter blitt sertifiserte som Miljøfyrtårn. Ekstra gledelig er det at Røros kommune, som den første i landet, ønsker å tilfredsstille kriteriene for å oppnå en slik miljøsertifisering. Dette betyr at miljøtanken skal være gjennomgående i all kommunal virksomhet/saksbehandling/energibruk. Røros Venstre applauderer dette.

Røros E verk har siden etablering i 1913 vært en viktig samfunnsaktør i Rørossamfunnet. Det siste året har bedriften rendyrket sin profil og miljøsatsing i prosjektet «REN Røros». Her vil det skje mye framover og satsinga bærer alt synlige frukter: Røros E verk har inngått en flerårig kontrakt med Røros løypeforening og bidrar fra og med sesongen 2018/2019 med vesentlige ressurser til løypekjøring og til miljøvennlige barneaktiviteter. Skiløypene rundt Røros har denne vinteren holdt en kontinuerlig høy standard. Røros Venstre er imponert over tiltaket og støtter utspillet til styreleder i Røros E verk, PM Hoff som uttalte: «Røros har alle forutsetninger for å bli en vesentlig skidestinasjon». Potensialet er ikke tatt ut. 

I dag er Røros i den heldige situasjon at vi har en allsidig og livskraftig industri som forurenser minimalt. Den grønne næringslivsutviklinga i Røros er optimalt tilpasset ordfører Hans Vintervolds visjon om «Helsebyen på fjellet».  Dette er også i tråd med trendene i norsk og internasjonalt reiseliv: turistene ønsker stillhet og ren natur. En spørreundersøkelse utført av Norsk Gallup og publisert av Trondheim turistforening viser at 85 % av oss nordmenn ikke ønsker ytterligere liberalisering med scooterløyper.  I siste «Tidsskrift for den norske legeforening» er det publisert en artikkel om «Snøscooter og ATV ulykker i Nord-Norge i 2013-2014» som dokumenterte 7 dødsfall og 87 personskader. Det angis at det er store mørketall pga. registreringssvikt og underrapportering. I Holtålen er reindriftsnæringa utsatt for grov netthets da de anmodet kommunen om å stenge løypa i forbindelse med reinforflytting. Røros kommune må unngå en tilsvarende situasjon.

Det er søkt om en scooterløype med max. hastighet 60 km/time. Røros Venstre mener en slik hastighet ikke er forenelig med rekreasjons- og naturopplevelser slik det hevdes, men at det er kjøreopplevelser i seg sjøl som etterstrebes. I første omgang søkes det om løype fra Røros Flyplass til Vauldalen som blant annet krysser løypenettet i Vola 3-4 ganger. Vinterled Røros har i tillegg ambisjoner om et løypenett både mot Hessdalen, Ålen, mot Femunden og gjerne forbindelse til Sverige. De har rett og slett et ønske om å motorisere store deler av vår natur vinterstid. Røros Venstre mener det er viktig å si nei til dette fordi aktiviteten vil forstyrre dyreliv og produsere skjemmende støy og bensinlukt. Det ødelegger naturopplevelsen for andre brukere. 

De aller fleste nordmenn er enige i at bruken av fossilt drivstoff må ned og at vi alle må bidra. Røros Venstre ønsker ikke å hindre lovlig transport og arbeid med scooter. Men det å opprette scooterløyper for lystkjøring uten annen nytteverdi, mener vi er et langt steg i feil retning som ikke bør tillates. Erfaringene fra Sverige viser at det er nesten umulig å få fjernet scooterløyper når de først er etablerte.  Ved å si nei har Røros mulighet til å utvikle seg som en framtidsretta, «grønn oase» mellom Tydal, Holtålen, Engerdal og Funesdalen som alle har gitt tillatelse til fornøyelseskjøring. Vi mener en eventuell tillatelse til scooterløype vil skade Røros som seriøst og miljøorientert reiselivsmål og framtidig skidestinasjon.  Det vil også skade omdømmet til de bedriftene som driver miljørettet med Røros som adresse, samt Røros kommune som miljøfyrtårn.

