Nå klokken 15 åpner en spennede utstilling i Smelthytta. Tema for utstillingen er Peter Opsvik. Kunstneren og jazzmusikerne har designet de aller største suksessene til Håg. Det er produsert 6 millioner av hans stoler på Røros. Kirsti Flørenes Vandraas har satt opp utstillingen. I forberedelsene har hun fått hjelp av hågianeren Rune Ødegård. Nå er de veldig spent på hvordan utstillingen vil bli mottatt.
Dag: 5. mars 2026
Vinterfestspill starter i dag
I kveld er det åpningskonsert for årets Vinterfestspill i Bergstaden. Åpningskonserten i Røros kirke begynner velkjent med Edvard Griegs Holbergsuite. Deretter danser de videre – fra glødende tango, via rumenske folkedanser, til tradisjonell rørospols – før konserten avslutter energisk med Dance of the Comedians av den tsjekkiske komponisten Smetana.
Orkesterakademiet KonstKnekt fyller 10 år i 2026. Derfor er det også de som gir publikum de aller første tonene under årets åpningskonsert. Publikum møter Ragnhild Hemsing på hardingfele, og Tor Espen Aspaas gir satser fra Franz Liszts Étude d’exécution transcendante – et mesterverk som forener virtuositet og kunstnerisk dybde.
Per Arne Glorvigen Trio byr opp til tango, mens Tron Westberg inviterer til rørospols. Og selvsagt skal det danses.
Åpningskonserten byr på et enestående møte med det amerikansk-norske ekteparet Cyrena Drusine og Steinar Refsdal, internasjonalt kjent for sin tangodans. Åpningskonserten er utsolgt.
Stort program
I løpet av fire dager blir det arrangert 23 konserter og arrangementer. De første arrangementene startet i formiddag med skolekonsert på Rørosmuseet. Lunsjkonserten på Øverhagaen og Røros Videregående skole. Og i ettermiddag åpner festspillutstilling om Peter Opsvik og hans forhold til HÅG og Røros. Utstillingen er på Rørosmuseet.
Publikumsfavoritten KammersKommers hvor 600 personer vandrer mellom fire konsertsteder i Røros sentrum er lørdag formiddag. Nytt konsertsted i år er Raugarasjen i Kurantgården. Der det blir «Tull og Tango» med Per Arne Glorvigen. Per Arne presenterer sin særs originale kombinasjon av kammermusikalsk heftig, lidenskapelig tango og finurlig språk-humor. De andre konsertstedene er Sangerhuset, Røros bibliotek og Menighetshuset.
Frivillige
Rundt 60 frivillige gjør en viktig jobb under Vinterfestspill i Bergstaden. De frivillige er gode representanter for Vinterfestspill i Bergstaden. De formidler budskapet om at vinterfestspill foregår. De er gode representanter på alle måter, ikke bare rent arbeid, men også som formidler av hva vinterfestspill er.
Under vinterfestspillene er de frivillige delt inn i tre områder. Det trengs noen som kjører utøverne. Hente folk på flyplassen, hente på tog, kjøre dem dit de skal bo, hente dem og kjøre dem tilbake når de skal dra hjem. Det skjer på ulike tidspunkt hele tiden.
Når man går på konserter under Vinterfestspill i Bergstaden møter man konsertverter. De angir plasser og hjelper publikum på vei inn og ut.
De bærende krefter er med på å bygge scener, bærer flygel og rigger stoler. Hver gruppe har en leder. Vinterfestspill setter utrolig pris på sine frivillige og synes det er artig å bli kjent med dem.
Røros får ekstra penger til barnehage
Stortingsrepresentant og tidligere ordfører i Røros Isak V. Busch sier en ny tiltakspakke for styrket bemanning i barnehagene er en gladsak. Røros Kommunen får et ekstra tilskudd på 793 562,- fra staten øremerket ekstra bemanning i barnehagene. Dette er Røros kommune sin andel av en pakke på totalt 800 millioner kroner bevilget til norske kommuner for å styrke bemanningen i barnehagene.
– Tiltak for å styrke bemanning i barnehagene er en velferdsprioritering jeg mener er viktig. Som småbarnsfar ser jeg hvor viktig de ansatte er for barna våre, og hvor hardt de står på. Derfor er det nødvendig at vi politisk prioriterer tiltak som styrker sektoren Jeg er glad for alle tiltak som kan bidra til å gi ansatte bedre tid med barna og på den måten bidra til at alle barn får en god start på livet, sier Isak V Busch til Rørosnytt.
Dette skjer etter at SV, Rødt, Sp og MDG ble enige om å utvide ordningen med toppet bemanning med 600 millioner kroner. Dermed blir det satt av totalt 800 millionar kroner til ordningen i 2026.
