Seks personer har søkt på stillingen som nattevakt.
Disse har søkt:
Vegforum Trøndelag har hyret inn Junior Consulting for å utarbeide en rapport der kostnaden og nytten av en eventuell utbedring av fylkesvei 30 mellom Støren og Røros blir belyst.
Ettersom fv. 30 er en fylkesvei får den ikke bevilgninger over statsbudsjett. Det er mulig for fylkesveier å få midler gjennom rassikrings- og vedlikeholdsmidler. Dette er midler som nedskaleres av regjeringen, og blir ofte prioritert til veier med en høyere ÅTD enn det fv. 30 har. I tillegg tilsier erfaringer fra tidligere veiprosjekt i Trøndelag at eneste måten man kan gjennomføre veiprosjekter på fylkesveier er gjennom bompengefinansiering.
Maksimal inntjeningsperiode for bompengeprosjekt i Norge er 15 år, det er denne tidshorisonten som er foreslått i forprosjektet fra 2018. Nye beregninger fra 2022 viser at man kan finansiere et prosjekt på ca. 1.54 milliarder kroner. gjennom bompenger, der 75% av denne summen kommer fra bompenger. Det er her forutsatt 3 bompengestasjoner, en i hver kommune (Rogstad, Svølgja og Nesvollen), med en bompengetakst på 160 kr (eks. rabatt) på hele strekningen for privatbiler, og det tredoble for tungtransport. For strekningen Røros-Trondheim vil bompengekostnaden for privatbiler økes fra 44 kr til 204 kr med denne utbedringen.
Analysen inneholder en kort introduksjon av de foreslåtte utbedringene på fv. 30, en forenklet samfunnsøkonomisk analyse av de lettest kvantifiserbare faktorene ved prosjektet, næringsliv- og befolkningsutvikling i regionen, kommunenes mål og planer, godstrømsanalyse av fv. 30, for å se på i sammenheng med utbedringen og næringslivets prioriteringer.
Hovedfunnene i analysen kommer frem med flere viktige hovedpunkter som legges til grunn for at utbedringen må komme på plass.
Dette er funnene:
Fylkesvei 30 er i dag i kritisk dårlig stand
Nesten hele strekning har en bæreevne og vegbredde som ligger under standarden. I tillegg er den preget av mange krappe svinger og rasutsatte strekninger. Dette gjør fylkesvei 30 til en utfordrende og farlig vei å ferdes på.
Enkle utregninger viser at gjennom færre ulykker og reisetidsbesparelser kan den foreslåtte utbedringen gi en samfunnsøkonomisk gevinst som sparer inn 46% av kostnaden ved vegen over er 25 års periode. Ved å legge til flere parametere i denne analysen vil dette øke.
Godsstrømsanalysen for Trøndelag viser at fylkesvei 30 kommer til å ha en henholdsvis 30% og 50% økning i godstransport frem mot 2030 og 2050. Det er også antatt at det vil være en økning i privatbiltrafikk også. For å imøtekomme den økte trafikken er det viktig å utbedre vegen.
Næringslivet opplever utfordringer innen til markedsføring, rekruttering, kundegrunnlag, vedlikehold og forsinkelser knyttet til fylkesvei 30. Dette er utfordringer som både gir direkte kostnader, og tapte potensielle inntekter.
Det er bred enighet om at fylkesvei 30 har en for dårlig standard og trenger en oppgradering. Hvilke tiltak som er viktigst for næringslivet avhenger av bransje, men en gjenganger er reisetidsbesparelser, en trygg og sikker, vei og en vei som er åpen 24/7 365 dager i året er viktig.
På grunnlag av nytte, antall kilometer utbedret, mulighet for synergier mellom tiltakene, og en rettferdig fordeling av utbedringer mellom kommunene som skal bompengefinansiere veien falt valget på 10 strekninger.
De 10 valgte tiltakene har så blitt gjennomgått nøyere og der reguleringsplaner på strekningene er i sluttstillingsfasen. Kostnadene har økt noe siden 2018 grunnet høy prisvekst for veiprosjekter (12.7%) og har blitt fastslått med mer sikkerhet gjennom arbeid med prosjektet i styringsgruppa. Den totale rammen på prosjektet er nå estimert til 1.54 milliarder kroner. Dette er enda ikke endelig vedtatt, og styringsgruppen kan beslutte noe annet der enkelte av strekningene kan bli droppet eller endret omfang på.
Ved de anbefalte tiltakspakkene vil i underkant av 35 km bli utbedret. Dette utgjør cirka 34% av den fulle veistrekningen mellom Støren og Røros. For 16.8 (~16.2%) vil få ny vei med fullgod standard, mens 18.3 bil være utbedrede mellomstrekninger og (~17.6%) vil få en utbedret standard.
