Helse

Tilskudd til Røros utløste ny støtteordning

av

Røros kommune fikk 500 000 kroner i regional kvalifiseringsstøtte. Det la grunnlaget for et innovasjonsprosjekt med støtte fra Forskningsrådet på nær 25 millioner. Nå er Regional kvalifiseringsstøtte åpen for nye søkere, med søknadsfrist 25. mars.

– Støtten fra Regionalt forskningsfond var utløsende for vårt prosjekt. Den gjorde at vi kunne modne idéen og etablere partnerskapet som senere fikk gjennomslag i Forskningsrådet, sier forsker Trond Halvorsen i Sintef Digital.

Trond Halvorsen, forsker i Sintef Digital.
Trond Halvorsen, forsker i Sintef Digital. Foto: Bjørg Lindstad.

Regional kvalifiseringsstøtte finansieres og forvaltes av Trøndelag fylkeskommune gjennom Regionalt forskningsfond Trøndelag.

Fra kvalifiseringsstøtte til nasjonal storsatsing

Høsten 2024 fikk Røros kommune, i samarbeid med SINTEF Digital 500 000 kroner i regional kvalifiseringsstøtte fra fylkeskommunen. Målet var å teste hvordan droner kan brukes i helse- og omsorgstjenestene.

Gjennom prosjektet kom SINTEF tett på ulike tjenesteområder, og så raskt nye muligheter. Sammen med kommunen utviklet de ideen videre og søkte støtte til et større forskningsprosjekt om droner i kommunal brann- og redningstjeneste. I den nye søknaden deltok også kommunene Holtålen, Os og Ringebu, og SINTEF søkte på vegne av partnerne.

21,5 millioner i støtte – kommunene får 30 prosent

Forskningsrådet innvilget søknad til videreføring av prosjektet. Det har et totalbudsjett på 24,8 millioner kroner, hvor 21,5 millioner kommer fra Forskningsrådet. Rundt 30 prosent går direkte til kommunene.

Et viktig tema i prosjektet er hvordan kommuner kan samarbeide bedre for å bruke dronekapasiteten mer effektivt. Tanken er at brann- og redningstjenesten også skal kunne utføre oppdrag for helse- og omsorgstjenesten og driftsteknisk avdeling, slik at både utstyret og pilotkompetansen brukes oftere.

Røros er allerede en av landets mest aktive kommuner innen dronebruk i offentlig sektor. Sammen med SINTEF og droneselskapet Aviant tester de blant annet mat- og medisinleveranser i distriktene.

Ny utlysning – søknadsfrist 25. mars

– Regional kvalifiseringsstøtte kan være første steg mot større forskningsprosjekter. Små midler i tidlig fase kan gi store ringvirkninger når prosjektene modnes og får flere partnere med på laget, sier Linda Bye, sekretariatsleder i Regionalt forskningsfond Trøndelag.

Nå er vårens utlysning åpen. Bedrifter, kommuner og offentlige virksomheter i Trøndelag kan søke støtte for å utvikle ny kunnskap, samt teste og verifisere nye og bærekraftige løsninger.

Kvart million til rekruttering

av

Samarbeidspartene i regionen får 250 000 kroner til styrket rekruttering i helse- og oppvekstfag. Det er Trøndelag fylkeskommune som har innvilget kr. 250 000 kroner til Fagopplæring i Fjellregionen for et omfattende samarbeidstiltak som skal styrke rekruttering, motivasjon og gjennomføring i helse- og oppvekstfagene på Røros og i nabokommunene. Midlene gis gjennom tilskuddsordningen Samfunnskontrakten, og prosjektet gjennomføres i 2026.

Prosjektet skjer i samarbeid mellom Fagopplæring i Fjellregionen, Nav Røros, Os og Holtålen, Røros kommune og Røros videregående skole. Søknaden peker på både økende behov for fagarbeidere og utfordringer med rekruttering og gjennomføring i utdanningsløpet.

