Dag: 11. mars 2025

Beltebilen – ein viktig del av kulturarven vår

av

Kronikk av Simen Bjørgen, direktør i Norsk kulturminnefond

Beltebilen har vore eit viktig framkomstmiddel i Noreg, særleg i snørike område og på utilgjengelege strekningar i høgfjellet. Dette er ein viktig del av vår nasjonale kulturarv, som må takast vare på gjennom aktiv bruk.

Frå dei første beltedrivne kjøretøya tidleg på 1900-talet til dei ikoniske Bombardier Muskeg – og Snow-Trac-modellane, har desse farkostane vore uunnverlege for transport av folk og varer i krevjande vinterlandskap. Dei har vore nytta av alt frå post- og helsevesen til forsvar, industri og reiseliv. Dei har såleis spelt ei viktig rolle i utviklinga av mange lokalsamfunn.

Vinteren 1953 låg Edmund Hillary i Leirvassbu og testa Ferguson TE20 traktorar som vart nytta under samveldets trans-antarktiske ekspedisjon i 1955. Dei kryssa det antarktiske kontinent og var den fyrste ekspedisjonen som nådde Sørpolen sidan Amundsen og Scott i 1911. 

Mange beltebilar har stor kulturhistorisk verdi. Denne kulturarven må takast vare på slik som bygningar og fartøy.

Beltebilar kan køyre i terreng der vanlege hjuldrevne bilar ikkje kjem fram, som i djup snø, myr, sand eller på islagde flater. Dei er framleis viktige i mange arktiske og utilgjengelege område

I dag er mange av desse historiske beltebilane i ferd med å forsvinne. Slitasje, mangel på reservedelar og høge vedlikehaldskostnader gjer at dei ofte blir sette til side. Men heldigvis finst det moglegheiter for å bevare desse viktige delane av vår transporthistorie.

For eigarar av eldre beltebilar som ønskjer å sette dei i stand, kan Kulturminnefondet vere ei moglegheit. Kulturminnefondet gjev støtte til private eigarar av verneverdige kulturminne, inkludert historiske køyretøy, for å sikre at desse kan takast vare på og brukast i framtida.

Som i alt anna bevaringsarbeid er det viktig med ein aktiv bruk av kulturminne som vert sett i stand. Dersom bruken vert borte, misser vi handlingsboren kunnskap som det er umogleg å erstatte.

Dersom du har ein eldre beltebil som treng restaurering, kan du søkje om støtte til tiltak som:

  • Reparasjon av motor og drivverk
  • Rekonstruksjon av originale delar
  • Bevaring av historiske fargar og merking
  • Dokumentasjon og formidling av beltebilens historie

For å få støtte er det viktig at beltebilen har historisk verdi og blir sett på som eit kulturminne. Det kan vere lurt å dokumentere bilens historie, tidlegare bruk og kvifor den er viktig å bevare.

Å ta vare på ein beltebil handlar ikkje berre om nostalgi – det er ein måte å sikre at komande generasjonar kan oppleve og lære om korleis folk i Noreg før i tida tok seg fram i krevjande terreng. Restaurerte beltebilar kan brukast til alt frå museum og arrangement til praktisk bruk ved historiske transportløysingar.

Har du ein gammal beltebil og ønskjer støtte til istandsetting? Sjekk ut www.kulturminnefondet.no for meir informasjon om søknadsprosessen. 

Det er ingen søknadsfrist og vi handsamar søknadane etter kvart som dei kjem inn.

Saman kan vi ta vare på denne viktige delen av norsk transporthistorie!

Interessert i oppvarmingsvaner

av

NTNU/SINTEF kjører for tiden en spørreundersøkelse om oppvarmingsvaner i Norge. De trenger svar fra forskjellige regioner i Norge, også kalde steder som Røros.

– Hvis du bor i Norge, inviterer vi deg til å delta i undersøkelsen vår om oppvarmingsvaner i husholdninger. Spørreskjemaet har som mål å samle viktig informasjon om hvordan du varmer opp huset ditt, inkludert type varmesystem og innetemperatur, sier Laurent Georges, Professor ved NTNU. Han legger til at spørreskjemaet er anonymt og ved å delta får man sjansen til å vinne et gavekort.

Laurent Georges har vært intervjuet i TrønderRush på Radio Trøndelag om spørreundersøkelsen. Intervjuet kan du høre nedenfor.

Her er lenken til å svare på spørreundersøkelsen:

https://www.ntnu.no/ept/oppvarmingsvaner

Jazz hos Fjøsakademiet

av

Hva er jazz? Dette er ikke enkelt å svare på. Nå håper de på Fjøsakademiet og kunne gi, om ikke fasiten, men et innblikk i hva jazzen kan være. 

