26. november innføres strengere kontrollkrav ved innreise til Norge for å begrense importsmitte. De nye reglene gjelder alle over 18 år som kommer over grensa, også norske statsborgere. Alle som kommer inn over grensen må registrere seg på forhånd. Bekreftelse på digital registrering, og coronasertifikat må fremvises til grensekontrøollørene. Det kommer også strengere krav til testing.
Testing må gjennomføres på testastasjon på grensen, eller i kommunen de kommer til, innen 24 timer. Det gjøres unntak for grensependlere. Planen nå er at reglene som innføres 26. november skal ligge fast gjennom vinteren.
Brudd på kravet om registrering før grensekrysning kan gi bøter, og/eller føre til bortvisning. Planen er nå er at det nye reglene skal være normen gjennom vinteren. Regjeringen anbefaler de som er på utenlandsreise om å være forsiktig og utvise god håndhygiene. Nå skal vi igjen la være å håndhilse når vi møter folk.
I går testet to nye personer med hjemmeadresse Røros positivt på covid 19. Dermed er det fire av kommunens innbyggere som nå har status som smittet, og en av de er innlagt på sykehus.
— Jeg bekrefter at vi har to nye smittetilfeller, med kjent smittevei. Arbeid med videre smittesporing pågår, sier Kommuneoverlege Marius Kaland.
I lengre tid har det vært betydelig utbrudd i Trondheimsområdet, og vi ser nå en spredning til kommunene rundt. I Holtålen er det nå registrert 6 smittetilfeller, og i Midtre Gauldal er det 12.
Vi har fortsatt en utfordrende smittesituasjon i fylket og Statsforvalteren i Trøndelag har mottatt mange henvendelser med spørsmål om hvilke tiltak som er mulig å benytte i skolene nå.
Selv om vi nå skal være tilbake til en mest mulig normal hverdag i barnehager og skoler, er vi i en situasjon der fraværet er høyt blant både barn/elever og ansatte. Dette både som følge av koronasmitte, kraftig forkjølelse og andre ulike luftveisinfeksjoner og sykdommer. Kombinert med lav terskel for å holde seg hjemme og venting på svar fra covid-test, medfører dette store utfordringer for flere – ikke minst det å ha nok ansatte til å drive forsvarlig i skoler og barnehager.
Mange er imdilertid usikre på hvilke regler som nå gjelder. Dere finner derfor svar fra Udir til Statsforvalteren i Rogaland den 12. november 2021 der regelverket og de mulighetene som finnes gjennomgås.
Da Røros Apotek feiret sitt 200-årsjubileum i går, var det flere av tidligere ansatte som tok turen innom. To av dem som var på besøk, var Kjellfrid Økdal og Bjørg Eva Sevatdal. De synes det var veldig koselig å få være med på feiringen.
– Vi er så heldige at vi har jobbet såpass lenge, at vi har sett store forandringer, sier Kjellfrid Økdal. Hun begynte å jobbe for apoteket i 1964, og jobbet der frem til 2005. Hun minnes at de hadde et sosialt, og godt miljø på apoteket. Det hadde de hele tiden.
– Det er bestandig trivelig å komme tilbake hit, og man er bestandig velkommen, sier Kjellfrid.
I anledning 200-årsjubileet hadde Vitusapotek Røros laget en utstilling. Kjellfrid og Bjørg Eva brukte tidligere en del av utstyret i jobben sin. For eksempel ble det laget mye hostesaft og salver. Apoteket hadde egen laborant i den tiden som Kjellfrid begynte i jobben. Det var stort sett han som laget til de forskjellige miksturene og salvene. Kjellfrid og de andre ansatte stod for oppfyllingen, og satte på etiketter, og stod ved disken og solgte. Kjellfrid synes det er trivelig å se de gamle tablett-eskene, og se hvordan det var før.
Bjørg Eva startet å jobbe for Røros Apotek i 1977. Hun ble i jobben i 43 år før hun gikk av med pensjon. I tillegg hadde hun to år som sommerhjelp. Hun beskriver jobben som alle tiders.
Hun begynte å jobbe for apoteket mens det var oppi Mørkstugata. Der var det trangt og tungt, men det var veldig trivelig å arbeide oppi der forteller Bjørg Eva.
