Helse

I uke 47 er det registrert 443 nye smittede i uke 47. Det tilsvarer 339 pr 100.000 innbyggere på ei uke, og er det høyeste tallet som er registrert i vårt nabolän i øst, siden pandemien startet. Det nest høyeste tallet skriver seg fra uka før, da det var 278 nye smittetilfeller. Neste 15% av de som ble testet den siste uka testet positivt.

I uke 47 ble det registrert 11 nye smittede i Härjedalen. Det er en liten nedgang fra uka før, da det var 12 nye smittetilfeller. Härjedalen er den kommunen i lånet som har lavest smittetall.

Generellt i Sverige er det en bekymringsfull utvikling, med rekordsmitte i en rekke kommuner og regioner. Sverige har ikke innført noen form for nedstengning, men har i stedet kommet med klare råd og henstillinger til innbyggerne. En årsak til det er at en nedstengning ikke kan gjennomføres i samsvar med svensk lov. I vår vedtok Riksdagen en midlertidig lov som hjemlet nedstengning. Denne loven hadde en tidsbegrensning, og gjelder ikke nå.

Joseph Dennis er innstilt som sykepleier ved Gjøsvika sykehjem. Dette er en 100 % fast stilling ved sykehjemmet. Alicja Monika Dennis er innstilt som nummer to til stillingen.

Alicja Monika Dennis er innstilt som sykepleier i 55% fast stilling ved Gjøsvika sykehjem. Til denne stillingen er Joseph Dennis innstilt som nummer to.

Gjøsvika Sykehjem har fire avdelinger. Hver avdeling har fellesstue, kjøkken og seks rom med eget bad. Gjøsvika sykehjem har en stor sansehage med utgang fra alle avdelinger.
Ved Gjøsvika sykehjem jobber flere helsefaglige yrkesgrupper for å gi helhetlig og best mulig pleie og omsorg. Gjøsvika sykehjem har fast tilsynslege.

I uke 46 ble det oppdaget 278 nye smittetilfeller i Jämtland og Härjedalen. Det er mer enn dobbelt så mange nye smittetilfeller som i den verste uka tidligere i pandemien. Utviklingen er svært bekymringsfull, og det innføres nå strengere smitteverntiltak i hele länet.

Det går noe bedre i vår nærmeste nabokommune på svensk side, Härjedalen. Tallene for uke 46, lagt fram av svenske Folkehelsomyngigheten, viser at det i løpet av uka ble oppdaget 12 nye smittetilfeller. Så langt er det registrert 120 smittetilfeller i Härjedalen siden pandemien startet.

Trenden med økende smitte gjelder for øyeblikket hele Sverige.

Etter en kraftig økning i coronasmitte i Jämtlands län, strammer Härjedalens kommune inn på sine smittevern tiltak. Trengsel og nærkontakter mellom mennesker skal reduseres. Innstrammingen gjelder til og med 13. desember, men kan bli forlenget om det blir nødvendig. Busselskapet Härjedalingen har innstilt alle sine avganger inntil videre.

Innstramingen innbærer at alle som beveger seg i Jämtlands län oppfordres til å unngå fysisk kontakt med andre enn de som tilhører samme husstand. Reiser skal unngås, dersom de ikke kan gjennomføres innen for rammene som er satt for kontakt med andre mennesker.

– Vi vill uppmana alla till ökad eftertanke när det gäller resor då det inte är resan i sig som riskerar att öka smittspridningen. Du får resa tillsammans med dem du bor med under förutsättning att det görs på ett säkert sätt, till exempel genom att alltid hålla avstånd till andra och att träffa så få nya personer som möjligt, sier Micael Widerström som er smittevernslege i Region Jämtland Härjedalen.

FHI anbefaler at det settes en stopper for pendling mellom Jämtland og Norge. Hittil har det vært untak fra kravet om karantene for de som bor i Jämtland og arbeider i Norge. Det har gjort det mulig å pendle mellom Røros og Funäsdalen, men nå anbefaler FHI innreisekarantene også for arbeidsreisende. Årsaken er at Regionen Jämtland har registrert
486,3 nye smittede per 100 000 innbyggere i uke 45 og 46 samlet og 4,5% andel positive blant testede.

På oppdrag fra regjeringen utarbeider Folkehelseinstituttet hver uke en rapport om hvilke land og regioner som tilfredsstiller bestemte kriterier for å unntas karanteneplikten ved innreise til Norge, hvilke land som ikke tilfredsstiller kriteriene, og hvilke land det ikke finnes tilstrekkelige data for å vurdere.

Denne uken anbefaler FHI innstramming i tiltakene, og generell karanteneplikt innføres nå også for Södra Savolax sjukvårdsdistrikt i Finland som nå har regitrert 76,1 nye smittede per 100 000 innbyggere i uke 45 og 46 samlet.Om Regjeringen følger FHIs råd, innføres Innstrammingen trolig ved midnatt natt til lørdag.

