Helse

Råd for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse har kommet med en uttalelse angående avviklingen av fritt behandlingsvalg via HELFO og overføring av avtaler til de regionale helseforetakene. 

Råd for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse kom med en uttalelse på møtet den 16.01.2023,

– Røros rehabiliteringssenter (Unicare Røros), har over lengre tid tatt imot pasienter med behov for rehabilitering i forbindelse med parcinson og MS behandling.  Dette har fungert godt og mange har benyttet seg av tilbudet, står i uttalelsen.

Rådet er bekymret for at det vil bli færre og dårligere tilbud og liten forutsigbarhet innenfor rehabilitering for svake grupper, som pasienter med nevrologiske lidelser.

– Vi er redde for at tilbudene til spesielt MS- og parkinsonspasienter skal forsvinne fra nærområdet, står det videre. 

– Vi ber om at helseforetaket ser på denne problematikken for å gjøre rehabiliteringsløpet mer forutsigbart for disse utsatte pasientgruppene, avslutter uttalelsen.

Per Arne Gjelsvik (V) stiller spørsmål til ordføreren på kommunestyret 02.02.2023

Røros kommune har bestilt en undersøkelse av arbeidsmiljøet og arbeidsgiverpolitikken på sine sykehjem på grunn av høyt sykefravær. Sykefraværet har vært mellom 14-15% i første og andre tertial i 2022, og forventes å være enda høyere i tredje tertial.

Kontrollutvalget i Røros kommune har bestilt forvaltningsrevisjon med tanke på arbeidsgiverpolitikk og arbeidsmiljø på grunn av høyt sykefravær ved kommunens to sykehjem. Arbeidet som revisor skal utføre er estimert til 350 timer.

Årsaken til dette fraværet er ukjent, selv om flere undersøkelser og tiltak har blitt gjort tidligere. Sykefraværet ved institusjonene har vært høgt i en årrekke, spesielt ved Gjøsvika sykehjem. På bakgrunn av interpellasjon fra Venstre, ble KS i mai 2020 engasjert av Røros kommune med tanke på å kartlegge årsaker til sykefraværet der. Målet var at sykefraværet skulle reduseres. Kommunestyret er ikke kjent med resultatet av dette tiltaket. Også tidligere har Røros kommune kostet flere utredninger og tiltak med tanke på reduksjon av sykefraværet ved Gjøsvika sykehjem.

Pleie- og omsorgstjenesten i Røros er underfinansiert og underbemannet i forhold til vår demografi. Det ble våren 2022 oppgitt å være 10 ledige sykepleierstillinger og 5 ledige helsefagarbeiderstillinger i kommunen, de fleste i pleie- og omsorgstjenesten. I motsetning til i skolen finnes det ikke noen tydelig norm for hva som er ønsket eller akseptabel bemanning.

Det er stort nasjonalt fokus på mangelfulle tjenester innen pleie- og omsorgstjenestene. Det er kritisk viktig at pasienter og ansatte har det bra i vår kommune. Kommunen håper at resultatene av undersøkelsen vil hjelpe til å identifisere og løse problemene som fører til høyt sykefravær, og sikre at pasienter og ansatte får den omsorgen de trenger.

Spørsmål:
1: Har KS avsluttet sitt arbeid i Gjøsvika? Hva er i så fall konklusjonen, hva er oppnådd og hva
har arbeidet kostet?
2: Fra hvilken budsjettpost skal revisorrekninga betales nå i 2023?
3: Har revisor fått mandat til å se på tilgrunnleggende forhold som lønn, grunnbemanning og
ikke minst ledelse i det arbeidet som nå skal utføres?

Ansatte på Øverhagaen bo, helse og velferdssenter er frustrerte over innføringen av Helseplattformen. De klager på manglende opplæring, for få ressurser på jobb og frykter i verste fall for pasientsikkerheten. Det er ingen som har sagt at vi har munnkurv, men vi har hatt den følelsen hele gjengen, sier flere av de ansatte.

Tekst Eirik Dalseg og Svend Agne Strømmevold

Rørosnytt har snakket med en gruppe ansatte ved Øverhagaen bo, helse og velferdssenter. De ansatte ønsker å være anonyme, men forteller at de representerer alle ansatte, både i 1. og 2. etasje. Vi kjenner til de ansattes identitet og stillingstitler.