Pengene fordeles etter søknader fra kommunene, og Røros kommune får sin andel bare dersom de husker å søke.
Målet med ekstrabevilgningen er å styrke bemanningen, redusere arbeidsbelastingen og bidra til at alle barn får et trygt og godt pedagogisk tilbod – hver dag.
– For regjeringa er det ekstremt viktig å sikre god bemanning i barnehagane våre. Når det er nok tilsette på jobb, får dei tilsette meir tid til kjerneoppgåvene sine, og barna får den oppfølginga dei skal ha, seier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.
Mange kommunar og private barnehageeigarar opplever bemanningsutfordringer. Regjeringen har over tid prioritert tiltak for å bedre situasjonen. Totalt blir det brukt over 1,8 milliardar kroner på ekstra bemanning i norske barnehager i 2026. Dette er resultatet av budsjettforliket mellom regjeringen og SV, Rødt, Sp og MDG.
Kommunen kan velge å fordele midlene:
• til alle barnehager i kommunen uten behovsprøving
• til alle eller et utvalg barnehager basert på lokale prioriteringer
• ved å prøve ut ei ordning på tvers av flere barnehager der private og kommunale barnehager er forholdsmessig representerte
De største kommunene kan få mest:
Oslo: 104,6 millioner kroner
Bergen: 43,8 millioner kroner
Trondheim: 30,6 millioner kroner
Stavanger: 22,4 millioner kroner
Tromsø: 11,2 millioner kroner
Skal avlaste de ansatte
Midlene kan brukes til å ansette flere medarbeidere, som assistenter, fagarbeidere eller barnehagelærere. De kan også bli brukt til tiltak som avlaster og styrker bemanningen, slik som for eksempel en kjøkkenassistent.
– Mange barnehagar har ikkje lenger eigne tilsette som til dømes lagar mat. Det betyr at det fell meir på dei tilsette som har hendene fulle med å passe på ungane. Med desse midlane kan dei tilsette få meir tid til barna, seier Nordtun.
Dette er en oversikt over Regjeringens tiltak for bedre bemanning og rekruttering, slik det går fram av ei pressemelding fra Regjeringen (På nynorsk)
• I statsbudsjettet 2026 blei 800 millionar kroner av veksten i kommunane sine frie inntekter grunngitt med behovet for å auke bemanninga i barnehage.
• 800 millionar kroner i øyremerkt tilskot til toppa bemanning i 2026.
• 216,6 millionar øyremerkte kroner til å auke pedagogtettleiken og grunnbemanninga i barnehagar i levekårsutsette område.
• Regjeringa har styrkt arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning (ABLU). Frå hausten får nærare 500 assistentar tilbod om å utdanne seg til å bli barnehagelærar gjennom denne ordninga.
• Barnehagelærarar får i år betre vilkår for å ta vidareutdanning.
• Styrkt IA-bransjeprogram barnehage, som har gitt gode resultat når det gjeld å få ned sjukefråværet.
Kampfiksing i norsk fotball: Slik ble Kåffa-spillerne avslørt av internasjonale spilldata
Betalt innhold
Fredag 28. februar fikk norsk fotball en real støkk da KFUM-Kameratene Oslo offentliggjorde at to av klubbens spillere er siktet for grov korrupsjon og bedrageri knyttet til pengespill på fotballkamper. Det som gjør saken særlig oppsiktsvekkende, er hvordan den ble avdekket. Ikke av norske myndigheter, men av internasjonale bettingselskaper med avanserte overvåkingssystemer.
Slik startet saken
Bakgrunnen er et varsel fra International Betting Integrity Association (IBIA), en organisasjon som overvåker spillmønstre hos lisensierte internasjonale operatører og analyserer avvik på tvers av markeder og land. Det var ikke norsk politi eller Norges Fotballforbund som fanget opp det mistenkelige mønsteret. Det var globale bettingdata.
Lotteri- og stiftelsestilsynet mottok tipset fra IBIA. Deretter ble spillhistorikk hentet ut i samarbeid med NFF, og saken ble varslet til politiet. Oslo politidistrikt pågrepet 25. februar syv personer og offentliggjorde saken to dager senere. Blant de siktede er brødrene Bilal Njie (27) og Moussa Njie (30), begge Eliteserien-spillere for KFUM Oslo.
Daglig leder Thor-Erik Stenberg i KFUM kommenterte saken slik: «Dette er selvfølgelig en sak vi tar på største alvor. Vi har ikke god nok oversikt til at vi kan kommentere all verden rundt hva denne saken handler om, men kan bekrefte at to av våre spillere er siktet i saken.»
Kongebonus, som har fulgt kampfiksingssaker i norsk fotball tett over lengre tid, publiserte samme dag en grundig gjennomgang av saken. Skribent David Nilsen har skrevet om hvordan Kåffa ble avslørt av internasjonale spilldata, og saken har også skapt stort engasjement på Kongebonus sin X-profil.
