Historie

I dag, 20. Juni er det et år til Glåmos kirke fyller 100 år. Historien til Glåmos kirke startet lenge før 1926. Iver Kuraas fikk på plass en hjelpekirkegård i 1906. Før den tid måtte glåmosingene til Røros for begravelser. 

I desember 1906 ble Jensvold hjelpekirkegård vigslet. Dette var begynnelsen på kirkehistorien på Glåmos. Deretter begynte Kuraas å jobbe for å få kirke i bygda. Dessverre så gikk Iver bort i en ulykke med hest på tur til setra i 1920. Da var planene og komiteen så godt i gang at de fortsatte arbeidet med kirken. Det ble ei kirke som egentlig sto ferdig i 1925, men Glåmos ble egen kommune i 1926 derfor utsatte de vigslingen, og arkitekten gjorde noen interiørendringer den siste vinteren. Så ble det vigsling av Glåmos kirke 20. Juni 1926. 

Klokke og klokketårn

Leder for Glåmos menighetsråd, Marthe Wang, har jobbet en del for å finne historien rundt hjelpekirkegården. Hun har lett etter hvor det ble av klokken og klokketårnet som sto på hjelpekirkegården da kirken var ferdig. Det er ikke den klokken som er inne i kirken. En lørdagskveld Marthe satt på Nasjonalbiblioteket og bladde i gamle aviser, dukket det opp informasjon. Det viser seg at både klokketårnet og klokken ble solgt av menighetsrådet og Glåmos kommune. Er det noen som vet hvor det havnet og kan fortelle Marthe Wang det så hadde hun blitt kjempeglad. Hun vet ikke om informasjonen finnes i gamle papirer. Hun skal begynne å lese i gamle protokoller fra menighetsrådet fra 1926, så kanskje det dukker opp. 

– Dersom noen vet det. Kjempeartig informasjon å få, sier Marthe Wang. 

Jubileumshelg

I Glåmos kirke henger det et portrett av Iver Kuraas. Han har også fått en bauta i bygda som står på jorda på gården hans. 

26. – 28. juni 2026 skal det være stor jubileumshelg på Glåmos.

– Da håper vi at vi skal få til en god jubileumshelg. Vi har litt forskjellige planer. Vi skal i hvert fall få til en utstilling, som blir åpen den helga med bilder, mye informasjon, historie og litt artige ting som dukker opp på bygda. Det tror jeg kan bli veldig mye artig både å lese og se. Og så skal vi selvsagt ha ei festgudstjeneste den søndagen. Da må vi invitere litt høyerestående gjester, så får vi se hvem som kan dukke opp av dem. Og så må vi vel ha en festmiddag. Håpet er at vi kanskje skal få til en konsert i løpet av helgen. Vi får se hva som dukker opp. Det blir artig, sier Marthe Wang. 

Da Glåmos kirke ble vigslet i 1926 var det flere enn glåmosingene som møtte opp. Det var 300 sitteplasser i kirken. Det er sagt at det var 700 som møtte til vigslingen av kirken. Det gikk tog fra Røros til Glåmos. Glåmosingene hadde første rett til å komme inn i kirken. Det var mange som sto ute. Mange gårder i bygda hadde middagssalg den søndagen. 

– Det skjedde veldig mye. Jeg tror det var en virkelig festlig helg det også, sier Wang.

I pinsen er det klart for en ny utgave av Røros Folkfestival. Festivalen ble for første gang arrangert i 2015. Det var John Ole Morken og Olav Luksengård Mjelva som hadde ideen sammen om at Røros som er en slik sterk folkemusikkplass må ha en folkemusikkfestival. Røros har martnan og ellers mye som foregår på den fronten, men ingen ren folkemusikkfestival. John Ole og Olav fikk med seg Folkemusikkscenen på Røros med Hans Petter Kvikne i spissen og dro i gang. Det ble søkt om penger der det var mulighet til det.

Årets festival baserer seg stort sett på de samme lokalene som i 2015. Sangerhuset har vært hovedlokalet. I tillegg brukes Vershuset, Kaffestuggu, Rørosmuseet, og biblioteket har vært brukt. I år blir Storstuggu brukt for første gang. Festivalen blir avsluttet i Røros kirke, slik det har blitt gjort de siste årene.

Jubileumsfeiring

I forbindelse med 10-årsjubileet blir det en ganske stor satsing på fredagskvelden i Storstuggu. Der blir det dobbelt jubileum sammen med Glåmos Spellmannslag som blir 75 år. Jubileet blir markert med et bestillingsverk. En skikkelig danseforestilling der Alf Hulbækmo står for musikken og har med seg noen av de aller beste musikerne fra regionen. Også mange unge dansere fra Røros deltar.

– Det blir en heidrunde danseforestilling med nyarrangert musikk, sier daglig leder for Røros Folkfestival, Olav Luksengård Mjelva. Han legger til at det blir forestilling med Glåmos Spellmannslag og dans til Småviltlaget til slutt.

