Viktig med trivsel i skiløypa

Sist vinter preparerte Røros tur- og løypeforening vinterstier for gående i Vola. De fikk mange positive tilbakemeldinger på dette tiltaket og kommer til å fortsette med dette også kommende vinter hvor foreningen vil se på muligheten for å utvide
vinterstinettet ytterligere, blant annet ved å knytte Småsetran sammen med Vola.

Det er ikke alle som går på ski og for mange begrenser det turmulighetene i vinterhalvåret. Det er heller ikke alltid like populært med gående i skiløypene. De ulike tiltakene løypeforeningen gjør for å øke trivselen i løypenettet er basert på deres samarbeid med Ren Røros om å skape Ren Turglede.

Andre tiltak løypeforeningen vil fortsette å gjennomføre er å sette ut flere søppelkasser for hoinnsjit ute i løypenettet og å plassere ut skilter med løyperegler og annen informasjon.

Nestleder i Røros tur- og løypeforening, Grete Gløtheim forteller at løypeforeningen er opptatt av trivsel i skiløypa.

– Vi i løypeforeningen ønsker gjerne at alle skal trives når de benytter seg av løypene våre. Og da ønsker vi å legge til rette for det, sier Grete Gløtheim.

De hører fra andre steder i landet at det er konflikter i løypenettet. Der blant annet folk som går kommer i konflikt med folk som går på ski. Slike konflikter ønsker Røros tur- og løypeforening å prøve og forebygge.

Grete forteller at de prøver å legge til rette for at alle skal få bruke løypene. Trivsel i løypene er veldig viktig.

– Vi ønsker at alle skal ta hensyn til hverandre, så det blir hyggelig for alle. Dersom du ser at folk strever med noe, så er det lov å stoppe opp og spørre om de trenger hjelp. Når du passerer folk gi et lite smil, si hei, det ønsker vi, sier Grete Gløtheim.

Trivelig jobb å være løypekjører

Under Verdensmesterskapet i hundesport som arrangeres på Røros i perioden 8.-15.februar 2025 er det Røros tur- og løypeforening som har ansvaret for å lage de løypetrasèene som skal benyttes under verdensmesterskapet, med unntak av Femundløptrasèen. Løypeforeningas driftsleder Ove Klemmtvold har lenge vært i gang med å planlegge
traséer, rydde kratt og kjerr slik at Røros kan presentere de beste løypene som det er mulig å få til.

Alle konkurranser har start og målgang på Gjettjønna unntatt Femundløpet som starter i Kjerkgata og foregår i ulike trasèer i området Småsetran, Skåkåsen, Hittersjøen, Djupsjøen og Langegga avhengig av konkurransenes lengde. En av løypemaskinene til løypeforeningen vil kontinuerlig kjøre i VM-løypene, mens den andre kjører i øvrige deler av løypenettet, slik at alle som vil ta seg en skitur under mesterskapet vil ha et tilbud om oppkjørte spor.

Røros Tur- og løypeforening har flere løypekjørere, og de trives veldig godt i jobben sin.

– Jo, det er den fineste jobben jeg har, faktisk. Sette seg ut tidlig om morgenen i mørket, kjøre, se på dyrelivet, drikke kaffe og høre svensktopper, og møte bare blide folk, sier Arne Drøyvollsmo.

Arne møter folk i løypa selv om han er tidlig ute på jobb. For noen er det nesten om å gjøre å være ute først, og nesten nå igjen løypemaskina. Arne møter de første ved 8 – 9-tiden. Kanskje noen tidligere også, det kommer an på været.

Løypekjørerne er ute i både vind, snø og sol.

– Ja, det kan være ymse vær, siktforhold men stort sett går det bra når det er merket godt og vi er kjent så går det bra, sier Magne Kolstad. Han synes det er veldig trivelig å treffe folk ute i løypa. Stort sett er det bare takknemlige folk som er glade for at de kjører spor.

Folk følger med på trekking om hvor løypekjørerne er til enhver tid.

– Det er engasjement, så det er bra, sier Magne.

Frode Hermo startet som løypekjører forrige vinter. Nå er han klar for å gå på en ny vinter som løypekjører. Han synes det var en fin opplevelse å være løypekjører i fjor vinter, og det ga mersmak. så han er veldig glad for å få være med videre.