– Jeg trivdes veldig godt oppi der. Det finner jeg ut mer og mer ettersom årene går. Hvor trivelig vi hadde det oppi der. Selv om det var tungvint, og alt måtte bæres opp fra kjelleren, med korger og pakker. Men vi visste ikke om noe annet. Det var helt greit det. Det ble stor omvelting når vi flyttet ned i Kjerkgata. Da fikk vi plutselig alt på døra nesten. Bare trille inn, og rydde det opp i apoteket, sier Bjørg Eva Sevatdal.
Så ble apoteket flyttet til Domus Kjøpesenter. Dermed hadde Kjellfrid og Bjørg Eva vært med på tre forskjellige apotek.
– Fremdeles så tror jeg at jeg trivdes aller best oppi Mørkstugata. Der var det mere sjel. Der luktet det apotek, sier Bjørg Eva. Kjellfrid trivdes også best i Mørkstugata, selv om det var tungvint, var det en veldig fin plass å være.
Både Kjellfrid og Bjørg Eva tar ofte turen innom Vitusapotek Røros for å hilse på tidligere kolleger. De som har blitt pensjonister fra apoteket, har et treff en gang i måneden. Da blir det mimring om gamle dager, og hvor bra de hadde det både utenfor og innenfor apoteket. De treftes også utenfor jobb.
– Det var hyggelig, sier Kjellfrid.
– Det har bestandig vært et sosialt miljø på arbeid. Og vi har hatt mye sosialt sammen, både på turer og sammenkomster, sier Bjørg Eva. Hun legger til at det er en medvirkende årsak til at folk jobber for apoteket år etter år, etter år. Det har vært en topp arbeidsplass.
Det sosiale på jobben var likevel annerledes før, da det var mindre stress. På 10-kaffen satte de seg ned alle sammen. Ei dame som vasket på apoteket, var ute og handlet, smurte opp rundstykker eller brødskiver.
– Vi gjorde det vi skulle for det, så klart, sier Kjellfrid.
Det var atskillig mindre stress på den tiden. Det er blitt mer profit-jag ettersom årene har gått. Det største stresset de hadde oppi Mørkstugata var når de måtte ut med pakker, pakkeleveranser til medisinutsalgene. Først måtte de få reseptene, så måtte det klargjøres, så skulle det pakkes, og så skulle man nå bussen og levere pakkene på bussen. Pakkene ble dratt på ei melkevogn nedover gata.
Erling Mjelva var bestyrer for Røros Apotek i nesten 34 år. Han har lengst fartstid av alle apotekerne som har vært i apoteket. Da han kom til Røros Apotek, ble han litt overrasket over at det var så få apotekere bakover i historien. Alle sammen virket stort sett lenge, men Erling har rekorden.
– Jeg har trivdes. Det har vært en fin gjeng å jobbe sammen med, godt miljø både på Røros, og faglig. Det har vært givende hele veien, sier Erling Mjelva.
Erling forteller om starten til apoteket som i dag feirer sitt 200-årsjubileum. Trolig var 16. november 1821 en stor dag på Røros.
https://vimeo.com/646477849
Erling er usikker på om alle vet hvor Johannes Preuert startet sitt apotek. «Alle» kjenner Apotekergården oppi Mørkstugata, men Johannes startet opp nederst i Storgata, der Edel Design holder til i dag.
Mørkstugata
Det var ikke Preuert som flyttet apoteket til Mørkstugata. Trolig gikk apoteket ganske dårlig, i historien står det at han solgte apoteket etter 10 – 11 års drift. Da var det i ganske miserabelt stand. Om det var fordi det var for dårlige rammevilkår, eller om han var for dårlig til å drive apoteket vet ikke Mjelva.
Henrik Georg Schamvogel tok over apoteket rundt årsskiftet 1833/34. Etter at han hadde jobbet seg opp der noen år, så kjøpte han det som vi i dag kjenner som Apotekergården i Mørkstugata 1. Der ble apoteket i 137 år.
-Jeg vet ikke om det er norsk rekord, men det må være blant de lengste. Som regel så blir lokalene ansett som å ikke være tidsmessig nok, og man flytter lenge før det, sier Mjelva.
Seks år
De seks siste årene apoteket var i Mørkstugata, var det Erling som drev det. Da hadde tiden løpt grundig fra både anlegget. I tillegg var beliggenheten heller ikke bra. Det var nesten ikke plass til kunder.
– Var det mer enn to kunder sto man som sild i tønne. Men et flott anlegg var det, sier Erling.
