Førstkommende fredag, 19. november feirer Elektropunkt sitt 10-årsjubileum. På jubileumsdagen vil Elektropunkt ønske folk velkommen til større lokaler, i Sollihagaen. Thomas Engesvold er en av tre som var med å starte bedriften i 2011.
https://vimeo.com/646929307
I dag er det bare Thomas som er igjen i bedriften, av de tre som startet Elektropunkt AS. En er pensjonist, og en har flyttet til Danmark. Elektropunkt har vært i de samme lokalene på Sollihagaen hele tiden. Den siste tiden er lokalene utvidet med mer lagerplass. I følge Thomas har bedriften drevet i pluss i alle år. Bedriften har både boligkunder og næringskunder.
I jubileumsåret er det Terje Roar Brænd, som sitter i daglig leder-stolen. 10-årsjubileet blir markert med servering av kaffe, vafler, pepperkaker og marsipankake på fredag.
– Vi skal forhåpentligvis få vise både nye og gamle kunder de nye lokalene vi har fått. Vi skal ha en liten quiz-konkurranse med flotte premier, synes vi i hvertfall, sier Terje Roar Brænd, som også håper på hyggelige samtaler med folk som kommer innom på jubileet.
Det er Røros som er det store nedslagsfeltet til bedriften, men de har også kunder fra Ålen, et stykke nedover Gauldalen, Tydal, Brekken, Os, Dalsbygda og Tufsingdalen. Elektropunkt har ni ansatte.
Elektropunkt er veldig opptatt av at når de har gjort en jobb, så skal kunden være fornøyd. Det prøver de å etterleve fra de får henvendelsen, gjennom god oppfølging, god kundekontakt hele veien, og en ryddig avslutning på oppdraget.
– Vi avslutter på en måte som vi kan stå inne for, sier Terje Roar. Han legger til at kunden i fokus er det viktigste for dem.
I tre år på rad ble Elektropunkt Gaselle-bedrift. I 2017, 2018 og 2019. En gasellebedrift må ha levert godkjente regnskaper, minst doblet omsetningen over fire år, omsetning på over en million kroner første år, positivt samlet driftsresultat, unngått negativ vekst og vært aksjeselskap.
16. november 1821 fikk Johannes Jacobsen Preuert rett til å opprette apotek på Røros, og dermed startet historien til Vitusapotek Røros. I dag feiret apoteket sitt 200-årsjubileum. Dagen ble feiret med kaffe og kaker til kundene, i tillegg var det gode tilbud i apoteket. Flere pensjonerte medarbeidere kom innom på jubileumsdagen.
Bestyrer for Vitusapotek Røros, Solvår Kverneng Evavold synes det var veldig trivelig at flere tidligere ansatte kom innom for å feire dagen sammen med dem
– Det er en trivelig arbeidsplass, og vi trives sammen. Det er vel også en grunn til at veldig mange av oss som er her, har vært her nesten hele arbeidslivet, sier farmasøyt Borghild Reitan. Hun begynte å jobbe for apoteket på 1990-tallet. Sin første praksis hadde Borghild i det gamle apoteket oppi Mørkstugata. Da hun kom tilbake til sin andre praksisperiode var apoteket flyttet til Kjerkgata. Der begynte hun å jobbe som vikar. Hun skulle være vikar i et år, det året varer enda. Borghild minnes at det var helt annerledes å jobbe i Mørkstugata.
Rørosnytt møtte to glade apotekansatte på jubileumsdagen.
https://vimeo.com/646479071
I anledning jubileet var det laget til en utstilling, som viser en del av den 200 år lange historien.
https://vimeo.com/646425003
I jubileumsåret har Vitusapotek Røros 10 årsverk fordelt på 11 personer.
Per’s Spellmenn fra Trondheim har i de siste to årene reist rundt med «hyllest til NRK Ønskekonserten» som fylte 70 år i fjor. Onsdag 10. november holder de konsert i Tolga Kulturhus, og på veien stopper de på Røros for å underholde på Gjøsvika Sykehjem.
