Helse

Riksrevisjonen og Trondheim kommunerevisjon setter i gang undersøkelse av pasientjournalsystemet og samhandlingsløsningen Helseplattformen i Midt-Norge. Mandatet ble vedtatt tirsdag.

Dette opplyser RIksrevisjonen i en pressemelding.

Det er blant annet avdekket flere alvorlige problemer med informasjonsflyten etter at Helseplattformen ble tatt i bruk.

– Konsekvensene har vært redusert pasientsikkerhet og lite effektiv pasientbehandling. Da må vi stille spørsmål ved hvor egnet systemet er, hvor godt det har vært planlagt og hvordan oppfølgingen har vært for å løse problemene. Derfor setter i vi i gang denne undersøkelsen sammen med kommunerevisjonen i Trondheim, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Tirsdag 25. april vedtok Kontrollutvalget i Trondheim og Riksrevisjonens kollegium mandatet for undersøkelsen.

Les mandatet her

– Det har dukket opp stadig flere urovekkende utfordringer med innføringen av Helseplattformen, og virkelighetsbeskrivelsen spriker mye alt etter hvem som uttaler seg. Et viktig premiss for oss blir derfor å finne årsakene til problemene og å skaffe oss ny informasjon som kan gi grunnlag for forbedring. Derfor er vi svært glade for at kommunerevisjonen og Riksrevisjonen skal samarbeid om denne undersøkelsen. Det vil sikre tilgang til informasjonen de trenger for å levere en grundig og helhetlig rapport om Helseplattformen til oss og til Stortinget, sier leder i kontrollutvalget i Trondheim, Rolf Jarle Brøske.

Èn innbygger – èn journal
Helseplattformen er et nytt felles pasientjournalsystem og samhandlingsløsning for kommuner, sykehus, fastleger og private spesialister i Midt-Norge.

Målet er økt kvalitet i pasientbehandling, bedre pasientsikkerhet, mer brukervennlige systemer og å sette helsepersonell i stand til å utføre sine oppgaver på en bedre og mer effektiv måte. Systemet skal bidra til å nå målene i regjeringens IT-satsing «Èn innbygger – èn journal»:

• Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger.
• Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester.
• Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning.

Årsaker og ny informasjon
Trondheim kommune og St. Olav Hospital tok i bruk Helseplattformen i 2022. Deretter var planen at øvrige kommuner og fastleger skulle slutte seg til, men problemene har ført til at utrullingen av systemet på andre sykehus i Midt-Norge er satt på vent til 2024 og flere kommuner i Midt-Norge vurderer andre alternativer.

Aktuelle problemstillinger for undersøkelsen kan være

• hva som er årsakene til problemene som har oppstått
• hvordan aktørene jobber med å videreutvikle systemet og gevinster av løsningen
• eventuelle konsekvenser for Helseplattformen hvis kommuner og fastleger i regionen velger andre løsninger.
• økonomien i prosjektet som kostnadsutvikling, og kostnadsfordeling mellom de ulike aktørene som er involvert
• om man har brukt erfaringer fra innføringer fra tilsvarende løsninger i for eksempel Danmark
• samhandling med de andre helseregionene
• Helse Midt RFH og Helsedepartementets oppfølging

Riksrevisjonen og kommunerevisjonen vil konkretisere hvordan undersøkelsen skal innrettes etter en foranalyse som vil starte opp senest august i år.

Mandag 6. mars ble det hasteinnkalt til et møte med Helseplattformen AS (HPAS). Innkallingene gikk til ledelsen i de ni kommunene som allerede har tatt i bruk Helseplattformen i full drift. 

På møtet ble det informert om at det under feilsøking i Helseplattformen ble avdekket at feilen som ble funnet på St. Olavs hospital også rammet kommunene som har tatt i bruk løsningen. På daværende tidspunkt ble antall brev som ikke hadde blitt sendt ut estimert til 13 brev for Røros sitt vedkommende. 

– Etter en ny gjennomgang fikk vi melding på ettermiddagen 9. mars, at tallet var sluttført til å være 21 brev. Dette opplyser Røros kommune i en oppdatering. 

Overvåkning iverksatt 
– Leverandøren har iverksatt overvåkning i systemet slik at vi får melding dersom brev og meldinger stopper opp. Leverandøren sørger også for at brukere av systemet ikke får mulighet til å sende ut meldinger dersom de er kodet på en mangelfull måte. 