Hvorfor er det så bra å kjøre løypemaskina?

– Du er oppe tidlig om morgenen, og du treffer veldig mye trivelig folk. Og så gjør du en innsats synes du for lokalbefolkningen, og det er mye glade folk som er ute å renner og synes det er greit å ha et spor å gå etter. Så veldig mye positivt med dette, sier Frode Hermo, som er en av dem som skal være med å kjøre under Verdensmesterskapet i hundesport. Det synes han er spennende. Det har han aldri vært med på før, men han har mange gode karer rundt seg som han regner med rettleier og forteller, så det tror han går bra.

Løypeforeningas driftsleder Ove Klemmtvold er klar for sin 15. sesong som løypekjører. Han har ikke kjørt VM-løyper før, men han har kjørt NM-løypa for NM på ski. Ove forteller at de begynner å preparere VM-løypene når det går an. Når det begynner å bli is og snø er det bare å begynne. VM-løypene blir ikke preparert etter at VM er ferdig. De har ikke avtaler med grunneiere på lengre tidsperspektiv.

Røros tur- og løypeforening holder nå på å forberede seg til sesongstart, men de vet ikke når sesongen kan starte.

– Dersom det har vært barfrost og begynner å komme 15 cm med snø, da går det an å begynne å tenke løyper. Ihvertfall etter grusveier som ikke blir brøytet. Kommer det kanskje 10 cm etter det så er det løyper, sier Ove Klemmetvold.

I år blir det innkjøpt ny løypemaskin.

– Det blir et tungt løft, men man må ha utstyr skal man få til løyper, sier Klemmetvold.

Sofakamp i vinter også

Sofakampen sommer har blitt en stor suksess på Røros og nå lanserer Røros tur- og løypeforening Sofakampen vinter i et samarbeid med Rørosbanken. Vinterutgaven er bygd opp på samme måte som sommervarianten med utvalgte innsjekkingspunkter i løypenettet i Røros kommune. Siden Røros Tur- og Løypeforening sin hovedsamarbeidspartner Ren Røros også støtter løypekjøring i Brekken, Glåmos og Os vil de også invitere disse med på tiltaket.

Pengene som kommer inn på Sofakampen vinter skal gå til et øremerket formål. Det blir turmål både for de som går på føttene og de som går på ski. Det blir korte turmål og det blir litt lange turmål.

Styremedlem i Røros Tur- og Løypeforening, Lise Kverneng håper at det blir noen flere turmål utover vinteren, for det kan legges til turmål i hele vintersesongen.

– Det er klart at i november så er det ikke noen som går på topptur på Storviglen. Da går vi helst etter løpene som er oppkjørt. Etterhvert som snøforholdene endrer seg så håper vi at vi kanskje kan legge til noen flere etterhvert. Så får vi se hvordan dette utvikler seg. Om det er noe populært, om folk vil være med eller ikke, sier Lise Kverneng.

Sofakampen vinter blir også i Trimpoeng-appen. Om det får navnet Sofakamp vinter eller et annet navn er ikke bestemt enda. Men pr nå heter det Sofakamp vinter, og det er samme påmelding som til Sofakampen sommer. Det er mulig at det blir et lite påmeldingsgebyr.

– Vi gleder oss til å presentere både innsjekkingspunktene og opplegget rundt
Sofakampen vinter når snøen begynner å legge seg, sier Lise.

Det er vanskelig å spå når snøen legger seg, så Lise vet ikke enda når Sofakampen vinter kan starte. Men løypeforeningen må følge vinteren både med hvor lenge de holder på og oppstarten på Sofakampen på vinterstid.

Spleis for ny løypemaskin

Røros Tur- og løypeforening har startet Spleis for ny løypemaskin. Løypeforeningen trenger to løypemaskiner for å kunne preparere det 20 mil lange løypenettet rundt Røros. I tillegg til løypemaskina som ble innkjøpt i 2018 har de RenRøros-maskina fra 2012. Denne
synger på siste verset og det jobbes nå med finansiering av en ny løypemaskin. Denne har en pris på ca. . 3,8 mill. kr. inkl. mva. Løypeforeningen får ca. 0,9 mill. kr. i innbytte for den gamle, men fortsatt gjenstår å skaffe nesten 2,9 mill. kr. De skriver derfor søknader til ulike stiftelser for harde livet for tiden og håper å få inn minst kr 700.000,- på denne måten. Hittil har de fått inn halvparten hvor Nordenfjeldske Bykreditts stiftelse i Trondheim har gitt et tilsagn på kr. 250.000,- og Sparebank1 sin samfunnsutbytteordning kr. 100.000,-, mens foreningen fortsatt venter på flere svar.