Det har vært 74 ulykker med personskade på fv. 30 de siste 15 årene. 55 prosent av ulykkene er utforkjøringsulykker. Tiltak som bedre horisontalkurve, bredere vei og mindre stigning senker sjansen for utforkjøringsulykker vil derfor kunne senke antall ulykker betraktelig.
Dersom man bruker fordelingen til hva slags trafikkulykker som skjer i Trøndelag har ulykkene på Fv. 30 en årlig samfunnsøkonomisk kostnad på ca. 7.5 millioner kroner, kommer det frem i analysen .
Over en 15 års periode gir tidsbesparelser en total samfunnsøkonomisk gevinst på 256.4 millioner kroner. Dersom man antar at veien har en levetid på 25 år får man en gevinst på 374.2 millioner kroner. Det legges til grunn her flere reduksjoner i blant annet reisedistanse, stenginger av veien, ras og ulykker.
En utbedring av fv. 30 har et potensiale til å ha rene samfunnsøkonomiske gevinster på 30% av kostnaden til veien i løpet av en 15 års periode. Over en levetid på 25 år øker denne summen til 46% av kostnaden. Ved å ta hensyn til flere faktorer vil de faktiske gevinstene antagelig være enda høyere. Faktorer som vil bli nærmere undersøkt sparte vedlikeholdskostnader, støyreduksjon, verdien av en opplevd mindre krevende reisevei mfl. Ringvirkningskostander som økt aktivitet i regionen er noe som også må hensyntas, kommer det frem av analysen som er gjort.
Nasjonal Godstransport Modell er benyttet for å gjennomføre den regionale godsstrømsanalysen som nå har blitt lagt frem i forbindelse med utbedringen av Fv.30.
Tilbud og etterspørsel på veien i denne modellen modelleres gjennom sammenveide tids- og kjørekostnader, i tillegg til varestrømmer i mellom steder i Norge. En utbedring av Fv. 30 kan derfor påvirke disse resultatene noe. Både i positiv retning gjennom en lavere tidskostnad på veien, og i en negativ retning i høyere bomkostnad på veien. I tillegg kan det stimulere næringslivet i regionen, som igjen gir høyere aktivitet på veien.
Fv. 17 og fv. 710 har begge nylig hatt betydelige bompengefinansierte utbedringsprosjekter. Man ser også at disse veiene også er blant de i Trøndelag med høyest projisert vekst frem mot 2030 og 2050, med henholdsvis 94% og 129% vekst fra 2020 nivå i 2050. Det kan derfor være rimelig å anta at en utbedring av veien kan stimulere til økt transportaktivitet på veien, kommer det frem av analysen for Fv.30.
Flere bedrifter opplever forsinkelser i sine vareleveranse grunnet situasjoner som oppstår langs fv. 30. Dette fører til at varer ikke kommer til planlagt tid og produksjonen ved bedriftene blir hindret, kommer det frem i arbeidet som nå har blitt gjort.
Et praktisk eksempel for dette er ved Røros Sykehus. Årlig opererer de 2 500 personer, av disse kommer 90-95% av nordfra. Estimert må 300 av operasjonene årlig omplanlegges grunnet forsinkelser pasientene opplever langs fv. 30. Røros Sykehus gjennomfører mange kneoperasjoner. En leddbåndsoperasjon hos ortosmart koster 45 000 kroner mens en kneprotese hos Aleris koster 112 270 kroner. Dersom man er konservativ og antar en samfunnsøkonomisk kostnad på 30 000 kr per operasjon som utsettes gir dette et årlig tap på 9 millioner kroner.
– Uten en utbedring av fv. 30 blir det vanskelig å beholde en spesialisttjeneste i Røros. Videre vil det ikke være mulig å utvide det tilbudet man har i dag, sier Jan Gunnar Skogås ved Røros Sykehus.
De fleste næringslivsaktører JrC har snakket med bringer frem økt sikkerhet som et viktig punkt for dem. Dette går både på en bredere vei slik at det blir mindre sannsynlighet for ulykker, samt skredsikring. Hvilke av disse tiltakene som er viktigst avhenger av bransje bedriften er en del av.
Reisetidsbesparelser trukket frem som svært viktig for næringslivet. Dette gjelder jevnt over alle bransjer da det kan føre til økte konkurransekraft og et høyere kundegrunnlag. Næringslivet er også opptatt at veien skal åpen og fremkommelig 24/7. Der man spesielt trekker frem hendelsen der E6 ble stengt og det ble tydelig at fv. 30 ikke har kapasitet til å fungere som en omkjøringsvei for trafikken på E6.
