Helseplattformen er et pasientjournalsystem for kommunehelsetjenesten som skal gjøre helsetjenester mer sammenhengende for pasienter og ansatte i regionen.
Bakgrunnen for prosjektet i Midt-Norge er regjeringens nasjonale mål om «Én innbygger- én journal». For helse- og omsorgssektoren i Røros kommune skal Helseplattformen erstatte fire journalsystemer. I dag lagres informasjonen om deg på helsestasjonen, hos fastlegen, eller sykehuset hvor du har vært til behandling.
Når informasjonen om deg lagres i ulike systemer, betyr det at helsepersonell ikke har tilstrekkelig helseinformasjon om deg til å gi deg riktig helsetjeneste.
HelsaMi
Innbyggere vil kunne benytte seg av innbyggerportalen HelsaMi, hvor man får tilgang til journalen sin, kan bestille timeavtaler, komme i kontakt med helsepersonell og dele informasjon med de nærmeste pårørende.
HelsaMi er et supplement til Helsenorge.no, og vil inneholde mer informasjon.
Pandemien har kommet i skyggen av krig i Ukraina, men den er langt fra over. På Røros rapporteres det i gjennomsnitt seks nye smittetilfeller hver dag, De aller fleste får milde symptomer, men det er også enkelte som blir nokså syk.
I det siste har to rørosinger blitt innlagt på sykehus, men det er ikke rapportert flere dødsfall. Kommuneoverlege Marius Kaland vurderer situasjonen som stabil.
To personer er innstilt som ferievikarer ved Røros legesenter. Det er Lusie F. Kuraas og Abdulnasser Shafighi som er innstilt til stillingen. Det var to søkere til stillingen.
Anne Marit Engan er ansatt som ny leder for Forvaltningskontoret i Røros kommune. Hun har vært ansatt ved kontoret i fem av de seks årene som kontoret har vært i drift. Hennes leder skal gå av med pensjon, da bød det seg en anledning til å søke på stillingen som leder.
– Jeg synes det er en veldig spennende stilling. Jeg kjenner godt til oppgavene som ho har hatt. Jeg søkte både fordi jeg er faglig interessert, og synes det blir spennende, sier Anne Marit Engan. Hun er en av de som har vært ved kontoret lengst utenom sin tidligere leder.
Da forvaltningskontoret startet opp etablerte det seg som et nytt organ i kommunen. Det tok litt tid å gjøre kontoret kjent i kommunen, og få på plass nye arbeidsrutiner.
Søknader
Forvaltningskontoret mottar søknader for de kommunale helse- og omsorgstjenestene som er vedtakspliktige. Det skal fattes enkeltvedtak etter forvaltningsloven og helselovgivningen, om enkelte av de tjeneste som kommunen er pålagt å yte, for å sikre en individuell vurdering om behov for tjenester.
Den som har behov for tjenester trenger ikke å søke selv, det kan like gjerne komme som en henvendelse fra pårørende eller fra ansatte i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Det er et tett samarbeid opp mot tjenestene i kommunen, og sykehusene om pasienter som er innlagt der.
De søknadsbaserte tjenestene gjelder for alle i alle aldre som har behov for det. Det dreier seg da i hovedsak om søknader om hjemmesykepleie, plass i institusjon, omsorgsbolig, avlastning for pårørende, omsorgsstønad, støttekontakt eller BPA. Forvaltningskontoret deltar i tildelingsarbeidet av de ordinære kommunale boligene.
– Vi har egentlig et stort felt å saksbehandle i så måte, sier Anne Marit.
Saksbehandler
En saksbehandlers jobb går ut på at de mottar en søknad eller henvendelse, oppgaven blir da å utrede saken slik at man får opplysninger til å fatte et riktig vedtak. Vi innhenter opplysninger ved å dra ut på kartleggingsbesøk, særlig hosnye søkere som ikke har tjenester fra før. Vi samarbeider med tjenestene for de søkere som er kjent for kommunens helsevesen fra før, og innhenter ved behov relevante helseopplysninger. Dette blir gjort når det er en ny søknad, ellernår det er større endring hos vedkommende som tilsier at de har et annet behov.