Spot-fixing og ikke resultatfiksing
Det er viktig å understreke hva saken faktisk dreier seg om. Politiadvokat Sahd Iqbal har vært tydelig: mistanken knytter seg til enkelthendelser i kamper og ikke til sluttresultater. Det er per nå ingen grunnlag for å hevde at kampresultater er blitt manipulert.
Ifølge VG er etterforskningen knyttet til gule kort i to KFUM-kamper fra Eliteserien 2025, nærmere bestemt oppgjørene mot Viking og Vålerenga i september. Denne typen manipulering
kalles gjerne «spot-fixing», der spesifikke mikrohendelser som gule kort, straffespark eller hjørnespark er gjenstand for veddemål og mulig påvirkning, men ikke selve kampresultatet.
Begge de siktede spillerne nekter straffskyld. Etterforskningen er fortsatt i en tidlig fase og ingen er dømt.
Et globalt spillmarked rundt norsk fotball
Saken belyser noe mange kanskje ikke er klar over: norske fotballkamper tilbys på odds hos en rekke lisensierte operatører internasjonalt. Det betyr at spillmønstre på kamper i Eliteserien overvåkes i et globalt marked, uavhengig av hvilken regulatorisk modell Norge velger å føre hjemme.
Norsk fotball har de siste årene fått betydelig internasjonal oppmerksomhet. FK Bodø/Glimts fremgang i Europa og landslagets sterke VM-kvalifisering har satt norsk klubbfotball på kartet. Når norske lag spiller på dette nivået, øker også volumet av internasjonale spill på kampene og dermed også datagrunnlaget for å oppdage avvik.
IBIA representerer et nettverk av over 90 lisensierte operatører og mer enn 200 merkevarer på tvers av seks kontinenter. Norsk Tipping er ikke blant disse. Det er altså utenlandske aktører, uten adgang til det norske markedet under dagens enerettsmodell, som sitter på de mest omfattende dataene for å avdekke kampfiksing.
Et spørsmål om reguleringsmodell
Saken reiser en viktig strukturell diskusjon. Norge fører en restriktiv spillpolitikk basert på enerettsmodellen, der kun Norsk Tipping og Rikstoto har lov til å tilby pengespill til norske forbrukere. Likevel er landet avhengig av globale lisensaktører for å oppdage integritetsbrudd i norsk fotball.
I land med lisensbaserte modeller er operatørene formelt underlagt nasjonalt tilsyn, med direkte rapporteringsplikt og strukturert datadeling mellom regulator og operatør. Det gir myndighetene tilgang og kontroll innenfor ett og samme system. Spørsmålet som nå stilles av bransjeaktører er om et lisenssystem med klar rapporteringsplikt og integrert samarbeid mellom norske myndigheter og internasjonale operatører ville gitt et mer robust rammeverk for integritetsarbeid.
Det finnes ikke et enkelt svar, men kampfiksing avdekkes i dag i stor grad gjennom globale datastrømmer.
Historikk: Ikke første gang i norsk fotball
Dette er ikke første gang kampfiksing dukker opp i norsk fotball. Tilbake i 2012 ble spillere fra 2. divisjonsklubbene Follo FK og Asker Fotball involvert i en større sak med internasjonale forgreninger til Sverige og Kosovo. Syv menn ble tiltalt og i 2015 domfelte Oslo tingrett tre
spillere. Saken startet da 1. divisjonskampen mellom Ullensaker/Kisa og HamKam ble utsatt like før avspark grunnet mistenkelige bettingmønstre, akkurat slik internasjonale spilldata igjen har utløst alarm i 2026.
Lotteritilsynet opplyser at de mottar noen titalls tips om kampfiksing hvert år. I april 2025 lanserte tilsynet en fireårig strategiplan spesifikt rettet mot manipulasjon av idrettskonkurranser.
Hva betyr dette for idrettsmiljøer på Røros?
For idrettslag og foreninger over hele landet, også på Røros, handler denne saken om noe større enn én klubb i Oslo. Den viser at fotball på alle nivåer er eksponert mot internasjonale spillmarkeder, og at integriteten til idretten hviler på systemer som krever samarbeid på tvers av landegrenser.
For lokale lag som Røros IL, som er en bærebjelke i sitt lokalsamfunn, er tillit til idretten avgjørende. Når det avdekkes at selv Eliteserien-spillere kan være involvert i kampfiksing og at avsløringen kom fra utenlandske bettingselskaper snarere enn norske myndigheter, er det naturlig å spørre seg om norsk fotball er godt nok rustet til å beskytte seg selv i et marked der pengene og dataene flyter fritt over landegrensene.
Det er et spørsmål fotball-Norge nå må ta på alvor.