Den nye løypemaskinen er kjøpt i Euro derfor følges det med på Eurokursen hver dag for tiden. Og håper at kronen skal styrke seg de par nærmeste månedene.

I den nye treårige samarbeidsavtalen med Ren Røros økte det årlige støttebeløpet til kr. 250.000,-, slik at Tur og løypeforeningen i større grad kunne delfinansiere en ny løypemaskin selv. Det årlige bidraget fra RenRøros bidrar til å styrke egenkapitalen og gir derfor muligheten til å ta mer av investeringen selv. Likevel må løypeforeningen påregne å ta opp et lån på opp mot 1 mill. kr. For at lånebeløpet skal belaste drifta minst mulig, inviterer de nå til en kronerullingsstafett for bedrifter og private.

– Oppkjørte skispor betyr mye for mange på Røros, både for fastboende, fritidsbesøkende og hytteeiere. I tillegg har det stor betydning for næringslivet, spesielt overnattingsbedrifter, restauranter og spisesteder, sportsbutikker, dagligvarebutikker og øvrige handelsstand. Hvis alle bidrar med en skjerv hver, blir det et høyt beløp til sammen, hvis vi er mange nok som bidrar. Vi har valgt Spleis som innsamlingsmetode. Dette er en velkjent og trygg måte å samle inn penger på. Vi utsettes jo nesten daglig for ulike svindelforsøk og det var derfor viktig for oss å velge både en samarbeidspartner og en innsamlingsmetode som de aller fleste kjenner til, sier sier styreleder i Røros Tur- og løypeforening Roar Aksdal.

Spleisen starter i går og vil pågå i to måneder fremover. Målet er å samle inn minimum kr. 250.000,-.

Feirer 25 år med stor treningsfest

Aktiviteten treningssenter AS fyller 25 år i høst, og skal i den
forbindelse arrangere Fjellregionens aller første treningsstevne. De
har booket Verket Røros og laget et fullstappet program med lærerike
foredrag, motiverende gruppetimer og workshops.
Treningssenteret skal selv bidra gjennom dagen, men har også hanket inn
kjente trekkplaster, som Kristin Holte, verdensmester i functional
fitness og sølvvinner i Mesternes mester. Dagen avrundes med en
festmiddag på Bergstadens Hotell for de som ønsker. For å finne liknende
type arrangement må man reise til Oslo i sør eller Trondheim i nord.
Aktiviteten Treningssenter inviterer hele regionen til Røros på
treningsfest. Og billettsalget er åpent.

Aina Sandnes Røste som er medeier i Aktiviteten Treningssenter AS og
gruppetreningsleder forteller på treningssenteret slår på stortromma, og
inviterer til stor treningsfest i Verket Røros den 12. oktober. De har
fått med seg et stjernelag av instruktører og foredragsholdere. Det blir
en heldag ute i Verket, med et fullstappet program med gruppetimer,
workshops, spennende foredrag med aktuelle tema, popup-butikker,
konkurranser og stands i inngangspartiet. Dagen blir avsluttet med en
treretterfestmiddag på kvelden.

– Dette er noe vi gleder oss veldig til, sier Aina Sandnes Røste. Hun
legger til trening og aktivitet er typisk Røros, vi er en aktiv
befolkning på mye forskjellig. Trening og idrett går også inn under
kultur, og Røros er jo en kulturkommune. Men det Aktiviteten synes var
litt artig, var å kunne invitere til er et litt annerledes
kulturarrangement.

𝐓𝐫𝐞𝐧𝐢𝐧𝐠𝐬𝐜𝐨𝐧𝐯𝐞𝐧𝐭𝐢𝐨𝐧
Det kan kanskje virke litt skremmende med et navn som treningskonvensjon
dersom man aldri har hørt om det før. Og tenke at det kanskje ikke er
for meg. Men treningskonferansen er for absolutt alle. Og har man
interesse for trening, folkehelse eller liker å møte andre menneseker så
har man en fin arena med treningsconvention.
Aina forteller at det finnes mange forskjellige treningskonferanser rundt
både i verden og i Norge. Det er ulikt innhold i dem, men det er
gjerne en dag fullstappet med forskjellige aktiviteter som man kan være
med på.