Store deler av reiselivet i regionen har en stor kundegruppe fra Trondheim. Med en fv. 30 i dårlig stand vil man kunne tape i konkurransen om denne kundegruppen mot steder som ligger langs strekninger med bedre vei, slik som Oppdal. For dagstur-reisende vil en reisetidbesparelse ha dobbel nytte og gjøre reginone langt mer attraktiv som en destinasjon for dagsturer. En utbedring av fv. 30 kan også føre til en befolkningsvekst i området som igjen gir et økt kundegrunnlag. I tillegg til at det kan gjøre hytteutbygging i regionen mer attraktivt, og dermed også gi et økt kundegrunnlag.
– En utbedring av fv. 30 vil føre til flere gjester. En stor andel av kundene våre kommer fra Midt-Norge og Trondheim. Dårlig fremkommelig avgjør fort om turister velger å dra til Røros eller et annet sted, sier Terje Lysholm ved Røros Hotell.
– Konsekvensene blir at den er som den er i dag, og at det kommer til å gå menneskeliv. Slik den er i dag er den menneskelig belastning på alle måter, og at du ikke vet om du kommer frem når du benytter veien. Veien blir jo bare dårligere og dårligere, og bør opprustes uansett, sier Kåre Langberg i Coop Midt.
Virksomhetsleder for Røros Barnehage, Inge Aas, er lettet over at de får bemannet to stillinger i tillegg til grunnbemanningen.
– Det har vært en lang og brokete periode for Kvitsanden Barnehage, som har gått over flere år, så vi har bestemt oss for å legge de to prosjektstillingene til Kvitsanden for å styrke grunnbemanningen og for å se om det kan avhjelpe og skape en mer stabil situasjon både barn og ansatte, sier Aas, og fortsetter:
– Det er jobbet uavbrutt med rekruttering også gjennom sommeren, og nå ser det endelig ut til at ting faller på plass til nytt barnehageår starter den 15. august, forteller Aas.
Rekrutteringsprosessen har vært langvarig, og det har vært nedgang i tilgangen til arbeidskraft.
– Ellers har vi søkt om skjønnsmidler for enda et prøveprosjekt hvor vi ønsker å ansette en Fjelltrainee. Vi vet ikke om vi får de midlene enda, men vi har et godt håp om at vi skal kunne ansette en Fjelltrainee som skal jobbe med rekruttering, bemanning og markedsføring av det å jobbe i barnehage på Røros. Det vil være et prosjekt som skal gå over to år, forteller Aas, – Med Fjelltrainee-stillingen ønsker vi å tenke litt innovativt rundt bemanning og rekruttering til barnehagene. Det handler om å selge inn barnehagene og sikre seg fremtidig arbeidskraft.
Nettopp en unik evne til omstilling og videreutvikling, kombinert med en klar visjon om alltid å levere solid håndverk, gjør at de i dag leverer kjøkkenhetter i verdensklasse.
Røros Metall har i dag 43 ansatte og omsetning på 220 millioner. Bedriften er i vekst og har store ambisjoner for videreutvikling. Merkevaren RørosHetta er godt etablert, og i 2022 vil de levere over 40 000 kjøkkenhetter i Norge, Sverige, Danmark, Finland og England.
Lekre hetter fra Røros Hetta. Foto: Røros Metall
Det var Anton Løkken som startet selskapet. Han er bestefar til Håvard som er daglig leder i dag, og 3. generasjon i lederstolen i familiebedriften. Anton startet med å lage blant annet gnistfangere, peis- og ovnsplater.
Den første RørosHetta kom på markedet i 1981. Det var en svensk blikkenslager som kom over til Røros for å få knekt til noe som han kalte en skiskåpa. Oppdraget ble tatt, og samtidig ble Husqvarna Electrolux i Sverige ringt for å høre om de fikk kjøpe en motor. Det fikk de lov til, og så tilfeldig var starten til RørosHetta.
Produktspekteret har endret seg med tiden. Røros Metall har blant annet drevet med kjølehjørner. De mistet nesten 40 millioner kroner i omsetning da Olje- og Energidepartementet kom med et vedtak i forbindelse med nye EU-direktiv om at det skulle forbys salg av kjølehjørner.
– Det var noen tøffe år for oss. Det var tilbake til 2012, 2013 og 2014. Da måtte vi dessverre si opp noen ansatte, men det er også den eneste gangen vi har gjort det. Ellers så har vi stort sett vokst år etter år, sier Håvard Augensen.
I korona-årene har all produksjon blitt flyttet tilbake til Røros og hele produksjonslinja er nå samlet i ett lokale. Dette har ført til økt bemanning og nye tider for den historiske bedriften.
Artikkelen fortsetter etter bildet.
Gjennom historien har Røros Metall flyttet tre ganger. Bedriftens første lokasjon var i Bergmannsgata og fra 1981 til 2006 lå fabrikken til Røros Metall på Øverhagan. Der vokste de etterhvert ut av lokalene, og flyttet til Stamphusveien. Nå ser de at de har plassmangel igjen, så utbygging av plasthall er et av de nye prosjektene de skal i gang med.
