Med hjertet litt på venstresiden

Den pensjonerte lektoren har ved siden av sine år i skoleverket alltid vært samfunnsengasjert, og hjertet har han sammen med fastlegen konkludert med at ligger på venstresiden, men bare litt.

Til sammen har John Sindre Kirkbakk jobbet 35 år i skolen, og elleve av dem var han rektor på Hov skole i Ålen. Før skolekarrieren jobbet han blant annet med lagerarbeid, som lastebilsjåfør, anleggsarbeider og journalist. 

Spelemann på en god dag
Ved siden av arbeidslivet, har alltid musikkinteressen vært sterk, og i løpet av årene har John Sindre spilt i flere band.

– Gitarister har bestandig fascinert meg, men jeg har ikke noe utdanning innen musikk, og kunne knapt nok en note. men etterhvert så har jeg lært meg selv, sier John Sindre, som nå spiller i bandet “The Churchills”, et band bestående av medlemmer fra Bergstadkoret. 

Interessen begynte i tenårene, og nå har han spilt mer eller mindre aktivt i over 50 år.

– Nå har kanskje ambisjonene vært litt større enn evnen. Jeg kaller meg ikke musiker, men på en god dag kaller jeg meg en spelemann, understreker Kirkbakk.

Om den lokale utviklingen
På slutten av 70-tallet jobbet han som journalist, og på spørsmål om hva som hadde overrasket den unge Kirkbakk mest med utviklingen Rørossamfunnet har vært gjennom siden da, trekker han blant annet frem kultur og matindustri.

– Vi hadde det også da, i småskala, men nå har det blitt stort. Det tror jeg ikke at jeg hadde forutsett, og heller ikke i hvilken grad Røros kom til å utvikle seg som reiselivsdestinasjon.

Mellom plikt, pisk og gulrot
Samfunnsinteressen har alltid vært til stede, og John Sindre forklarer at med historie som hovedfag lærer man mye om analyse, refleksjon og forskning. Med årene har han blitt mindre skråsikker, og mer åpen og reflekterende rundt sammensatte samfunns-spørsmål.

– Jeg tenker også på dette med valg av ord. Ta for eksempel “Boplikt” – plikt -, allerede i valg av uttrykk så vil du skyve mange bort. Da tenker man automatisk “nå skal den stygge staten bestemme hvordan vi skal bo”. Graver du deg ned i sakskomplekset på Røros så er det gode argumenter på begge sider, sier John Sindre, – At mange omgår boplikten og vi får fritidsboliger i fleng, er ikke bra for bomiljøet. Det er ikke så vanskelig å forstå, men så er spørsmålet hva man vil gjøre med det. Noen vil bruke pisk og noen vil bruke gulrot.

Hjertet litt på venstresida
John Sindre har lenge vært samfunnsinteressert og forteller at selv om han kanskje ikke har den mest fastlåste politiske tilhørigheten, har han alltid følt seg tiltrukket venstresida.

– Jeg har vært mer rød før, men jeg har den grunnleggende følelsen av at hjertet ligger litt på venstresida, sier John Sindre, og legger til at han sammen med fastlegen hadde kommet fram til at, ja, hjertet ligger på venstresida, men ikke så langt.  

Sosiologisk nysgjerrighet
Kirkbakk bekymrer seg for at sosiale medier og nettet kan gi næring til fordommer og undergrave fakta.

– På sosiale medier leter folk kun etter bekreftelser på det de trodde og mente på forhånd. Uansett hvilken fordom du har, kan du få bekreftet den på nettet, forklarer John Sindre, og sier at han spesielt bekymrer seg for alternative nettsteder som Dokument og Reset, som gir næring til fordommer, – Jeg blir mørkeredd, men det hender jeg besøker disse sidene av sosiologisk interesse. 

John Sindre nevner historikeren, filologen og politikeren Trygve Bull som skal ha sagt “Jeg besøker kirken en gang i året, men kun av sosiologisk nysgjerrighet. Jeg må se om det er noe nytt, men det er det jo ikke”

Hytteparadokset

Dette er et leserinnlegg av Per Morten Hoff, Røros Venstre.