Gjøsvika sykehjem har siden 2019 gitt ansatte muligheten til å delta på kurs i musikkbasert miljøbehandling (MMB). Opplæringen gir kompetanse i bruk av musikk for å øke livskvalitet, mestring og egenverd for pasienter og brukere. Med støtte fra Røros og Holtålen demensforening er det kjøpt inn smarttelefoner, høyttalere og øretelefoner som brukes i miljøbehandlingen, skriver Røros kommune på sin hjemmeside.

Musikkbasert miljøbehandling i Røros kommune

Gonda Brouwer, virksomhetsleder for sykehjem, forteller at de ønsket å lære mer om musikkbasert miljøbehandling og se hvordan dette kan brukes i hverdagen på sykehjemmene.

– Musikk kan brukes både som behandling, medisin og øke den generelle livskvaliteten, sier Gonda.

En gruppe ansatte fra Gjøsvika sykehjem startet på kurs i Musikkbasert miljøbehandling i mars 2019. Nå har de fullført kurset, og integrerer det de har lært i arbeidet. En av de ansatte jobber i dag i hjemmetjenesten, og benytter musikkbasert miljøbehandling med enkelte brukere.

Fra venstre: Hege Kokkvoll, Marianne Magga og Wibeche Holden. Inger Ann Stensli og Eva Karin Rønning var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Mindre medisin med musikk

En av de som har deltatt i kurset, er Hege Kokkvoll. Hege er spesielt opptatt av at man med musikkbasert miljøbehandling kan redusere medisinbruk på pasienter. Hun forteller fra egen erfaring om en pasient som ofte er utrygg og urolig ved leggetid:

– Jeg har flere ganger prøvd musikk med denne pasienten, og opplever at det fungerer like bra, om ikke bedre enn medisin! Jeg tror heller ikke jeg bruker mer tid på å sitte sammen med pasienten og spille musikk for denne, enn jeg gjør hvis jeg må følge pasienten frem og tilbake til rommet.

Med en smarttelefon lager de ansatte personlige spillelister for pasientene. Musikken er valgt ut gjennom å kartlegge pasientens musikksmak og -minner.

– Jeg setter meg ved senga og setter på rolig musikk, noen ganger nattasanger for barn, andre ganger yogamusikk. Jeg gir pasienten tilbud om å holde hånda mi om den vil, og ser at pasienten finner roen og blir søvnig av musikken. Det er godt å gå hjem og vite at du har gjort noe godt og trygt for noen!

Folkehelse i hver tone

Hege forteller at mange av pasientene er glade i både dans og musikk:

– De lyser opp når vi får tatt en pols, vals eller swing. Noen ganger kommer det gledestårer og! Sangstunder rundt bordet gir ro og samhold på avdelingen, selv om ikke alle synger. Noen koser seg med å bare høre på. Bevegelse og musikk er folkehelse!

Musikk gir livskvalitet

Selv om mange funksjoner kan være tapt i demens, opplever de ansatte ofte at musikken både kan sette i gang språk og vekke til live minner som synes tapt. Personer med demens kan også fremdeles lære seg nye sanger. Dette har Marianne Magga sett eksempler på:

– Ja, en bruker på demensavdelingen lærte oss en “takk for maten-sang” som vi prøvde å synge etter middagsmåltidene. Etterhvert hang flere av pasientene seg på, og det ble en verdig avsluting på måltidet. På denne måten fikk vi også løftet frem brukeren som hadde lært oss sangen, og det ble gylne øyeblikk for oss alle.

Marianne er overbevist om at musikk bør være en viktig del av pleie- og omsorg:

– For de fleste mennesker er musikk en viktig dimensjon i livet. Bruk av musikk som verktøy gir glede, trygghet, og en opplevelse av verdighet i hverdagen, Det skaper også andre bånd mellom bruker og ansatt. Jeg tenker at musikk er lik livskvalitet.

Med demensforeningen på laget

Røros og Holtålen demensforening søkte i samarbeid med Røros frivilligsentral og kulturkontoret midler til musikk i arbeid med personer med demens. Pengene har blitt brukt på smarttelefoner for avspilling av musikk, samt øretelefoner og vanntette høyttalere. I tillegg er det kjøpt inn et lite sanganlegg og enkle rytmeistrumenter. Dette kan brukes både i gruppetilbud og individuell oppfølging.

– Utgangpunktet for søknaden vår var troen på at musikk og sang skaper glede hos personer med demens. En glad person med demens trenger mindre beroligende medikamenter og sovemedisiner, sier Målfrid Kvarteig, leder for demensforeningen.

– Vi tror også det er lettere å oppnå god kontakt gjennom sang og musikk, så vi håper at dette kan skape gode relasjoner mellom beboere og personell ved institusjonene. Musikk og sang har lenge vært brukt i demensomsorgen i en del andre land, med gode erfaringer. Vi håper derfor at dette kan bli et godt bidrag, avslutter Målfrid.

Utstyret har vært avgjørende for å gjennomføre musikkbasert miljøbehandling.