𝐅𝐨𝐫𝐞𝐝𝐫𝐚𝐠
Aktiviteten har fått med seg blant annet Kristin Holte som skal holde
foredrag og workshops. De har også fått med seg Inspartum akademi,
norges ledende innen utdanning av gruppeinstruktører, med Eva Katrine
Thomsen og Pia Eliassen som skal ha timer. Aktiviteten får også besøk av
noen som har vært innom dørene hos dem før, blant annet Ragnhild Hov og
Julie Maaø, som begge har tilknytning til Fjellregionen og har holdt
timer for Aktivitetens medlemmer ved flere anledninger.
– Det er to som har vært i spillet i mange år. De har begge en lidenskap
for gruppetrening, som mange av oss her. Og gleder seg veldig til å
delta på Aktiv med Aktiviteten, og vi gleder oss veldig til å ha dem
med, sier Aina.

Silje Skjemstad Cruz kommer også hjem til Røros. Hun har med seg Marcel,
som har en imponerende karriere som trener for noen av Norges største
idrettsutøvere. De skal holde både foredrag og ha en egen gruppetime der
fokuset er litt mer rettet mot idrettsspesifikk trening. Denne tiden
passer også godt for den som ønsker å bli en bedre løper.

Det kommer flere på besøk som skal holde foredrag. Da er det også
mulighet for å komme i vanlige klær og sitte å lære litt. Anette
Norsett- Carr fra UniCare Røros kommer for å holde foredrag med fokus på
smarte matvalg for senior. House of Femme fra Trondheim er Norges
største klinikk og treningssenter for kvinner. De skal ha både
gruppetrening, og foredrag om trening og overgangsalder – et viktig og
aktuelt tema.

Aina og daglig leder ved Aktiviteten Anette Sundt Langeng skal ha hver
sin tid. Det blir også en helt ny tid som holder sammen for første
gjeng: Familietabata. Der kan voksne ha med seg barn på trening, og det
blir lagt opp til leken og morsom aktivitet sammen.

Man trenger ikke være topptrent for å delta på treningsfesten. Man
finner gruppetimer for enhver smak, om man er glad i å bevege seg til
musikk, om man liker roligere timer eller om man vil kjøre med
skikkelig trøkk og utfordre kroppen så er det mye å velge i.
– Så her kan man lære mye interessant og delta på mye forskjellig
aktivitet gjennom dagen, sier Aina.

Full fart i Hjartklappdilten

Unicare Røros og Sparebank 1 SMN hadde en knakende fin ettermiddag med arrangementet Hjartklappdilten i går ettermiddag. Dette var den 12. utgaven av Hjartklappdilten.

275 melte seg på årets dilt, men arrangørene antar at deltakelsen var enda større dersom de regner med støtteapparat, heiagjeng og tilskuere. Hele 92 barn stilte til start i barneklassen og 17 spreke diltere sprang i aktivklassen

– Ubeskrivelig fint vær og god stemning gjorde arrangementet fullkomment. Vi har fått gode tilbakemeldinger fra både små, store og firbente diltere og ser ingen grunn til å ikke fortsette med å arrangere Dilten. Hjartklappdilten har etablert seg som et stort og godt lavterskelarrangement i fjellregionen, og vi når våre mål om folkehelse og inkludering med god margin, sier Andreas Tønset ved Unicare Røros.

De første som startet i årets dilt var deltakere i trimklassen. Deretter var det fellesstart i barneklassen som løp rundt senteret. Barna hadde mulighet til å stå på startstreken tre ganger i løpet av ettermiddagen for det var tre fellesstarter for de yngste deltakerne. Og helt til slutt var det fellesstart i aktivklassen. Først over målstreken her var Åsmund Morgestad med tiden 21.56. Aktivklassen på tid løp 5,8 kilometer.

De flotte uttrekkspremiene blir trekt ut i dag, og vinner blir publisert på facebookarrangementet til Hjartklappdilten.