Økt press
Forvaltningskontoret merker et økt press på noen av de kommunale tjenestene. Det er som forventet i takt med at det er flere eldre. Det er også en økt innsøking på psykisk helse- og rustjenester.
– Vi får raskt et overblikk over hvor belastningene er for tiden på de kommunale tjenestene. Vi jobber også tett opp mot virksomhetene for å kunne bidra til å planlegge tjenestene ut fra kommunen sine innbyggere sitt behov, sier Engan.
Forvaltningskontoret vet at det blir flere eldre fremover, som kommer til å ha behov for tjenestene. Den jobben som kommunen gjør for å planlegge for det synes Anne Marit er viktig.
Hovedfokuset i tildelingen er omsorgstrappen som går ut på at man skal satse både forebyggende, på lavterskelnivå og hovedsak hjemmebasert omsorg, at man skal bidra til at folk skal klare å bo hjemme lengst mulig. Det er hovedsatsingen i de fleste kommuner.
Selv om folk har tjenester langt nede i trappa, vil de med tiden ha behov for tjenester i større omfang i et annet omsorgsnivå. Hovedfokuset på tildelingen er å opprettholde det perspektivet, og satse hjemmebasert før man er over i heldøgns omsorg. Da er det viktig å ha nok ressurser i hjemmetjenesten for å ivareta folk hjemme. Anne Marit synes det stilles store krav til kommunehelsetjenesten om hva som skal ivaretas.
Det er mye som har skjedd de siste tiårene innen helselovgivninga. Mye som er blitt et offentlig ansvar å ivareta. Brukermedvirkningen er viktig, at man kan være med å påvirke selv, og ikke bli «påtvunget» tjenester.
I forhold til forvaltningsloven har Forvaltningskontoret fire uker på seg til en sak skal være behandlet. I enkelte saker trenger de lenger tid der kommunen trenger å etablere tjenesten. Men personen skal ha et foreløpig svar innen fire uker slik at man sikrer riktig saksbehandling av saken. Dette følger forvaltningsloven.
Forvaltningskontor
Mange kommuner har hatt Forvaltningskontor i 20 – 25 år. Det er blitt mer og mer vanlig at også mindre kommuner etablerer et slikt kontor, for å skille saksbehandling fra drift, og for at det er noen som skal ha mer kunnskap omsaksbehandling av disse type tjenester.
Forvaltningskontoret på Røros får telefoner fra kommuner som holder på å starte opp forvaltningskontor nå. Slik jobbet Røros kommune også når de startet opp. Når kommuner oppretter forvaltningskontor er det for at folk skal ha en plass å henvende seg med sitt hjelpebehov. Det er ikke alltid man vet hva man skal søke på, men man har ei problemstilling som kan drøftes med en saksbehandler. Saksbehandlerne har helsefaglig bakgrunn.
Det er ikke alltid en henvendelse ender opp med en sak, det kan være nok med veiledning. Kontoret har en veiledningsplikt overfor sine innbyggere. Anne Marit håper at det kan være godt for innbyggerne at de har en plass å henvende seg. Så kan saksbehandlerne ta saken dit den skal for dem. Folk tar ikke kontakt med kontoret før de føler at det er på tide. Noen blir også fortrolig med en samtale og visshet om hvilke tjenester som finnes.
– Vi har et lite nettverk vi som jobber med dette. Vi er jo forholdsvis få som jobber med det rundt omkring i kommunene. På Røros er vi bare 2,5 årsverk. Det er en trygghet at man kjenner flere fra andre kommuner, at man gjør samme tankene fra kommune til kommune, slik at det ikke blir store forskjeller fra kommunene på hvordan man gjør det. Det tenker jeg er positivt, sier Anne Marit.
Leder
Hun er spent på oppgaven som leder for Forvaltningskontoret på Røros.