I forbindelse med at produktutviklingen er blitt flyttet hjem, har Røros Metall, i følge Augensen, utviklet verdens smarteste produkt. Det er en kjøkkenhette som evaluerer inneklimaet i boligen hele tiden, og samtidig overvåker hva som skjer på platetoppen. Hetten registrerer hva slags matlukter som kommer opp, og vil starte og stoppe kjøkkenviften etter behov. Røros Metall er først i verden med smart-kjøkkenhette.
Mange glemmer å slå av kjøkkenhetta, slår den på for tidlig eller på feil trinn. Folk har ikke så mye kjennskap til kjøkkenventilasjon, så Røros Metall har lagt sin stolthet i å få kjøkkenhetta til å fungere helt automatisk.
I kjøkkenhetta er det også lagt inn en komfyrvakt som gjør at den har mulighet til å stoppe platetoppen dersom det blir for varmt og dermed forhindre husbranner. I tillegg vil kjøkkenhetta sende varslinger til din mobiltelefon om at nå oppstår det en situasjon og at den stopper strømmen til platetoppen.
Artikkelen fortsetter etter bildet.
Røros Metall vant nettopp en innovasjonspris i Storbritannia, der de blant annet konkurrerte mot Bora. RørosHetta vant folkets pris, med over 53 prosent av stemmene.
– Det er ganske unikt faktisk, så vi er stolt av det da.
Produksjonen av smart-hetta startet 1. juni i fjor. Da stoppet de den gamle produksjonslinjen.
– Det er lov til å si at det har vært litt smertefullt i overgangen, men vi har veldig mange dyktige mennesker. Det hjelper utrolig på motivasjonen når du skal sitte å jobbe med utviklingsarbeid, sier Håvard.
Han kaller 2021 for et konsolideringsår, for de har alltid kjørt stabilt og sunt, men i fjor var et utfordrende år for Røros Metall. De har en kraftig vekstambisjon i år, og skal øke med 18 prosent. Foreløpig ligger de foran budsjett og Håvard har tro på at de skal klare det.
I henhold til Europeiske standarder er Røros Metall pålagt å teste egene produkter og har derfor bygget en egen testlab som blant annet består av et lydtestrom. Rommet har en egenlyd på 21 desibel som er en så lav at ingen kan høre den. Dette rommet blir brukt blant annet for å teste den nye smart-kjøkkenhetta.
På slutten av 40-tallet hadde HÅG behov for mer plass til å produsere sine produkter og Granlund begynte å se seg om etter fabrikklokaler utenfor Oslo.
Et sett med tilfeldigheter og strategisk lobbyvirksomhet, bidro til at fabrikken havnet på Røros. En av nøkkelpersonene var ordfører i Røros kommune Ole J. Kværneng. Han fikk blant annet bygget Veksthuset som ga HÅG et gunstig fabrikklokale. Granlund fikk også tilskudd fra kommunen da han flyttet fabrikken til Røros i 1957.
På 70-tallet kom det trend-endringer. Rørmøbler med PVC trekk og harde solide overflater ble byttet ut med plysj og farger. For HÅG betydde det nedgang i salg samtidig som kostnadsbasen til fabrikken økte. Det ble noen tøffe år før Torgeir Mjør Grimsrud kom inn som salgssjef. Etter noen år ble han daglig leder og kom inn på eiersiden.
Han redesignet produktene HÅG hadde med pepitaruter og 70-talls trekk, i samarbeid med Røros Tweed og Gudbrandsdalen Ullvarefabrikk.
Stolene fikk nye fremtidsrettede navn og endringer i salgsstrategi og samarbeid med norsk industidesignere ga positivt utslag for fabrikken på Røros.
En av de viktigste prinsippene til Granlund var at han skulle lage møbler av god kvalitet, som kunne leve i generasjoner. Dette ble etterhvert en av grunnprinsippene som HÅG arbeider etter også i dag.
I løpet av 1970-tallet begynte legevitenskapen å legge merke til at mennesker fikk mer og mer stillesittende arbeid som medførte ulemper og utfordringer fysisk. Det kunne fort ha blitt sett på som en trussel for en stolfabrikk, men i stedet så Mjør Grimsrud på det som en mulighet. Sammen med industridesigner Peter Opsvik designet de ergometiske riktige stoler. Etter den tid har alle HÅG-produkter hatt en balansert vippemekanisme som bidrar til at kontorstolen alltid er i bevegelse ved bruk.
– Den bevegelsen du har når du sitter på en HÅG stol, er å regne som aktivitet. Du får såpass god blodgjennomstrømning i kroppen at det er likestillende med veldig lett aktivitet, sier Ottar Tollan som er Vice President of Manufacturing hos Flokk.
