En stemme for å ta vare på naturen

Keramiker Astrid Grue er i gang for fullt i sitt keramikkstudio i Veksthuset. Astrid måtte ta valget om å komme tilbake til Rørosområdet da hun var i Fredrikstad og ble alene. Valget var ikke så vanskelig, hun flyttet tilbake til gården sin i Dalsbygda. For et års tid siden åpnet hun verksted på Røros, og for noen uker siden kom skiltet over døren på plass.

Astrid gikk på «knus og hærverk», som hun kaller det, i 1977/78. Der var det en linje som het tre, metall og keramikk. Det var den spede begynnelsen i Astrid sin karriere. Hun synes det er veldig synd at Kunst og Håndverkslinjen ikke lenger finnes ved Røros videregående skole. Hun hadde stort utbytte av å gå der. Hun har også kolleger som gikk der og som driver aktivt den dag i dag.

Kunst og kultur blir ofte en salderingspost, kanskje fordi det ikke gir snarlige resultater rent økonomisk. Men det handler om trivsel der folk bor og ikke bare om industri og økonomisk vekst. Det må også finnes kreative muligheter for folk, sier Astrid Grue.

Røros

I løpet av sin karriere som keramiker har Astrid vært innom Røros flere ganger. Etter året på yrkesskola, ble det litt ut i verden, til Kunst – og Håndverksskolen i Bergen og Statens Kunstakademi i Oslo. Senere var hun med å drive Galleri Glød i Kjerkgata i nesten tre år. De var sju kunstnere som startet og drev galleriet sammen. 

I fjor overtok Astrid verkstedet etter Sissel Wathne. Hun kjøpte ovnen hennes og har innredet verkstedet etter egne behov. Det er et fint lokale som Astrid trives godt i. Det er sentralt, men samtidig litt tilbaketrukket. Hun er avhengig av å ha ro når hun jobber. Men intensjonen er å ha åpne dager og salg fra verkstedet innimellom. Det går også an å stikke innom for å se hva hun lager, hun er ikke folkesky.

Rakuteknikk

I verkstedet sitt har Astrid mye spennende og flott. På veggen henger det blant annet kunst som er laget med rakuteknikk, en gammel japansk teknikk hvor man legger gjenstanden i en tønne som varmes raskt opp til ca 1000 grader. Gjenstanden tas deretter ut med tang og legges i et organisk materiale, for eksempel sagflis. Den tar fyr, glasuren sprekker opp og sotet etter flammene trekker seg inn i sprekkene. Når gjenstanden har kjølnet pusses sotet på overflaten bort og de fine linjene og krakeleringene trer tydelig frem. 

– Naturen blir en medskaper, der atmosfæren, ilden og øyeblikket setter spor. Jeg er litt spirituell av meg, så den energien som er der og da, opplever jeg at gjenstanden utstråler, sier Astrid.

Kobber

På veggen har Astrid også mange prøvearbeider. Hun jobber med begittinger, som er en leirevelling med innslag av oksyder og underglasurfarger. Kobber er en viktig del av den keramiske fargepaletten hennes og finnes jo i store mengder på Røros. På farsiden hennes hadde både bestemor og bestefar aner tilbake til gruvedriften

–  Min oldemor het Hanna Irgens. Uten at jeg har undersøkt det ordentlig, så tror jeg hennes aner kan spores tilbake til driften av gruvene på Røros.  Min bestefar kommer fra Dalsbygda og har aner fra Gruvåsen, der det også var gruvedrift i mange år. Kanskje det ikke er så tilfeldig at jeg er keramiker og at jeg jobber med kobber, jern, kobolt og slike stoffer som du tar ut av jorda. Med disse materialene prøver jeg å lage spennende overflater som jeg setter sammen i min keramiske fargepalett, sier Astrid.