Stadig flere advarer mot å bygge ned urørt natur med hytter. Klima- og
miljøministeren Barth Eide (AP), har ved flere anledninger i sommer vært ute
med det budskapet. Sist ut er Anne Rokkan i DN 23.8. Rokkans kommentar er
aktuell for Røros, som en av landets største hyttekommuner og med flere
kontroversielle hyttefelt til kommende behandling.

Noen av de punktene som Rokkan tar opp, og som vi som bor på Røros må
tenke over er:

Hyttebyggingen er i ferd med å ødelegge det som har vært verdien i hyttelivet,
nemlig tilgang til rekreasjon i urørt natur.

I flere store hyttekommuner reises også spørsmålet om hvem som tjener på
utbyggingen, og i stigende grad reises det kritikk mot at lokalbefolkningen blir
skadelidende, og i alt for liten grad blir hørt. Hvem skal prioriteres innbyggerne
i kommunen, eller folk fra andre kommuner som ikke er fastboende? Hvem har
ansvar for at naturen ikke overbelastes?

Pengene styrer?
Det skremmende er at det er hyttekommunene selv som representerer den
største trusselen, siden de forsøker å utnytte det økonomiske potensialet i økt
hyttebygging. Pøser man på med hytter, blir mang en kommunedirektørs
budsjettbekymring mindre. Det er kanskje ikke så rart at
kommuneadministrasjonen, ikke bare på Røros, men i mange kommuner er
positiv, til enda flere hytter. I Fruhaugen-saken har kommunedirektøren hyllet
prosjektet. Innstillingen er farget og ensidig positiv. 53 negative høringer til
tiltaket i forrige runde og en positiv, kalles for motstrid.
I partidiskusjonen på Storstuggu, ble Fruhaugen diskutert. Der ble det
presentert en hypotese om at en utbygging vil kunne gi kommunen 60.000 kr
pr hytte i skatteinntekter. Det riktige beløpet er 42.000 pr hytte. Men man må
ikke glemme at inntekter også gir utgifter. Til f.eks. ny vannforsyning, utbedring
av vei, bygging av busslommer og fortau, økt veivedlikehold, økte utgifter til
renseanlegg og økte avfallsmengder, og ikke minst utgifter til helse og omsorg
for hytteboere. Ser vi på Trysil, Geilo, Sjusjøen har noen utbyggere tjent seg
steinrike, men kommunene sliter. Investeringsbehovet har hopet seg opp når
det gjelder infrastruktur. Så kommer alt det som ikke kan tallfestes og som er
viktigst: Fri tilgang til urørt natur. Rokkan skriver i sin kommentar: «Den
kanskje mest undervurderte verdien ligger i å ikke bruke naturen til noe som
helst. Urørt natur spises nå opp i et ekkelt tempo.»

Hvem er viktigst?
Dagens mobilitet gjør at hytteeiere har hele landsdeler som nedslagsfelt. Det
betyr at kommunene ikke lenger planlegger for egne innbyggeres ønske om fritidsbolig, men er mest opptatt av å legge til rette for personer, som ikke er bosatt i kommunen, og som i tillegg legger begrensninger på kommunenes egne innbyggere.

Hvis ikke landet skal hakkes enda mer opp av hyttebyer som belaster både
eget område og har hyttekommunen som friareal, må vi begynne å tenke oss
om.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (AP) er klar i sin tale: «Samlet sett
mener jeg det har vært for mye bygging og for få begrensninger. I Norge har
det nå gått for langt.» Noe å merke seg for et splittet Røros AP, når Fruhaugen
skal opp til ny behandling i det nye kommunestyret.

Grønnvasking
Rokkan skriver i sin kommentar at; «ordet hytte opprinnelig betyr lite/fattigslis
hus. De hytteplanene det gis tillatelse til i Norge nå, er 103,1 kvadratmeter i
gjennomsnitt.» På Røros blir det fremstilt som et grønt kvantesprang når
størrelsen på hyttene på Fruhaugen kun skal være 150 kvadratmeter. Det er i
beste fall en total misforståelse av hva bærekraft er.