Manglende opplæring
Helseplattformen ble innført lørdag 12. november i Røros kommune. Siden den gang har det vært mye frustrasjon blant de ansatte.

– Jeg takket ja til å være superbruker for jeg trodde det var en positiv ting, men når resultatet er at jeg fikk den samme opplæringen som de andre, med en forventning om at jeg skulle kunne mye av journalsystemet og bistå andre ansatte, sa jeg at jeg ikke ønsket å være det. Jeg følte meg ikke trygg med den rollen. Vi ble også lovet at det skulle være en superbruker på hver vakt, men allerede dag to valgte ledelsen å ikke leie inn en ekstra ressurs ved sykefravær. Det startet litt skjevt ut allerede der for min del, forteller en av de ansatte.

De ansatte sier at med så liten innføring i systemet, oppstår det mye usikkerhet.

– Opplæringen som ble gitt var alt for dårlig, og det var en forventning om at vi skulle lære oss mye av dette på fritiden, uten at vi hadde tilgang til personer som kunne systemet godt nok. Dette har ført til at det er stor usikkerhet rundt bruken av helseplattformen, og mange har problemer med å finne frem i det nye systemet.

Helseplattformen er et stort journalsystem, og de ansatte forteller at de sikkert bare bruker 10% av systemet. Flere av de ansatte forklarer at systemet er overveldende, og frykter at det kan føre til alvorlige feil.

– Du blir veldig usikker på om du gjør alt riktig, for systemet er så ulogisk oppbygd. Når man i tillegg har fått for lite opplæring blir dette veldig vanskelig.

For få ressurser
En av sykepleierne forteller at det på grunn av manglende menneskelige ressurser blir vanskelig å få endene til å møtes i arbeidshverdagen. De ansatte sier at de er slitne nå, og lei av å føle at de aldri har nok tid til både å gjøre jobben sin og lære deg systemet.

– Jeg som sykepleier kan bruke to timer på å få en pasient inn i systemet. Det har vi egentlig ikke rom for i arbeidsdagen. 

Helseplattformen kom på toppen av en allerede travel arbeidshverdag for de ansatte på Øverhagaen, og de synes at det er vanskelig å ta seg tid til å fokusere på opplæring når det er mye som skal gjøres, og når det går på bekostning av andre, mer presserende arbeidsoppgaver. 

– Vi har et nytt sykehjem med nye rutiner her fra før, så innføringen av Helseplattformen kunne ikke kommet på et verre tidspunkt.

Ulike systemer på huset
På Øverhagaen finnes det to avdelinger i 2. etasje, og en avdeling i 1. etasje. Alle avdelingene har tatt i bruk helseplattformen, men med to helt ulike systemer i 1. og 2. etasje.

– Det er veldig vanskelig for de av oss som går mellom avdelingene. Vi må ha opplæring i to helt ulike systemer, som er bygd opp på forskjellig måte. Det blir da utrolig vanskelig å holde oversikten over pasientene, sier de.

– Ledelsen var ikke klar over at det var to ulike system på huset, så det var mange som fikk feil opplæring i starten på grunn av dette, forteller de ansatte.

Frykter for pasientsikkerheten
På grunn av manglende opplæring og få ressurser, frykter de ansatte at det kan gå galt dersom det skulle oppstå en situasjon hvor man må handle raskt. 

– Hvis det skulle oppstått en akutt situasjon der vi sykepleiere må innhente informasjon i motsatt etasje, så får vi kjempeproblemer på grunn av de ulike systemene.

Det er også problemer med medisinering av pasientene.

– Helseplattformen er så vanskelig å finne frem i, at vi ofte har 

problemer med å finne ut hvilken medisin og hvilken dosering pasientene skal få. Det er flere tilfeller av  feil i dosetter på grunn av medisinlistene. De er vanskelige å lese og uoversiktlig, og i verste fall har pasienter fått feil dose medikament som følge av dette, forteller de ansatte.

– Noen dager har det ikke blitt innleid vikarer på dager hvor vi har hatt egenlæring, og det går ut over pasientene. Vi har mindre tid til oppfølging og dårligere kvalitet på helsetilbudet. 

– Vi hadde en veldig presset arbeidssituasjon fra før, både med pandemi og smitteutbrudd, i tillegg til mange andre arbeidsoppgaver. Innføringen av Helseplattformen har gjort dette mye verre.