Røtter

Astrid liker å jobbe med røtter. Når hun går i skogen og fjellet finner hun noen ganger fantastisk flotte røtter, som enten dyrene har beitet og gnaget på, eller som vær og vind har slipt rene. Hun kombinerer røtter og porselen. Hun plukker tørre, avblomstrede naturelementer som dyppes gjentatte ganger i flytende porselen. Da får hun de rare, organiske formene som hun prøver å integrere sammen med trerøttene. Det blir et abstrakt, litt spesielt uttrykk, der kobberet gir fargenyanser på det hvite porselenet.

– Det å trekke inn naturen er viktig i arbeidet mitt, sier Grue.

Aske

I forhold til naturen og gården jobber Astrid også litt med gjenbruk. På gården i Dalsbygda er det litt bjørkeskog. Asken etter fyring i ovnene tilfører hun i glasuren. Hun synes det er fint å bruke et avfallsprodukt og prøve å lage noe som er fint av det.

Kvinner

Astrid jobber mye med kvinneskikkelser. Hun prøver å uttrykke følelser og bevegelse. For at de skal kunne brennes uten å sprekke er figurene hule. Det er en teknikk som gjør at hun kan ta av og legge på leire og eksperimentere med formene.

– Ansiktsuttrykk, det å uttrykke følelser. Det synes jeg er veldig fascinerende, sier Astrid. Jeg prøver å nå hjertene hos folk.

Hun jobber både ut ifra bilder og fri fantasi. Da Astrid gikk på akademiet hadde de levende modell i undervisningen, en tradisjon hun har tatt med seg videre i arbeidet. De jobbet med menneskekroppen og ansiktet som uttrykksform – der lys og skygge var viktige elementer å undersøke. Nå jobber hun mest rett ut fra fantasi og det hun har bygd opp av kunnskap.

Naturen

I produksjonsrommet har Astrid også utstilling. Hun liker å trekke naturen inn i arbeidet. Da hun var på Hydrogenfabrikken og Norsk Teknisk Porselen i Fredrikstad jobbet hun sammen med en kollega om prosjektet «Skogene over og under vann». De jobbet blant annet med korallrev og brukte porselen for å visualisere korallrevene. Det er trist at disse vakre skogene under vann er i ferd med å forsvinne. Det er små polyppdyr som bygger revene og lager de vakre fargene, men når vannet blir for varmt trekker de seg unna og mange av dem dør. Da blir korallrevene bleket, de blir grå og hvite. Revene produserer store mengder oksygen som alt liv på jorda er avhengig av, så fortsetter trenden med oppvarming av havene, vil det få alvorlige konsekvenser også for oss mennesker.

– Det er noe med å være en stemme for naturen. Og for at vi må skjønne hvor viktig den er for oss mennesker. Naturen her i området er helt fantastisk. Å få gå i fjellet og bade i rent fjellvatn om sommeren, det må vi ta vare på, sier Astrid Grue. Hun vil gjerne være en stemme for å ta vare på naturen. 

Lysbærere

Astrid jobber i serier, blant annet med lysbærere, som også er et viktig tema i hennes kunstneriske produksjon. Disse skulpturene handler om å gå igjennom vanskelige opplevelser og komme ut på andre siden. Kanskje man da erkjenner at denne’ prosessen, selv om den var aldri så vanskelig, så var den veldig viktig – fordi den utviklet deg som menneske.

– Det er et tema som jeg tror alle mennesker erfarer og filosoferer rundt, sier Astrid.

Skalle

Da Astrid var på en utstilling på Hitra for et par år siden fikk hun en veddeskalle, som eieren etter slakting hadde latt ligge i havet. Han oppdaget at sjødyr hadde spist den helt ren og tok den med seg. Astrid har laget en skulptur som hun kaller Symbiose, der hun føyer sammen skallen og et menneskelig ansikt. Den kan også minne om skogsguden Pan. Hun kombinerer ofte dyr og mennesker, som hun synes er spennende både visuelt og tematisk. Et vakkert skjelett av et ekte hestehode står også utstilt på skapet. 

