Kronikk

Ny runde for eiendomsskatten

av

Leserinnlegg av Ole Jørgen Kjellmark

Røros kommune har gjort seg avhengig av eiendomsskatt som i fjor utgjorde vel 30 millioner. Når et flertall i kommunestyret ikke har bremser for nye ansettelser i administrasjon og tar seg råd til å rive bygninger på Øverhagaen som enda ikke er gamle nok til at de skattemessig har redusert verdi, så går det det ut over innbyggerne i Røros. Kommunen har fått økning i overføringene fra Staten også, men ikke nok til å kompensere for politiske prioriteringer og feildisponeringer. Statens kroner følger befolkningsutviklingen og når befolkningen i Røros stagnerer, gjør overføringene fra Staten det samme. Men nå har den nye endringen i beregningen av eiendomsskatt gått helt av skaftet.

Jørgen Ryttervold har tidligere forklart den matematiske beregningen av hvor mye hver enkelt av oss skal betale. Det er prinsippene for matematikken vi folkevalgte må ta oss av. Det er resultatet av prinsipper og matematikk som blir helt vilt og i høyeste grad urettferdig i den siste utskrivinga som er ute på høring nå. Eiendomsskatt blir aldri rettferdig slik vi er vant til ellers for beskatning, der vi betaler etter evne. Her ser ingen etter om eieren ar råd til å betale og kanskje må gå fra gård og grunn.

Utskrivingen nå har blitt så galt at vi må få gå gjennom prinsipper i kommunestyret på nytt. Hele beregningsgrunnlaget må gjennomgås på nytt for alle vel 6100 eiendommer som er taksert, uavhengig om eierne klager eller ikke. Alle må få lik behandling, uansett om de klager eller ikke. Men det er viktig at det kommer inn mange klager, slik at vi kan se hva folk føler er mest urettferdig og hvor det smerter mest. Dette forventer jeg at vil ta mesteparten av dette året, slik at det eneste fornuftige er at eiendomsskatten for 2019 blir den samme som for 2018. 

Hvis vi skal komme oss bort fra stagnasjonen som Røros opplever, må vi gjøre det overkommelig å bygge og bo her. Vi må gjeninnfører fritak for nybygde boliger i noen år slik vi hadde før. Vi kan ikke beskatte garasjer som boligareal. Loven sier at det er omsetnings­verdi som skal ligge til grunn for beregning av skatten. Der ser det ut til at takseringa har bommet mye for mange av oss. Boligen som er omsatt til høyeste pris i Røros hittil har gått for omtrent 4,8 mill. Den samme boligen er nå taksert til 3,16 mill. Et bolighus på Rørosgård, uten tilknytning til offentlig vei, kloakk, gatelys, brøyting og andre fordeler knyttet til sentrum, er taksert til 5,6 mill. Nybygde 23 boliger i Skiktmesterveien betaler i snitt 9.600 kroner, mens 14 nye i Smeltarveien må ut med 10.000 i eiendomsskatt. Nok til at mange velger Os eller Ålen for å bygge?

Alt i alt, så er resultatet av takseringa og skatten blitt helt sjøvilt, tilfeldig og langt ut over folks betalingsevne og vilje. Så vi må behandle saken på nytt i full bredde og betale etter fjorårstaksen for året 2019. 

Svar på «De fleste har råd til å betale eiendomsskatten»

av

Leserinnlegg av Arne M. Grådal
Dette er overskriften i Ljomen i et intervju med Bjørn Salvesen 14.mars. Påstanden får stå for hans regning. Han er sikkert oppriktig og dessuten deler han dette syn med flertallet i kommunestyret. Enslige minstepensjonister i eget hus er sikkert dypt uenig. Men ekstraskatten handler om mye mer: Trygghet, trivsel, til- og fraflytting, vekst, næringsvirksomhet og forutsigbarhet.

Jeg er oppriktig bekymret for de negative konsekvensene dette skatteregimet vil kunne få for Røros. At en marginal primærnæring som landbruket skal belastes slik det framgår i skattelistene er uforståelig og direkte uansvarlig. Min påstand er at kommunen over lang tid har hatt jevn og god skatteinngang takket være et godt fungerende næringsliv.

Så ble kommunal eiendomsskatt innført i 2009 med 13 mill ekstra i kommunekassa. Deretter en snarvisitt innom ROBEK, noe som hovedsaklig skyldes rot og ikke lave inntekter, dog kompensert med høyere eiendomsskatt. Nå i 2019 skal vi likevel betale 8 mill mer enn 2018, hele 38 mill. Og dette til tross for at kommunen har solid overskudd uten at eiendomsskatten økes.