«Vi har vært i dialog med Røros sykehjem om underholdning, men de hadde ikke mer midler til kultur i 2021, derfor ble det søkt sponsormidler hos Rørosbanken, men fikk ikke respons, men Sparebank 1 Midt-Norge sørger for at beboere på Gjøsvika får gleden av å høre gode gamle slagere fra Ønskekonsertens historie», sier Øyvind Arnesen i Per’s Spellmenn. Foruten Øyvind Arnesen består Per’s Spellmenn av Ole Ivar Teigen på bass, og Per-Olav Green, trekkspill og piano.
Det er mange som er glad i lasskjøerertradisjonene. Det ser vi tydelig under åpningsseremonien til Rørosmartnan. Det skal likevel til mer enn jubel en gang i året for å holde denne tradisjonen i hevd. Det er mange som sørger for det.
Det hadde selvfølgelig ikke vert noen lasskjørertradisjon uten en rekke hesteinteresserte folk som holder på med hest hele året, og trener dem opp til langturen til Røros en gang i året. Når de er ute på sine langturer til Røros, er det et nettverk av vertskap langs rutene, som tar seg av lasskjørerne underveis. En av de mest ivrige er Ole Peder Svendsen.
Det er trolig ingen som vet mer enn han om lasskjørerhistorien. Mye av den historien sitter i veggene på Skottgården. I 1774 ble Skottgården skysstasjon. Da ble bonden på gården skysskaffer, med plikt til å holde fire hester. I tillegg hadde han avtale med naboene om 10 hester til, dersom det var behov for det. Gården var ferdasgård lenge før den ble skysstasjon, derfor var det allerede ferdasstaller på gården. Det var plass til over 20 hester utenom de hestene som hørte til på gården.
Nå i helga har lasskjørerunionen vært på Vauldalen og Skottgården, for å samles om veien videre. Dermed ble det fullt hus på Skottgården, og Ole Peder holdt foredrag for hestefolket om deres egen historiske arv.
De gamle veiene lasskjørerne brukte, skal kartlegges, og nå settes det ned nye stolper langs veien mellom Vauldalen og Brekken. Det er ett av flere tiltak for å løfte lasskjørertradisjonen fram i lyset. De siste dagene har Forbonde- og Lasskjørerunionen vært samlet til fagdager på Vauldalen Fjellhotell. Lasskjørerne er hovedattraksjonen under åpningsseremonien for Rørosmartnan. De representerer også en viktig del av det som er Røros sin historie. De var en gang sin tids langtransportsjåfører. Nå starter et arbeid for å løfte lasskjørertradisjonen, og skape et grunnlag for å holde dette i live.
https://vimeo.com/643041888
Kristin Bendiksvold og Guri Heggem intervjuet av Tore Østby.
Fagsamlingen fredag og i dag, er del av et forprosjekt, som har som hovedmål å etablere et hovedprosjekt med oppstart januar 2022. Det jobbes nå med å lage en søknad til et hovedprosjekt. Det planlegges at hovedprosjektet vil gå over flere år og der hovedmålet er å sikre den materielle og immaterielle kulturarven knyttet til lasskjørerkulturen for kommende generasjoner.
Forbonde- og Lasskjørerunionen (FLU) er en norsksvensk forening bestående av de åtte kjørelagene som årlig kjører til Rørosmartnan. Foreningens formål er å være en felles arena for kjørelag der interessen for den gamle forbonde- og lasskjørerkulturen er grunnpilaren. FLU er eier og driver av forprosjektet, og Næringshagen på Røros har fått oppdraget med gjennomføringen.
Lasskjørerne stilte på fagsamling i tradisjonelle klær. Foto: Tore Østby
Steinhugger og smed Magnus Aleksander Vartdal mottar Kulturminnefondets nasjonale håndverksstipend for sitt engasjement og glød for tradisjonshåndverket. Kulturminnefondet mottok hele 159 nominasjoner til årets stipend.
Foto: Monica Hägglund Langen/Kulturminnefondet
– Stipendet på 50.000 kroner tildeles en engasjert, lærevillig og faglig solid håndverker, forteller Kjetil Reinskou, styremedlem i Kulturminnefondet. Han delte ut prisen til Vartdal under et overraskende besøk til stipendmottakerens arbeidsplass Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) i Trondheim onsdag.