Rokkan skriver videre: «Konfliktene mellom hyttefelt og fastboende har vokst
kraftig de siste tiårene. Mange steder føler lokalbefolkningen seg oversvømt.
Meningen med å bo i ei bygd forsvinner, forteller de. I Gudbrandsdalen klager
hyttefolket på kyr som skiter og oppleves skremmende, mens bøndene
påpeker at utmarksbeitet gir fôrverdier for en milliard kroner i året.»
På Fruhaugen foreligger det tinglyst beiterett, når det ble beitet der i 2021 og
2022, så kaller tiltakshaver det for en provokasjon i et åpent brev til
kommunestyret. Det lover ikke akkurat godt, om det skulle bli ja til utbygging.

Arealnøytralitet
Røros Venstre vil jobbe videre for arealnøytralitet. Det betyr at vi i stedet for å
ødelegge mer intakt natur, skal bruke våre arealer mer effektivt. Hyttebygging
må skje på utlagte tomter i eksisterende felt. Hyttefolket har vært og er viktig
for Røros, men de som ikke bor i kommunen, må aldri bli viktigere enn de som
bor og virker her. Vi kommer til å kapitalisere i mange år på det grunnlaget vi
har, og på allerede byggeklare tomter og vedlikehold. Trykker vi for hardt på
gassen, vil det virke stikk imot sin hensikt. Da flykter hyttefolket. Fordi det var
en bit av vår natur og kultur de opprinnelig ønsket seg. Ikke å gå i kø, lete etter
parkering, eller å måtte løpe livredde fra beitende krøtter.

Per Morten Hoff, Røros Venstre

Samferdsel og flyrute – Senterpartiet leverer et mer pålitelig flytilbud

Senterparti-laga i Holtålen, Os og Røros er opptatt av god og effektiv samferdsel, og mener det er et viktig middel for å nå andre mål i samfunnet, skriver ordførerkandidatene for Senterpartiet i Os, Røros og Holtålen i dette leserinnlegget.

Avinor-lufthavnen på Røros, som åpnet i kommunal regi allerede i 1957, er et viktig bidrag i utviklingen av regionen. Flyruten til Oslo lufthavn Gardermoen, er en såkalt FOT-rute, som betyr at staten lyser ut drift av flyruten på anbud hvert 4. år. Ruten betjenes i dag av Widerøes Dash-8 fly.

I flyanbudet som ble lyst av Samferdselsdepartementet i vår, markerte vi en politisk seier med nattparkert fly i hangar. Dette sikrer at de reisende i større grad kan stole på at flyet går og til rett tid. Maksimalprisene for flybilletter senkes også, fra 1. april 2024. I tillegg ble andre krav i anbudet styrket, det er etter vårt syn nødvendig å sørge for at staten får kvalitet for pengene som anvendes på flyruten.

Senterparti-laga i Holtålen, Os og Røros er opptatt av god og effektiv samferdsel, og mener det er et viktig middel for å nå andre mål i samfunnet. Lufthavnen og flyruten drives som kjent uten bruk av kommunale midler, og er til nytte for nærings- og reiseliv, for bolyst og i beredskapssammenheng.

Hvordan kan flyruten bidra til verdiskapning og utvikling?

Reiselivsaktører på både norsk og svensk side, i samarbeid med Visit Røros og Østerdalen, jobber for økt passasjertrafikk og verdiskapning med basis i luftfart.

Sikre regionens næringsliv gode og effektive flyforbindelser innen- og utenlands.

Flytilbud i kombinasjon med elektroniske hjelpemidler, sikrer at flere kan bo lokalt hos oss og ha jobben sin andre steder.

Senterpartiets folkevalgte har hatt gjennomslag i utviklingen av flyanbudet på Røros, og lover å fortsatt stå på for flytilbudet i vår region.

Kristoffer Tamnes, Ordførerkandidat Røros Senterparti

Ivar Midtdal, Ordførerkandidat Os Senterparti

Jan Håvard Refsethås, Ordførerkandidat Holtålen Senterparti