Utstilling

Årets festival starter allerede på tirsdag. Det skal være en festivalutstilling hos Kunst & Kaos med Mikael Kristiansen. Han er opprinnelig Rørosing, men de siste årene har han reist rundt i Europa med ballansekunst. Under festivalen kommer han med en utstilling med origami-kunst.

Torsdag blir det åpningskonsert i Sangerhuset med Tone Hulbækmo, Synnøve Brøndbo Plassen og Bendik Smedåsgjelten Qvam.

Lørdagen er fullpakket med alt fra barneforestilling på Rørosmuseet, tre kurs i dans, fele og gitar, konsert med Marja Mortensson og Jakob Jansson og mestermøte med Tuva Syvertsen. På lørdagskvelden kommer Bare Egil på besøk. Denne gangen er det Bare Egil Spellmannslag som kommer. Han har med seg noen av de dyktigste musikerne i Norge.

Søndagen avsluttes i kirken med folkemusikkmesse med mange av de som har vært involvert på festivalen.

Styggvisekurs

Det blir styggvisekurs med Ingrid Storlimo fra Budalen også i år. Festivalen har hatt kurset en gang tidligere og det var veldig populært. Olav forteller at styggvisekurset er akkurat det det høres ut som. Man lærer seg noen av de grovere visene som finnes, som ikke er så vanlig å synge når barna skal legge seg.

Fremtiden

I forbindelse med 10-årsjubileet har arrangøren lyst til å trøkke på litt ekstra, og håper at det kommer ekstra mye folk. Det blir også en liten milepæl at de har klart å holde på så lenge.

– Vi tenker på fremtiden. En ting som jeg tenker på er at nå har jeg holdt på i 10 år og da er det jo etter hvert fint å få inn noen andre som kan ha nye ideer og tanker om hvordan man kan drive det. Vi får se hvordan det blir, sier Olav Luksengård Mjelva.

Folkemusikkscenen som fortsatt eier festivalen holder også på med litt omorganisering. Kanskje det kan bli en mer fast stilling etterhvert under Folkemusikkscenen som kan jobbe med festivalen på litt mer fast basis enn det Olav har gjort.

I kveld blir det foredrag ved Reidar Andersen og Olav Strand. I foredraget redegjør de to for svært langvarig bosetning i vårt område, og overskriften for foredraget er «To slekter – en felles 500 000 år lang historie»

Det handler om reinen og menneskets historie i Europa og Norge. Det er to nestorer innen forskning på reinsdyr og historisk utvikling, Reidar Andersen og Olav Strand som kommer til Røros for å hode dette foredraget onsdag 23. april kl 18.30, i lokalene til Rørosmuseet. Foredraget er relevant for alle som er interessert i disse dyra både de ville og tamme, da de har felles opphav. 

I følge foredragsholderne kom de to omtrent samtidig til Europa. Reinen gjennom en kronglete vei fra Sør-Amerika, via Nord-Amerika og Beringia lengst øst i Russland, før den krysset Uralfjellene, og kunne starte sin vandring sørvestover inn i Europa.

Mennesket derimot, startet i Afrika, og kom inn i Europa lengst i sør. Den ene tilpasset et liv omgitt av snø og is, den andre helt avhengig av varme fra en stekende sol. En påstand om at to så forskjellige arter skulle knytte sterke bånd og bli gjensidig avhengige av hverandre, ville gitt høye odds. Men slik ble det!

Gjennom mer enn 500 000 år er det store flokker av vandrende rein som holder tre ulike menneskearter i livet når klimaforholdene er som tøffest. Et titalls ganger presser kulde og isbreer menneskene sammen i små istidsrefugier, og hver gang er det rein som fortæres i lyset av de flammende bålene.

I dag bidrar en stadig varmere klode og tap av leveområder til at det er reinen som står i fare for å forsvinne. Nå er det den som trenger hjelp fra menneskene. Det er tid for rollebytte i fjellet.

Mennesker og rein er som organismer flest. De kan reagere på endringer i miljøforhold på bare tre ulike måter; de kan bevege seg til nye områder, tilpasse seg de nye miljøforhold eller dø. Historien om Homo slekten og reinen inneholder eksempler på alle disse. Reinen er dyrerikets vandrer par excellence, og vil til enhver tid oppsøke områder med de gunstigste miljøforhold.

Den første reinjegeren vil i sin iver etter å tilpasse seg miljøforholdene utslette seg selv, men gi opphav til to nye arter reinjegere. Den ene – Neandertaleren – vil ikke greie å tilpasse seg miljøforholdene, og dør. Den andre – oss moderne mennesker – vil ikke bare tilpasse seg miljøforholdene, den vil i stor grad også endre miljøforholdene.

Og det er det de neste ½ million år vil handle om – og det er det dette foredraget handler om.

Arrangementet er et samarbeid mellom Nasjonalparkstyret for Femundsmarka, Nasjonalparkstyret for Forollhogna og Rørosmuseet.