Så tror jeg at vi har vilje til å betale litt dersom vi ser at pengene brukes fornuftig. Dessverre er det svært mange av oss som ikke føler det slik! Ljomen har nylig bidratt positivt til nødvendig engasjement om
saken. Og Nordbrekken skal ha ros for sine uttalelser. Det er dessverre blitt slik at skal en få de ansvarlige politikere i tale så må det være litt provokasjon og spissformulering. Etter min mening velger politikere og etatledere i alt for stor grad taushet. En god regel er at det nesten alltid er bedre med for mye enn for lite informasjon.

Er kommunikasjonsrådgiver påkrevet i en kommune av denne størrelse? Og kunne legekontoret skjøttet oppgaven som helsekoordinator? For noen år siden ble det brukt resurser (= penger) for å finne egnet slagord for kommunen. Hva ble slagordet? Medborgerdialog er det siste som innføres. Sunt(bonde)vett er gratis og fungerer utmerket. Og burde kommunen ventet et år med ansettelse av bygg- og eiendomsforvalter og i stedet malt rådhuset?

Hvor mange nye stilliger er det «på golvet» i hjemmebasert omsorg, skole, barnehage og sykehjem siste 10 år? Jeg har tidligere stilt spørsmål ved riving av sykehjem og bruk av modulbarnehage. Veien videre er fornyet behandling av eiendomsskatten. Bunnfradrag, kr 1000,- for helårsboliger. Det blir som «å pisse i buksa en kald vinterdag» å gjøre seg ytterligere avhengig, behagelig med det samme, men dramatisk på lengre sikt.

Da KRF gikk inn i regjeringen fikk de forhandlet bort forslag om at verdsetting fra SSB skulle gjøres gjeldende som grunnlag eiendomsskatt. Altså ikke salgsverdi, men ligningsverdi. Litt dramatisk for Røros kommune om det hadde blitt vedtatt? Og med all respekt for både kommunalt ansatte og politikere som alle på hvert sitt felt forsøker gjøre så god jobb som mulig – det må være ok å si sin mening når politikerne til de grader er i utakt med innbyggerne.

Godt valg!

Arne M. Grådal

Eiendomsskatt i Røros kommune

av

Leserinnlegg av Jørgen Ryttervoll

Jeg må dessverre skuffe dere som håper at dette skal være et innlegg om hvor mange som arbeider i kommunens administrasjon, eller gjelden til Verket. Det skal heller ikke handle om at kommunen ønsker å flå sine innbyggere eller om folk har penger til å betale eiendomsskatten. Det skal handle om eiendomsskatten! Kjedeligere enn å se maling tørke syns du sikkert, men jeg skal forsøke å gjøre det så leservennlig og forståelig som mulig. 

Eiendomsskatt er enkle greier. Det er egentlig bare en blanding av politikk og matematikk. Og litt økonomi selvfølgelig. Eiendomsskatten består i hovedsak av tre ting. For det første en promillesats som kommunestyret fastsetter, denne må ikke forveksles med den promillen man har i blodet etter julebordet. Videre en takst som skal samsvare med markedsverdien på eiendommen din. Ut fra disse to verdiene, finner man eiendomsskatten. Eller det du må betale i løpet av et år. Enkelt og greit. For å gjøre dette enklest mulig, vil jeg videre fokusere mest på markedsverdien, og ikke på skatten eller promillen. 

Siden brevene fra kommunen dukket opp i postkassene til folk, har debatten foregått i alle media. Både sosiale og usosiale. Og de som har ropt høyest, er eiere av landbrukseiendommer. Misnøyen går stort sett på den store økningen markedsverdien har fått siden forrige gang man fikk den presentert fra kommunen. Derfor vil dette brevet handle mest om eiendomsskatt på landbrukseiendommer. “Gørr kjedelig”, tenker sikkert mange nå. Men noen av de eksemplene som er kommet frem, har økninger som ligner på eventyr. Og hvem syns at eventyrene er kjedelige? Eierne av landbrukseiendommene stiller seg hoderystende til de nye tallene de har fått. Også noen av politikerne ser ut til å undre seg. Min påstand er at det har de ingen grunn til. Politikerne altså. Dette ser ut som ønsket politikk. Det håper jeg blir belyst underveis i dette innlegget. 