Røros Fjellstyret har forvaltningsansvar i Kvitsanden statsallmenning og har enstemmig sagt nei til scooterløype på sitt område.  Fjellstyret har forøvrig gjort en omfattende saksutredning og det er kartlagt hva slags videre behandling som er lovpålagt i saken.  Dette er oversendt kommunen og er et vesentlig premiss i den videre kommunale saksbehandlinga.

Oppsummert: 

Røros Venstre sier nei til søknaden fra Vinterled Røros om scooterløype Røros- Vauldalen av hensyn til friluftslivet, miljøet og de forventede helseskadene. Et nei vil forhindre konflikter mellom scooterkjørere, hytteeiere og reindrifta samt andre brukere av Rørosnaturen. Røros Venstre mener kommunen bør rendyrke sin miljøprofil og ikke forkludre den. Der ligger potensialet for framtidig utvikling og økonomisk vekst.

For Røros Venstre 

PA Gjelsvik, Kari Kluge, Gunn Elin Sirnes.

Nedrustning nå – kommunestyret avviste SVs forslag om støtte til FNs atomvåpenforbud

av

Leserinnlegg av Christian Elgaaen (SV)

USA og Russland har sagt opp INF-avtalen om mellomdistanseraketter i Europa fra 1987. Det gjør at vi nå står overfor det som kan bli et nytt atomvåpenkappløp mellom stormaktene. Opprusting, redusert tillit og flere autoritære ledere sammen med økte konflikter som følge av klimaendringer, gjør faren for bruk av atomvåpen større.

Samtidig har FN vedtatt et forbud mot atomvåpen som er i ferd med å bli gjeldende internasjonal rett. Norge har stilt seg utenfor flertallet av verdens land som støtter forbudet. SVs krav til regjeringen er at Norge må signere atomvåpenforbudet.

ICAN cities appeal et et initiativ der norske byer og lokalsamfunn kan markere sin støtte til FNs atomvåpenforbud. I Norge har blant annet Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Levanger blitt med. Røros SV foreslo i kommunestyret at også Røros skulle slutte seg til dette oppropet. Et flertall i kommunestyret gikk torsdag dessverre i mot dette.

Norge må sammen med andre europeiske ledere sørge for forpliktelsene som lå i INF-avtalen om at ingen mellomdistanseraketter skal utplasseres i Europa, videreføres. I tillegg vil SV utfordre Erna Solberg og Jens Stoltenberg til å ta initiativ til en global avtale om mellomdistanseraketter som et grunnlag for ytterligere forhandlinger om felles sikkerhet og nedrustning.

Å stanse det nye atomkappløpet handler om våre og våre etterkommeres muligheter for et godt liv. Nedrustning vil frigjøre milliarder, som heller må brukes til å fjerne årsakene til konflikt og krig, redusere de økende forskjellene mellom fattig og rik og løse klimakrisa mens det ennå er tid.

Christian Elgaaen, leder og ordførerkandidat Røros SV

Støvplage i Røros sentrum

av

Leserinnlegg av Jens Ivar Tronshart, Gunnar Selboe Rugelsjøen og Jan Fredrik Bjørnå

Mens sola har skint over snøkvite vidder har Røros sentrum nærmest vært nedstøvet i godværet. Og dette har pågått i flere uker etter at snøen smeltet og sanden fra i vinter har blitt blottlagt. Ingen som ferdes i Røros sentrum har unngått å registrere støvplagen etter at snøen ble bortte fra sentrumsgatene. Når det blåser, står det som ei skur med finkornet sand over alt og alle som ferdes i sentrum, likeens hver gang bilene kjører gjennom sentrumsgatene.  I løpet av vinteren lempes det på med sand så snart det kommer litt snø, og spesielt under martna’n teppelegges både gater og veiter med finkornet sand – i den gode hensikt å unngå benbrudd og det som verre er. Men sanden blir liggende også etter at arrangementet er over.  