Etter at apoteket ble flyttet til Kjerkgata prøvde Erling å ha museum i Apotekergården. De fikk ikke ha legemidler der, men prøvde på museumsdrift med urter og en del andre varer. Men det ble alt for kostbart, og han fikk det ikke til å gå.
– Det kan jo tenkes at det hadde gått an å sett på det med nye øyne i dag altså, men jeg har ikke gjort noe nytt forsøk, sier Erling.
Domus Kjøpesenter
Etter rundt 20 år i Kjerkgata ble apoteket flyttet til Domus Kjøpesenter. Mjelva vil si at det er mer normal omløpstid for lokaler. Da opplevde apoteket igjen at lokalene begynte å bli mindre tidsmessige. I tillegg hadde de fått en ny konkurransesituasjon, og hadde blitt kjede apotek. Kjeden var opptatt av at den beste beliggenheten var på kjøpesenteret, og den skulle de ha.
Tidlig
Røros fikk tidlig apotek. I 1821 var det ikke veldig mange apotek i Norge. Allerede da var Røros et ganske bymessig strukturert samfunn, som hadde en god del innbyggere. Det lå nok tilrette for et apotek. Det var heller ikke så veldig lenge etter at Røros Kobberverk ga avkall på monopolet sitt, på alt som het handel. Det holdt de på lenge. Erling tror at et apotek på Røros kunne kommet tidligere også.
I løpet av de 200 årene har det vært store forandringer. Apotek har utviklet seg fra å mest være produksjonsbedrifter. Nå er det salg og rådgivning, Det er en oppgave å sørge for at folk får riktig medisin til rett tid, og veilede mest mulig om bruken. Slik at det blir brukt riktig, og folk får mest mulig helse ut av det.
Apoteket i Mørkstugata. Foto: Iver Olsen
Da apoteket var i Apotekergården drev de mye med produksjon. Det er helt borte nå, det eneste som er igjen er blanding av Penicillin miksturer og lignende. Det ble brukt en del tid på labben i Apotekergården. Det var en tungvint logistikk. Når de fikk inn varer nedi gården, med ei sint bikkje og skvatrende høner. I følge Erling var det også spesielt for de som kom på besøk og så det.
Løven er fortsatt på apoteket i Mørkstugata. I hvertfall en kopi. Orginalen befinner seg på Norsk Folkemuseum, der er Farmasimuseet.
16. november 1821 fikk Johannes Jacobsen Preuert rett til å opprette apotek på Røros, og dermed startet historien til Vitusapotek Røros. I dag feiret apoteket sitt 200-årsjubileum. Dagen ble feiret med kaffe og kaker til kundene, i tillegg var det gode tilbud i apoteket. Flere pensjonerte medarbeidere kom innom på jubileumsdagen.
Bestyrer for Vitusapotek Røros, Solvår Kverneng Evavold synes det var veldig trivelig at flere tidligere ansatte kom innom for å feire dagen sammen med dem
– Det er en trivelig arbeidsplass, og vi trives sammen. Det er vel også en grunn til at veldig mange av oss som er her, har vært her nesten hele arbeidslivet, sier farmasøyt Borghild Reitan. Hun begynte å jobbe for apoteket på 1990-tallet. Sin første praksis hadde Borghild i det gamle apoteket oppi Mørkstugata. Da hun kom tilbake til sin andre praksisperiode var apoteket flyttet til Kjerkgata. Der begynte hun å jobbe som vikar. Hun skulle være vikar i et år, det året varer enda. Borghild minnes at det var helt annerledes å jobbe i Mørkstugata.
Rørosnytt møtte to glade apotekansatte på jubileumsdagen.
https://vimeo.com/646479071
I anledning jubileet var det laget til en utstilling, som viser en del av den 200 år lange historien.
https://vimeo.com/646425003
I jubileumsåret har Vitusapotek Røros 10 årsverk fordelt på 11 personer.
Den positive hurtigtesten på en beboer ved Verjåtunet i Os ble avkreftet etter en negativ PCR-test. Hurtigtestene er ikke 100% presise, og det forekommer i noen sjeldne tilfeller at det kommer et falskt positivt resultat.
– Heldigvis – negativ PCR-test til beboer på Verjåtunet. Os kommune åpner opp igjen for besøkende, sier ordfører i Os Runa Finborud til Rørosnytt.
Det betyr at Os kommune fortsatt ikke har noen innbyggere som er smittet av covid 19.