Men så var det disse klageropene som er kommet fra eierne av landbrukseiendommene da. Det må undersøkes. Vi ble ved den politiske behandlingen av eiendomsskatten, signalisert en økning på 20 % i skatten. Mer enn håpet, mindre enn fryktet, kanskje forventet. Dette ble løst elegant ved å øke kvadratmeterprisen på boliger fra 8.000 kr til 14.400 kr (80 % økning), og samtidig senke promillen fra 5,5 til 3,75 (32 % reduksjon). Vips, verre var det ikke. Regner vi litt på disse tallene, så vil man ganske så riktig få en økning i skatten på litt mer enn 20 %. Og for å fortsette å bruke markedsverdien, skulle det selvfølgelig ført til en økning på nøyaktig 80 %. Så dersom kommunen takserte eiendommene din forrige gang til 1.000.000 kr, så burde de kommet frem til 1.800.000 kr nå. Formidabel økning på en landbrukseiendom det også, men det sammenfaller i alle fall med de politiske signalene som ble gitt i forkant. Så hva i all verdens navn og riker har skjedd, når flere av de som eier landbrukseiendommer forteller om økninger på det mangedobbelte? Enten må husene ha vokst, eller så lyver de høyt ropende eierne? Det er derfor på tide å undersøke dette nærmere.

Jeg har sett nærmere på 15 landbrukseiendommer. Alle helt tilfeldig valgt ut. Ingen ligger i den mye omtalte sentrumssonen, det hadde selvfølgelig bare gjort eksemplene verre. Men til dere på Gullikstad og Sundet, jeg kommer så vidt tilbake til dere senere. Det jeg har gjort er å se på markedsverdien kommunen kom frem til i -09 og -19 og sammenligne disse. Vi har fortsatt i bakhodet at signalene fra de folkevalgte var en 80 % økning av markedsverdien. Jeg kan først røpe at de signalene ikke treffer blink på noen av de 15 eiendommene. På ingen som helst måte, da den gjennomsnittlige økningen for disse 15 eiendommene er på 175 %.  Den eieren med minst prosentvis økning hadde “bare” 116 %. Den stakkars eieren med mest, hadde 257 %! Uten at eiendommene har hatt utbedringer av særlig grad. Jeg gjør nok en gang oppmerksom på at disse eiendommene er plukket ut helt tilfeldig. Knar man disse tallene videre, er det en enkel matematisk øvelse å finne hva disse må betale i skatt i 2019. Det viser seg at disse 15 eierne til sammen får en økt skatt på 66.000 kr fra i fjor. Det som er mer interessant er at de må betale 51.000 kr mer i skatt, enn den skisserte økningen på 20 %. Det kan bare bety to ting. Enten får kommunen inn mere eiendomsskatt enn budsjettert, eller at disse eiendommene “subsidierer” andre eiendommer i forhold til 2009. På dette grunnlaget bør det kunne kjøres en saklig politisk debatt, som jeg tror er interessant for velgerne før høstens kommunevalg.

Men hva har skjedd? Som vist over, skulle ikke dette bli resultatet med økningen i kvadratmeterprisen eller endringen i promillen. Derfor må man lenger inn i materien. Inne i denne materien finner man retningslinjene for takstene.  Disse retningslinjene er det en politisk utvalgt nemnd som utarbeider. Den såkalte “Sakkyndig nemd for eiendomsskatt”. Ikke mye VY i dette navnet altså. Uansett; ved forrige taksering var det en kjent bygningskyndig mann som var leder for denne nemda. Simen Selboe, eller Stein Egil som han også kaller seg. Eller var det omvendt? Retningslinjene fra den gang, ser for meg ut som et godt gjennomarbeidet og faglig begrunnet dokument. Retningslinjene fra den gang, førte også frem til de omforente takstene som ble gjort gjeldende fra 2009. Mens de samme dokumentene som foreligger foran denne runden, best kan beskrives som noe annet… Retningslinjene skal være som en kokebok for den utførende takstmannen. Rett og slett en oppskrift på hvordan bygg og eiendom skal takseres for å komme frem til nåværende markedsverdi. 