– Magnus er reflektert og evner å se tradisjonshåndverkets rolle i dag og i historisk sammenheng. Han løser enkle steinhuggeroppgaver med like stort engasjement som de mest kompliserte. Han er i stand til å se verdien og viktigheten i alle typer håndverksoppgaver, sier Reinskou.
Dyktig formidler
Vartdal er nyutdannet steinhugger og med fagbrev i steinfaget fra Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) og svennebrev som smed fra Hjerleid Handverksskole.
Magnus Vartdal ble nominert til Kulturminnefondets håndverksstipend av Espen Sørburø, restaureringstekniker og steinhugger ved NDR. Sørburø var fagansvarlig da Vartdal var steinhuggerlærling. Vartdal ble ferdig med læretiden våren 2021, og bestod fagbrevet i steinfaget med karakteren meget godt.
– Magnus er en dyktig formidler i alle sammenhenger for å formidle steinhugger- og smedfaget samt samfunnsoppdraget til arbeidsgiver NDR. Magnus liker å formidle det levende tradisjonshåndverket og synes det er viktig og spennende å skape interesse og engasjement blant publikum rundt kulturarven vår, forteller Sørburø.
Hos NDR jobber Magnus sammen flere steinhuggere, murere, smeder, tømrere, gipsmakere og blyglassarbeidere med restaurering av Nidarosdomen. I desember 2020 fikk NDR, sammen med 17 andre europeiske bygghytter, plass på UNESCOs fortegnelse over gode vernepraksiser.
Vartdal har holdt smedkurs i læretiden på vegne av Senter for bygdekultur og Valdresmusea, og han har assistert undervisning for Hjerleid-elever. Magnus har også vært kursassistent for James Austin i California i tradisjonell norsk øksesmiing. Hos smedene «Topp&Co» i England hadde han et stipendiat med prestisjetunge restaureringsoppdrag for blant andre Natural History Museum i London. Han har vunnet 1. pris i NM i smiing og tredjeplass i nordisk mesterskap i 2015, og i 2017 var han deltager i NRKs realityprogram «Anno» i Trondheim der han representerte smedfaget og tradisjonshåndverket.
Bakgrunnen for stipendet er å støtte en ung og lovende håndverker som har valgt et utdanningsløp innen et tradisjonelt håndverksfag, og som har vist evne til målrettet arbeid over tid. Stipendet blir tildelt en ung, engasjert, lærevillig og faglig solid håndverker som også er interessert i å lære bort faget.
Stipendet er på 50.000 kroner, og vedtaket om tildeling blir gjort av styret i Kulturminnefondet etter nominasjoner fra publikum.
Kulturminnefondet mottok hele 159 nominasjoner til håndverksstipendet 2021, som er ny rekord med god margin.
– Nominasjonene til årets håndverksstipend viser at det er mange svært dyktige og engasjerte unge tradisjonshåndverkere i Norge, og det gjør oss optimistiske for tradisjonshåndverkets fremtid. Vi trenger gode håndverkere som kan tradisjonelle teknikker for å ta vare på våre kulturminner, sier Simen Bjørgen, som er direktør i Kulturminnefondet.
Kulturminnefondet deler også ut et formidlingsstipend, som i år gikk til Lill-Karin Elvestad for hennes inspirerende historieformidling og engasjement for å sette i stand våningshuset på Elvestad gård i Balsfjord, Troms og Finnmark. Tildelingen ble gjort digitalt, med både Kulturminnefondets styreleder Tine Sundtoft, klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn og Kulturminnefondets direktør Simen Bjørgen til stede.
Tidligere mottakere av håndverksstipendet:
Båtbygger Ella Mørtsell, Kjerringøy (2020)
Tradisjonshåndverker Aleksander Fjellvang, Oppdal (2019)
Tradisjonshåndverker Håkon Telnes Fjågesund fra Telemark (2018)
Gipsmaker Peder Alme fra Ålesund (2017)
Repslager Ingunn Undrum fra Norheimsund (2016)
Tradisjonshåndverker Hans Andreas Haraldsen Lien fra Gjøvik (2015)
Støtte til rullende og bevegelige kulturminner startet som et prøveprosjekt 1. januar 2021, og fra januar til oktober mottok Kulturminnefondet 120 søknader. Styret i Kulturminnefondet har derfor enstemmig besluttet å videreføre tilskuddsordningen.