Vil styrke hele utdanningsløpet

Tiltakene skal favne både ungdomsskoleelever, elever på videregående skole og lærlinger, og inkluderer bl.a. karrieredager, yrkesorientering, faste samarbeidsmøter, tettere dialog med elever, utvidet samarbeid med NAV og økt praksis ute i bedrift gjennom hele skoleløpet.

– Vi ser et tydelig behov for å skape mer forutsigbare løp for ungdom som vurderer helse- og oppvekstfag. Med dette prosjektet kan vi jobbe systematisk med hele kjeden – fra ungdomsskole til fagbrev, sier prosjektleder ved Fagopplæring i Fjellregionen, Per Erik Sandnes.

Nav Røros: – Tidlig innsats kan hindre frafall

Nav blir en viktig del av prosjektets arbeid med tidlig identifisering av elever som står i fare for å falle ut.

– Vi vet at tidlig innsats virker. Når skoler, opplæringskontor og Nav samarbeider tett, blir det enklere å sette inn riktige tiltak på riktig tidspunkt. Dette prosjektet gir oss strukturen vi trenger, sier veileder Nav Røros, Os og Holtålen, Ola Kirkhus.

Røros kommune: – Helt avgjørende for framtidig bemanning

Kommunal sektor i hele fjellregionen melder om økende behov for fagarbeidere.

– Dette tilskuddet er svært viktig for oss. Kommunen står foran store rekrutteringsutfordringer, og tiltak som skaper interesse og stolthet rundt fagene er helt nødvendige. Vi ønsker å vise ungdom at det finnes trygge, meningsfulle og stabile jobber her i regionen,» sier kommunalsjef oppvekst og inkludering i Røros kommune, Ingvild Prøsch-Moen.

Kommunen er blant aktørene som vil bidra på karrieredager, ekskursjoner og i faste møtepunkter mellom skole og praksisfelt.

Røros videregående skole: – Mer praksis og bedre oppfølging

Røros videregående skole vil også få sentrale roller i prosjektet, særlig knyttet til å gjøre praksis mer integrert i skolehverdagen.

– Vi har allerede hatt gode erfaringer med karrieredager og vårt tette samarbeid med lokalt- og regionalt næringsliv. Midlene gjør det mulig å videreutvikle dette og sikre tettere kontakt mellom elever, lærere og praksisfeltet,» sier rektor ved Røros VGS, Martin Løvø.

Skolen trekker særlig frem betydningen av de planlagte dialogsamtalene som skal gjennomføres med alle elever på Vg1 og Vg2.

Krever avtaler og tett oppfølging

Tilsagnsbrevet fra fylkeskommunen presiserer at prosjektet forutsetter formelle avtaler med både Nav og kommunen, og at midlene vil bli fulgt opp gjennom rapportering og oppfølgingsbesøk.

Prosjektet skal evalueres i november 2026, og resultater deles i relevante regionale og fylkeskommunale fora.

En kraftfull satsing for hele regionen

Samlet sett representerer tiltakene en av de mest omfattende satsingene på rekruttering til helse- og oppvekstfag i fjellregionen.

– Dette er en kraftfull og målrettet satsing som vil gi varig verdi for ungdom, arbeidsliv og lokalsamfunn. Vi er svært glade for at fylkeskommunen har tro på arbeidet vårt, sier prosjektleder Sandnes i Fagopplæring i Fjellregionen.

Gode støttespillere for andre med hørselsutfordringer

av

En gang i måneden er likepersoner fra Hørselsforbundet Røros og omegn på Røros Frivilligsentral med høreapparathjelp. De hjelper folk som har problemer med høreapparatene, men også hvis de har lyst til å prate om noe eller lurer på noe som har med hørsel å gjøre.

Det varierer fra gang til gang hvor mange som kommer. Likepersonene kan hjelpe med å skifte filter og domer, for ofte er det så smått at mange synes det er vanskelig å fikle med det. De prøver også å løse problemer for de som kommer innom. 