Slik jeg har forstått det, skal dagens takst være en videreføring av takstgrunnlaget fra 2009. Og derfor er det for meg uforståelig at retningslinjene må endres. Spesielt når den ønskede økningen allerede er løst ved å øke kvadratmeterprisen. Det er som å be om de problemene, man tydeligvis nå har fått. Når man sammenligner de retningslinjene, er det for det første påfallende hvor mye av det gamle dokumentet til Stein Egil Selboe som er fjernet. Og går man litt nærmere inn i det, så ser man en god del endringer på det som gjenstår også. For det første er sonefaktorene endret. Det er kvernengingan og folk utover Rismoen smertelig klar over. Sentrum har økt i omfang siden forrige taksering, er det uttalt fra kommunalt hold. De nye “sentrumsbeboerne” har fått en økning fra 0,5 til 1,0. Altså har deres markedsverdi, bare på grunn av denne faktoren, økt med 100 %. Med et pennestrøk! Kom ikke å si at kommunen er ineffektiv! Men siden sentrumssonen er blitt grundig vurdert av andre, vil jeg ikke dvele lenger ved den nå. Men det er også fler som har fått økt sonefaktoren. Ja, kanskje 99 % av kommunens areal. Alle, bortsett fra sentrumsområdene i Brekken, Glåmos- og Røros, har fått en økning, altså i de områdene der så godt som alle landbrukseiendommene ligger. Økningen er fra 0,5 til 0,6. Små tall ser det sikkert ut for, men grunnskolematematikk gjør at markedsverdien økes med 20 % på grunn av dette grepet. Men fortsatt er det langt frem til en økning på 175 % som eksemplet med de 15 eiendommene over viser.   

Sammenligner man retningslinjene mer, ser man at “indre faktor” også er vesentlig endret. Den faktoren skal ta hensyn til blant annet byggenes alder og tilstand. Dagens retningslinjer betrakter alle hus som er eldre enn 1980, for å være verdt det samme. Og den indre faktoren kan nå ikke settes lavere enn 0,8. I de forrige retningslinjene kunne denne settes ned til 0,6, ved eldre bygninger. Det betyr at dersom du hadde et bygg som fikk 0,6 på forrige takst, får du 0,8 nå. Altså en økning på drøyt 33 %, som derfor også øker markedsverdien med det samme. Dette kommer selvfølgelig i tillegg til både prisøkningen per kvadrat, og sonefaktor. Dette rammer selvfølgelig svært mange av landbrukseiendommene rundt omkring i kommunen, da byggene ofte er bygd av våre forfedre. Dessuten hadde retningslinjene fra 2009 også flere muligheter for å ta hensyn til byggenes tilstand og eiendommens konsesjonsbegrensninger. Altså mange av de “verktøyene” takstmennene har for å finne en fornuftig markedsverdi. Jeg frykter at mange av mine lesere nå gjesper så jekslene lyser, så av hensyn til dere frastår jeg fra å belyse fler av disse faktorene.

Disse endringene har Sakkyndig nemd for eiendomsskatt gjort bevisst, uten at jeg kan finne noen begrunnelse for det. Jeg kan også skyte inn at jeg ikke finner noen satser eller faktorer som skal være tenkt for å utligne disse endringene. Når kommunestyret behandlet retningslinjene før siste taksering, tar jeg det som en selvfølge at de har fått en grundig forklaring og en detaljert konsekvensanalyse av hva disse endringene kommer til å utgjøre. Det burde man opplagt kunne forvente når vedtaket som skal gjøres, skal føre frem til en regning på omtrent 38 millioner kroner til sine innbyggere og hytteeiere. Det er derfor jeg mener at kommunestyrerepresentantene ikke bør være forundret over de eventyrlige økningene. Som en belønning til dere som fortsatt er våkne, skal jeg gjøre en enkel konsekvensanalyse av dette selv, på et tenkt våningshus. Jeg velger å holde den imaginære tomta, som også tillegges slike bygg, utenfor. Og for og ikke å gjøre regnestykket mer komplisert enn det trenger å være, så ser jeg bort fra alle andre bygg som naturlig står på gårder rundt omkring. Det gjør selvfølgelig at markedsverdien totalt sett blir lav, men det er økningen jeg ønsker å vise.

Med disse endringene jeg har vist til, er det enkelt å vise hvordan dette behandles i takseringene fra 2009 og -19. Men først må vi bli enige om noen forutsetninger. Hvordan er et typisk våningshus på en landbrukseiendom i Røros kommune? Jo; huset er bygd før 1950. Er 150 m2 stort, og ligger utenfor regulert området. Det er forutsetningene, og det er vel omtrent slik det ser ut på mange av gårdene, for eksempel i Bekkosen, Feragen eller på Rugeldalen, skulle jeg mene. I tillegg vet vi at det allerede er vedtatt å heve prisen per kvadrat fra 8.000 kr til 14.400 kr. Så gjenstår det litt av den fordømte matematikken da.  

