Dag: 20. juni 2025

Sponser NeonParty og Microcup

av

NEAS går inn som ny samarbeidspartner med Bergstadcupen – til stor glede for både arrangørene og lokalsamfunnet. Samarbeidet er et viktig steg i NEAS sin satsing på å bidra til et levende og inkluderende lokalsamfunn i Rørosregionen.

– Vi er veldig fornøyde med å få på plass en avtale med Bergstadcupen. NEAS har i alle år heiet på de yngste, og hatt fokus på å skape aktiviteter og uforglemmelige opplevelser for barna våre. Nå som vi har blitt en del av NEAS-familien er det helt naturlig for oss å videreføre denne satsingen også her i Rørosregionen. Nå har vi større ressurser og en klar målsetting om å bidra mer for å skape et levende lokalsamfunn i regionen vår, sier Sam Eidsheim i NEAS.

(Saken fortsetter under TV-vinduet).

Også arrangøren av Bergstadcupen er strålende fornøyd med det nye samarbeidet.

– Bergstadcupen er veldig glad for å ha fått med NEAS på laget! Sammen skaper vi mer positiv aktivitet på arrangementet vårt, og vi har et felles mål om å skape en trygg arena for fellesskap, lagspill og mestring for barn og unge, sier cupens leder, sier Freyja Siv Berger.

Gratis Microcup og NeonParty for alle

NEAS sitt bidrag gjør det blant annet mulig å gjøre deltakelse i microcupen – for barnelag i alderen 6–7 år – helt gratis. I tillegg vil NEAS stå bak flere utenomsportslige aktiviteter som fremmer lek og sosialt samvær.

– Ved å gjøre deltakelse gratis, unngår vi at de yngste må starte sin aller første sesong med å samle inn penger for å kunne delta. Det er mye hyggeligere at lagene kan bruke midlene sine på noe sosialt utenom kamper og treninger, sier arrangøren.

NEAS er også med og finansierer det populære NeonParty i Verket lørdag 21. juni kl. 20.30 – et diskotek for barn og unge med lasershow, UV-lys, dans, DJ, ansiktsmaling og mye mer. Arrangementet er åpent for alle – også for de som ikke deltar i selve fotballcupen. Alle er hjertelig velkommen, sier Martin Grytbak i NEAS. 

(Saken fortsetter under TV-vinduet).

Hele Røros heier

Bergstadcupen er hovedinntektskilden for fotballen i Røros og samler hvert år barn, ungdom og familier fra hele regionen. Arrangementet er bygget på dugnadsånd, støtte fra næringslivet og fellesskap.

– Vi er opptatt av å synliggjøre vår takknemlighet for all den hjelpen vi får fra samarbeidspartnere og frivillige. Vi håper alle som deltar på dugnad opplever det som meningsfullt og hyggelig. Sammen ønsker vi å skape minnerike opplevelser som gir barn og unge lyst til å komme tilbake – både til cupen og til Røros sier Berger. 

Med NEAS på laget styrkes både det sportslige og det sosiale tilbudet under Bergstadcupen. Det heies på lagspill, drømmer og ambisjoner – og det er alltid plass til én til på supporterbenken, fastslår en lettere henrykt cupleder som gleder seg stort til årets Bergstadcup.

Leder tidenes største Bergstadcup

av

I helga strømmer unge fotballspillere fra hele Trøndelag til Røros og Bergstadcup. Årets arrangement blir det største gjennom tidene, med 175 påmeldte lag. Det blir folksomt både på Øra og i hele Bergstaden denne helga.

Freyja Siv Berger ble leder for Bergstadcupen i fjor, og hun er svært fornøyd med at hennes andre Bergstadcup som leder slår gamle rekorder.

Fint å jobbe for Ren Røros

av

For tredje år på rad er Ren Røros godkjent og offisielt sertifisert som en fin plass å tjene til livets opphold. Det fremgår av en pressemelding fra Ren Røros:

Med stor glede og stolthet kan Ren Røros kunngjøre at vi har oppfylt kravene til den internasjonale standarden for en god arbeidsplass. For tredje året på rad er vi offisielt sertifisert som «Great Place To Work».

Gjennom sertifiseringsprosessen, som inkluderer en omfattende medarbeiderundersøkelse, står temaer som tillit, stolthet og fellesskap sentralt.

Kristian Holm Foto: Tore Østby

 – Undersøkelsen viser at fellesskapsfølelsen og stoltheten er høy i konsernet. At vi trives på jobb er et kollektivt ansvar, og jeg opplever at ansatte i høyeste grad ønsker å bidra i arbeidet, sier konsernsjef Kristian Holm.

En god arbeidsplass er et sted hvor medarbeidere stoler på ledelsen, er stolte av jobben de gjør og opplever fellesskap med sine kolleger, ifølge definisjonen i Great Place to Work (GPTW).

Ren Røros havnet på et totalt gjennomsnitt på 78 prosent på at det er et bra sted å jobbe (mot 70 prosent i 2023 og 76 prosent i 2024), og hele 89 prosent svarer ja på at «alt tatt i betraktning mener jeg at dette er et flott sted å jobbe.»

Større tillit

Great Place to Work-sertifisering gis til bedrifter som oppnår høye resultater i undersøkelsen, og Ren Røros har hatt en fin utvikling på samtlige dimensjoner i undersøkelsen over de siste tre årene. Dette til tross for flere urolige forhold, som fisjon, fusjon, topplederbytte, endringer i lederskap i datterselskaper, endring i lokasjoner og kraftig medieomtale rundt aksjevedtekter.