– Jeg føler meg på mange måter heldig fordi jeg kommer fra den jobben som jeg gjør, at jeg kjenner rutinene godt internt i kommunen. Kjenner folkene. Kjenner tjenestene. Men det er klart at å bli leder for det er noe annet igjen, så jeg er både spent, og ser frem til det. Ser for meg at det kan bli en bratt læringskurve kanskje, jeg vet ikke. Man må bare forsøke så godt man kan, sier Anne Marit.
2022
Det er to store ting som skal skje i løpet av 2022. I slutten av mars skal kontoret flyttes fra underetasjen av Servicetorget, der de har vært midlertidig de to siste årene. Nå blir kontoret flyttet fast til Øverhagaen Bo, helse og velferdssenter. Der skal flere tjenester samles. Anne Marit tror det blir godt både kollegialt, og for samarbeidet på tvers med tjenestene.
Fra november er det planlagt at de skal komme inn i Helseplattformen. Det blir et annet saksbehandlerverktøy å ta i bruk. Nye måter å jobbe på når de får nytt saksbehandler program. Helseplattform er et journalsystem, men det er tatt høyde for å jobbe med saksbehandling i det. Anne Marit tror det blir spennende å sette seg inn i det også.
Når Helseplattformen kommer blir det en innloggingsportal for innbyggerne, «Helsa mi». Der blir det mulighet til å søke om kommunale helsetjenester.
Ålen
Anne Marit kommer opprinnelig fra Ålen. Hun har bodd en god del år i Trondheim. Hun har utdanning innen sykepleie og økonomi. I Trondheim jobbet Anne Marit både i kommune- og spesialisthelsetjenesten, og som saksbehandler. Etter at hun flyttet til Røros i 2017 har hun tatt videreutdanning i helserett, som er rettet mot feltet hun jobber med.
Hun synes det er fint å komme fra en større by, og så åpner det seg muligheter for stillinger som man synes er interessant. Familien trives godt på Røros. I ferien går turen ofte til kysten. Familien har hytte i Rauma som de liker å dra til. Der har de motsetninger med fjell og fjord.
– Det er fin natur oppå her, men jeg synes jammen den er fin der også, sier Anne Marit.
Interpellasjon fra Røros Per Arne Gjelsvik, Røros Venstre:
Helseutvalget ble i møtet 090222 informert om at det er ubesatt ca. 10 sykepleierstillinger og ca. 5 stillinger for helsefagarbeidere i Røros kommunes pleie- og omsorgstjeneste. Antall ledige stillinger varierer noe over tid, men det har lenge vært et stort antall vakanser. Både nasjonalt og lokalt er det krevende å rekruttere disse fagfolka. Oppgavene for de gjenværende ansatte er belastende. Innen pleie- og omsorg er det ikke normerte krav til antall stillinger slik det er i kommunens skoler og barnehager. Personellmangelen blir derfor aldri «ulovlig». Problemet forsterkes av høgt sykefravær, spesielt under pandemien. Gjøsvika sykehjem har over tid hatt særlig stort sykefravær. Vedtatt innføring av Helseplattformen vil framover kreve flere kursdager for alle ansatte; det går også på bekostning av pasienttid. Jeg er kjent med at det ofte ikke er mulig å skaffe nok vikarer og spesielt ikke vikarer med ønsket fagkompetanse.
Mangel på fagfolk og stor vikarbruk kan ha vesentlige konsekvenser for kvaliteten på det totaltilbudet som pasientene tilbys. Dette gjelder både på kommunens institusjoner og i hjemmene.
Etter tilrådning fra ordfører er jeg enig i at spørsmålene 1-4 skal oppfattes som grunngitte spørsmål siden disse omhandler helt konkrete, lokale forhold. Disse besvares direkte i kommunestyret og svarene kan evt. kun kommenteres av undertegnede. Spørsmålene 5-6 stilles etter at de 4 første er besvart. Disse utgjør interpellasjonen og er grunnlag for evt. debatt i kommunestyret
Jeg finner grunn til å be om svar på følgende spørsmål:
1 Hva gjøres konkret av rekrutteringsarbeid for å skaffe nye fagfolk i ikke administrative stillinger innen pleie- og omsorg? Hva gjøres for å beholde de som pr. i dag er ansatt?