Utstilling

For tiden jobber Astrid med store fat og boller i steingodsleire som dekoreres med oksyder og glasurer. Hun er opptatt av blomster og natur. Hun prøver å stilisere og forenkle blomstermotiver, for eksempel en geitramsblomst.  

En viktig del av virksomheten til Astrid er utstillinger. Hun har deltatt på mange utstillinger gjennom årenes løp. Nå jobber hun mot en utstilling på Stasjonsgalleriet på Moelv høsten 2026. Der skal hun stille ut flere keramiske kvinnefigurer og keramiske verk som omhandler de temaene hun er opptatt av. Astrid tar også imot bestillinger,

– Om du kan tenke deg en keramisk skulptur til inspirasjon og utsmykking i hjemmet, er det bare å ta kontakt, sier Astrid Grue.

HalloVenn for 13. gang

Bortsett fra to korona-år har HalloVenn vært arrangert hvert år siden 2011. Antallet barn har økt fra 50 til over 300 gjennom årene og har stort sett stabilisert seg mellom 200 og 250 barn fra ettåringer til 10-11-åringer. 

HalloVenn er et alternativ til Halloween som arrangeres mange steder i landet med stor suksess. Det er flott om ungene kler seg ut, men det trenger ikke være avanserte greier. Det eneste arrangøren ber om er at de stygge maskene og de mest bloddryppende kostymene blir igjen hjemme. Dette er en vennefest, ikke et Halloweenparty. Er det grøss og gru man er ute etter, finnes det andre arrangementer.

Det blir også i år aktiviteter med ymse utfordringer og all deltakelse premieres med godteri enten man «fikk det til» eller ikke. I turnhallen satses det på frilek i tillegg til klatring i klatreveggen.

– Noen arrangører har påmelding, som selvfølgelig kan gjøre planlegginga enklere og/eller inngangspenger. Vi har valgt bort begge deler. Her er barn og voksne velkommen sjøl om planlegginga ikke fikk plass i hverdagen eller familien ikke har så mye å rutte med. Dersom én familie ikke har råd til å betale, synes vi det er grunn god nok til at det skal være gratis for alle. Vi er derfor avhengige av økonomisk støtte, loddsalg og kafé for at ikke dette skal gå for mye i underskudd. Vi takker alle sponsorer og oppfordrer foreldrene til å kjøpe kaffe og lodd etter evne, sier Sara T. Engåvoll i HalloVenn Røros.

Hun legger til at i flere år har dette vært et samarbeidsprosjekt mellom Pinsekirken Røros og Os Familiekor. Nå er Familiekoret dessverre nedlagt, så Pinsekirken bærer hovedansvaret, men de har heldigvis med seg flere gode venner som synes dette er viktig og moro. Og dersom noen lurer; HalloVenn er kjemisk fritt for forkynnelse – her er det bare lek, gøy og moro. Og altfor mye godteri.

Arrangøren trenger alltid flere medhjelpere, så her er spreke pensjonister, foreldre som skal følge sjølgående barn og andre som ser verdien av HalloVenn mer enn velkomne til å melde seg til tjeneste.

– Velkommen til Verket den siste kvelden i oktober, sier Sara T. Engåvoll.

Eventyryoga på biblioteket

Lørdag 1. november er det klart for Eventyrlig lørdag/Heamturen laavvadahkke på biblioteket igjen. Man kan ta med barna på eventyryoga og få en myk start på helgen når yogainstruktør og barnehagelærer Kristine Schjølberg kommer til Røros bibliotek/Plaassjan gærjagåetie og Eventyrlig lørdag. Arrangementet passer for barn fra 3 år og oppover og er gratis.

– Velkommen til Røros bibliotek, sier Mari Snortheim ved Røros bibliotek.