Vi forstår at det kan være vanskelig å feie gatene midt på vinteren, men med midlere klima er det mulig å starte feiingen tidligere enn før. Det blir hevdet at kommunen ikke får kostet så lenge det er is i store deler av gateløpet eller fordi det er mye trafikk i sentrum(!). Det er ganske lenge siden det var is i gateløpet i Bergmannsgata – i Kjerkgata ble det kjørt på ny snø i forbindelse med filmopptak, så her går snø-og issmeltingen ekstra sakte i år (burde ikke noen ha ansvaret for å fjerne snø og is etter at filmopptaket var over?). Det er dessuten fullt mulig å stenge for biltrafikk de to-tre timene det tar å feie gata (dette gjøres også i andre byer). Det var varmegrader midt på dagen lenge før påske, så det kan heller ikke være minusgrader som gjør at sentrumsgatene blir nedstøvet. Det må da dessuten være mulig å skrape vekk det aller meste av grus-og sandlaget etter at martna’n er over. Er det videre ikke mulig å bruke mer grovkornet grus i stedet for finkornet sand? All unødvendig bilkjøring i sentrumsgatene, spesielt de to hovedgatene, bidrar dessuten i vesentlig grad til å forverre støvplagen for de som bor og ferdes i sentrum. Å begrense unødvendig biltrafikk i de to sentrumsgatene kan derfor være et effektivt tiltak for å minske støvplagen. 

Støvet legger seg over hus og parkerte biler og gjør det vanskelig å åpne vinduer fordi det fører til at støvet kommer innomhus. Å sitte ute i sentrum i denne perioden er en prøvelse. Det alvorligste er at støvplagene er et alvorlig helseproblem spesielt for de som bor i sentrum – ikke minst for allergikere. 

Som beboere i sentrum retter vi en innstendig henstilling til Røros kommune om å feie gater og veiter slik at sentrum kan bli både et sunt og hyggelig sted å bo og ferdes i.

Jens Ivar Tronshart, Gunnar Selboe Rugelsjøen og Jan Fredrik Bjørnå

Smak på ordet «verdensarv»

av

Leserinnlegg av Bjørn Salvesen

Røros Bergstad er et verdensarvkulturminne. UNESCO ser på det unike trehusmiljøet og arven etter gruvedriften som så viktig at det bør bevares og tas vare på i all overskuelig framtid. Da kaster man ikke gamle historiske vinduer. 
Derfor har Riksantikvaren og fylkesutvalget i Trøndelag satt foten ned for å ta bort grensen -1960- som et markant skille for vinduer med og uten historisk verdi. I planutvalget på Røros var det dessverre flertall for det motsatte.  Vinduer laget før denne tid har gjerne stor del av tradisjonelt håndverk i seg, og bør restaureres, det får man både faglig og økonomisk støtte til. Og resultatet blir utmerket. Utover på -60 tallet ble vindusproduksjonen industriell, og har derved mindre verneverdi. 
Inni i et hus i den antikvariske vernesona kan man forøvrig gjøre -akkurat- som man vil, hvis ikke huset er totalfredet, og det er det de færreste som er.

Den største utfordringen med at få mennesker bor i sentrum, er de ca.120 husa som er feriebolig, og dermed står tomme det meste av året. De fleste, men ikke alle, er faktisk lovlige feriehus pga untaket fra boplikten ved arv, det untaket må fjernes før Røros sentrum blir en spøkelsesby. Det betyr ikke at de som arver må bo der selv, men at minst en person må ha bostedsadresse der. Hus trenger folk, og folk trenger hus. 

Det argumenteres med at lokaldemokratiet settes til side hvis man ikke kan bestemme lokalt hvilke vinduer som kan skiftes. Vel, det samme prinsippet gjelder jo også f.eks. bemanningsnorm i barnehage og skole, at eldre på sykehjem skal ha enerom og eget bad ved nybygg, osv osv. Lista er nærmest uendelig. Og intensjonen er å sikre en nasjonal minstestandard uansett hvor du bor. 
Mange faglige føringer og forpliktelser ligger i bunn i det å være et verdensarvsted også, heldigvis. Det å bo i et verdensarvsted er et privilegium, riktignok med noen utfordringer, men utfordringer som har gode løsninger, hvis man vil se dem.