2 Hvordan bidrar ledelsen til at de gjenværende fagfolkene i størst mulig grad blir fritatt for administrative oppgaver (f.eks. skaffe vikarer, møter som ikke angår pasienter, rapportering, dataproblemer osv.)?
3 Hvor mye har kommunen spart i lønnsutgifter i 2021 og hittil i 2022 pga. vakansene? 4 Er pasienter og pårørende grundig informert om personellmangelen?
5 Hvor stor kvalitetsbrist mener ordføreren de ubesatte stillingene utgjør for det totaltilbudet pasientene mottar?
6 Hvor stor mangel på fagfolk mener ordføreren det må være innen pleie- og omsorgstjenesten før pasientenes egenbetaling bør reduseres?
Flytting av Røros legesenter til Øverhagaen, bo-, helse- og velferdssenter er utsatt. Legesenteret skulle opprinnelig ha vært på plass i nye, midlertidige lokaler på Øverhagaen 20. mars. På grunn av problemer med levering av nødvendig utstyr ser vi oss nødt til å utsette flyttingen av legesenteret. Dermed vil Røros legesenter fortsatt være å finne i gamle lokaler i Henrik Grønnsvei inntil videre. Vi kommer tilbake til ny flyttedato senere.
Tre personer har søkt på stillingen som avdelingsleder ved Gjøsvika sykehjem. Det er to kvinner og en mann som har søkt på stillingen. Dette er en 100 % fast stilling ved sykehjemmet.
Anne Marit Engan har takket ja til stillingen som avdelingsleder ved Forvaltningskontoret. Fem personer søkte på stilingen.
Kommunene skal sørge for gode og forsvarlige helse- og omsorgstjenester til alle som trenger det, uavhengig av alder eller diagnose. Et forvaltningskontoret er i praksis én dør inn for alle henvendelser til kommunale helse- og omsorgstjenester.
I Røros kommune er det forvaltningskontoret som er koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. De har ansvaret for at de som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, opplever helhet og sammenheng i tjenestene.
Siden februar i fjor har Røros kommune hatt kulturverter på sykehjemmene og i hjemmetjenesten. Kulturvertene skal skape mer aktivitet og kulturopplevelser for brukerne i omsorgstjenesten, i hverdagen preget av koronapandemien.
Bakgrunnen for kulturvertstillingene er at Røros kommune fikk tilskuddsmidler fra Statsforvalteren til aktivitetstilbud på sykehjemmene og i hjemmetjenesten under koronapandemien. Midlene skulle være med på å forebygge ensomhet for eldre under pandemien, eller finne på aktiviteter blant både hjemmeboende og de som bor på sykehjem. Det ble opprett tre kulturvertstillinger. En på Øverhagaen, en på Gjøsvika og en i hjemmetjenesten.
Det er to kulturverter i Røros kommune nå. Benedicte Haugen Gjelten er kulturvert for Øverhagaen BHVS og Gjøsvika sykehjem, mens Marianne Magga er kulturvert i Hjemmetjenesten.
-Jeg var så heldig at jeg fikk den i hjemmetjensten, sier Marianne Magga. Hun forteller at på grunn av koronapandemien har hun jobbet mye enkeltpersoner og ikke så mye med grupper. Det første hun gjør er å ta en samtale med brukeren, og kartlegge hva han eller hun har av interesser og hva de vil jobbe med. Vi har blant annet malt, tegnet, quiltet, sydd, vevd, vært på utstillinger og gått turer sammen med brukerne.
-Å få jobbe med en hobby eller en aktivitet som betyr mye for deg, betyr mye. Man får oppleve mestring, glede og det gir nytt innhold til hverdagen, sier Marianne.
Benedicte som jobber som kulturvert på Gjøsvika og Øverhagaen Bo – helse og velferdssenter, har mest fokus på allsangstunder, og sittedans. Fokus på musikk i forhold til beboerne.