2009: 

150m2 x 8.000 x 0,5 x 0,6 =   360.000kr           (8000kr/m2 , 0,5 sonefaktor, 0,6 indrefaktor)

2019:

150m2 x 14.400 x 0,6 x 0,8 = 1.036.800kr        (14.400kr/m2, 0,6 sonefaktor 0,8 indre faktor)

Dette fører til at markedsverdien på dette ene tenkte våningshuset har økt med svimlende 188 % på bare ti år. Bare på grunn av de to faktorene jeg har vist til, og med den varslede økningen på kvadratmeterprisen.Dette er en direkte konsekvens av de endringene nemda har gjort. 

Og for de som måtte ha interesse vil dette vil føre til følgende utvikling i skatten for dette ene våningshuset.    

År 2009      (2‰) 2018     (5,5‰) 2019     (3,75‰)
Skatt 720 kr/år 1.980 kr/ år 3.888 kr/ år 

Skal man også være så freidig å tenke seg at dagens promille økes fra 3,75 til den maksimale satsen på 5,5 ‰, vil man få en årlig skatt på 5.702 kr/år. Altså en økning på nærmere 700 % siden starten på eiendomsskatteeventyret i 2009.

Som skrevet tidligere. Eiendomsskatt er enkle greier. Det er en blanding av politikk og matematikk. Og det er ikke matematikken som er problemet.

Jørgen Ryttervoll

Universitetene i nord i front med unike studietilbud

av

En samisk sykepleierutdanning og samiske lærerutdanninger gir de to nordligste universitetene en enda sterkere regional profil og relevans, skriver sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen i denne kronikken.

De to nordligste universitetene har satt i gang eller er i gang med planlegging av samiske studier. Nord Universitet er godt i gang med lulesamisk og sørsamisk grunnskolelærerutdanning, og en samisk arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning står på trappene. Universitetet i Tromsø og Samisk Høgskole er i gang med planleggingen av en samisk sykepleierutdanning.

Det er lange steg som nå blir tatt for å møte store og sentrale samiske samfunnsutfordringer. Vi står midt i en alvorlig mangel på lærere med samisk språkkompetanse både til skolene og barnehagene. Sametinget får daglig tilbakemeldinger fra barnehager og skoler som har utfordringer knyttet til rekruttering av samisk lærerkompetanse. Dette er akutte utfordringer vårt samfunn står i, men i et lengre perspektiv er løsningene på plass. Derfor er det godt å se at Nord Universitet lykkes i sin satsing med både studiested i Bodø og Levanger for de samiske grunnskolelærerutdanningene. Her har fusjonen fra 2016 vært sentral for å kunne gjennomføre og starte et slikt studie, og det har ført til en positiv utvikling av Nord Universitets regionale forankring i sør- og lulesamisk område.

Opprettelsen av en samisk sykepleierutdanning fra UiT og Samisk høgskole er like viktig. Legg merke til at det ikke er en sykepleierutdanning med litt samisk innhold, men en samisk sykepleierutdanning. Dette tilbudet er et bidrag til det store nasjonale behovet for sykepleiere, men har i tillegg en helsamisk dimensjon med rekrutteringsmuligheter fra samisk side av Sverige og Finland.

Samtidig er den samiske sykepleierutdanningen en erkjennelse av prinsippet om at den samiske befolkningen har krav på likeverdige helsetjenester og svarer til behovene som den den samiske befolkningen har i møte med helsevesenet.

Dette er tre sentrale samiske utdanningsinstitusjoner som sammen møter store samisk samfunnsbehov. Utdanningsinstitusjonene utvikler nå sin profil og gjør seg relevant med egenartede studier, som vil generere særlig kompetanse på områder internasjonalt. Sametinget ønsker å samarbeide med utdanningsinstitusjonene for å videreutvikle og jobbe fram flere samiske studier. Vi vil være en pådriver for at etablerte strukturer, lovverk og forskrifter ikke skal stå som hinder for at samiske samfunnsbehov skal løses. Vi skal ta vår del av ansvaret med rekruttering til studiene med stipendordninger og aktiv rekruttering av elever i videregående skoler.

Som sametingsråd berømmer jeg et godt og solid arbeid fra institusjonenes side. Jeg ser med glede på det samarbeidet som etablerer seg mellom de tre institusjonene, og venter i spenning på de neste samiske utdanningene som vil komme på plass. Samtidig vil også Sametinget følge opp initiativet fra utdanningsinstitusjonene med å foreslå fast samisk representasjon i styrene til universitetene. Det befester universitetenes plassering regionalt og tydeliggjør universitetenes nedslagsfelt. Vi trenger slike institusjoner og vi trenger deres vilje for å møte samiske samfunnsbehov.