Bjørn Salvesen, Røros SV

Vinduer og verdensarv

av

Leserinnlegg av Sophie Gjesdahl Noach

Viser til leserinnlegget til Isak Veierud Busch den 09.04.19 i Rørosnytt vedrørende fylkeskommunens tilbakemelding på Planutvalgets vedtak til reguleringsbestemmelsen 12.1.6 i ny sentrumsplan. 

Heldigvis har vi i Norge organisert oss sånn, at når folkevalgte ikke tar vare på nasjonale verdier, og i dette tilfellet også verdier av interesse for hele verden, så griper Fylkeskommune og Riksantikvar inn.

Jeg bor selv i et gammelt hus innenfor vernesonen og opplever ikke at det er vanskelig å forholde seg til vernebestemmelsene slik de er i dag. Snarere tvert imot opplever jeg at kommunen har gode tilskuddsordninger som Uthusprosjektet og stor velvilje til å hjelpe en å ta vare på bygningene i verdensarven. 

Som Eli Høsøien skrev i et leserinnlegg i Retten for en tid tilbake har vi fått nye barnefamilier som naboer. Så vidt jeg kan se så tømmes ikke sentrum for beboere. Hvis man skal gjøre noe for at flere skal bo i sentrum vil det første være å følge opp boplikten. 

Det er viktig at vi har forutsigbare bestemmelser, så man vet hva man har å forholde seg til. Slik bestemmelsen er formulert, i ny sentrumsplan, skal det skjønnsmessig vurderes i hvert enkelt tilfelle hvilken verdi bygningsdelen har, og om en eventuell kopi av vinduene er en god nok kopi. Det gir lite forutsigbarhet for huseiere.

Når det gjelder verdensarven og ICOMOS handler det om autentisitet. Røros har mistet mange gamle vinduer. Det er derfor veldig viktig at vi tar godt vare på de få som er igjen. Vinduer er en viktig del av fasadeuttrykket og en bygning, og er verdifullt som kilde. 

Det er flere muligheter for hvordan vinduer kan oppnå bedre isoleringsevne uten at det gamle vinduet skiftes ut. Det er også mulig å få tilskudd til reparasjon og innsetting av varevinduer. Ved istandsetting av gamle vinduet er man med å bevarer viktige autentiske bygningsdeler og i tillegg sparer man miljøet for unødvendig CO2 belastning.

Sophie Gjesdahl Noach, 1. kandidat for Venstre.

Noen betraktninger av en påtroppende lokalpolitikker

av

Leserinnlegg Rob Veldhuis

Det er lov å gjøre feil og en bør da også få lov å rette opp igjen, det må gjelder alle. Det er åpenbart at noen feil har større konsekvenser enn andre. Særlig når man snakker om en feil som rammer en stor del av lokalbefolkningen og engasjerer en enda større del av lokalbefolkningen. Det jeg synes som er interessant med tanken på framtiden er hvordan i all verden er det mulig å havne opp i en situasjon som lokalsamfunnet (altså vi) har kommet i når det gjelder eiendomsskatten. Situasjonen viser seg å være enorm ressurskrevende og til tider ubehagelig for både administrasjonen, politikere og skattytere. Noe som flere har påpekt gjerne kunne være foruten og det skjønner jeg veldig godt. Men det som er enda verre, mener jeg, er at tilliten i ‘kommunen’ ble virkelig satt på spill. Som påtroppende lokalpolitikker tar jeg det på alvor, det er nemlig jeg som framtidig folkevalgt som skal få delansvaret for å forvalte akkurat denne tillitten.

Som forberedning til min framtidige rolle har jeg gjort meg noen betraktninger rundt hvordan vi som lokalsamfunn har kommet i akkurat denne situasjonen rundt eiendomsskatt.  En klassisk årsak-konsekvens spørsmål, spør du meg.