I løpet av våren/sommeren vil det være tre jazzkonserter i ulike sjangre på Høylemmen. Artistene vil i løpet av konserten gi et innblikk i hvor de selv ligger i dette store og fargerike landskapet.

Hayden Powell Sekstett lørdag 22. mars

Trompetist Hayden Powell forener seks musikere fra ulike generasjoner og musikkmiljøer, med bakgrunn innen jazz, folk, tidligmusikk, elektronisk musikk og improvisasjon. Resultatet har blitt musikk rik på teksturer, farger og detaljer, og som er både enkel og kompleks på samme tid – som underskogen selv. 

Hayden Powell har tidligere har gitt ut fire album i eget navn og er en kjent stemme i det norske jazzlandskapet. Det første albumet med denne nye besetningen, ‘Undergrowth’, kom i november 2024, og nå er de klare for relaese-konsert på Høylemmen.

«Dette er musikk som er egna til å grave seg ned i og la seg forføre av: her er det mulig å finne sjelefred underveis.» Sier den kjente jazzkritikeren Tor Hammerø i sin anmeldelse av Haydens nye plate, ‘Undergrowth’ .

Øystein Skar

I juni er det klart for et nytt plate-slipp og konsert, denne gangen med med anerkjente pianisten og komponisten Øystein Skar. 

Øystein Skar er kanskje mest kjent som tidligere medlem av det prisvinnende bandet Highasakite, men hans nye album HEM avdekker en ny side av hans kunstneriske uttrykk. Med en klassisk pianobakgrunn og utdannelse innen jazz og improvisasjon fra Norges musikkhøgskole, skaper Skar en unik musikalsk verden. Her smelter melodiske pianokomposisjoner sammen med improvisasjon og elektronisk musikk på en måte som få kan matche. 

Fint Fransk Orkester kommer til Høylemmen i august. 

Det er umulig å ikke la seg sjarmere i senk av Fint Fransk Orkester. Denne gjengen er til sine virtuose fingerspisser så franske at de kan få den mest arrogante kelner i Lyon til å rødme av forlegenhet…

Med stil, eleganse og humor tar de deg med dypt inn i den franske chanson-tradisjonen og innvier deg i en særegen verden av originale låter og fargerike karakterer. Et must for de frankofile! Orkesteret byr på chansons og cabaret, string-swing og hip hop, cœur et douleur (hjerte og smerte), nypolert trombone og nystemt trekkspill, skjønn solosang og deilige duetter. 

På alle konserter, som vanlig, kan man nyte noe godt å drikke og spise på Høylemmen før konsertstart.

Hayden Powell. Foto: Oddrun Lilja.

Storstuggu blir arena for storslagen 30-årsfeiring av lokal mat og bærekraft

av

Den 19. mars samles lokale matprodusenter og publikum til en historisk markering når Mat-Helse-Miljø-Alliansen feirer sitt 30-årsjubileum på Storstuggu Røros. Arrangementet kombinerer også Rørossymposiet og markering av Verdens forbrukerdag – en tradisjon som i tre tiår har vært drevet framover av ildsjelen Reidun Roland.

På kvelden 19. mars vil Storstuggu fylles med det beste regionen har å by på av lokalmat, kulturopplevelser og faglig innhold som fremhever det unike ved Røros-traktene og Nord-Østerdalen, står det i en pressemelding.

«Dette jubileet handler om mer enn bare mat – det handler om identitet, stolthet og bærekraftig utvikling i regionen vår,» sier arrangørene. «Gjennom 30 år har vi sett hvordan lokal matproduksjon har bidratt til å styrke både helse, miljø og lokal økonomi.»

Publikum inviteres til smaksopplevelser, hvor de kan møte produsentene i regionen, høre historiene bak produktene og kjøpe med seg smakfulle godbiter hjem. Etter mingling og mat fortsetter kvelden med et inspirerende program som inkluderer kulturopplevelser og innslag som fremhever regionens særpreg.

Arrangementet samler både etablerte medlemmer av Rørosmat, frittstående produsenter og nyoppstartede virksomheter under samme tak, og bygger videre på filosofien om at «sammen er vi sterke». Dette nettverket av lokale matprodusenter har gjennom årene blitt et eksempel til etterfølgelse for andre regioner i Norge.

Flere av områdets mest anerkjente matprodusenter vil være til stede, og arrangørene lover et program som både ser tilbake på tre tiårs utvikling og framover mot nye muligheter for lokal matproduksjon.