Hva skal vi leve av?

av

Leserinnlegg av Ingvill Dalseg

Jeg registrerer angrep på næring etter næring, og synes det er betimelig å stille spørsmål om hva vi faktisk skal leve av?

Det ser ikke ut til at vi skal basere oss på industri, det er gammeldags med industri og altfor mange i industrien arbeider under farlige forhold. Det er u-land som driver med industri og med unntak for olje og gass er Norge nesten industrielt brakk, uttales det. 

Hvilket bringer meg over på en annen næring vi ikke skal tjene penger på – olje og gass. Enkelte jubler over at oljen skal avvikles, og målet er at all utvinning av olje skal avsluttes innen 2035. Norge står jo allikevel for kun 2 % av den totale produksjonen, og andre nasjoner står klare til å fylle vår kvote når som helst. Spørsmålet er om verden klarer seg like utmerket uten Norge som foregangsland når det gjelder ansvarlig forvaltning og sterkt miljøfokus. 

Det er lett å glemme hvor viktig, nærmere 50 år med petroleumsnæringen har vært når vi nå kan lener oss på argumenter om at andre kystbaserte næringer også skaper viktige arbeidsplasser. 

Andre kystbaserte næringer som fiskeri- og i havbruksnæringen kanskje? 

Mange politikere har uttalt at hvis oppdrettsnæringen ønsker å vokse videre må de løse de miljøutfordringene de står overfor. Store beløp er derfor investert i å løse rømnings- og luseutfordringene – men løse laks og lus er fortsatt en miljørisiko. Lukkende anlegg er en mulighet eller gjerne flytt laks, anlegg og vann opp på land! Hørte jeg også grunnrenteskatt? 

Er fornybar energi en mulighet da? 

Nope, vindmøller tar seg dårlig ut i Norges flotte natur og rotorbladene tar ingen hensyn til fredete fuglearter. Vannkraft tar seg dårlig ut i flotte vassdrag og ødelegger for friluftsliv og folkehelse. Mineraler er Norge rikt på, her er det potensielt mulig å drive litt næring. Men gruvedrift er ikke bra, selv om kobber kan linkes til el-biler og kabler som skal elektrifiseres. For å sikre minst mulig investeringer i egne bedrifter, for potensielt økt produksjon, har også fylkesårsmøtet i Trøndelag Arbeiderparti vedtatt grunnrenteskatt på mineralnæringen. 

I flere år har politikere på venstresiden jobbet for økt skattlegging av næring gjennom en areal-, eksport-, eller produksjonsavgift. Noe som definitivt påvirker innovasjonsinnsats og -evne i næringslivet i negativ retning, og gir usikre rammebetingelser. En viktig rammebetingelse er skatt!

Trålere fanger for mange fisk, reiselivet overforbruket vakre kulturminner og sliter på landskapet og ku-promp bidrar til at husdyrhold utgjør en større miljøtrussel enn utslipp fra biler og fly. Også skal jeg ikke skyte meg selv i foten å nevne pelsdyrnæringen!

Har vi glemt at forutsetningen for vår velferd er næringsliv? Penger må skapes før de kan brukes, også penger i stat og kommune. Skatt er ikke den nye oljen!

Høyre vil legge til rette for at bedriftene skal kunne vokse, bedrifter skal kunne skape mer og spesielt er bedriftene i mindre kommuner viktige!

Vi må slutte å motarbeide aktørene som er fundamentet for velferden vår. 

Den dagen det ikke skrives brev

av

Leserinnlegg fra Knut Brandstorp:

«Den dagen det ikke skrives brev, vil livet miste mye av sitt lys og sin varme.» Disse ord er en hilsen fra dikterhøvdingen Johan Felkberget.

Uten bokstaver og ord blir livet en mørk tunnel med få lyspunkter. I løpet av 20 år har jeg jobbet i Gambia for å skaffe barn muligheter for skolegang, og reiser dit igjen for 30 gang for å kjempe mot analfabetismen i et av verdens fattigste land. Ved uvurderlig hjelp fra stort sett Rørosbefolkningen  arkiverer jeg hvert smil fra barn som har fått skolegang, og oversender takk til alle som støtter aksjonen.

Det startet i Gambia, da  SOS-barnebyer i 1983 åpnet en barneby i Bakau. Det fascinerte meg til å starte min egen Gambiaaksjon. Utenfor barnebymuren sto alle dem som ikke fikk noen form for hjelp. Slik startet arbeidet med å skaffe skoleplass til de som trengte det mest.