Jeg har fulgt lokalpolitikken på Røros over flere år og ble mer og mer fascinert over hvordan politiskstyring blir gjennomført her i Bergstaden og konsekvensene den får. Jeg har i perioder snakket med mange av de tidligere og nåværende politikkere på kryss og tvers av partiene, lest meg opp og ikke minst har reflektert selv. Det gjør vondt å måtte innrømme at jeg tviler på om lokaldemokratiet blir i vare tått godt nok på Røros og om det som vedtas er gjennomgått godt nok. For å ta det førstnevnte først, alle kommunestyre representanter må sitte til enhver tid på samme informasjonen (når det gjelder saker som kommer opp til beslutning) og saksdokumentene må sendes ut innenfor de gjeldene frister. Dette er en forutsetning som bør være ufravikelig. Jeg vil gå så langt at når det ikke er på plass at lokaldemokratiet ikke kan fungere. Jeg har sett ved flere anledninger i en del saker hvor det er påpekt fra opposisjonen at utsendelse av saksdokumentene ikke har vært fullstendig eller for sent og det er da bare de sakene opposisjonen har tatt opp under saksbehandlingen. Jeg ser det som en ren trussel for lokaldemokratiet siden en lokal folkevalgt jobber mer eller mindre på dugnad ved siden av en vanlig jobb, et familie og sosialt liv. For å kunne komme godt forberedt til et kommunestyremøte trenger en forutsigbarhet da en er nødt til å kunne planlegge for at tiden strekker til alt. Blir den muligheten fratatt oppstår det en informasjonsulikhet som ikke tjener demokratiet og begrenser samtidig mulighetene for en saklig debatt. Altså en tydelig sammenheng mellom årsak og konsekvens.

Da kommer jeg til andre punktet, jeg tviler om sakene som kommer opp i kommunestyre og som blir gjort en vedtak i er bestandig gjennomgått og belyst godt nok. Her er det en del aspekter som henger nær sammen med informasjonsflyten (fra administrasjonen) og muligheten til å sette seg inn i sakene (av folkevalgte) slik at det er mulig å stille de riktige spørsmålene og kommer til en saklig debatt. Den som sitter ved makten har et ekstra stort ansvar her, spør du meg og bør være veldig bevist på ansvaret, vedkommende blir nemlig lønnet til jobben og har dermed en større mulighet å sette seg inn i saker av naturlige årsaker. Jeg ble gjort oppmerksom på og har signalisert selv at opposisjonen ofte blir plassert i en situasjon der de ligger på etterskudd grunnet informasjonsulikhet med en fraværende saklig debatt som konsekvens (årsak og konsekvens igjen). I tillegg kan konsekvensene bli enda større, situasjonen rundt eiendomsskatt er her et tydelig eksempel på. Noen betraktninger jeg har gjort meg: Har saksframlegging vært fullstendig? Hva er f.eks. grunnen at i saksframleggingen det ikke har kommet tydelig fram om noen andre muligheter til å justere skatteverdigrunnlaget? Kommunen trengte ikke å taksere på nytt, de KAN gjøre det. Det er fult mulig å justere skatteverdigrunnlaget ved f.eks. en kontorjustering så vidt jeg vet. Eller tar ligningsverdien som utgangspunkt. Kanskje hadde det vært en enkel måte å unngå en krevende, vanskelig og kostbar runde med taksering. Nå er jeg absolutt ikke allvitende så kanskje det ligger plausible faglige grunner til grunn for å ikke går inn for en kontorjustering eller en ligningsverdimodell og er det derfor det ikke har vært tydelig belyst i saksframleggingen. Helt greit men da burde man legge til rette for at takseringer kan gjøres på en god måte gjennom f.eks. forsikrer seg at retningslinjene for taksering er gode nok. Det er noe jeg sterk i tvil om det har blitt gjort gitt de store feil utslag vi er nå vitne til…  