– Ordningen er svært godt mottatt og viser et tydelig behov og interesse for å ta vare på bevegelige kulturminner som en del av vår kulturarv, forteller styreleder Tine Sundtoft.
De fleste søknadene er til personbiler, etterfulgt av lastebiler, busser og traktorer. Flest søknader har kommet fra fylkene Viken, Vestland, Agder og Innlandet.
Bakgrunnen for prøveordningen var et ønske om å sidestille rullende og bevegelige kulturminner med flytende kulturminner som båter og fartøy, som har en egen søknadsordning hos Kulturminnefondet. I tillegg har Kulturvernforbundet arbeidet i mange år for at bevegelige kulturminner skal inkluderes i tilskuddsordninger, på grunn av kulturminnenes betydning og de tusenvis av frivillige som jobber med å bevare, istandsette og tilgjengeliggjøre historiske kjøretøy og transportmidler.
Tilskuddsordningen skal bidra til at et mangfold av kulturminner og kulturmiljøer kan brukes som grunnlag for framtidig opplevelse, kunnskap, utvikling og verdiskaping. Rullende og bevegelige kulturminner omfatter et bredt spekter når det gjelder type, alder og historikk, og i søknadsbehandlingen vurderer Kulturminnefondet følgende:
· Del av kulturmiljø
· Allmenn tilgjengelighet
· Alder, historikk og opprinnelig samt ny bruk
· Opprinnelighet og norsk brukshistorie
Kulturminnefondet markerte videreføringen av ordningen hos Kjell Ivar Haltvik på Ekne i Trøndelag. Han er en av Norges fremste på å sette i stand eldre biler, og han har nylig satt i stand Freiabilen med støtte fra Riksantikvaren. Foto: Monica Hägglund Langen/Kulturminnefondet
Daglig leder for Røros Idrettslag, Mari Grønnerøe måtte denne uken få borret opp en bankboks, som ikke hadde vært i bruk på mange år. Idrettslaget hadde fått brev fra Rørosbanken om at bankboksen skulle avsluttes. Mari prøvde å spore nøkkelen til boksen, men lyktes ikke med det.
Etter mange år med økning i overføringene til Kulturminnefondet, er ramma for første gang redusert, i den avtroppende regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022. I budsjettet som ble vedtatt for 2021, var det også lagt opp til en nedgang, men en påplussing i salderingsdebatten, endte det da opp med ei sterk økning i ramma.
Regjeringens forslag for 2022, er 14 millioner kroner lavere enn det det endte opp med i fjor. Dette kommer samtidig som søknadene til fondet er i sterk økning. Over store deler av landet er folk nå flinkere til å ta vare på kulturminner i privat eie, delvis motivert av tilskuddet fra Kulturminnefondet.
I dag legger Arbeiderpartiet og Senterpartiet fram regjeringsplattformen de har kommet fram til i Hurdal. Der kan det komme en påplussing til Kulturminnefondet.
Den avgående regjeringens forslag til statsbudsjett er lagt fram, og det er lagt fram forslag om å bevilge penger til å sikre Øvre Storwarts mot ytterligere ras. Stigersboligen ligger på raskanten etter dagraset i 1950, som førte til at det ble et stort hull på det som var gårdsplassen foran Stigersboligen.
De siste årene har det stadig gått flere små ras der, og stigersboligen står i fare for å rase ut. I forslaget fra Regjeringen heter det at 3 millioner kroner skal gå til rassikring av gruveganger på Øvre Storwartz på Røros som ligger i populært statlig sikret friluftsområde. Svært grunne gruveganger ligger delvis under minst én fredet bygning fra kobberverkets drift. Denne kan bli ødelagt uten sikring, samt at rassikring er viktig av publikums- og personellhensyn.
Det er ventet at dette vil bli vedtatt i Stortinget, når endelig budsjett vedtas senere i høst.
