Mot finale i bopliktoppgjøret

Første februar møtes kommunestyret for å ta en avgjørelse, som kan få stor betydning for utviklingen i Røros sentrum. Det dreier seg om de som kjøper i boliger i sentrum skal ha plikt til å bo der, eller om de kan la eiendommene stå tomme store deler av året. I årevis har eiendommene steget jevnt og trutt i pris, slik at å sitte på eiendommene er god formuesforvaltning av eierne.

I den samme perioden har mange av disse husene stått tomme, samtidig som unge i etableringsfasen ikke finner noe sted å bo på Røros. Slik ordningen fungerer i dag, er det boplikt for de som kjøper boliger i sentrum, men ikke for de som arver. Alt tyder på at kommunestyret som har rødt flertall kommer til å beholde et privilegiesystem for arvinger.

Formannskapet gikk 7. desember i fjor inn for å beholde dagens ordning for boplikt i sentrum. Om kommunestyret legger seg på samme linje, vil det fortsatt være boplikt, men med unntak for arv. Formannskapet var delt i to. Høyre gikk inn for å fjerne boplikten, og det forslaget fikk bare Høyres stemme. SVs forslag om boplikt for alle falt også. Dermed var det forslaget fra Arbeiderpartiet, om å videreføre dagens ordning, som fikk flertall.  Arbeiderpartiet kommer dermed trolig til å sikre arvingenes privilegium et videre liv.

Kommunedirektøren gikk i saksutredningen langt i å si at dagens situasjon tilsier en endring. Svært mange hus i sentrum står tomme, og mange av disse husene eies av utflyttede Rørosinger, eller deres etterkommere. Formannskapet var delt i debatten om boplikt i Røros kommune, og diskusjonene fortsetter frem mot kommunestyremøtet etter jul.

Røros kommune sin boligplan 2019-2027 er et redskap for å styre boligutviklingen i kommunen i ønsket politisk retning. Den er et strategisk styringsverktøy som angir mål, tiltak og prioriteringer for kommunens boligpolitikk. 

I boligplanen står det at det å være i forkant av utviklingen og styre etter endringer i samfunnet, vil være et suksesskriterium for å kunne lykkes med kommunens boligpolitikk. I boligplanens handlingsdel er ett av tiltakene at boplikten i Røros sentrum skal utredes. Dette ble i kommunestyrets sak 93/20 endret til at de ulike sidene ved boplikten skal sees på for hele kommunen. Utvalg for kultur og samfunnsutvikling ble av formannskapet i sak 51/21 tildelt mandat for arbeidet med boplikt i mai 2021. Mandatet til utvalget er vedlagt saken. Utvalget utarbeidet et utfordrings og kunnskapsdokument som ble presentert for kommunestyret i sak 32/22.

Høyre flagget at partiet er prinsipielt imot boplikt, og stemte i Formannskapet for å oppheve boplikten i Røros kommune. Kjell Magnus Krogh.

Christian Elgaaen (SV) har lenge hatt boplikt også ved arv, som en kampsak, og gikk inn for å få boplikt for alle i sentrum, også ved arv. Det er snakk om en upersonlig boplikt, slik at boplikten for arvinger vil kunne løses ved utleie. Bakgrunnen er et ønske om å få til bosetting i sentrum.

Arbeiderpartiet ser dette som en komplisert sak. Henrik Grønn (Ap) tok til orde for å beholde dagens ordning med boplikt, med unntak for arv. 

Per Arne Gjelsvik (V) sier de som eier hus i sentrum, og bor andre steder, er gode Rørosambassadører. Gjelsvik tok avstand fra forslaget om boplikt ved arv. Han ønsket heller å gjøre et fremstøt mot huseiere som lar hus stå tom, om å leie ut. Venstre støtter Henrik Grønns forslag om å beholde dagens ordning.

Kristoffer Tamnes Senterpartiet hadde ingen klar konklusjon enda, men så behovet for SVs forslag. Signal om at han ville lande på en løsning med en noe mildere formulering.

Landbrukseiendommer er underlagt et strengere regime, med bo og driveplikt. For landbrukseiendommer er det heller ikke mulig å omgå boplikten med utleie.

Under behandlingen kommer tilhørerbenkene i kommunestyresalen trolig til å bli fylt opp av arvinger, som forsvarer sine økonomiske interesser, mens unge i etableringsfasen trolig blir like fraværende som i boligene i sentrumsgatene. Det kommer til å bli gjentatt at de som sitter på disse eiendommene er gode Rørosambassadører., og at det som mangler er bolyst. Det kan kanskje synes litt som god markedsføring av et stengt herberge.

For ordens skyld: Artikkelforfatteren eier selv bolig i sentrumssona på Røros, og vil ha økonomiske fordeler av at dagens ordning videreføres. Artikkelforfatteren er også far til Ida Østby, som sitter i styret for Røros SV, som arbeider for at det skal være boplikt også for arvinger.

Gruveløpet er i gang

Gruveløpet 2024 er i gang. Klokken 08.00 startet Rookiene ved Moan gård på Hagaen. Klokken 10:00 starter åpen klasse, også ved Moan Gård. Løypen til Gruveløpet 2023 følger Femundløpstrassene tur/retur Tufsingdalen og er cirka 160 km, og starten er på Gjettjønna.

Kjørerne må være fremme i Tufsingdalen før midnatt, da sjekkpunktet der stenger. Målgang foregår også ved Moan gård fra cirka kl.23.00-05.00. Premieutdeling rett etter målgang.

I helga starter årets sesong for hundekjørerne med Gruveløpet 2024 på Røros. Gruveløpet er et treningsløp for alle som ønsker å delta i mer uhøytidelige former, men løpet er et A-løp hvilket betyr at det er terminfestet, har stevneveterinær og Teknisk Delegert. 

Det konkurreres i tre klasser; Åpen klasse, Begrenset klasse med inntil 8 hunder og Rookie, som er klassen for nybegynnere, og del av Rookiekurset. I Rookieklassen får de som ønsker  kjøre sammen med erfarne hundekjørere for å få råd og tips om praktisk løpskjøring.

Arrangør er Femund Trekkhundklubb.