Jeg deler absolutt ordføreren sin bekymring å kunne miste retten til å kunne utskrive eiendomsskatt for 2019 i Røros kommune og konsekvensene det ville fa på kort sikt for hele samfunnet. Igjen en klassisk årsak – konsekvens spørsmål. Jeg ser det hele som en akkumulering av feilgrep som gjør at vi har kommet i den situasjonen der vi risikere å miste retten til å utskrive eiendomsskatt. Det er ikke forslaget fra opposisjonen som er fremmet i siste kommunestyremøtet som er trusselen her, spør du meg. Å utskrive eiendomsskatt som er så mangelfull at jeg kan tenke meg at det er tvilsomt om den fyller kravene til en gyldig utskriving i det hele tatt. Det som bekymrer meg enda mer er å nekte opposisjonen stemming over et fremmet forslag. Det er ikke et lokaldemokrati verdig, uansett konsekvensene. Man kan ikke ofre demokratiet til å rette opp sine egne feil. 

Her skal det store endringer til for å sikre at demokratiet fungerer som det skal, mener jeg. Endringer blir lettest å gjennomføre ved å ta drastiske valg, i politisk forstand snakker vi da om at det skal til et makt skifte der de som har sittet ved makten i flere tiår og handler kanskje ut fra en vane, flytter til opposisjonen sine benker. Da blir perspektivet annenledes for alle, jeg kan ikke se for meg noe annet at det bør være en berikelse for alle de det gjelder og noe jeg mener samfunnet vil ha godt av i en periode! Jeg synes at det er absolutt verdt å prøve og håper at det er flere av Røros sine innbyggere er enig i det! 

Da jeg takket ‘ja’ til å stille på Røros Høyres sin liste var jeg innstilt på å bruke en god del tid i neste perioden på lokalpolitikken og sette meg grundig inn i de ulike sakene som skal behandles, men det er noe en bare kan når forutsetningene er tilstede. Fra hvilken benk jeg kommer til å bruke tiden min på i lokalpolitikken er velgerne som bestemmer 9. september. 

Eiendomsskatt: Det finnes en enkel løsning

av

Kronikk/leder av Tore Østby

Kommunene har to valgmuligheter når det gjelder verdifastsettelse for eiendomsskatt. Røros har valgt å kjøre egne takseringsrunder. Det er også mulig å bruke en takst som Skatteetaten har gjort i forbindelse med skattemeldingen. Da ville takseringen vært en sak mellom Skatteetaten og skatteyteren, og kommunen kunne konsentrert seg om promillesatsen. I dette ligger det også en mulig redningsplanke.

Kommunestyret kan velge å bruke verditakstene som fremkommer i skattemeldinga, og eventuelt justere promillesatsen. Løsningen på krisen kommunen er inne i nå, ligger snublende nær om man snubler i rett retning.

Årsaken til at mange kommuner velger å kjøre egen takseringsrunde, er at det statistisk sett gir høyere takster. Dersom kommunen benytter Skatteetatens beregnede markedsverdier for boliger (boligverdi) ved utskriving av eiendomsskatt, vil eiendomsskatt som utskrives i 2019 bygge på boligverdier fra inntektsåret 2017. i perioder med sterk verdiøkning blir takstnivået hengende bak. Ved egen taksering hvert tiende år, blir imidlertid verdijusteringen hengende lengre bak, og det kommer et stort hopp i skattenivået når retaksering skjer.

En del av bildet er også at selve takseringen er en kostbar prosess, og kostnadene øker når mange klager. Takseringen stiller store krav til kompetanse. Hvis kommunen ikke benytter Skatteetatens beregnede markedsverdier for boliger ved utskriving av eiendomsskatt, må endring av grunnlaget for eiendomsskatt skje gjennom klage til kommunen.

Å bruke verdiene som ligger i skattemeldingene reduserer også risikoen knyttet til eiendomsskatt betydelig. Det blir da umulig å rode seg opp i mislykkede prosesser, som kan føre til ulovlige vedtak og tap av retten til å kreve inn eiendomsskatt et år. Det vil også ta bort den krisen som vil komme den dagen Stortinget bestemmer at verdien i skattemeldingen skal legges til grunn. Etter alle solemerker kommer det til å skje i løpet av få år.

Et vedtak nå, om å bruke verditaksten satt i skattemeldinga, kan være en redningsplanke ut av den situasjonen kommunen har kommet opp i nå. Inntektene til kommunen kan da samtidig reguleres opp, ved å endre promillen til høyeste lovlige sats.