-Det handler om å skape fellesskapsstunder, musikkglede, og mestring i forhold til at dette er sanger som beboerne kan fra før, og skape glede og trivsel rundt det. Det er en veldig trivelig jobb, og en viktig jobb synes jeg, sier Benedicte Haugen Gjelten. Hun synger og spiller piano til.
Hun bruker sanger som beboerne kjenner. Hun finner ut ca. gjennomsnittlig alder for brukergruppene. Dette blir utgangspunktet for valg av sang og musikk.
Da kan folk være med å synge. Benedicte bruker sanghefter, men det er gjenkjennelsen, og mestring av å være med å synge som er viktig. Dette er ting som brukerne husker, som er langt tilbake i tid. «Nidelven» er en kjempefavoritt, men også Erik Bye sanger, og Prøysen som «Nå skinner sola i vinduskarmen». Engelske sanger er også populært, blant annet «My Bonnie». Benedicte har faste dager på Gjøsvika og Øverhagen.
Musikk, kunst og kultur er noe som beriker livene våre.
-Om du er 15 eller 80 år, spiller ingen rolle. Vi har alle behov for å uttrykke oss, sier de to kulturvertene.
Midlene som Røros kommune har fått til kulturvertstillingene varer ut året. Marianne og Benedicte håper at kommunen ser tilbake på dette prosjektet. Ser hvor positivt det er, og setter igang med å føre det videre. For kulturverter er noe som begge ser bør inn i helse generelt. Det bør inn både på Øverhagen, Gjøsvika og hjemmetjenesten som faste stillinger.
-Det er ingen vits i å stoppe med dette. Det er nesten litt ulogisk også å måtte stoppe med dette i 2023, sier Benedicte.
Det var fem søkere til stillingen som avdelingsleder for Forvaltningskontoret. Anne Marit Engan er innstilt til stillingen som avdelingsleder, mens Marita Bakås Gjersvold er innstilt som nummer to.
I anledning 5-årsjubileet til Forvaltningskontoret i fjor hadde Rørosnytt denne artikkelen:
Fem år med tildeling og avslag på søknader
I år har Forvaltningskontoret i Røros kommune femårsjubileum. Kontoret ble åpnet 1. mars i 2016. Fra ett årsverk i starten har kontoret nå 2,5 årsverk. De ulike tjenestene er blitt innlemmet gradvis, og det er blitt flere oppgaver. Leder for Forvaltningskontoret, Borghild Krog, sier at dette har vært et utviklingsprosjekt.
https://vimeo.com/541568663
– Vi er fortsatt ikke helt der vi vil være. Omstilling tar tid. Noen har fått myndighet, andre har mistet myndighet. Det siste er kanskje det vanskeligste. Forvaltningskontoret skal sørge for at de ulike tjenestene samarbeider på en god måte, når en bruker har behov for flere typer tjenester. Brukerne har krav på koordinerte tjenester, og mest mulig sømløse overganger mellom ulike tjenestenivå. I kommunen vår er vi gode på tverrfaglig samarbeid, men det er alltid rom for forbedring, sier Borghild.
Forvaltningskontoret
Forvaltningskontoret tildeler helse og omsorgstjenester. De forvalter alle søknadsbaserte helse og omsorgstjenester som en kommune skal ha tilbud om, til sine innbyggere. Det kan være alt i fra hjelp til praktiske gjøremål knyttet til husholdningen, helsehjelp til hjemmeboende, psykisk helse- og rustjeneste, støttekontakt eller brukerstyrt personlig assistanse. Det er også avlastningsordninger for pårørende, plass i sykehjem eller tilsvarende boliger, ordinære omsorgsboliger og vanlige kommunale boliger for den som er vanskeligstilt på boligmarkedet. Forvaltningskontoret har det overordnede ansvaret for at innbyggerne får de helse- og omsorgstjenestene de har lovmessig rett på. I tillegg til helsefaglig bakgrunn, må derfor de som jobber i forvaltningskontoret ha kompetanse på jus og helserett. At tjenestene er søknadsbaserte betyr at Borghild og hennes medarbeidere må følge forvaltningslovens bestemmelser i all saksbehandling.