– Til tross for utfordringer den siste tiden, har vi kommet oss gjennom det. Fordi de faste ansatte har lang erfaring og kjenner pasientene godt. Det har derfor heldigvis ikke gått ut over pasientene i så stor grad hittil, men vi frykter for hva som kan skje fremover hvis ikke situasjonen bedrer seg.

Mangel på kommunikasjon
De ansatte kjenner seg ikke igjen i det som har kommet ut i media tidligere.

– Vi er frustrert fordi kommuneledelsen sier en ting, mens vi ikke har blitt spurt eller hørt. De uttrykte at det var tett dialog med de tillitsvalgte, men etter hva vi har hørt fra de tillitsvalgte, har de ikke hørt noe fra kommuneledelsen.

Ettersom Tynset sykehus ikke har innført plattformen, oppleves det vanskelig for ansatte på Øverhagaen å kommunisere med sykehuset.

– Det er nesten umulig å kommunisere med Tynset sykehus, det foregår per telefon og gul-lapper. Vi har måtte gjort det per telefon fordi vi ikke har kunnet sende e-meldinger gjennom systemet. Vi har faktisk fått spørsmål om vi har faks fra ansatte ved Tynset sykehus, forteller de.

Positive til tanken
– Tanken bak Helseplattformen er veldig god, det er bare at systemet og måten det er oppbygd på som ikke fungerer i dag. Vi har fortsatt håp om at dette skal bli bedre, men slik det er nå, fungerer det ikke for de ansatte på Øverhagen. 

– Det at vi har rapportering i sanntid er noe av det som er bedre med dette systemet sammenlignet med det vi brukte tidligere. Utfordringen er at vi bruker veldig mye tid på denne rapporteringen.

Redd for å ta opp problemer
De ansatte sier at de ikke føler at de har lov til å uttale seg om problemer og utfordringer ved Helseplattformen. Det er derfor de har valgt å være anonyme.

– Det er ingen som har sagt at vi har munnkurv, men vi har hatt den følelsen hele gjengen, bekrefter flere av de ansatte.

Fra kommunen har det blitt fortalt at innføringen av plattformen i store trekk har gått greit på Røros, men de ansatte vi har snakket med føler at det man har fått hørt derfra er en skjønnmaling av realitetene.

Stein Petter Haugen (Sp) foreslo flytte middagsproduksjonen til beboerne på Øverhagaen fra Røros Sykehus til kjøkkenet på Øverhagaen, men ble nedstemt i kommunestyret.

– Vi kan alle tenke oss hva lukt av nylaget middag gjør med appetitten og trivselen hos våre eldre og pleietrengende. Vi vet også at mange eldre i Norge sliter med underernæring og det med matlukt vil kunne være en faktor for å øke matlysten til de eldre, sa Haugen i sin interpellasjon.

På kommunestyremøtet 15.12 stilte Stein Petter Haugen følgende spørsmål til kommunestyret.

1 Er det mulig og flytte middagsproduksjonen til beboerne fra Røros Sykehus ned til kjøkkenet på Øverhagaen?

2 Hva vil dette koste Røros Kommune?

3 Er dette mulig å få til uten at det går utover avtalen med St Olavs i anbudet.

Deretter fremmet Haugen følgende forslag. 

Røros kommunestyre ber om å få en sak tilbake fra administrasjonen med kostnadsoversikt og om dette kan gjennomføres i tråd med anbudet. Saken legges frem for kommunestyret i løpet av våren 2023.»

Forslaget til vedtak falt mot to stemmer.

Ordfører Isak V. Busch sitt svar på de konkrete spørsmålene var som følger:

1 Er det mulig og flytte middagsproduksjonen til beboerne fra Røros Sykehus ned til kjøkkenet på Øverhagaen?

– Det er ikke mulig slik kjøkkenet på Øverhagaen er utformet i dag. Kjøkkenet er i all hovedsak et anretningskjøkken og må oppgraderes/ utvides vesentlig om en skal ha middagsproduksjon der. Det er et stort ønske om å skape puls og aktivitet i huset rundt kafeområdet, noe som var bakgrunnen for kafédriften. Det er også viktig å presisere at det ikke er en «ansattekantine», men en enkel kafé for alle som til enhver tid befinner seg på huset.