– Det er jo noen som kommer og sier at nå hører jeg dårlig med apparatene, og da kan det jo være at det er filteret som er tett, og det er lett for oss å skifte. Men det kan jo også være andre problemer, at streameren ikke virker, eller at det er noe med å koble seg til mobilen hvis man ønsker det. Da kan man høre telefonsamtaler rett i øret. Det trengs jo litt kobling, og vi prøver å hjelpe med det. Det kan være alle slags spørsmål rundt dette med hørsel, sier Elise Leganger, likeperson i Hørselsforbundet Røros og omegn. Hun legger til at de er kurset, men ikke eksperter. Det de er best på, er at de vet hva det vil si å høre dårlig. De er i samme båt som de som kommer innom. 

Det kan være en del vanskeligheter rundt det å bruke høreapparat, blant annet sosialt. 

– Noen liker ikke å bruke dem, men vi oppmuntrer folk til det. Det er en overgang å begynne med høreapparat. Hjernen har vent seg til å høre dårligere, og de nye lydinntrykkene og lyttesituasjonene krever tilvenning, sier Leganger.

I Norge er høreapparat gratis. Det er flere muligheter med høreapparat nå enn for 10 – 15 år siden med tanke på mobil og teknologi. Hvis man er vant til å bruke smarttelefon for eksempel, kan man regulere styrken fra den. Eller man kan ha en streamer og styre høreapparatet fra den. Det finnes også program med maskeringslyder for folk med tinnitus, en nøytral lyd som «dekker over» tinnituslyden. 

Erfaren hjelper

Sigmund Harsjøen har vært likeperson i Hørselsforbundet Røros og omegn i veldig mange år. Han begynte som hørselshjelper 1990. Han er fortsatt aktiv som hjelper. Sigmund Harsjøen har fremdeles regnskapene fra den gang. 

– Her er det første regnskapet som man skrev i 1990, sier Sigmund Harsjøen. Regnskapet er ført med penn i en bok. I dag føres regnskapet på nett. Regnskapet viser blant annet kjøp og salg av batteri til høreapparatene. 

Sigmund Harsjøen har med en koffert. I den har han ulike filter til høreapparat. Det var annerledes før da han var hørselshjelper. Da dro Sigmund rundt i bygdene for å hjelpe folk med høreapparatet.  

– Når du dro til en plass, så måtte du regne med at du var der den kvelden. Det skulle jo være kaffe og kake, sier Sigmund Harsjøen. 

Han har blant annet vært i Dalsbygda og Hessdalen for å hjelpe folk med høreapparatet. Han fikk mange koselige møter. Sigmund drar litt rundt nå også, men ikke så mye som før. 

Likeperson

Å være likeperson i Hørselsforbundet Røros og omegn er noe de gjør frivillig. De er tre personer som kan treffes på Frivilligsentralene en gang i måneden. Det er Sigmund Harsjøen, Elise Leganger og Torill Engan. Dette er fjerde året Elise Leganger er likeperson. Toril Engan er ny. Og Sigmund Harsjøen har vært med i mange år. 

Høreapperathjelperne trives med oppgaven. 

– Ja, vi gjør det. Ellers hadde vi ikke holdt på med det, sier Elise Leganger. 

Det er som regel andre tirsdagen i måneden at likepersonene for høreapparatbrukere er å treffe på Røros Frivilligsentral, andre onsdag i måneden på Os Frivilligsentral. Siste mandagen annenhver måned er de å treffe på Frivilligsentralen i Ålen. 

Alle som ønsker det kan komme inn og få hjelp. Man trenger ikke å være medlem i Hørselsforbundet. For å være likeperson må man bruke høreapparat og ha erfaring med å høre dårlig. Hørselsforbundet Røros og omegn har ca. 280 medlemmer. 