Artikkelen fortsetter under bildet.
På 1990-tallet kom begrepet bærekraft og HÅG så at dette ville være et viktig prinsipp for fremtiden. De ansatte en egen miljøsjef i ledergruppen og begynte å utvikle produkter med resirkulerte materialer. Ikke minst ble det viktig at produktet skulle kunne plukkes fra hverandre og resirkuleres når det ikke lenger var i bruk. HÅG har stått støtt på denne visjonen siden den gang.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Ved fabrikken på Røros er det i dag ca 200 ansatte, og er med det den største private arbeidsgiveren på Røros. Ottar Tollan forteller at HÅG-produktene har vokst med selskapet. Produktene skiller seg litt ut fra mange andre av de kontormøblene som man finner rundt om i verden.
Det aller meste av råvarer som det skal lages stoler av kjøpes i utlandet, og 80 % av alle stolene som lages på Røros eksporteres ut igjen.
– Vi har måttet plukke ut de kompetanseområdene fabrikken på Røros er gode på for å få best mulig produksjon. Vi har automatiserte prosesser på stålbehandlingen som produserer setemekanismene til våre kontorstoler. Vi utfører lakkering og delemontering, før stolene blir tapetsert og sluttmontert her på fabrikken. Av komponenter på stolen så er det kun det som går inn i setemekanismen som vi produserer selv på fabrikken i Sundveien, resten av komponentene kjøpes inn fra underleverandører. Flokk sitt design og verktøy produseres andre plasser i verden, så møtes alle deler på Røros og settes sammen til en ferdig stol, som sendes ut til sluttbrukere i hele verden, sier Tollan.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Flokk har fortsatt hovedkontor i Oslo med en konsernledelse som i hovedsak er Skandinavisk. I tillegg til de 200 ansatte på Røros så er det i overkant av 100 ansatte ellers i Norge gjennom hovedkontor og salgskontorer. Det er i Polen Flokk har flest ansatte, men de har også ansatte i USA, Kina og Sverige. Totalt i konsernet er det i dag rundt 1750 ansatte. I fjor omsatte Flokk for ca 3,35 milliarder.
– Det har vært fagkompetanse fra Røros involvert i nesten alle oppkjøp, og i utvikling av fabrikker i USA, Kina, Sveits og Nederland. Disse fabrikkene er nå lagt ned og dels flyttet til Sverige og Polen. Kompetansen fra Røros er ettertraktet alle plasser vi utvikler fabrikkene våre, avslutter Ottar Tollan.
Spørsmålet om arbeidsavklaringspenger (AAP), karenstid og den nye rapporten fra Pensjonsutvalget har fått mye spalteplass i media så langt i år. Forslagene om endringer i pensjonsalder og de øvrige forslagene fra Pensjonsutvalget er ute på høring – men AAP-endringene er en av flere endringer som trer i kraft allerede nå, fra 1. juli.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet forteller om alle endringene i lover og forskrifter fra 1. juli 2022.
Det er også flere endringer som kommer lenger utpå høsten.
Fra og med 1. juli 2022 gjøres det endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger.
Det blir tre viktige endringer i reglene:
136 600 personer mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav første kvartal 2022.
Taket på summen av barnetillegg og uføretrygd fra folketrygden, oppheves.
Mottakere av uføretrygd som forsørger barn kan få et barnetillegg. Barnetillegget behovsprøves mot inntekt etter nærmere regler. Fra 2016 ble det innført en bestemmelse om at summen av barnetillegg og uføretrygd ikke kan overstige 95 prosent av inntekt før uførhet.
Denne bestemmelsen (taket) oppheves fra 1. juli 2022.
Under koronapandemien har det flere unntak fra de vanlige bestemmelsene i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven, som har vært nedtegnet i en egen forskrift.
Den midlertidige forskriften i sin helhet oppheves 1. januar 2023, men flere av bestemmelsene er allerede opphevet eller vil bli opphevet 1. juli 2022.
Enkelte tiltak forlenges t.o.m. 31. desember 2022. Tiltakene som forlenges er knyttet til unntak fra krav til legeerklæring, sykepenger og omsorgspenger.
Dette er bestemmelsene om legeerklæring, sykepenger og omsorgspenger i den midlertidige forskriften:
Fra 1. august kommer det flere endringer i velferdstjenestelovgivningen og forskrift om individuell plan. Det innføres harmoniserte regler om samarbeid mellom velferdstjenestene og en plikt for kommunen til å bestemme hvilken kommunal tjenesteyter som skal ivareta samordningen dersom dette er uklart. Individuell plan kan være noe som opprettes både i helse- og omsorgstjenesten, barnevernstjenesten og arbeids- og velferdsforvaltningen (Nav).
