Bygningsvern gjennom 25 år – fra redningsaksjoner til eierstolthet

20. – 24. august 2025 arrangeres Handverksdagene på Rørosmuseet for tjuefemte gang – et samlingspunkt for alle med interesse for antikvarisk handverk. Tilbakeblikk på disse tjuefem årene gir også et bilde på utviklingen i norsk bygningsvern: Fra en tid hvor bygningsvern handlet om kampen mot modernisering, der bevaringsverdige enkeltbygg ble reddet gjennom fredningsvedtak eller ved å flytte dem til friluftsmuseene, til i dag hvor det svært mye av bygningsvernet skjer gjennom at huseierne selv ønsker å ivareta sine hus etter antikvariske prinsipper.

Bygningsvernsenteret på Rørosmuseet har fulgt denne utviklingen på tett hold. Stadig mer av virksomheten handler om å bygge kompetanse hos huseiere om hvordan deres verneverdige bygninger kan ivaretas, og å øke både kapasiteten og kompetansen hos handverkerne gjennom kurs og videreutdanning. I samme periode har også det vært en aktiv oppbygging av ulike offentlig tilskuddsordninger og velvillige fond for å sette private huseiere i stand til å ta vare på kulturarven vår.

I Rørosregionen har Uthusprosjektet muliggjort en lang rekke istandsettingstiltak siden 1996, og siden etableringen av Kulturminnefondet på Røros i 2003 har mange millioner kroner blitt fordelt nasjonalt.

De siste to årene har Riksantikvaren arbeidet med å få på plass en nasjonal Håndverksstrategi, der et sentralt mål er å øke tilgangen på handverkere med bygningsvernfaglig kompetanse. I likhet med mange fagmiljøer rundt om i landet har Bygningsvernsenteret fått delta i prosessen med strategien. skal bidra til økt kompetanse og kapasitet innenfor håndverk nødvendig for å ivareta kulturmiljø, gi håndverkere med relevant kompetanse bedre tilgang til oppdrag i kulturmiljøfeltet, og bidra til nødvending kunnskapsutvikling.«Godt håndverk er grunnlaget for godt kulturminnevern.

Uten dyktige håndverkere klarer vi ikke å sikre kulturminnene våre for fremtiden, og en god håndverker har både spikerpistol og lafteøks i verktøykassa.

Det er viktig for Riksantikvaren at flere får kompetanse på tradisjonshåndverk gjennom utdanning og opplæring. På den måten sikrer vi at fremtidens håndverkere kan ta vare på kulturminnene våre. Dette krever et godt samarbeid mellom bransjen, utdanning, forvaltning og frivillige.

– Håndverksdagene på Røros er derfor et viktig treffpunkt for oss alle, og jeg vil gratulere med et fantastisk arrangement! Det er alltid stas å gå innom Kurantgården og hilse på dyktige kollegaer når jeg besøker Røros,» sier riksantikvar Hanna Geiran.

Direktør i Kulturminnefondet, Simen Bjørgen, uttaler videre:

«Frå Kulturminnefondets perspektiv er Handverksdagane på Røros ein av dei viktigaste møteplassane for tradisjonshandverk i Noreg. I 25 år har arrangementet bidrege til å ta vare på og føre vidare kunnskap som er heilt avgjerande for å sikra kulturarven vår. Dette jubileet er ikkje berre ei feiring av handverket, men òg av menneska, miljøet og historia – og det fortener stor anerkjenning.»

I tiden da bygningsvern var noe man møtte på friluftsmuseer som Norsk Folkemuseum eller Maihaugen, var det i hovedsak ved museene man fant kompetanse om antikvarisk handverk. I dag må denne kompetansen finnes hos alle de handverksbedriftene som utfører oppdrag for private huseiere – ofte med offentlig støtte.