For detaljert program og mer informasjon, besøk www.mhma.no. Programmet oppdateres 

Om Rørossymposiet:
Det III. Internasjonale symposium for bærekraftig landbruk og bygdeutvikling», som ble holdt 10-16. mars 1995 på Røros med 250 deltakere fra 17 land. En arena for kompetanseutveksling og nettverksbygging for matprodusenter og andre interessenter innen lokal mat og bærekraft. Reidun Roland ble i 1993 ble valgt inn i hovedkomiteen for dette internasjonale symposiet. «Rørossymposiet var så viktig, det var alt for få lokale som opplevde det, livet kan aldri bli det samme etterpå, det må følges opp, vi må danne Mat-Helse-Miljø-alliansen!» sa hun etter på og MHMA ble etablert med formål om å fremme bærekraftig matproduksjon og styrke koblingen mellom mat, helse og miljø i Røros-regionen og Nord-Østerdalen. 

Reidun var allerede i gang med planene for 30- årsjubileet til MHMA. Hun hadde bestilt Storstuggu til mars 2025 før hun døde. Vi ønsker nå i Reiduns ånd og arranger dette jubileet, som også er en heder til henne, står det i pressemeldingen fra Mat-Helse-Miljø-Alliansen.

Torsdag fordeles partistøtten

av

I sitt møte torsdag skal formannskapet behandle partistøtten de neste fire årene. I høst er det stortingsvalg, og torsdag skal dermed Rørospartienes økonomiske muskler fordeles. Lokalpolitikerne står langt fra fritt i fordelingen av partistøtten. Reglene for tilskudd til politiske partier er fastsatt i partiloven, og totalrammen for støtteordningen i 2025 er 70 000,- kroner.

Ifølge loven skal kommunen finansiere de folkevalgte gruppene i kommunestyret. Når et parti ikke vinner representanter i kommunevalget medfører det at det heller ikke blir noen partistøtte de neste fire årene. Støtten til de folkevalgte gruppene i fylkestinget og kommunestyret skal ytes forholdsmessig etter deres oppslutning ved valget. I vinne valg medfører mer penger til valgkamp de fire neste årene.

Partiene bestemmer selv hvordan støtten skal brukes. Myndighetene skal ikke føre kontroll med partienes eller gruppenes disponering av støtten.

Innenfor dette har kommunene litt frihet i hvordan støtten skal prioriteres. Røros formannskap vedtok i 2006 at fordelingsnøkkelen av tilskuddet fordeles med 90% som stemmestøtte og 10% som grunnstøtte. 

Stemmestøtten for 2025 tar utgangspunkt i antall stemmer i siste kommunevalg, som var i 2023. Grunnstøtten ytes som et likt kronebeløp til de partier som ved siste kommunevalg fikk minst 4 % av stemmene ved valget i kommunen, eller som fikk innvalgt minst en representant i kommunestyret. Valgresultatet i stortingsvalget påvirker ikke den lokale partistøtten.

Partistøtten blir da slik:

Røros fylles med musikk og tulipaner

av

Nå er det klart for Vinterfestspill i Bergstaden. De første musikerne har allerede kommet, og de neste dagene fylles bergstaden Røros med musikk og tulipaner.

Fra onsdag kveld til søndag formiddag denne uken blir det 24 konserter og arrangement. Rundt 80 musikere fra Tyskland, Japan, Venezuela, Sverige og Norge deltar på årets Vinterfestspill. Blant annet Kringkastingsorkesteret – KORK gjester Røros og Røros kirke. 5.500 tulipaner pynter årets arrangement.

Til Vinterfestspillene 2025 er det over 5.000 billetter, og billettsalget vil nå 1,8 millioner i løpet av festspillene. Det er fortsatt mulig å få billett til flere av konsertene, selv om mange nå også er utsolgt

Vinterfestspillene 2025 inneholder flere høydepunkter:

Gratis konsert for beboere, pårørende og ansatte på Øverhagaen bo,- helse,- og velferdssenter torsdag 13. mars. Denne dagen er det også gratis konsert for elever og lærere på Røros videregående skole.

På kvelden torsdag er det åpningskonsert med bl.a. Kringkastingsorkesteret og Sissel Kyrkjebø i Røros kirke.

KammersKommers: vandringskonsert i Røros sentrum. 600 publikummere som går mellom fire ulike konserter i Røros sentrum på lørdag formiddag. De besøker Røros bibliotek, Menighetshuset, Rørosmuseet og Sangerhuset

Og på lørdagskvelden blir det stor konsert med med Espen Lind i Storstuggu.

Vinterfestspill i Bergstaden. Foto: Augustus Moltubakk

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.