1. september kommer det en endring i sosialtjenesteloven som innebærer at det ved vurdering av søknad om økonomisk stønad ikke skal tas hensyn til barnetrygd.
Mange endringer innenfor NAVs stønadsordninger
Arbeidsavklaringspenger og stønader for uføretrygdede er blant det som står på lista med endringer.
Spørsmålet om arbeidsavklaringspenger (AAP), karenstid og den nye rapporten fra Pensjonsutvalget har fått mye spalteplass i media så langt i år. Forslagene om endringer i pensjonsalder og de øvrige forslagene fra Pensjonsutvalget er ute på høring – men AAP-endringene er en av flere endringer som trer i kraft allerede nå, fra 1. juli.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet forteller om alle endringene i lover og forskrifter fra 1. juli 2022.
Det er også flere endringer som kommer lenger utpå høsten.
Arbeidsavklaringspenger
Fra og med 1. juli 2022 gjøres det endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger.
Det blir tre viktige endringer i reglene:
136 600 personer mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav første kvartal 2022.
Du kan lese mer om AAP-endringene her.
Makstida er fremdeles tre år – noe som blant annet AAP-aksjonen har uttalt seg kritiske til – du kan lese mer om deres argumenter om makstid her.
Ny regel om uføretrygd
Taket på summen av barnetillegg og uføretrygd fra folketrygden, oppheves.
Mottakere av uføretrygd som forsørger barn kan få et barnetillegg. Barnetillegget behovsprøves mot inntekt etter nærmere regler. Fra 2016 ble det innført en bestemmelse om at summen av barnetillegg og uføretrygd ikke kan overstige 95 prosent av inntekt før uførhet.
Denne bestemmelsen (taket) oppheves fra 1. juli 2022.
Covid-unntak: Mye avsluttes, noe forlenges
Under koronapandemien har det flere unntak fra de vanlige bestemmelsene i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven, som har vært nedtegnet i en egen forskrift.
Den midlertidige forskriften i sin helhet oppheves 1. januar 2023, men flere av bestemmelsene er allerede opphevet eller vil bli opphevet 1. juli 2022.
Enkelte tiltak forlenges t.o.m. 31. desember 2022. Tiltakene som forlenges er knyttet til unntak fra krav til legeerklæring, sykepenger og omsorgspenger.
Dette er bestemmelsene om legeerklæring, sykepenger og omsorgspenger i den midlertidige forskriften:
1. august: Velferdstjenester og individuell plan
Fra 1. august kommer det flere endringer i velferdstjenestelovgivningen og forskrift om individuell plan. Det innføres harmoniserte regler om samarbeid mellom velferdstjenestene og en plikt for kommunen til å bestemme hvilken kommunal tjenesteyter som skal ivareta samordningen dersom dette er uklart. Individuell plan kan være noe som opprettes både i helse- og omsorgstjenesten, barnevernstjenesten og arbeids- og velferdsforvaltningen (Nav).
1. september: Sosialtjenesteloven og økonomisk stønad
1. september kommer det en endring i sosialtjenesteloven som innebærer at det ved vurdering av søknad om økonomisk stønad ikke skal tas hensyn til barnetrygd.
Ida Marie har bodd på Røros i et og et halvt år og har også bodd her i halvannet år tidligere. Med bakgrunn innen media og service, har Ida Marie tatt med seg mange erfaringer inn i butikkdriften i den sjarmerende forretningen ved plattingen i gata.
– Hvordan har sommeren vært så langt?
– Det er nå veldig trivelig, og det er veldig mye trivelige folk innom. Vi har vel merket en liten nedgang fra i fjor, og det er det jeg hører fra gata generelt og, at det er ikke like mye trafikk i år, men det er jo litt forventet med tanke på været og at folk kanskje velger å reise utenlands i år. Det er ikke like høyt trykk i år, for i fjor på den her tida av året var det nesten tett i tett med folk, forteller Ida Marie og tilføyer, – Vi har en god blanding av folk innom, både lokale, hyttefolk og turister. Både yngre og eldre, og det er det vi vil ha.
– Hva handler kundene på sommeren?
– I sommer har det gått veldig mye kjoler, ellers så går det selvfølgelig mye i lette, deilige sommerkvaliteter nå da. Ellers så har vi solgt litt regnjakker selvfølgelig, ler Lee-Sinagra, – men først og fremst har det gått veldig mye kjoler.
I juni var det boklansering på Min Yndling, hvor diktsamlingen “Ord underveis – Seks lyriske stemmer” av poesipikene ble utgitt, en bok Ida Marie og fem andre medforfattere har skrevet.