Gi en mann en fisk, og han er mett i en dag. Lær en mann å fiske, og han er mett resten av livet».

Dette er en velkjent og velbrukt frase, men den blir ikke dårligere av den grunn. Av alle de redskaper man kan gi et menneske for å kunne få et bedre liv, er utdanning det viktigste! I sin tusenårserklæring satte FN seg et mål om at alle barn skulle få en fullverdig grunnskoleopplæring innen 2015. Kostnaden for å få dette til tilsvarer det samme verden i dag bruker på militære styrker i fire dager. Vi vet at utdanning og kunnskap er nøkkelen for et bedre liv. Utdanning setter dessuten mennesker i stand til å tenke selv, og er i så måte viktig for å få gode holdninger og kritisk sans. Utdannede og bevisste mennesker finner seg ikke i urett som mange av verdens mennesker daglig utsettes for. I skrivende stund er millioner av barn analfabeter. De har få  tilbud om noen som helst form for utdanning, og den kunnskap verden for øvrig besitter er utilgjengelig for hele generasjoner.

Å kunne lese og skrive er en forutsetning for å kunne tilegne seg og videreføre kunnskap som kan utgjøre forskjellen på liv og død. Nettopp derfor er kampen mot analfabetisme den viktigste kampen vi kjemper for å utrydde verdens urett og fattigdom. Jeg er gått ut på data, som det heter – men det betyr ikke nødvendigvis at alle små grå er forvitret. Hele mitt liv har jeg vært opptatt av internasjonal solidaritet i tråd med våre grunnleggende ideologier. Støtte til svake grupper  har alltid stått i fokus. Mange av oss reagerer på at dette ikke gjenspeiler seg i partiprogrammene foran høstens valg. Alle kommuner har sitt ansvar for kloden vi lever på.

Kamp mot analfabetisme er sak nr en.

Alle innsamlede midler går uavkortet til prosjektet. Alle private utgifter: Reise, opphold, mat etc. betaler jeg selv.

Knut Brandstorp

Eiendomsskatt i Røros kommune

av


Leserinnlegg av Guri Heggem (Sp)

Eiendomsskatt er urettferdig men nødvendig. Når vi har en regjering som sørger for stadig mindre inntekter til kommunene må vi gjøre noe lokalt for å øke inntektene. Eiendomsskatt er ett av verktøyene vi kan bruke lokalt, men vi kan også prøve å gjøre den mer rettferdig. Senterpartiet ønsker på sikt å fjerne den men det må skje over tid samtidig som vi må finne andre inntekter. 

Det skrives, snakkes og diskuteres mye om eiendomsskatt i Røros kommune for tida. Det er forståelig. Eiendomsskatt er en skatt som fastsettes ved taksering, og som beregnes ut fra markedsverdi på eiendommen, uavhengig av eiers økonomi. Eier du et stort hus eller eiendom er sannsynligheten stor for at du må betale mer enn noen som har en mindre eiendom.En kommune kan ikke ta mer enn 5 promille i takst nå fra og med 2019. I Røros kommune ble den nå endret til 3,75 i forbindelse med retakseringen etter 10 år med eiendomsskatt. Dette har gjort store utslag for mange. 

Med en sentraliserende regjering som vil ha «robuste» kommuner reduseres inntektsgrunnlaget gradvis. Eiendomsskatten er innført hos mange kommuner nettopp for å kompensere for bortfall av andre inntekter. Hadde Senterpartiets alternative Statsbudsjett blitt vedtatt i fjor høst hadde Røros kommune fått ca 6 mill mer i overføringer fra Staten. Alle vet at det ikke ble vedtatt. Lokalt foreslo Røros Senterparti i høstens budsjettgjennomgang at satsen skulle settes ned til 3,5 promille. Det ville ikke Arbeiderpartiet og Røroslista, og dermed fikk vi ingen tilslutning til det forslaget. Men nå vil Arbeiderpartiet se på soneinndelinga for beregning av skatten. Det er bra, men vi mener at vi må se lengre og mer helhetlig på dette. 