– Denne anerkjennelsen viser at vi som team ikke bare oppfyller, men også overgår standardene for arbeidsmiljø og trivsel, forteller HR-sjef Bente Sundt.

Aspektet hvor det er mest å jobbe med fremover, er kommunikasjon og informasjon fra ledelsen til de ansatte. Samtidig har tillitsdimensjonene troverdighet, respekt og rettferdighet, der hvor ledelsen kan påvirke mest, økt betraktelig i undersøkelsen. Troverdighet til ledelsen har økt fra 62% til 76% på tre år. Det handler om tydeligere retning og strategi, informasjonsflyt og integritet på topp. I tillegg virker konsernledelsen mer samlet og ligger på et godt nivå i undersøkelsen.

Satsning på velkommende kultur

Gjennom vinteren og våren 2025 har konsernet som helhet og hvert enkelt selskap jobbet ekstra med arbeidsmiljøet og kulturen, gjennom et kursopplegg på Vauldalen med Jorid Skott Svendsen og Sigrid Jansen. Det er et av tiltakene for å bygge en sterk og velkommende kultur, basert på tillit og samarbeid. Hvert enkelt selskap har nå satt ned en gruppe som skal jobbe videre med funnene fra GPTW-undersøkelsen.

– Sertifiseringen er en anerkjennelse av ansattes innsats, engasjement og bidrag. Milepælen understreker hvor viktig hver enkelt person er for å opprettholde og styrke vår kultur og vårt arbeidsmiljø. Derfor vil jeg takke hver og èn for deres bidrag til å gjøre Ren Røros til et sted der man gleder seg til å gå på jobb hver dag, og jeg ser frem til å fortsette denne utviklingen sammen, oppsummerer Kristian Holm.

Akrobatikkflyging avlyst

av

Aerobatic Club of Norway bestemte seg i går kveld for å avlyse akrobatikkflyging-samlingen som skulle være på Røros i helga. Pilotene som skulle delta på akro-flyvningen synes værutsiktene er for marginale, og dermed ble samlingen avlyst. Aerobatic Club of Norway satser på ny samling til neste år.



Et år til 100-årsdagen

av

I dag, 20. Juni er det et år til Glåmos kirke fyller 100 år. Historien til Glåmos kirke startet lenge før 1926. Iver Kuraas fikk på plass en hjelpekirkegård i 1906. Før den tid måtte glåmosingene til Røros for begravelser. 

I desember 1906 ble Jensvold hjelpekirkegård vigslet. Dette var begynnelsen på kirkehistorien på Glåmos. Deretter begynte Kuraas å jobbe for å få kirke i bygda. Dessverre så gikk Iver bort i en ulykke med hest på tur til setra i 1920. Da var planene og komiteen så godt i gang at de fortsatte arbeidet med kirken. Det ble ei kirke som egentlig sto ferdig i 1925, men Glåmos ble egen kommune i 1926 derfor utsatte de vigslingen, og arkitekten gjorde noen interiørendringer den siste vinteren. Så ble det vigsling av Glåmos kirke 20. Juni 1926. 

Klokke og klokketårn

Leder for Glåmos menighetsråd, Marthe Wang, har jobbet en del for å finne historien rundt hjelpekirkegården. Hun har lett etter hvor det ble av klokken og klokketårnet som sto på hjelpekirkegården da kirken var ferdig. Det er ikke den klokken som er inne i kirken. En lørdagskveld Marthe satt på Nasjonalbiblioteket og bladde i gamle aviser, dukket det opp informasjon. Det viser seg at både klokketårnet og klokken ble solgt av menighetsrådet og Glåmos kommune. Er det noen som vet hvor det havnet og kan fortelle Marthe Wang det så hadde hun blitt kjempeglad. Hun vet ikke om informasjonen finnes i gamle papirer. Hun skal begynne å lese i gamle protokoller fra menighetsrådet fra 1926, så kanskje det dukker opp. 

– Dersom noen vet det. Kjempeartig informasjon å få, sier Marthe Wang. 

Jubileumshelg

I Glåmos kirke henger det et portrett av Iver Kuraas. Han har også fått en bauta i bygda som står på jorda på gården hans. 

26. – 28. juni 2026 skal det være stor jubileumshelg på Glåmos.

– Da håper vi at vi skal få til en god jubileumshelg. Vi har litt forskjellige planer. Vi skal i hvert fall få til en utstilling, som blir åpen den helga med bilder, mye informasjon, historie og litt artige ting som dukker opp på bygda. Det tror jeg kan bli veldig mye artig både å lese og se. Og så skal vi selvsagt ha ei festgudstjeneste den søndagen. Da må vi invitere litt høyerestående gjester, så får vi se hvem som kan dukke opp av dem. Og så må vi vel ha en festmiddag. Håpet er at vi kanskje skal få til en konsert i løpet av helgen. Vi får se hva som dukker opp. Det blir artig, sier Marthe Wang. 

Da Glåmos kirke ble vigslet i 1926 var det flere enn glåmosingene som møtte opp. Det var 300 sitteplasser i kirken. Det er sagt at det var 700 som møtte til vigslingen av kirken. Det gikk tog fra Røros til Glåmos. Glåmosingene hadde første rett til å komme inn i kirken. Det var mange som sto ute. Mange gårder i bygda hadde middagssalg den søndagen. 

– Det skjedde veldig mye. Jeg tror det var en virkelig festlig helg det også, sier Wang.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.