Fakta

Hørselsforbundets likepersontilbud startet i 1989. Per 1. januar 2026 har Hørselsforbundet 687 sertifiserte likepersoner over hele landet. Tilbudet er basert på frivillig innsats og er et supplement til det offentlige rehabiliteringstilbudet. 

Likepersontjenesten blir finansiert av det offentlige. De siste årene har Hørselsforbundet fått redusert sine overføringer fra staten, samtidig har antall likepersoner økt. 

De frivillige hjelperne er fordelt på følgende diagnoser og grupper.: Høreapperatbrukere, personer med tinnitus, personer med ménière, personer med store hørselstap, personer med cochleaimplantat, foreldre og barn, nærpersoner og yrkesaktive. 

Krav til likepersoner

Likepersoner må gjennom opplæringskurs før de blir godkjent til å utføre arbeid innenfor egen hørselsgruppe. Likepersoner har taushetsplikt, og hjelpen de gir er gratis. 

Alle likepersoner får kjøregodtgjørelse og oppfølgingskurs hvert fjerde år. Som likeperson er man først og fremst et medmenneske som basert på egne erfaringer og kunnskap skal være en god samtalepartner, motivere til å bruke aktuelle hjelpemidler, informere og gi råd og veiledning. 

Kilde: Hørselsforbundet

Gode råd for seniorsmilet

av

Mandag 23. mars kommer tannpleier Tina Morgestad til Røros bibliotek for å snakke om aldring og munnhelse. Etterpå blir det rom for spørsmål, tanker og refleksjon. Arrangementet har fått tittelen «Gode råd for seniorsmilet».

Tannhelsetjenesten i Trøndelag ønsker å etablere et samarbeid med lokale biblioteker for å tilby informasjon om munnhelse på en ny mer tilgjengelig arena. Målet er å senke terskelen for kontakt med tannhelsepersonell og nå ut til ulike brukergrupper som f.eks. flyktninger, eldre og barnefamilier. Fylkestannlegen får flest henvendelser om eldre og tannhelse, men mener informasjonsbehovet er størst blant flyktninger.

I samarbeid med Trøndelag Fylkesbibliotek har de fått tildelt Folkehelsemidler som muliggjør tiltaket.

Uti fra dette har Røros tannklinikk og Røros bibliotek gått inn i samarbeid om et arrangement som handler om eldre og munnhelse. 

– Vi håper at dette blir en hyggelig, nyttig og informativ stund, og ønsker alle hjertelig velkommen. Det er viktig å ta godt vare på tennene vi får og holde dem fri for sykdom, sier Tina Morgestad, Røros tannklinikk og Ellen Vibeke Solli Nygjelten, Røros bibliotek

Godt badevann i Gjettjønna

av

Under nærmere en meter is er det godt badevann å finne i Gjettjønna. Det påstår ihvertfall en gjeng med Rotarymedlemmer i dag. I strålende solskinn og ingen vind sa de til og med at det ikke var kaldt å komme opp av vannet. Utetemperaturen på Røros under badingen var pluss en grader.

Det er Rotary Røros som står bak byggingen av badeparken ved Gjettjønna like ved Bergstaden Røros. For å vise fram herligheten har de hatt Rotarymedlemmer fra hele landet på besøk i helga. Rotarymedlemmene koser seg på Bergstadvandring, besøk i Bergstadens Ziir (Røros kirke) og kanefart i gatene. Det var midt i kanefarten det ble gjort en stopp ved badeanlegget. Det er hugget et hull i isen, og fra isen er det satt opp trapp ned til bunnen. 

En av de som tøyde seg litt utenfor komfortsonen på Røros i dag var Ole Anders Fougner. 

Ole Anders var ikke den eneste Fougner som isbadet i dag. Monica Fougner var den gladeste baderen av alle.