Forvaltningskontoret samarbeider med de tjenesteutøvende enhetene både i kommunen og spesialhelsetjenesten. Det er etablert faste samarbeidsmøter i tillegg til daglig dialog når situasjonen krever det.
Forvaltningskontoret er også kommunens koordinerende enhet og har ansvar for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator for brukere som har sammensatte og varige behov for tjenester.
For å gi et bilde av omfanget, ramser Krog opp hvilke tjenester de samarbeider med: psykisk helse- og rustjeneste, institusjonstjenesten, hjemmetjenesten og tiltak for funksjonshemmede, Optimus, helsestasjonen, PP-tjenesten og barne- og undomspsykiatrien (BUP), barnehage, skole, SFO og barnevernstjenesten, fastlegene og sykehjemslege, NAV, boligkontoret/teknisk avdeling, kreftkoordinator, hukommelesesteamet, ergoterapeut, fysioterapitjenesten, dagsenteret, intermediæravdelingen på Røros Sykehus, St.Olavs og Tynset og andre kommuner.
Man kan kontakte Forvaltningskontoret på telefon, telefonnummeret står opplyst på hjemmesiden til Røros kommune. Der ligger det også søknadsskjema som man kan skrive ut og sende. Det er foreløpig ikke mulig å sende elektroniske søknader, på grunn av sikkerhet og taushetsbelagte opplysninger. De tar gjerne imot henvendelser gjennom oppmøte på kontoret Det kan være lurt å avtale tid fordi de ofte er ute i hjemmebesøk. Servicetorget formidler også kontakt med kontoret.
Den som sender en søknad til Forvaltningskontoret, har i henhold til forvaltningsloven krav på å få tilbakemelding senest i løpet av tre uker. Alle henvendelser vurderes ut ifra grad av hast. Noen ganger må det settes inn tiltak umiddelbart, men det vanligste er at det avtales et hjemmebesøk, gjerne med pårørende til stede. Dette er et kartleggingsbesøk for å innhente tilstrekkelig med opplysninger til å kunne fatte riktige vedtak.
Formålet
Formålet med forvaltningskontoret er å skille tjenestetildeling fra tjenesteutøving. Kontoret har ikke ansvar for ressursene, verken økonomi eller personell. Med denne organiseringen sikres innbyggerne mot at kommunens økonomi og tilgang på personell, påvirker vurderingen av deres søknad.
– Et annet viktig formål med Forvaltningskontoret er at innbyggerne har ett sted å henvende seg uavhengig av type tjeneste, sier Krog. Det gjelder for alle, både barn, unge, voksne, eldre og pårørende. Bosted, diagnose, alder eller type helseutfordring har ingen betydning.
Oppgaver
I løpet av fem år har kontoret fått utvidet ressursene, og flere og flere tjenester er gradvis blitt innlemmet. Nå er kontoret oppe på det nivået som det skal være, med de tjenestene som var planlagt å skulle formidles gjennom kontoret.
Oppgavene til kontoret er å ta imot søknader, innhente opplysninger, vurdere hver enkelt sak og fatte enkeltvedtak. Enkeltvedtakene er juridisk bindende. Lover, forskrifter og lokale retningslinjer er styrende i prosessen. Til hjelp i saksbehandlingen har forvaltningskontoret utarbeidet prosedyrer med tilhørende skjema og sjekklister. Samme hvor gode de styrende dokumentene og verktøyene er, må det likevel brukes faglig skjønn.
Målet er å være så profesjonelle som mulig for å sikre lik behandling og riktig bruk av de velferdsgodene vi forvalter. Velferdsgodene er knapphetsgoder og bare den som fyller lovens vilkår, har krav på tjenester, forklarer Borghild.
Informasjon er en annen viktig oppgave Forvaltningskontoret har. De vil gjerne informere om tjenester og rettigheter så tidlig som mulig i prosessen. Det er forvaltningskontoret som har den samlede oversikten over kommunes helse- og omsorgstjenester, og hvordan behovene i de ulike befolkningsgruppene utvikler seg.