Vi kan alle tenke oss hva lukt av nylaget middag gjør med appetitten og trivselen hos våre eldre og pleietrengende. Det er lett å se for seg. Men middagsproduksjon på kjøkkenet på Øverhagaen vil ikke ha denne effekten. God ventilasjon i et nytt bygg hindrer at middagslukt spres rundt på huset. På en annen side har alle avdelinger kjøkken, der det er mulig å varme opp mat ved behov. Der er man nærmere pasientene, som vil få en bedre nærhet til mat og lukt når en benytter seg av de mulighetene.

2 Hva vil dette koste Røros Kommune?

Det er veldig vanskelig å anslå, men det er grunn til å tro at det dreier seg om betydelige kostnader, siden det innebærer en omfattende ombygging.

3 Er dette mulig å få til uten at det går utover avtalen med St Olavs i anbudet.

Avtalen med St. Olavs inneholder flere momenter. I tillegg til rene matleveranser regulerer den samarbeid mellom kommunen og sykehuset i arbeidet med å bygge enda bedre kompetanse rundt bruk av mat, måltider og ernæring som en del av pleie- og omsorgstilbudet. Altså hvordan mat, hva maten består av, og serveringen av maten kan gi bedre livskvalitet og utbytte av tjenester for brukerne av pleie- og omsorgstjenester.

I tillegg kommer produksjon, distribusjon og servering/salg av måltider. Avtalen er fleksibel, men samtidig sier den noe om at produksjonen hovedsakelig skjer på St. Olavs med dertil ressurser knyttet opp mot dette. Skal en flytte middagsproduksjonen til Øverhagaen må dette drøftes på nytt i henhold til avtale, da dette vil være utenfor avtalen slik den er i dag.

Etter en orientering fra kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås om innføringen av Helseplattformen, løftet tidligere fastleger Per Arne Gjelsvik (V) og Hilde Fjorden (Ap) sterke bekymringer.

På kommunestyremøtet den 15.12, var det flere som løftet bekymringer rundt innføringen av Helseplattformen.

– Når Helseplattformen ble kjøpt så ble det oppfattet som et ferdig system. Det er først etter en har kjøpt det at det viser seg at det på langt nær er ferdig. Det Røros kommune har kjøpt er en avtale om å være med å utvikle et system, sa Gjelsvik

Gjelsvik fortalte at han  var bekymret for både  pasientene og  de ansatte som jobber med plattformen.

– Systemet er nå innført i en kommune hvor vi vet at de ansatte som har jobba med er tungt underfinansiert . Det er cirka 30 prosent underfinansiering i forhold til landsgjennomsnittet når det gjelder kvalitet på tjenestene til pasientene i eldreomsorgen, også vet vi at det er rundt 14 prosent sykmeldingersa Gjelsvik, og la til:

– I motsetning til på St.Olavs så kan en ikke kjøpe tjenester hos private når ansatte er på kurs og opplæring, og en kan heller ikke utsette operasjoner og andre ting i helsevesenet for alt her går sin gang her hele tiden.

Har gått fra pasientene

Gjelsvik forklarte at i motsetning til på St.Olavs så kan en ikke på Røros kjøpe tjenester hos private når ansatte er på kurs og opplæring. 

– En kan heller ikke utsette operasjoner og andre ting i helsevesenet, for alt her går sin gang her hele tiden, så når over 300 har vært på kurs, og 48 har blitt superbrukere, så betyr det at de har gått fra pasientene. Noen få ganger finnes det vikarer, men det er unntaket, fastslo Gjelsvik.

– Jeg er veldig bekymret for hvordan pasientene i pleie og omsorgssektoren på Røros har hatt det og har det i den tida her, fortsatte han.

Vet ikke om fastlegen får beskjed.

Gjelsvik fortsatte å forklare at det hviler mye usikkerhet rundt hvordan plattformen fungerer i praksis.

– Det som rammer oss i tillegg til at ansatte strever fælt med Helseplattformen i Røros kommune, er jo selvsagt problemene på St.Olav. I dag vet vi ikke sikkert om en rørosing med alvorlig sykdom, at fastlegen har fått beskjed om det, for det har kommet bort så mye av både røntgen og annen informasjon, sa Gjelsvik.

Gjelsvik løftet også en bekymring om hva som vil skje dersom noen fra en kommune som har innført Helseplattformen tenger helsehjelp i en kommune som ikke har det. 

– Tynset sykehus får ikke hjulpet pasientene forsvarlig, fordi de mangler all mulig informasjon når pasientene kommer fra St.Olav, sa Gjelsvik.

Tidligere fastlege Hilde Fjorden var også svært bekymret. 