– Det er en poesisamling. Vi er seks ulike poesipiker, som vi kaller oss, som møttes på Skriveakademiet på nett, og vi hadde faktisk aldri møtt hverandre før vi hadde boklanseringen. Så alt har blitt gjort på nett. Jeg er godt fornøyd med resultatet, og tror vi har noe for alle, sier Ida Marie.
Anne kommer fra Bærum, der hun vokste opp sammen med foreldrene og en søster. Hun startet å studere medisin i 1972 og ble uteksaminert i 1978. Hennes første jobb var ved avdelingen for mor og barn i Oslo kommune.
Helge ble uteksaminert to år etter Anne og ved en tilfeldighet havnet familien på Røros. Da Helges kull skulle trekke turnusplasser havnet familien på Røros, og med seg på flyttelasset hadde legeparet to små barn.
Det ble en utfordrende start da det ikke fantes barnehageplass til datteren som endte opp med å begynne et år før på skolen.
Da turnusåret var over ble det heldigvis ledige jobber for begge og siden har familien blitt værende her oppe på fjellet.
Anne og Helge har hele tiden arbeidet som allmennpraktiserende leger, og synes det er trist med fastlegeordningen som nå er i fritt fall.
Anne synes det har vært greit å være fastlege og jobbet frem til desember i fjor. Hun hadde egentlig vært pensjonist en tid, men måtte finne frem legekunnskapen igjen da Marius Kaland ble konstituert som kommuneoverlege og fastlegemangelen begynte å vise seg ved legekontoret. Hun jobbet frem til 16. desember i fjor.
Anne vet ikke hvorfor legeyrket ble hennes livsvei. Hennes foreldre ville at hun skulle bli lektor og da foreldrene spurte hva hun hadde søkt av studier svarte hun at førstevalget var medisinstudiet og andre valget var førskolelærer. En god kombinasjon for legen som har hatt ansvar for generasjoner av barn gjennom arbeidet på Helsestasjonen i kommunen.
Da ekteparet Lund kom til Røros skulle legene Flagestad og Hertzberg ha samfunnsmedisinsk tjeneste i Gøteborg. Det var mangel på leger på Røros den gangen også, og Helge var i turnus.
– Sønnen vår på tre år hadde behov for barnehageplass hvis jeg skulle ut i arbeid. Da måtte jeg jo bare si det som det var til at fikk jeg ikke barnehageplass til Simen, så måtte jeg gå hjemme, forteller Anne når hun mimrer tilbake på den første tiden på Røros.
Røros kommune var så i nøden at det ble ordnet med barnehageplass i Kvitsanda barnehage, og Anne kunne starte på sin lange tjeneste for kommunen og sine pasienter.
Etter tre år på Røros ble familien komplettert med sønnen Mattis.
Da lege Myklestad avsluttet sin praksis åpnet seg seg en legehjemmel som Anne og Helge fikk. De startet opp egen praksis i gata før Anne flyttet til legesenteret Fargarveien og ble med over da flyttelasset gikk til det nye legesenteret ved sykehuset. Helge hadde på denne tiden startet opp som kommunelege i Os kommune, hvor han ble værende frem til han gikk av som pensjonist.
En dag i uka hadde Anne utekontordag på Glåmos. Hun var den eneste som ønsket å jobbe ettermiddag og kveld, og trivdes godt med å ha en slik arbeidsdag i uka.
I alle år har Anne hatt ansvaret for helsestasjonen og blitt godt kjent med alle barn som har vokst opp på Røros i disse årene. Det er ikke få rørosinger av den oppvoksende slekt hun ikke kjenner.
– Jeg har trivdes kjempegodt med barna, sier Anne Brunborg Lund. Hun har fulgt mange barn fra før de ble født til de ble voksne. De hun fulgte som babyer på Glåmos er godt voksne nå. Hun synes det er fint å se dem igjen i dag.
Flere av de som Anne har hatt på barnekontroll har hun møtt igjen på sykehuset som sykepleiere.
Artikklen fortsetter under bildet.
Anne Lund. Foto: Privat
Helge kommer fra Nordberg i Oslo hvor han har vokst opp med foreldre og to søstre. Faren jobbet i forsvaret mens moren var psykolog. Oppveksten og ungdomstida ble preget av en aktiv ung herremann hvor mange forskjellige idretter ble prøvd ut.
Helge fikk distriktstjeneste da han kom til Røros. Det ble en fordel da datteren begynte på skolen og de ble værende på Røros.
Etter at ekteparet hadde drevet prakis sammen i flere år følte de det var på tide å fordele seg litt. Dette førte Helge til Os kommune. Han spesialiserte seg etter hvert i samfunnsmedisin og allmennmedisin. I 15 – 20 år har han vært gruppeveileder for turnusleger i Hedmarks regionen og har hatt en liten stilling på Nasjonaltsenter for distriktsmedisin i Tromsø.