Skatteetaten har forøvrig en forenklet klageprosess på eiendomstakster. Dersom kommunen bruker Skatteetatens beregnede markedsverdier for boliger som grunnlag for utskriving av eiendomsskatten, og du mener grunnaget er feil, kan du selv endre dette ved å endre i skattemeldingen. Du kan sende endringsmelding. Det er ikke lenger nødvendig å klage til Skatteetaten.

Ordfører kan ikke nekte votering om eiendomsskatten

av

Leserinnlegg av Ole Jørgen Kjellmark

I Røros kommunestyre torsdag 11. april ble forslaget fra 12 representanter om at eiendomsskatten for 2019 skulle utskrives etter samme verdier og satser som for utskrivningen for 2018, nektet tatt under votering av ordfører Hans Vintervold. Allerede under møtet varslet jeg om at dette grepet fra ordfører ville bli oversendt Fylkesmannen for lovlighetskontroll. 

Dette ble gjort allerede fredag morgen. En klar tilbakemelding kom senere samme dag om at dette har ikke ordfører rett til å gjøre. Så lenge det er utsendt lovlig innkalling til møte og saken står på dagsorden, så skal framsatte forslag voteres over. Etter å ha hørt innlegg i debatten fra tre representanter fra Ap, anser jeg det meget trolig at forslaget også ville blitt vedtatt dersom det hadde blitt stemt over.

Anke inn til Fylkesmannen har egne regler. Formell lovlighetskontroll krever at minst tre representanter står bak klagen. Dette glapp og ble ikke tilfelle denne gangen. Derfor ville ikke saksbehandler ved kommunal- og justisavdelingen, Ragnhild Grønvold skrive et formelt svar. Med høytiden for døra, de fleste ansatte på vei til Påskefjellet og kort frist til neste møte 25. april i Røros, kunne hun ikke gi en skriftlig tilbakemelding. Imidlertid forklarte hun i en 16 minutters telefonsamtale med meg på ettermiddagen fredag utførlig om regelverket som skal følges. Hun hadde da snakket med ordfører tidligere og underrettet ham om hva som er rett. Det må stemmes over saker som er oppført på saklista. Kommunelovens §34 sier at et flertall kan utsette behandlingen, men det må voteres. Ordfører kan ikke nekte avstemning. Fra Stjørdal kommunes reglement har jeg sakset følgende: «Er en sak tatt opp til behandling, kan møtet ikke heves før saken er avgjort ved avstemming, eller organet vedtar å utsette forhandlingene om den». Dette er en standard formulering som må følges her også.

Vårt forslag ville innebære at administrasjonen fikk arbeidsro til å lage et skikkelig saksdokument om eiendomsskatten. Røros kommune har innrettet seg slik at den kan ikke avskaffes over natta. Vårt forslag ville innebære at innbetaling ville blitt redusert med 3,5 million og føre til at avsetningen til disposisjonsfondet på 6 mill. ville blitt tilsvarende lavere. Men med 8 mill. i overskudd fra regnskapet for 2018, har vi mulighet til å bidra mer enn det.

Ordfører er ansvarlig for at saker i kommunestyret er forsvarlig belyst. Til møtet torsdag var det ingen saksvedlegg eller innstilling. Han framla en tolkning av en e-post fra KS som skulle få oss til å tro at forslaget om uendret skattegrunnlag var farlig for hele utskrivingen. Dette er en feil tolkning av ordfører. Han nevnte ikke med et ord de innspill advokat Hegle på vegne av Brekken Utmarkslag hadde oversendt. Andre uttalelser vi har fått fra jurist i KS sier at det skal svært mye til for at kommunen mister retten til å innkreve eiendomsskatt så lenge pålagte frister overholdes. Jeg imøteser ny runde om eiendomsskatten 25. april med en riktig saksbehandling som grunnlag for at vi kan ivareta innbyggernes interesser og ikke bare kommunekassa.

Ole Jørgen Kjellmark Høyre

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.