– Takk for oppmøte og en trivelig ettermiddag alle sammen, sier Tønset.

Her er noen glimt fra Hjartklappdilten 2024:

Full fart fra start i fellesstarten i barneklassen. Foto: Tove Østby
Først over målstreken i aktivklassen var Åsmund Morgestad. Foto: Tove Østby
Speaker Eivind Langseth. Foto: Tove Østby
Bak senteret er det laget en utepark. Underveis i løypa var det mulighet for å klippe snora til parken. Foto: Tove Østby
Start. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
På vei til mål. Foto: Tove Østby
Styrte dronen. Foto: Tove Østby

Økende sprik mellom behov og kapasitet

Befolkningsutviklingen viser at det er det kommer til å bli store utfordringer i eldreomsorgen i årene som kommer. Det er et sprik mellom antallet mennesker som trenger omsorg og antallet mennesker i omsorgsyrker. Det finnes ikke nok penger i Røros kommune til å lønne alle, om det skulle være mulig å få tak i nok helsepersonell.

Røros kommune og det meste av kommune-Norge står foran utfordringer det er vanskelig å se hvordan skal løses. Røros kommune er i gang med prosessen, som skal føre fram til fremtidens eldreomsorg. I morgen kveld møtes Utvalg for Helse og Omsorg, og framtidas eldreomsorg står på sakskartet. Overskriften på saken antyder en av strategiene som ser ut til å bli valgt. I fremtidig helse og omsorgstjenester er det fokus på brukere som ressurs i eget liv. Satt på spissen handler det om å gjøre folk i stand til i større grad å ta vare på seg selv.

I sakspapirene heter det at det er et et økende sprik mellom forventningene i befolkningen knyttet til omfang, kvalitet og utbredelse av helse- og omsorgstjenestene. Den eldreomsorgen folk forventer ligner den omsorgen som gis i dag. Omsorgen som kommer til å bli gitt i fremtiden, ser ut til å bestå av færre varme hender og flere teknologiske løsninger.

Under kan du lese det Jan Roger Wold skriver om premissene for arbeidet som skal gjøres i utvalget.

Fremtidig helse og omsorgstjenester og brukere som ressurs i eget liv

Utvalgssaken handler om at kommunen skal fortsette med å gi gode helse- og omsorgstjenester, men i fremtiden vil det bli færre ansatte per pasient/bruker.

Det oppleves at det er et økende sprik mellom forventningene i befolkningen knyttet til omfang, kvalitet og utbredelse av helse- og omsorgstjenestene

Bakgrunn og fakta

Varige endringer utfordrer oss og vi må planlegge for fremtiden med et tilpasset og mer fleksibelt tilbud til brukerne av helse- og omsorgstjenestene.

I NOU 2023:4 Tid for handling, peker helsepersonellkommisjonen spesifikk på at kommunene skal løse et økt behov med mindre ressurser på en rimeligere måte der tilbudet til brukerne får et mer framtidsrettet perspektiv. Dette gjelder også Røros kommune. Befolkningsstørrelse og aldersfordeling har stor betydning for etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester. Med aldrende befolkning øker behovet for arbeidskraft betydelig.

For å lykkes med å skape en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste med tilstrekkelig kvalitet og omfang, er det behov for å bruke kompetanse og ressurser blant pasienter og brukere selv, og blant pårørende, frivillige og andre ressurser i samfunnet. Parallelt med dette, må etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester reduseres mest mulig gjennom å stimulere befolkningen til å forbedre folkehelsen i form av forebyggende tiltak som fører til høyere livskvalitet. Dette handler om bedre informasjon, kompetanse og tilbud lokalt om fysisk aktivitet og ernæring for befolkningen, for å legge til rette for friskere og bedre liv. Helse- og omsorgstjenestene og personellet selv må også bidra til å senke omfanget av unødvendige helse- og omsorgstjenester som ikke gir dokumentert helseeffekt.