Eiendomsskatten en er inntekt som gir oss alle bedre tjenester. Men den slår uheldig ut. Den reflekterer ikke eierens inntekt, men er kun beregnet ut fra markedsverdien til en eiendom. Røros Senterparti har et langsiktig mål om å på mulighetene for å fjerne eiendomsskatten helt, for alle hus og alle slags typer eiendommer. Dersom vi vil det må vi også finne andre inntektsmuligheter, vi kan ikke bare ta bort en inntekt uten å erstatte den med noe, da blir tjenestetilbudet tilsvarende dårligere.  Men det ligger flere muligheter i lovverket som vi har tenkt å se mer på. Kommunestyret bestemmer hvilke typer eiendommer som kan beskattes, hvor som skal betales og om vi skal ha bunnfradrag for å prøve å skape en mer rettferdig beskatning ut fra inntekt. Mange kommuner har innført eiendomsskatt, men ikke alle. Noen klarer det, og skal vi være en attraktiv kommune som stimulerer til tilflytting, næringsutvikling og bedre inntjening hos de som sørger for skatteinngang til kommunen må vi også legge til rette for det ved å bruke lokal medbestemmelse og lovverk som grunnlag.  

Røros Senterparti

Guri Heggem

Vil svekke tradisjonelle reinmerker med tvangsinnføring av øreklips

av


Regjeringen vil endre reindriftsloven og pålegge individmerking av rein . Forslaget viser både manglende forståelse og respekt for samisk kultur og tradisjon, skriver sametingsråd Silje Karine Muotka i denne kronikken.

Landbruks- og matdepartementet har nå lagt ut på høring flere endringer av reindriftsloven, der et forslag er å innføre obligatorisk individmerking av rein. Et annet forslag er å offentliggjøre enkeltutøveres reintall. Sametingets utgangspunkt er at reindriftspolitikk må bygge på næringens egne premisser, kultur og tradisjoner, i tillegg til å ivareta dyrevelferden.

Det tradisjonelle reinmerket i form av øresnitt er en grunnstein i samisk reindrift. Det er det første et barn får av foreldrene, og knytter mennesket til reinen. Reinmerket er personlig, på lik linje med personnavn og joik, der øresnittene i merket forteller om slekt og tilhørighet. Når det gjelder innføring av og bruk av individmerking ved hjelp av chip, er dette tenkt som obligatorisk i tillegg til den tradisjonelle øremerkingen. Dette vil skape merarbeid og kostnadsøkning for reindriftsutøverne. Chipene, som skal festes til ørnene på lik linje som øreklips, kan også ises ned og noen ganger kan øremerket føre til at øret rives av.

Internasjonal urfolksrett er klar, samene har rett til å dyrke og utøve sin kultur og sitt språk. Grunnloven er også klinkende klar: “Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.» De ti siste årene har vi erfart at myndighetene overkjører både reindriftsnæringen og Sametinget i sin politikk. Organer som skal sikre samisk medvirkning, som blant annet områdestyrer og reindriftstyret, er med tiden lagt ned eller så ivaretas ikke forventninger om reindriftskompetanse og reell medbestemmelse. I tillegg opplever vi en sterk økning av reineiere som tar sakene sine til rettssystemet.

Parallelt opplever Sametinget at konsultasjoner med departementet ikke fører frem. Erfaringen viser at LMD og Sametinget ikke har kommet til enighet i lovendringsaker de siste fem årene, hovedsaklig fordi staten melder endringer i lovverket med enkeltparagrafer og har liten åpning for å kunne drøfte løsninger i saker det burde være mulig å finne omforente løsninger. Når det gjelder de lovendringer som nå foreslås, vil jeg oppfordre at så mange som mulig leverer høringsuttalelser for å sikre bedre prosesser fra LMD sin side, med tanke å komme til enighet om endringer som det kan være tilslutning til.

Det er svært bekymringsfullt at staten nå også overser anmodninger i reindriftssaker fra internasjonale instanser som FN. I desember 2019 ba FNs rasediskrimineringskomité (CERD) om stans i utbyggingen av Storheia vindkraftverk i Fosen, mens de behandler saken. Regjeringen fulgte ikke opp denne oppfordringen. I tillegg nekter staten å vente med tvangsslakt av Jovsset Ánte Sara sin reinflokk, inntil FN har behandlet hans klage.

Sametinget har invitert regjeringen med i arbeidet med å se på reindriftsloven på ny, fra et samisk perspektiv. Vi har i samarbeid med Norske Reindriftsamers Landsforbund etablert et lovutvalg som skal komme med forslag til endringer av reindriftsloven, slik at loven har støtte og legitimitet i det samiske samfunnet. Vår invitasjon til et fellesarbeid står fortsatt åpen. Vi mener dette er en mye bedre fremgangsmåte enn å bruke makta uten tanke for den avmakt dette genererer for fremtiden.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.