Omsorgstrappa
Endringer i alderssammensetning og redusert tilgang på arbeidskraft krever omstilling. Det er lagt både nasjonale og lokale føringer for hvordan helse- og. omsorgstjenestene skal jobbe og utvikle seg. I alle de fem årene som Forvaltningskontoret har eksistert har målet vært å følge disse føringene. Kommunen tilbyr forebyggende tjenester og rehabilitering for at folk skal gjenvinne tapte funksjoner og klare seg mest mulig selv uten hjelp. Trygghetsskapende tiltak og teknologiske løsninger tilbys før personbistand, når det kan dekke behovet. Vi tilbyr råd og veiledning til den som trenger å gjøre endringer for å tilrettelegge boligen på en bedre måte, på grunn av funksjonstap eller med tanke på alderdom.
Omsorgstrappa er en visualisering av hvordan tjenestene skal brukes. Det tilbys tjenester på så lavt nivå som mulig. Disse er lite ressurskrevende. Hvert trinn skal ha en forebyggende effekt, i håp om å utsette eller forhindre at brukerne får større hjelpebehov og beveger seg oppover i omsorgstrappa. Det øverste trinnet i trappa, er heldøgns omsorg i sykehjem eller bemannet bolig.
Alle tjenester skal være helsefremmende og forebyggende. Habilitering og rehabilitering, lavest mulig nivå i omsorgstrappa, fleksibelt, helhetlig og koordinert er stikkord.
Hva er endret etter at forvaltningskontoret ble opprettet
Helse- og omsorgstjenestene er blitt bedre på tverrfaglighet med samarbeid på tvers av tjenesteenhetene. Tjenester blir i større grad avsluttet når behovet ikke lenger er tilsted. Det frigjør ressurser slik at nye brukere kan få hjelp. Terskelen for å få heldøgns omsorg i form av plass i sykehjem eller tilsvarende bolig, er hevet. I tråd med det de fleste ønsker seg, tilbys hjelp til å bo lengst mulig i eget hjem. Økt bruk av avlastningsopphold og rehabiliteringsopphold utsetter behovet for varig plass.
– Røros kommune har vært en institusjonstung kommune. Til tross for mange plasser, hadde vi sjelden ledig kapasitet. Sykehusene tar en døgnpris for pasienter som trenger kommunale tjenester etter at de er ferdig behandlet, når kommunene ikke har kapasitet til å ta imot. Det første året Forvaltningskontoret eksisterte, betalte Røros kommune 190 000 for «overliggere» i sykehus. De siste to årene har vi betalt ca 15 000 som tilsvarer tre døgn. Ved å samle all tjenestetildeling i Forvaltningskontoret, har vi fått en grundigere saksbehandling med bedre kvalitet. Nå får alle brukere enkeltvedtak, uavhengig av hvilken enhet som yter tjenestene. Endringene har ikke ført til dårligere tjenester. Vi har fortsatt gode tjenester i vår kommune og kan tilby hjelp til dem som trenger det, sier Borghild.
Helse- og omsorgstjenesten i kommunene får stadig flere og mer omfattende oppgaver.
– Det kan være vanskelig å prioritere, eldreomsorg, barn og unge med bistandsbehov eller psykiatri og rusomsorg. Vi må fortsette å utvikle oss bedre på alle områder, sier Borghild.
Hun ønsker at kontoret skal bli enda bedre kjent i befolkningen og at ansatte i tjenestene henviser de som etterspør hjelp til forvaltningskontoret. Få gitt riktig og god informasjon i starten er bedre enn å rette opp igjen feilinformasjon og misforståelser i ettertid. Borghild har god erfaring med å komme tidlig inn i bildet og få planlagt på en god måte.
Øverhagan
Historien til Forvaltningskontoret startet i kontorfløyen på Øverhagan, i lokalene til gamle Røros sykehjem. Nå er kontoret midlertidig plassert i underetasjen til Servicetorget i Bergmannsgata. De gamle lokalene er revet. Kontoret skal tilbake til Øverhagan. Når byggetrinn 2 på Øverhagan bo-, helse- og velferdssenter står ferdig, flytter de inn i nye lokaler der.