– Det har vært veldig berikende arbeide hvor man prøver å vitalisere fastlegerollen i distriktene, og beskrive dens mange gode kvaliteter og hvilke krav og kompetanse som kreves for å utøve et ordentlig distriktsmedisinsk stykke arbeid. Det har vært veldig givende, sier Helge.
Artikklen fortsetter under bildet.
Helge Lund. Foto: Privat
Helge stort sett vært ansatt i Os kommune de siste årene av sitt aktive yrkesliv. Han er den eneste i distriktet som har kompetanse på samfunnsmedisin og har etter han ble pensjonist, bidratt i forbindelse med pandemien og litt i forhold til planlegging av mottak av flyktningene fra Ukraina.
Helge var i mange år kommuneoverlege for Røros, Os og Holtålen.
I årenes løp har Helge sittet i mange utvalg og komiteer. Han har jobbet mye med ulykkesforebygging i Os kommune, hvor det ble blant annet ble produsert et dataprogram, som den første i verden til å automatisk registrerte ulykker.
– Dette var spennende og banebrytende arbeide, forteller Helge.
Når Helge får spørsmålet om hva han kunne ha jobbet med om han ikke ble lege, kommer svaret raskt.
– Jeg kunne nesten ha blitt hva som helst, bortsett fra frisør, men ønske om å hjelpe førte meg til legegjerningen.
Familien har trivdes godt på Røros, og de er glade for at barna har hatt en trygg oppvekst med gode venner og en aktiv fritid.
Både Anne og Helge er friluftsinteresserte mennesker hvor jakt og fiske er i fokus sammen med familiens hunder. En runde golf er heller ikke å forakte og Helge stod i bresjen sammen med mange andre da Røros Golfpark ble bygget for 20 år siden.
Når familien ikke møtes på Røros er Anne og Helges hytte i Drøbak et kjærkomment sted når de alle skal samles.
Jan Idar har jobbet i servicebransjen siden han var 16 år, og i de siste årene har han jobbet på Savalen Fjellhotell & Spa. Ved siden av har han markert seg som DJ i regionen i en årrekke.
– Det er nok ganske mange av den yngre garde rørosinger som kjenner meg som DJ Janus 4K, som drev og spilte på Zimla og de siste årene på Bergstadens. Derfra er det nok en del som kjenner meg, forteller Jan Idar, – men hvis vi skal gå litt lengre tilbake i tida, så kan jeg være høflig mot rørosingene og si at jeg er to fjerdedels rørosing og 100 prosent tynseting.
Det er ikke lenge siden Peder Hiort Mathus fikk ny meny, men det er spesielt barnemenyen Jan Idar vil trekke fram.
– Menyen er nå en ting men kanskje det mest spennende er at vi har fått en helt egen barnemeny, med ordentlige retter for barn. Det er en meny som er laget for å være underholdende, med litt sånn fargelegging og småtteri, som gjør at småttisene kanskje trives litt bedre på restaurant og, for det er en familierestaurant. Det er en helt egen folder for ungene, med egen meny med barnedrinker, litt farger og kos, ikke sant, forklarer Slettan.
Etter bare litt over en uke i den nye jobben, har Jan Idar fått et godt førsteinntrykk av den nye arbeidsplassen.
– Førsteinntrykket her er at det er veldig mye blide og trivelige folk som jobber her, og da har du et utrolig godt grunnlag for at det skal bli bra, også har vi som sagt en ny meny. Det er spennende med ny meny, og det er spennende med ny arbeidsplass, men jeg tror nok det kommer til å ta litt tid før jeg får satt mitt preg på stedet, sier Jan Idar.
Styreendringer:
FIAS har gjort endringer i styret. Stine Ringnes er styrets leder. Ove Meisal, Rune Storli, Bjørg Helene Skjerdingstad, Linda Otnes Henriksen og Arne Hagetrø er styremedlemmer. Thomas Engåvoll, Hans Vintervold og Mia Cathrin Faldmo er varamedlemmer.
Røros E-verk Nett har registrert en endring av sitt styre. Arnt Holger Sollie er styreleder, mens John Birger Tronsaune er styremedlem. Varamedlem er Odd Georg Østbyhaug, og Terje Hanssen er observatør. Stein Danielsen har fratrådt som styremedlem.
Rørosfisk sitt styre består nå av styreleder er Bjørn Sandnes, styremedlemmer er Francis Konow, Tore Evavold og Magnus Fremstad Strickert.
I Kommunike AS er styreleder Gard Erik Sandbakken og styremedlem er Kjell Magnus Krog.
Aunmo Bane- transportservice, Cathrine Osmond Bergtatt, Hummelfjell selskapsmat Anne Lise Hansen Ødegård, Rasmussen business, Moes Motor, Oles Malerservice Ole Grønli og W Beauty & Spa Wanlada Røsten.