Under topp hundre som barnekommune

Unicef Norges kommuneanalyse viser at Røros har mye å gå på som oppvekstkommune. På rangerinngen av norske kommuner havner Røros som nr. 112 av de 319 kommunene som Unicef har analysert. Røros scorer bra på mange områder, men er i bunnsjiktet på gjennomføring av helseundersøkelser. På Røros har bare 70% av barna på førstetrinn gjennomført en helseundersøkelse. For hele Norge er tallet 98,2%. Røros er en av få kommune som ikke scorer 100% på dette punktet.

Et noe oppsiktsvekkende funn er at Røros kommune ligger lavere på antall årsverk i kulturskolen enn landsgjennomsnittet. Det sier også litt om kvaliteten på de som jobber i kulturskolen, når Røros likevel scorer høyt på dette i Telemarksforsknings kultubarobeter.

Røros utmerker seg med at alle skolene oppfyller lærernormen og at Røros har mindre mobbing enn landsgjennomsnittet.

Undersøkelsen Unicef har gjort gjelder bare kommunens innsats, og frivillighetens bidrag er ikke vurdert, selv om det har stor betydning for opplevelsen av å være barn på Røros.

Unicef-tallene for Røros

Barnehage

Symbol

Førskolelærere per barn under tre år

0,3

Landsgjennomsnitt:

0,3

Førskolelærere per barn over tre år

0,2

Landsgjennomsnitt:

0,2

Årsverk per barn

0,2

Landsgjennomsnitt:

0,3

Lek- og oppholdsareal per barn

7,9 m²

Landsgjennomsnitt:

8,2 m²

Grunnskole

Symbol

Skoler som tilfredsstiller lærernormen

100 %

Landsgjennomsnitt:

89,7 %

Undervisning av lærere som oppfyller kompetansekravet

95 %

Landsgjennomsnitt:

93,4 %

Lærere i norsk, matematikk og engelsk som oppfyller kompetansekrav

81 %

Landsgjennomsnitt:

82,5 %

Elever 5.-10. trinn opplever mobbing

9 %

Landsgjennomsnitt:

14,8 %

Gjennomsnittlig fraværsdager 10. trinn

12,3

Landsgjennomsnitt:

12,6

Barnevern

Symbol

Avsluttede undersøkelsessaker uten fristbrudd

25 %

Landsgjennomsnitt:

15,1 %

Barn med hjelpetiltak som har tiltaksplan

98 %

Landsgjennomsnitt:

93,5 %

18-25-åringer som mottar ettervern

8 %

Landsgjennomsnitt:

22,4 %

Helsetjeneste

Symbol

Nyfødte med hjemmebesøk av helsesykepleier

112 %

Landsgjennomsnitt:

94,2 %

Barn med fullført helseundersøkelse i 1. trinn

70 %

Landsgjennomsnitt:

98,2 %

Årsverk per 10.000 barn 0-20 år i helsestasjons- og skolehelsetjeneste

59,5

Landsgjennomsnitt:

64,1

Har helsestasjon for ungdom

Ja

Kulturtilbud

Symbol

Årsverk i kulturskole per 1000 barn 6-15 år

5,3

Landsgjennomsnitt:

5,5

Fakta om kommuneanalysen

Vis mindre

  • Kommuneanalysen bygger på 19 indikatorer som
    måler grad av lovoppfyllelse innenfor seks kategorier: barnehage, grunnskole, barnevern, helsetjenester,
    kulturtilbud og resultatkvalitet, samt Kostra-tallene som kommunene selv rapporterer.
  • Kartleggingen inkluderer 319 kommuner.
  • Analysen viser at småkommuner både kan prestere svært godt og svært dårlig – det handler om lokale prioriteringer og ressurser, ikke bare geografi.
  • Nordland har både noen av de beste og noen av de svakeste kommunene i landet på barns rettigheter.
  • Barn i kommuner med lav score har færre voksne i barnehagen, svakere helsetjenester og dårligere fritidstilbud.

Kilde: Unicef Norge