Røros blir ofte omtalt som Norges kaldeste plass. Om en ser på kulderekorder og gjennomsnittstemperatur vinterstid, er det godt belegg for den påstanden. I dag viste Røros seg fra en nokså mild side. Blå himmel og ingen vind gjøre opplevelsen bedre for baderne. I dag var det 1 varmegrad både i lufta og i vannet. Isbaderne tok en tur i badstuen både før og etter isbadet. For Åse Kongsvold ble ett isbad ikke nok.

Etter som dagen skred fram var det stadig flere som bestemte seg for å prøve isbading. Det ble rett og slett kø ved hullet i isen.

Isbadingen var ikke et obligatorisk punkt på planen for Rotarysamlingen i dag. Alle som badet gjorde det av egen fri vilje (og kanskje litt gruppepress). Det var likevel en mann som rett og slett ikke hadde noe valg. Per Ludvig Engesæter tok initiativet til å bygge badeparken, og til å invitere rotarymedlemmer fra hele landet til Røros i helga. Det ble bad også på sjefen selv.

Utvalgsmøte om omsorgskrisen

av

I sitt møte tirsdag skal utvalg for helse og omsorg behandle fremtidens eldreomsorg. Oppdraget til utvalget er å finne ut hvordan penger og hender skal strekke til. Andelen av befolkningen som trenge omsorgstjenester er ventet å øke kraftig som følge av eldrebølgen, og det at gjennomsnittlig levealder øker. Det er en omsorgskrise i emning. Kommunene har ansvaret, og dette er lokalpolitikernes vanskeligste sak nå.

Detta kan synes som et umulig oppdrag, men som grunnlag har saksbehandler Ane Thorsvoll etter innspill fra et utvalg politikere utarbeidet et kunnskapsgrunnlag (Robuste innbyggere i Røros kommune og fremtidige helse og omsorgstjenester)

Saksordfører Hilde Gaebpie og saksbehandler Ane Thorsvoll presenterte kunnskapsgrunnlaget for pressen 21. januar.

Den kanskje viktigste bærebjelken i eldreomsorgen fremover er innbyggernes evne til å ta vare på egen helse og at de vil hjelpe til der det trengs. Det ser ut til at vi står foran en omveltning på området. Utvalgets anbefalinger vil bli lagt fram for kommunestyret, som fatter alle overordnede vedtak knyttet til dette.

Mangel på helvetesildvaksine

av

Det er for tiden ikke mulig å anskaffe vaksinen Shingrix mot helvetesild i Norge. På grunn av stor etterspørsel, klarer ikke produsenten å lage nok vaksiner. Svært mange personer har tatt kontakt med legesenteret og helsestasjonen i Røros for å bestille vaksinen uten å få noen Dato for når de får vaksinen.

Vaksinen forventes å komme til Norge igjen på slutten av mars, så den som ønsker vaksine må vente til siste del av mars med å ta kontakt med legesenteret/helsestasjonen for bestilling av helvetesildvaksine.

– De som kommer til å prioriteres for å få vaksinen, er personer i risikogruppene og de som venter på dose to. Det er fastlege eller spesialisthelsetjenesten som vurderer om personer er i risikogruppen. Disse gruppene bes å ta kontakt med fastlege for å få resept på vaksinen. Vaksinen settes på Røros helsestasjon. For den øvrige befolkningen som ønsker vaksinen, ber vi om at man venter med å bestille seg time for vaksinering ved helsestasjonen til etter påske. For personer som har fått første dose av vaksinen, er det ingen risiko at det går mer enn to måneder (som er anbefalt intervall), før man får andre dose. For personer som ikke tilhører risikogruppene, kan det godt gå inntil ett år før man får dose to, sier kommuneoverlege Marius Kaland og avdelingsleder helsestasjonen, Bjørg Todalshaug.