Vi har god tro på at Helseplattformen AS avdekker og retter opp de feil og mangler som nå er påvist så raskt som mulig, og at selskapet bidrar til at ambisjonen om en innbygger – en journal blir realisert på best mulig måte, skriver kommunen videre.

Gjennomgang 
Samtidig som kommunen fikk oversikt over antall brev, ble det samtidig avklart hvordan de aktuelle brevene skal gjennomgås etter at de blir sendt tilbake til sluttbruker (det vil si de som sendte ut brevene). Da vil alle brevene/henvendelsene gjennomgås, og kommunen får klarhet i innhold og eventuelle konsekvenser som følge av at de ikke er blitt sendt. Videre oppfølging tas i så fall så raskt som mulig. Alt dette gjøres i samarbeid med HP og i dialog med Trondheim kommune. Røros, Os og Holtålen kjører også en samtidig prosess. 

Trondheim kommune meldte i en pressmelding 10. mars at de snart var i mål med å få oversikten. Så langt tyder ikke funn i materialet på at noen innbyggere der har mistet helsehjelp eller fått mangelfull oppfølging som følge av brev-problemene. 

Ferdigstilles i løpet av uken 
Røros kommune har svært få brev som skal gjennomgås, så tidlig i løpet av denne uken vil de kunne si konkret hva resultatet av gjennomgangen vil være. Ulike medier har også de siste dagene omtalt feil ved 3400 henvisninger gjennom Helseplattformen. Røros kommune har fått bekreftet at dette handler om interne henvisninger ved St. Olavs hospital, og at de ikke omfattes av materialet som kommunene nå gjennomgår.

Administrerende direktør Torbjørg Vanvik går av som sjef for Helseplattformen AS etter den siste meldingsskandalen ved St. Olavs Hospital.

Dette skriver adressa.no.

Over 16 000 elektroniske meldinger har ikke kommet fram som de skulle etter at St.Olavs Hospital innførte det nye journalsystemet Helseplattformen i november i fjor.

Det skyldes ifølge Helseplattformen AS at helsepersonell har gjort feil når de har sendt brevene.

Nå er det klart at saken får konsekvenser for styringen av prosjektet – og at toppsjef Torbjørg Vanvik i prosjektet går av.

Ansatte i Helseplattformen AS blir orientert om avgjørelsen på et allmøte torsdag.

– At Vanvik fratrer sin stilling er en enighet mellom henne og meg som styreleder, sier Helge Garåsen, til avisen.

Styret i Helse Midt-Norge ble orientert om saken på sitt styremøte torsdag formiddag.

– Vi er i en krevende situasjon hvor tilliten av Helseplattformen er svekket og jeg har respekt for at ledelsen og styret i prosjektet har behov for å ta grep, sa administrerende direktør Stig Slørdahl i Helse Midt-Norge i styremøtet torsdag.

Der varslet han samtidig at Helse Midt-Norge nå ønsker seg en «systemrevisjon» av Helseplattformen.

Styret i Helse Midt-Norge vil vedta det senere i dag.

– Det er svært alvorlig at vi gang på gang har fått negative overraskelser, sa Slørdahl i styremøtet.

Det har ikke falt i god jord hos helsepersonell at ledelsen i Helseplattformen AS peker på at det er de sykehusansatte som har skylda for at meldingene ikke er sendt.

Råd for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse har kommet med en uttalelse angående avviklingen av fritt behandlingsvalg via HELFO og overføring av avtaler til de regionale helseforetakene. 

Råd for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse kom med en uttalelse på møtet den 16.01.2023,

– Røros rehabiliteringssenter (Unicare Røros), har over lengre tid tatt imot pasienter med behov for rehabilitering i forbindelse med parcinson og MS behandling.  Dette har fungert godt og mange har benyttet seg av tilbudet, står i uttalelsen.

Rådet er bekymret for at det vil bli færre og dårligere tilbud og liten forutsigbarhet innenfor rehabilitering for svake grupper, som pasienter med nevrologiske lidelser.

– Vi er redde for at tilbudene til spesielt MS- og parkinsonspasienter skal forsvinne fra nærområdet, står det videre. 

– Vi ber om at helseforetaket ser på denne problematikken for å gjøre rehabiliteringsløpet mer forutsigbart for disse utsatte pasientgruppene, avslutter uttalelsen.

Per Arne Gjelsvik (V) stiller spørsmål til ordføreren på kommunestyret 02.02.2023

Røros kommune har bestilt en undersøkelse av arbeidsmiljøet og arbeidsgiverpolitikken på sine sykehjem på grunn av høyt sykefravær. Sykefraværet har vært mellom 14-15% i første og andre tertial i 2022, og forventes å være enda høyere i tredje tertial.

Kontrollutvalget i Røros kommune har bestilt forvaltningsrevisjon med tanke på arbeidsgiverpolitikk og arbeidsmiljø på grunn av høyt sykefravær ved kommunens to sykehjem. Arbeidet som revisor skal utføre er estimert til 350 timer.

Årsaken til dette fraværet er ukjent, selv om flere undersøkelser og tiltak har blitt gjort tidligere. Sykefraværet ved institusjonene har vært høgt i en årrekke, spesielt ved Gjøsvika sykehjem. På bakgrunn av interpellasjon fra Venstre, ble KS i mai 2020 engasjert av Røros kommune med tanke på å kartlegge årsaker til sykefraværet der. Målet var at sykefraværet skulle reduseres. Kommunestyret er ikke kjent med resultatet av dette tiltaket. Også tidligere har Røros kommune kostet flere utredninger og tiltak med tanke på reduksjon av sykefraværet ved Gjøsvika sykehjem.

Pleie- og omsorgstjenesten i Røros er underfinansiert og underbemannet i forhold til vår demografi. Det ble våren 2022 oppgitt å være 10 ledige sykepleierstillinger og 5 ledige helsefagarbeiderstillinger i kommunen, de fleste i pleie- og omsorgstjenesten. I motsetning til i skolen finnes det ikke noen tydelig norm for hva som er ønsket eller akseptabel bemanning.

Det er stort nasjonalt fokus på mangelfulle tjenester innen pleie- og omsorgstjenestene. Det er kritisk viktig at pasienter og ansatte har det bra i vår kommune. Kommunen håper at resultatene av undersøkelsen vil hjelpe til å identifisere og løse problemene som fører til høyt sykefravær, og sikre at pasienter og ansatte får den omsorgen de trenger.

Spørsmål:
1: Har KS avsluttet sitt arbeid i Gjøsvika? Hva er i så fall konklusjonen, hva er oppnådd og hva
har arbeidet kostet?
2: Fra hvilken budsjettpost skal revisorrekninga betales nå i 2023?
3: Har revisor fått mandat til å se på tilgrunnleggende forhold som lønn, grunnbemanning og
ikke minst ledelse i det arbeidet som nå skal utføres?

Ansatte på Øverhagaen bo, helse og velferdssenter er frustrerte over innføringen av Helseplattformen. De klager på manglende opplæring, for få ressurser på jobb og frykter i verste fall for pasientsikkerheten. Det er ingen som har sagt at vi har munnkurv, men vi har hatt den følelsen hele gjengen, sier flere av de ansatte.

Tekst Eirik Dalseg og Svend Agne Strømmevold

Rørosnytt har snakket med en gruppe ansatte ved Øverhagaen bo, helse og velferdssenter. De ansatte ønsker å være anonyme, men forteller at de representerer alle ansatte, både i 1. og 2. etasje. Vi kjenner til de ansattes identitet og stillingstitler.

Manglende opplæring
Helseplattformen ble innført lørdag 12. november i Røros kommune. Siden den gang har det vært mye frustrasjon blant de ansatte.

– Jeg takket ja til å være superbruker for jeg trodde det var en positiv ting, men når resultatet er at jeg fikk den samme opplæringen som de andre, med en forventning om at jeg skulle kunne mye av journalsystemet og bistå andre ansatte, sa jeg at jeg ikke ønsket å være det. Jeg følte meg ikke trygg med den rollen. Vi ble også lovet at det skulle være en superbruker på hver vakt, men allerede dag to valgte ledelsen å ikke leie inn en ekstra ressurs ved sykefravær. Det startet litt skjevt ut allerede der for min del, forteller en av de ansatte.

De ansatte sier at med så liten innføring i systemet, oppstår det mye usikkerhet.

– Opplæringen som ble gitt var alt for dårlig, og det var en forventning om at vi skulle lære oss mye av dette på fritiden, uten at vi hadde tilgang til personer som kunne systemet godt nok. Dette har ført til at det er stor usikkerhet rundt bruken av helseplattformen, og mange har problemer med å finne frem i det nye systemet.

Helseplattformen er et stort journalsystem, og de ansatte forteller at de sikkert bare bruker 10% av systemet. Flere av de ansatte forklarer at systemet er overveldende, og frykter at det kan føre til alvorlige feil.

– Du blir veldig usikker på om du gjør alt riktig, for systemet er så ulogisk oppbygd. Når man i tillegg har fått for lite opplæring blir dette veldig vanskelig.

For få ressurser
En av sykepleierne forteller at det på grunn av manglende menneskelige ressurser blir vanskelig å få endene til å møtes i arbeidshverdagen. De ansatte sier at de er slitne nå, og lei av å føle at de aldri har nok tid til både å gjøre jobben sin og lære deg systemet.

– Jeg som sykepleier kan bruke to timer på å få en pasient inn i systemet. Det har vi egentlig ikke rom for i arbeidsdagen. 

Helseplattformen kom på toppen av en allerede travel arbeidshverdag for de ansatte på Øverhagaen, og de synes at det er vanskelig å ta seg tid til å fokusere på opplæring når det er mye som skal gjøres, og når det går på bekostning av andre, mer presserende arbeidsoppgaver. 

– Vi har et nytt sykehjem med nye rutiner her fra før, så innføringen av Helseplattformen kunne ikke kommet på et verre tidspunkt.

Ulike systemer på huset
På Øverhagaen finnes det to avdelinger i 2. etasje, og en avdeling i 1. etasje. Alle avdelingene har tatt i bruk helseplattformen, men med to helt ulike systemer i 1. og 2. etasje.

– Det er veldig vanskelig for de av oss som går mellom avdelingene. Vi må ha opplæring i to helt ulike systemer, som er bygd opp på forskjellig måte. Det blir da utrolig vanskelig å holde oversikten over pasientene, sier de.

– Ledelsen var ikke klar over at det var to ulike system på huset, så det var mange som fikk feil opplæring i starten på grunn av dette, forteller de ansatte.

Frykter for pasientsikkerheten
På grunn av manglende opplæring og få ressurser, frykter de ansatte at det kan gå galt dersom det skulle oppstå en situasjon hvor man må handle raskt. 

– Hvis det skulle oppstått en akutt situasjon der vi sykepleiere må innhente informasjon i motsatt etasje, så får vi kjempeproblemer på grunn av de ulike systemene.

Det er også problemer med medisinering av pasientene.

– Helseplattformen er så vanskelig å finne frem i, at vi ofte har 

problemer med å finne ut hvilken medisin og hvilken dosering pasientene skal få. Det er flere tilfeller av  feil i dosetter på grunn av medisinlistene. De er vanskelige å lese og uoversiktlig, og i verste fall har pasienter fått feil dose medikament som følge av dette, forteller de ansatte.

– Noen dager har det ikke blitt innleid vikarer på dager hvor vi har hatt egenlæring, og det går ut over pasientene. Vi har mindre tid til oppfølging og dårligere kvalitet på helsetilbudet. 

– Vi hadde en veldig presset arbeidssituasjon fra før, både med pandemi og smitteutbrudd, i tillegg til mange andre arbeidsoppgaver. Innføringen av Helseplattformen har gjort dette mye verre.

– Til tross for utfordringer den siste tiden, har vi kommet oss gjennom det. Fordi de faste ansatte har lang erfaring og kjenner pasientene godt. Det har derfor heldigvis ikke gått ut over pasientene i så stor grad hittil, men vi frykter for hva som kan skje fremover hvis ikke situasjonen bedrer seg.

Mangel på kommunikasjon
De ansatte kjenner seg ikke igjen i det som har kommet ut i media tidligere.

– Vi er frustrert fordi kommuneledelsen sier en ting, mens vi ikke har blitt spurt eller hørt. De uttrykte at det var tett dialog med de tillitsvalgte, men etter hva vi har hørt fra de tillitsvalgte, har de ikke hørt noe fra kommuneledelsen.

Ettersom Tynset sykehus ikke har innført plattformen, oppleves det vanskelig for ansatte på Øverhagaen å kommunisere med sykehuset.

– Det er nesten umulig å kommunisere med Tynset sykehus, det foregår per telefon og gul-lapper. Vi har måtte gjort det per telefon fordi vi ikke har kunnet sende e-meldinger gjennom systemet. Vi har faktisk fått spørsmål om vi har faks fra ansatte ved Tynset sykehus, forteller de.

Positive til tanken
– Tanken bak Helseplattformen er veldig god, det er bare at systemet og måten det er oppbygd på som ikke fungerer i dag. Vi har fortsatt håp om at dette skal bli bedre, men slik det er nå, fungerer det ikke for de ansatte på Øverhagen. 

– Det at vi har rapportering i sanntid er noe av det som er bedre med dette systemet sammenlignet med det vi brukte tidligere. Utfordringen er at vi bruker veldig mye tid på denne rapporteringen.

Redd for å ta opp problemer
De ansatte sier at de ikke føler at de har lov til å uttale seg om problemer og utfordringer ved Helseplattformen. Det er derfor de har valgt å være anonyme.

– Det er ingen som har sagt at vi har munnkurv, men vi har hatt den følelsen hele gjengen, bekrefter flere av de ansatte.

Fra kommunen har det blitt fortalt at innføringen av plattformen i store trekk har gått greit på Røros, men de ansatte vi har snakket med føler at det man har fått hørt derfra er en skjønnmaling av realitetene.

Stein Petter Haugen (Sp) foreslo flytte middagsproduksjonen til beboerne på Øverhagaen fra Røros Sykehus til kjøkkenet på Øverhagaen, men ble nedstemt i kommunestyret.

– Vi kan alle tenke oss hva lukt av nylaget middag gjør med appetitten og trivselen hos våre eldre og pleietrengende. Vi vet også at mange eldre i Norge sliter med underernæring og det med matlukt vil kunne være en faktor for å øke matlysten til de eldre, sa Haugen i sin interpellasjon.

På kommunestyremøtet 15.12 stilte Stein Petter Haugen følgende spørsmål til kommunestyret.

1 Er det mulig og flytte middagsproduksjonen til beboerne fra Røros Sykehus ned til kjøkkenet på Øverhagaen?

2 Hva vil dette koste Røros Kommune?

3 Er dette mulig å få til uten at det går utover avtalen med St Olavs i anbudet.

Deretter fremmet Haugen følgende forslag. 

Røros kommunestyre ber om å få en sak tilbake fra administrasjonen med kostnadsoversikt og om dette kan gjennomføres i tråd med anbudet. Saken legges frem for kommunestyret i løpet av våren 2023.»

Forslaget til vedtak falt mot to stemmer.

Ordfører Isak V. Busch sitt svar på de konkrete spørsmålene var som følger:

1 Er det mulig og flytte middagsproduksjonen til beboerne fra Røros Sykehus ned til kjøkkenet på Øverhagaen?

– Det er ikke mulig slik kjøkkenet på Øverhagaen er utformet i dag. Kjøkkenet er i all hovedsak et anretningskjøkken og må oppgraderes/ utvides vesentlig om en skal ha middagsproduksjon der. Det er et stort ønske om å skape puls og aktivitet i huset rundt kafeområdet, noe som var bakgrunnen for kafédriften. Det er også viktig å presisere at det ikke er en «ansattekantine», men en enkel kafé for alle som til enhver tid befinner seg på huset.

Vi kan alle tenke oss hva lukt av nylaget middag gjør med appetitten og trivselen hos våre eldre og pleietrengende. Det er lett å se for seg. Men middagsproduksjon på kjøkkenet på Øverhagaen vil ikke ha denne effekten. God ventilasjon i et nytt bygg hindrer at middagslukt spres rundt på huset. På en annen side har alle avdelinger kjøkken, der det er mulig å varme opp mat ved behov. Der er man nærmere pasientene, som vil få en bedre nærhet til mat og lukt når en benytter seg av de mulighetene.

2 Hva vil dette koste Røros Kommune?

Det er veldig vanskelig å anslå, men det er grunn til å tro at det dreier seg om betydelige kostnader, siden det innebærer en omfattende ombygging.

3 Er dette mulig å få til uten at det går utover avtalen med St Olavs i anbudet.

Avtalen med St. Olavs inneholder flere momenter. I tillegg til rene matleveranser regulerer den samarbeid mellom kommunen og sykehuset i arbeidet med å bygge enda bedre kompetanse rundt bruk av mat, måltider og ernæring som en del av pleie- og omsorgstilbudet. Altså hvordan mat, hva maten består av, og serveringen av maten kan gi bedre livskvalitet og utbytte av tjenester for brukerne av pleie- og omsorgstjenester.

I tillegg kommer produksjon, distribusjon og servering/salg av måltider. Avtalen er fleksibel, men samtidig sier den noe om at produksjonen hovedsakelig skjer på St. Olavs med dertil ressurser knyttet opp mot dette. Skal en flytte middagsproduksjonen til Øverhagaen må dette drøftes på nytt i henhold til avtale, da dette vil være utenfor avtalen slik den er i dag.