I denne utviklingen har Handverksdagene ved Rørosmuseets bygningsvernsenter vært en viktig bidragsyter. Her har handverkere innen ulike bygningsfag vært samlet årlig for å utveksle erfaringer, lære av de gamle mestre, og et fellesskap for mange små handverksbedrifter, forvaltere og eiere av verneverdige kulturminner. Kompetente handverkere betyr ikke bare godt istandsettingsarbeid, men er helt vesentlig for å øke kunnskapen om bygningshistorien vår. Gjennom arrangement som dette samles, diskuteres og spres kunnskapen, og Rørosmuseet forvalter denne kunnskapen for økt innsikt i vår egen

historie.

25-årsjubileumsutgaven av Handverksdagene inneholder praktiske kurs i brenning og bruk av lokalkalk, linoljemaling eksteriør, taktekking med naturens materialer og brasing i smia. Med instruktører som alle er nestorer innen sine handverksdisipliner, er det ikke overraskende at det er overveldende deltakelse. Alle som er interessert i antikvarisk handverk oppfordres til å ta turen innom Bygningsvernsenteret for å få en opplevelse av det beste fra tradisjonshandverkene i lukten av tre, linolje og trekull i smia!

Det er åpen dag med visning av tradisjonelt handverk for publikum på lørdagen.

Tar Jentebølgen til Røros

Christine Sophie Juul Elven og Eirik Dalseg jobber sammen for å arrangere Jentebølgen på Røros. Jentebølgen har lange tradisjoner, og nå revitaliseres arrangementet. I år er det for en stor del i Trøndelag det skjer.  

I løpet av året arrangeres jentebølgen i ni norske byer. Fire av byene som har jentebølge i år er i Trøndelag. Først ute var jentebølgen i Trondheim, som ble arrangert andre juni. Finalen i årets utgave av jentebølgen er Frøya 22. august, Røros 23. august og Steinkjer 24. August.

Jentebølgen handler om å oppleve mestring, ha det gøy, og oppmuntre kvinner og jenter til å være aktive, uavhengig av alder og fysisk form. Jentebølgen er et folkehelseløp på mellom 5-6km som er spesielt rettet mot kvinner, og har som mål å fremme fysisk aktivitet, mental helse og fellesskap. 

Jentebølgen gir inntekter til Mental Helse Ungdom.

Tar motorshow til Røros

Siden det første showet i 2020 har Stjørdal Motorshow trukket et stort publikum. Nå har arrangementet fått avleggere, og den nyeste av dem er lagt til Røros. 13. September arrangeres Røros Motorshow i og ved Verket Røros, og planen er at det skal bli et årlig arrangement. Initiativtaker Kenneth Hansen gleder seg til å ta showet til den gamle Bergstaden.

Kenneth Hansen intervjuet av Tore Østby

Stjørdal Motorshow er plassen for alle, store og små, som elsker motor og lyd. Sammen med sine utstillere og firma er målet til enhver tid å lage Trøndelags råeste motorshow. Her skal man finne alt for enhver interesse og smak, både bil, MC, ATV og snøscooter.

Stemme nr 32 er avlagt

Årets stortingsvalg er første mulighet for mange til å stemme. Andre har lang erfaring i nettopp det. Eystein Ryen har avlagt forhåndsstemme til stortingsvalget i Øverhagaen bo,- helse- og velferdssenter. Han har nå avlagt sin stemme i 30 valg og to folkeavstemninger.

Eystein tilhører en stor årgang og en stor velgergruppe. Krigen av over og glede og optimisme rådde. Rett etter krigen kom en historisk babyboom. Nå nærmer de første etterkrigsbarna seg 80 år. Eystein ble født litt før den store bølgen.

Eystein Ryen har vært sentral i dansemiljøet på Røros. Høydepunktet i dansekarrieren sier han er en tur med folkedanslaget til Bagdad.

Han har sett statsministere og ordførere komme og gå. Nå er han blant dem som allerede har avlagt sin stemme til Stortingsvalget 2025.

Eystein Ryen intervjuet av Tore Østby