Ytterligere en person med hjemmeadresse Røros er smittet av covid 19. Det betyr at det nå er tre smittede med hjemmeadresse Røros. Hittil i pandemien er 34 rørosinger smittet. 31 av dem har blitt friske. Når det gjelder våre nabokommuner, så er det noe smitte der også.
Som ofte før under pandemien er det mange smittede i Engerdal, sett i forhold til innbyggertallet. Akkurat nå er det 14 smittede der. I Tydal er det ett smittetilfeller, og gjennom hele pandemien har det bare vært tre smittetilfeller blant kommunens innbyggere der. Holtålen hadde også ett nytt smittetilfeller i går. Holtålen har hatt 41 smittede i løpet av pandemien. Os og Tolga har hatt en god del smitte gjennom pandemien, med det er ikke registrert noen smittede i de kommunene nå.
Härjedalen har nå to smittede, og smittetrykket hos våre naboen i øst er svært lite. Gjennom pandemien har Härjedalen vært hardt rammet, men nå har området nærmest vært smittefritt i fem uker. Slik situasjonen er nå, vil en stenging av grensa ikke ha noen mening.
I dag har Regjeringen pressekonferanse om hva som settes inn av tiltak nå. Norge sett under ett, er det nå rundt 2000 nye smittetilfeller daglig. Det er innført noen lokale tiltak der det er mest smitte. Røros kommune følger nasjonal gjenåpningsplan med en normal hverdag, og har gjort det siden 25. september. Det er ikke satt krisestab i Røros kommune, og kommunen sender ikke ut pressemeldinger om nye smittetilfeller, slik kommunen gjorde tidligere i pandemien.
Fylkeslege Jan Vaage kommer nå med en sterk oppfordring til de som enda ikke har latt seg vaksinere mot covid 19.
– Det er eldre med underliggende sykdom og de uvaksinerte som jeg bekymrer meg mest for. De kan i verste fall få et krevende sykdomsforløp. Kommunene er godt i gang med en tredje vaksinedose til eldre over 65 år, og det er heldigvis ikke for sent for uvaksinerte å melde seg for å ta vaksine, sier fylkeslege Jan Vaage.
Smittespredningen i Trøndelag skjer nå i første rekke blant de unge, over halvparten av alle smittede er under 20 år. Flere kommuner har nå stor smittespredning.
Flere kommuner rundt om i landet sliter nå med rekordhøy smitte, så er også tilfelle her i Trøndelag. Kommunene Ørland, Lierne, Frøya og Trondheim er blant kommunene som nå opplever høye smittetall.
– Det er i første rekke barn og unge som smittes nå. Men det vi nå ser er at de unge så smitter andre i husstanden, også i husstander der de voksne er vaksinert. I sum gir dette stort smittetrykk, sier fylkeslege Jan Vaage.
Fylkeslegen forteller at 17 prosent av alle som har fått påvist smitte i Trøndelag siden starten av pandemien er smittet i løpet av de siste to ukene.
– Vi har urovekkende smittespredning i fylketog vi har helt klart for høye smittetall for øyeblikket. Vi må få snudd denne trenden, sier Vaage.
For å få til dette peker fylkeslegen på to tiltak folk kan gjøre for å bidra i kampen mot spredning av covid 19.
– Min klare oppfordring går til de som enda ikke har vaksinert seg. De bør sterkt vurdere å la seg vaksinere. Så tenker jeg at vi alle må børste støv av de gode smittevernrådene som vi vet virker; at vi holder oss hjemme om vi blir syke, at vi vasker hendene ofte og at vi holder avstand til andre. Så bør vi ha lav terskel for å ta koronatest, sier Vaage.
Fylkeslegen utelukker ikke at det kan komme nasjonale tiltak nå på grunn av utviklingen. I går ble det satt ny smitterekord i Norge med mer enn 2000 nye smittetilfeller.
– Det er ikke noe jeg kan utelukke, men i første rekke kan det bli innført lokale og regionale tiltak og anbefalinger. Vi må derfor følge med på hva som gjelder i egen kommune og etterlever disse. Det kan få smitten ned, sier Vaage.
Selv om smitten i første rekke sprer seg blant de unge, er det likevel en økende trend knyttet til antall sykehusinnleggelser. Mage av de unge blir heldigvis ikke veldig syk, flere har relativt lette symptomer. Det er derfor ikke denne gruppen som utgjør økningen i antall sykehusinnleggelser.
Det er eldre med underliggende sykdom og uvaksinerte som blir sykes, og som oftest ender opp på sykehus.