Stiller spørsmål etter anbudsfadesen

av

Striden om bruk av anbud ved tildeling av oppdrag i helsesektoren fortsetter. Nå er det innholdet i anbudsutlysningen som kommer i fokus. Lars Haltbrekken (SV) har stilt spørsmål om dette til helseminister Jan Christian Vestre (Ap). Spørsmålet fra Haltbrekken og svaret fra Vestre kan du lese i sin helhet nederst i saken.

Haltbrekken er svært kritisk til at pris i så sterk grad har vært avgjørende i anbudsrunden der Unicare Røros ble vraket som leverandør av rehabilitering av kreftsyke. Denne tildelingen ble stoppet av stortingsflertallet, og rehabiliteringen fortsetter ved Unicare Røros, gjennom at den tidligere inngåtte avtalen løper videre. Svaret fra Vestre viser at konkurransevilkårene ble endret etter utlysningen. Vestre svarer at vekting 70-30 ble besluttet i intern saksbehandling etter at tilbud var kommet inn og gjennomgått.

– I den aktuelle anskaffelsen har tilbyderne gjennomgående innfridd på forhånd definerte kvalitetskriterier. Kvalitetskravene fremkommer i «Konkurransebestemmelsene» og i anskaffelsesdokumentene «Generelle krav til kvalitet» og «Spesifikke krav til kvalitet». Leverandørene fikk anledning til å komme med tilbakemelding på «Konkurransebestemmelsene» og «Generelle krav til kvalitet» før konkurransen ble utlyst, skriver Vestre i svaret til Haltbrekken.

Anbyderne fikk ikke muligheten til å endre sine anbud etter at vilkårene var endret. 

Spørsmål fra Haltbrekken til Vestre:

Hvordan er det forenlig med kravet til forutberegnelighet og likebehandling at Helse Midt-Norge i en anbudskonkurranse om spesialisert rehabilitering har vektet pris 70 prosent og kvalitet 30 prosent, uten at denne vektingen ble opplyst til tilbyderne, og der forløpstider – som er et direkte prisdrivende element – samtidig inngår som en del av kvalitetsvurderingen, og hvilke tiltak iverksettes for å sikre at kvalitet faktisk får reell og selvstendig betydning i slike anskaffelser?

Begrunnelse

Gjennom innsyn i anskaffelsen har det kommet frem at Helse Midt-Norge har vektet pris 70 prosent og kvalitet 30 prosent i konkurransen om spesialisert rehabilitering, uten at denne vektingen ble opplyst til tilbyderne underveis i prosessen. Samtidig inngår forløpstider i kvalitetsvurderingen, til tross for at forløpslengde er det mest direkte prisdrivende elementet i tilbudene.
Dette innebærer at kortere forløp gir betydelig uttelling på pris, mens eventuell reduksjon i kvalitet kun får begrenset betydning innenfor kvalitetskriteriet. Resultatet er at konkurransen i praksis favoriserer kortere og mindre ressurskrevende rehabiliteringsopphold, selv der dette kan være faglig omstridt. Dette avviker fra tilsvarende anskaffelser i Helse Sør-Øst, hvor forløpstider var fastsatt på forhånd og kvalitet ble vurdert som et selvstendig faglig kriterium innenfor en kjent vekting. Når et sentralt prisparameter både påvirker pris direkte og samtidig inngår i kvalitetsvurderingen, uten å være kommunisert, reiser det alvorlige spørsmål om forutberegnelighet, likebehandling og om leverandørene har hatt et forsvarlig grunnlag for å utforme sine tilbud.

Svar fra Vestre

Helse- og omsorgsdepartementet har forelagt dette spørsmålet for Helse Midt-Norge RHF, som opplyser om følgende:

Jan Christian Vestre Foto: Martin Siewartz Nielsen / Kunnskapsdepartementet

«I den aktuelle anskaffelsen har tilbyderne gjennomgående innfridd på forhånd definerte kvalitetskriterier. Kvalitetskravene fremkommer i «Konkurransebestemmelsene» og i anskaffelsesdokumentene «Generelle krav til kvalitet» og «Spesifikke krav til kvalitet». Leverandørene fikk anledning til å komme med tilbakemelding på «Konkurransebestemmelsene» og «Generelle krav til kvalitet» før konkurransen ble utlyst. 