I strategi for helse og omsorg 2023-2034 er et av målene å forebygge og samarbeide på tvers. «Vi skal bidra til mestring og god egenomsorg gjennom forebyggende og helsefremmende tiltak, samt godt samarbeid på tvers av virksomheter og sammen med eksterne aktører. Det må utvikles tjenester som støtter opp under forebygging og helsefremming, tidlig innsats og rehabilitering. Brukerne må i enda større grad enn i dag være en ressurs i eget liv. Dette gjelder for alle aldersgrupper i kommunen. Det er ønskelig at samarbeidet med kulturaktører inn mot institusjoner videreutvikles.» Kommunen skal fortsette med å gi gode helse- og omsorgstjenester, men i fremtiden vil det bli færre ansatte per pasient. Det oppleves at det er et økende sprik mellom forventningene i befolkningen knyttet til omfang, kvalitet og utbredelse av helse- og omsorgstjenestene. Også tjenestenes mulighet til å møte forventningene, som følge av personellmessige og finansielle begrensninger.

Ifølge vedtatt utviklingsstrategi 3 setter samskaping premisser for hvordan vi skal utøve våre roller både som ledere og medarbeidere og politikere fordi det forutsetter andre relasjoner til brukere og innbyggere enn om samskapingen ikke skal finne sted. Samskaping krever en felles forståelse for denne typen prosesser, og at vi går i fellesskap videre inn i dette landskapet som vi såvidt har begynt på. Kommuneplanens samfunnsdel trekker også frem at vi er gjensidig avhengig av hverandre for å lykkes. Det er verken realistisk eller hensiktsmessig at kommunen alene kan ha ansvar for alle tilbud i et samfunn. Det er derfor behov for økt grad av samarbeid og samskaping mellom offentlig og privat sektor og andre aktører i lokalsamfunnet. Vi skal kjenne hverandre godt på tvers og innad i kommuneorganisasjonen, og vi ønsker å ha nær relasjon til aktørene i næringslivet og i frivilligheten.

Vurdering av saken

Mandat og mål til utvalg helse og omsorg er: Brukere må i enda større grad enn i dag være en ressurs i eget liv.

Hvordan kan vi nå ut i samfunnsdebatten med omforente budskap som bidrar til å skape forståelse for den nye virkeligheten i helse- og omsorgssektoren?

Hvordan kan vi skape et fremtidsbilde som kan trygge og mobilisere innbyggere til å bidra med samskaping i Røros kommune? Strategi om innbyggerdialog legges til grunn for vurdering av metodikk for innbyggerinvolvering.

Plan for møtet:

Det legges frem en sammenstilling av presentasjoner i utvalg helse og omsorg i et eget dokument som utvalget gjennomgår. Utvalget planlegger videre arbeid ut fra dette.

Konsekvenser for økonomi og personalressurser

Det økende behovet for helse- og omsorgstjenester krever en stadig større del av kommunens samlede økonomiske ressurser.

Mangel på helsepersonell skaper også økonomiske utfordringer gjennom overtidsbruk, innleie av personell og kjøp av tjenester.

Strategi for helse og omsorg sitt formål er at Røros kommune skal settes i stand til å produsere nok tjenester av tilfredsstillende kvalitet innenfor de økonomiske rammene som finnes. Om dette målet ikke nås, vil det både kunne utfordre tilgangen innbyggerne har til gode tjenester og kommunens økonomiske handlingsfrihet. I tillegg til at helse- og omsorgstjenestene må utvikles og effektiviseres, må innbyggernes forståelse av den nye virkeligheten for omsorgssektoren og hvilke muligheter og ansvar dette kan gi dem som tjenestemottakere og pårørende styrkes. Utvalgets mandat fra denne saken er ment å bidra til dette.

Gratis Hjartklappdilt for alle

Torsdag 5. september er det klart for den 12. utgaven av Hjartklappdilten. Det er Unicare Røros og Sparebank 1 som arrangerer Hjartklappdilten. Middagssalg, påmelding, start og mål er på Unicare Røros. Løypen følger naturskjønne omgivelser ved Røros sentrum. Hjartklappdilten passer for trimmende, barn, voksne og eldre så vel som idrettsutøvere.

Fire klasser

Detakerne kan delta i fire klasser: Barneklasse uten tid rundt senteret (0,5 km), Trimklasse uten tid (3,3 eller 5,8 km), Aktivklasse med til for ungdom (3,3 km) eller Aktivklasse med tid for voksen (5,8 km).

Trimklassen tilpasses ved behov for kortere løype eller mer fremkommelig vei (f.eks rullator, rullestol, barnevogn eller sykkel). Løype mellom seterveier består av smal sti, stein, myr og plankelagt sti.

Gratis

Det er gratis for alle å delta i årets Hjartklappdilt. Alle som melder seg på har mulighet til å vinne flotte uttrekkspremier. Tidligere har det vært en symbolsk sum i påmeldingsavgift for voksne.

Hjartklappdilten er et lavterskelarrangement som prøver å få flest mulig med i aktivitet og skape aktivitetsglede. Det er et mosjonsløp der man kan velge forskjellige klasser ut ifra funksjon og ambisjoner. Det er barn som springer korte løyper, mosjonister som kan velge mellom forskjellige løyper og aktive som springer på tid.

12. gang

Årets Hjartklappdilt blir i år arrangert for 12. gang. Det er blitt et etablert arrangement så mye er gjenkjentbart. Det er blitt et populært arrangement med mye oppmøte hvert år så for arrangøren handler det om å fortsette med det som er bra. Nytt av året er gratis deltakelse for alle.

– Når det er folkehelse og inkludering som er litt misjon med det så er det greit å åpne det opp så det ikke koster noe da, sier Andreas Tønset som har jobbet med Hjartklappdilten i alle de 12 årene den har vært arrangert.

Hjartklappdilten har hatt mange premiesponsorer igjennom årene, og det blir bare flere ogb flere som vil være med å støtte. I år også er det rikelig med fine uttrekkspremier. Selv om det er et gratis arrangement så må man melde seg på for å ha muligheten til å vinne uttrekkspremier. Premier til barna er veldig populært. Det blir også servering av frukt, kaffe og saft. Og det blir middagssalg slik at det er mulighet til å legge hele ettermiddagen til Unicare.

Klemmetstien

Løypen er som før. Det er Klemmetstien som brukes. Hjartklappdilten er et arrangent for absolutt alle. Det skal ikke være noe hinder for noen å delta. Hjartklappdilten begynner å bli et satt arrangement. Mye ligger klart og må bare repeteres år for år. Men litt nyskaping og litt jobb er det likevel for arrangøren.

– Men det er verdt det når man ser resultatet. Vi ser oppmøtet og folk som er aktive. Vi får også vist frem senteret vårt, skapt litt liv og røre, og for folk som er inne på rehabilitering her så er det artig at det skjer noe ekstra. sier Andreas.

Stor deltakelse

Hjartklappdilten er et arrangement som trekker mye folk. Det er blant annet populært for barna. De to siste årene har det vært rundt 100 barn som har deltatt.

Foto: Unicare Røros

– Det er veldig god stemning. De løper rundt huset og det er veldig veldig bra, sier Carina Ødegård Øglend som er daglig leder for Unicare Røros.

Dersom de skal håpe på det antallet deltakere de hadde i fjor så ligger det rundt 300 deltakere totalt. Hjartklappdilten er åpen for alle, og arrangøren setter pris på absolutt alle som kommer. Carina synes det er veldig hyggelig at noen kommer å løper i aktiv-klassen også. Men like hyggelig at det kommer barn og familier og folk i alle aldre.

God stemning

Det lages god stemning rundt arrangementet. Det settes også ut mange plakater rundt løypa.

Hjartklappdilten er også en mulighet til å vise frem senteret. Carina synes det er hyggelig for senteret å få vise seg frem litt. En gang i blandt er det fint å ha andre innomhus. De er veldig stolte av både bygget og driften.

Det er store vinnersjanser til uttrekkspremier for de som deltar på årets Hjartklappdilt. Arrangøren har godt støtte fra lokale samarbeidspartnere som har gitt fine premier, som blir annonsert på Facebooksiden til Hjartklappdilten. Alle barna har 100 % sannsynlighet for premie. Barnepremiene er overraskelsesposer med mye populært som barna liker. En premie for mange barn er å få startnummer på brystet. Det skaper stort engasjement. Selv om startnummeret subber ned i bakken på enkelte så er det stas med startnummer. Det er også en lekestasjon med aktiviteter for barna.

Hjartklappdilten 2023. Foto: Unicare Røros

Populær babysang

I dag, mandag 26. august starter Røros kulturskole opp høstens babysang for nybakte foreldre/foresatte og barn 0 – 1 år. Det er en rekordstor gjeng som har meldt seg på til høstens babysang med 17 påmeldte. Så mange har det ikke vært påmeldt tidligere.

– Det blir et skikkelig baby og mamma og pappa kor. Det er gøy, sier musikk- og helsearbeider Ane Linn Haagaas ved Røros kulturskole. Hun har lang erfaring med musikksamlinger for småbarn i gruppe og har også erfaring fra ledelse av babysang.

En måned

De yngste som Ane Linn har hatt på babysang har vært en måned gamle.

– Det er helt fint det. Man må være klar for det selv. Ofte så er man litt usikkert som nybakt foreldre. Ofte er det mamma som er med da. Så man må kjenne at det er greit for dem, men i prinsippet så er alle i det alderspennet hjertelig velkommen, sier Ane Linn.

Samspill

Babysang er et samarbeid mellom Røros kulturskole og Røros helsestasjon og går over åtte uker, med én musikkstund per uke.

Det er viktig å begynne med musikk tidlig i livet, og babysang er en fin måte å møtes på. Mellom barn og foreldre er det å bruke musikken et kjempegodt verktøy for samspill og kommunikasjon.

– Det er liksom det viktigste du skal lære som baby dette samspillet med andre mennesker. Og det kan musikk være så godt verktøy for å få til. Når mamma, pappa, en annen voksen eller et annet barn synger til en baby så blir den lille så oppmerksom og glad, sier Ane Linn.

Det er sunt med sang fordi det stimulerer til det kognitive, man får bedre læreforutsetninger når man har vært eksponert for mye musikk. Det er en bra base å gi ungen sin. Men aller aller mest så handler det om relasjonen mellom voksen og baby.

Sanger

Til babysangen blir det plukket ut et knippe sanger. Litt variert fra Bæ bæ lille lam og Mikkel rev til en del andre sanger som er plukket konkret og målrettet for å gjøre spesielle ting som byssing, gynging eller rytmetrening. Det blir også litt dans og litt bevegelse.

– Det er viktig at det er en hyggelig stund for de som er der, og at det ikke føles skummelt, for det er ganske mange som synes at det er litt skummelt å komme og synge sammen med andre. Sangstemmen din uansett den synes babyen din er den fineste i hele verden, sier Ane Linn.

Babysangen er mandager på helsestasjonen på Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter, og varer ca 45 minutter. Etter babysangen er det muligheter for videre sosialt samvær, spise matpakke eller kjøpe mat og drikke i kantina på Øverhagaen bo-, helse og velferdssenter.

Spaopplevelser i nytt anlegg

Ved Bergstadens Hotel har det skjedd store forandringer det siste året. Den største forandringen er at det er bygd ei ny spa-avdeling, med basseng, boblebad, badstuer, kuldekulp og massasjeavdeling. Der driver Liss-Monica Michelsen Fjellrosa Spa. Hun tar imot både turister og lokalbefolkning som spagjester.

Liss-Monica Michelsen.

Fjellrosa Spa AS er en uavhengig virksomhet, som leier lokaler av Bergstadens Hotel i den nye spaavdelingen som sto ferdig nylig. Liss Monica Michelsen eier 50% av aksjene og Bergstadens Hotel eier resten.

Liss-Monica Michelsen intervjuet av Tore Østby

I Fjellrosa spa er det to et rikholdig tilbud for spagjestene. I tillegg til boblebad, badstuer og svømmebasseng, er det to massasjerom. Et rom med en massasjebenk og et rom for parmassasje.

Liss-Monica Michelsen intervjuet av Tore Østby

Av og til kommer det to individer, og kanskje enda flere også, til rommet der det bare er det en massasjebenk. Når omstendighetene tilsier det, er det er plass til alle på benken.

Liss-Monica Michelsen intervjuet av Tore Østby
I bassenget er det god badetemperatur også for de som skyr kulden. Foto: Tore Østby
For de som liker kaldere vann, er det også en kuldekulp, strategisk plassert ved badstuene. Foto: Tore Østby
Massasje er det muligheter for i to rom. I det ene rommet er det to benker, og rigget for parmassasje. Her er det Maren Rønne som får nakken massert. Foto: Tore Østby
I relaxavdelingen er det mulig å sitte svært komfortabelt ved bassengkanten. Foto: Tore Østby