– Jeg skal stille et hypotetisk spørsmål. Tatt i betraktning at en stor andel av de ansatte på St.Olavs nå er svært skeptisk og nesten stiller krav til at man skal gå tilbake til det gamle systemet. Hva gjør vi hvis St.Olav velger å skrote Helseplattformen? spurte Fjorden.

Natt til lørdag 12. november ble Helseplattformen tatt i bruk i helse- og omsorgstjenestene i Røros kommune. En borger en journal” er det nye journalsystemets vision, og nå gjenstår det å se hvor godt det fungerer i praksis.

– Med dette er vi med på å skape nasjonal historie som del av region Helse-Midt, der primær- og spesialisthelsetjeneste får et felles system, sier kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kommunen har folk fra Trondheim kommune på besøk som skal være tilgjengelig for ansatte de neste dagene, sammen med ressurser fra Helseplattformen. Trondheim kommune har hele veien gått foran og ledet an for andre kommuner som innfører plattformen.

– Ansatte har gjort en fantastisk innsats med å gjøre seg klar for å ta i bruk det nye systemet. De har lagt ned en betydelig innsats med opplæring, egentrening og andre forberedelser, siden mai og fram til i dag, og det vil vi gi dem en stor ros for, sier kommunalsjef Jan Roger Wold.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Overgangen gikk etter planen. Som forventet er det noen utfordringer, og disse løses fortløpende, sier IT-leder Rune Meli.

Nesten alle våre tjenesteområder innen helse og omsorg blir fra mandag på ett felles system. Fastleger og legevakt skal på Helseplattformen senere i 2023.

Fra og med 12. november tar kommunen i bruke det nye journalsystemet Helseplattformen og innbyggerportalen HelsaMi.

Forberedelsene har tatt lang tid, og det er en omstridt løsning, men nå er det like før helseplattformen blir tatt i bruk.

Helseplattformen er et felles journalsystem for helsetjenestene i Midt-Norge, og du som er innbygger får tilgang til dine pasientopplysninger i innbyggerportalen HelsaMi.

Helseplattformen er et stort og omfattende system, og vil kreve en ekstra innsats for de som er ansatt i helsetjenesten. Derfor vil tilbudet i noen av helsetjenestene være redusert i perioden før og etter 12. november.

Legekontoret og fastlegene tar ikke i bruk systemet før i 2023.

Dette får du i HelsaMi

I HelsaMi finner du dine opplysninger som sykehus, kommuner og fastleger legger inn i Helseplattformen. I starten vil HelsaMi være ganske tom for de fleste av oss, men etter hvert vil du se inn flere opplysninger om din kontakt med helsetjenesten.

Allerede nå kan du gå inn og legge inn hvem du ønsker skal være din pårørende.

Dette kan du gjøre i HelsaMi fra 12. november:

• Søke om kommunale helse- og omsorgstjenester
• Få oversikt over timeavtaler hos kommunale tjenester
• Kontakte dine behandlere i helsetjenestene gjennom HelsaMi
• Se timer, prøvesvar og mer som du har hos St.Olavs Hospital

Dette får du når fastlegene tar i bruk systemet i 2023:

• Se timeavtaler du har på legekontoret
• Se svar på prøver du har tatt på legekontoret
• Annen informasjon som legen deler med deg. Det er fortsatt legen som avgjør hva som deles med deg i din pasientjournal.

Her kan du logge inn på HelsaMi

• på app’en HelsaMi på mobiltelefon eller nettbrett
• på nettsiden helsami.no
• Du logger på med sikker innlogging med ID-porten (for eksempel Bank-ID).

Du kan også få tilgang på vegne av andre som ønsker at du skal ha oversikt og muligheter til å kommunisere for dem. Det kan for eksempel være barna dine, eldre forelder eller andre du er pårørende til.

Du vil fortsatt ha tilgang til Helsenorge.no, men i HelsaMi finner du mer informasjon om deg, enn det som ligger på Helsenorge.no.

Til deg som IKKE bruker digitale tjenester på internett

Du kan fortsatt endre og bestille behandlingstimer på telefon som før.

Hvis du ønsker, kan du også la en av dine nærmeste pårørende eller andre få tilgang til dine opplysninger i HelsaMi. Da kan de blant annet hjelpe deg med timebestillinger, og hjelpe deg å ha oversikt over dine helseopplysninger og behandlinger.