Vekting 70-30 ble besluttet i intern saksbehandling etter at tilbud var kommet inn og gjennomgått. Det fremgikk klart av tilbudene at alle leverandører hadde levert godt på kvalitet, mens det var store forskjeller i tilbudt pris. Vekting ble benyttet for å få en enhetlig og objektiv evaluering av pris og kvalitet. Dersom flere av tilbyderne ikke hadde oppfylt eller skåret lavt på kvalitetskravene, så ville kvalitet veid tyngre enn pris i evalueringen. 

Kvalitet ble vurdert opp mot måloppnåelse på definerte krav som understøttet god klinisk praksis. I anskaffelsen ble det ikke åpnet for å premiere tilbud som gikk utover de forhåndsdefinerte kvalitetskravene, ettersom det ville innebære å akseptere ressursbruk som ikke er etterspurt ut fra et kost–nytteperspektiv. Når alle konkurrerende tilbud skårer godt på de oppgitte kvalitetskravene, vil pris være et viktig element som skiller tilbydere. Endelig tildeling ble fastsatt etter en samlet vurdering av alle tre tildelingskriteriene: Kvalitet, pris og lokalitet.»

Anbudsrunde annullert

av

Unicare Røros får fortsette med kreftrehabilitering som før. Anbudsrunden de tapte er annullert av Stortingsflertallet. Dette betyr at aktivitetsnivået ved senteret holdes på samme nivå som nå. Det betyr også at fagmiljøet på Røros er reddet.

Det er SV og Senterpartiet, som tok initiativet til en stortingsbahandling etter et representantforslag fra Maren Grøthe (Sp) og Lars Haltbrekken (SV). Forslaget ble slått sammen med andre lignende forslag fra andre områder før Stortinget sa sitt.

Den politiske prosessen startet etter at Daglig leder ved Unicare Røros Carina Ødegård Øglænd og 1. vara til Stortinget Hilde Gaebpie møttes tilfeldig på en flytur.

Det vakte sterke reaksjoner da det ble kjent at det meget anerkjente tilbudet var tatt bort da Helse Mid-Norge fordelte oppgavene etter en anbudsrunde. I anbudsrunden har forutsetningene blitt endret underveis, og pris ble etter hvert vektet sterkere enn kvalitet. I beslutningsprosessen ble pris vektet 70% og kvalitet 30%,

En rekke av de som la inn anbud har derfor klaget på anbudsprosessen. Nå blir disse klagene trolig ikke vurdert.

Bak anbudstildelingen ligger et ønske om å redusere lengden på rehabiliteringstiden, og satse mer på dagtilbud. Dette ville ha ført til at flere ville fått tilbud om rehabilitering, og fått ned kostnadene for Helse Midt-Norge. Kostnadene ville gått over på NAV og kommunene, hvis færre hadde kommet seg tilbake til arbeidslivet.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) var svært kritisk til at Stortinget skulle gripe inn i en anbudsrunde. Nå sier han at Regjeringen vil følge opp vedtaket, og komme med en sak for Stortinget om hvordan det skal løses.

Votering om kreftrehabilitering på tirsdag

av

I dag har Stortinget diskutert forslaget fra Lars Haltbrekken (SV) og Maren Grøthe (Sp) om å stoppe nedlegging av kreftrehabilitering på Unicare Røros og Unicare Helsefort på Fosen. Forslagsstillerne har varslet at de har fått med seg SV, Senterpartiet, Rødt, MdG, KrF og Venstre, som til sammen sikrer flertallet for forslaget.

Debatten om saken er avsluttet nå. Det blir votering om saken på tirsdag.

Her kan du se debatten og avstemmingen direkte på tirsdag: