Rørosbanen stengt

På grunn av store nedbørsmengder er Rørosbanen stengt mellom Støren og Røros. Det melder Bane Nor på sine nettsider mandag kveld.

– Ny oppdatering om situasjonen vil komme tirsdag 22. august klokken 10.00, skriver Bane Nor i trafikkmeldingen.

– Rett nord for Ålen stasjon er deler av grunnen under jernbanesporet blitt vasket ut. Det er ustabilt underlag, og ikke trygt å kjøre tog, sier pressevakt Britt-Johanne Wang i Bane Nor.

Informasjonssjef i SJ Norge, Hilde Lyng, bekrefter at de jobber med alternativ transport for 60 passasjerer som skulle nordover i kveld. På grunn av den ødelagte broen i Haltdalen med en vektbegrensning på 3,5 tonn, er ikke buss aktuelt.

– Drosjer og maxitaxier er de eneste mulige alternativene vi har, sier Lyng.

Flere veier stengt i Holtålen
På grunn av regnet er situasjonen veldig uoversiktlig, spesielt i Ålen. Flere av småveiene rundt FV30 er stengt i Holtålen kommune, som nå har kalt inn Rørosregionen brann og redning for å få kontroll og begrense situasjonen.

– Det er begrenset fremkommelighet på flere av sideveiene og noen steder på fylkesvei 30. Vi ber folk holde seg hjemme, kunngjorde Holtålen kommune på sine nettsider.

Kreftpasienter stoler ikke lenger på sykehuset

Uansett om alle feil i Helseplattformen rettes, er det sådd en tvil hos ansatte og pasienter om man kan stole på systemet, skriver overlege ved Unicare Røros, Frode Skanke, i denne kronikken.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger. 

«Det verste med Helseplattformen er at man som pasient ikke lenger stoler på sykehuset …». Dette fortalte en pasient meg i dag, en pasient som på grunn av kreftsykdom er nødt til å kunne stole på sykehuset. Hun stolte ikke lenger på at systemet med innkalling til kontroller fungerte, eller at svar på undersøkelser kom dit de skulle. Hun berømmet de ansatte og deres innsats for å redusere risiko og alvorlige konsekvenser av et system som har store mangler. Det samme gjør jeg.

Dette er en ressurssterk person, men hva med de som ikke har de samme ressursene? Det meste er skrevet og sagt om Helseplattformen, men dette perspektivet er kanskje det viktigste, nemlig pasientens. Uansett om alle feil rettes, noe jeg anser som usannsynlig, er det sådd en tvil hos ansatte og pasienter om man kan stole på systemet. Jeg tror tvilen vil bestå så lenge man beholder Helseplattformen.

Dette skrives i bekymring for konsekvensene av Helseplattformen for pasienter og i solidaritet med ansatte ved St. Olavs hospital. De er blitt påført en belastning de burde vært spart for. Det var mangel på tid og ressurser fra før. Innføringen av regionens største lT-prosjekt skulle medføre tidsbesparelse og frigjøring av ressurser for de ansatte. For en som startet legeyrket i en tid hvor det var håndskrevne journaler (ja, slike leger lever fortsatt) lurer jeg på om lT egentlig har gjort møtet mellom helsepersonell og pasienter bedre. Det er vanskeligere å skape gode relasjoner når hovedfokus er på en skjerm.

Elektronisk dokumentasjon er kommet for å bli, men må ikke stjele for mye tid, slik det virker som Helseplattformen gjør. Mange av de pasientene jeg møter savner tid i møtet med helsepersonell og det er ikke helsepersonell sin skyld at det er blitt slik. Jeg tror de fleste i helsektoren ønsker mer tid til de menneskene de møter, men er påført en hverdag de ikke ønsker, både av helsebyråkrater uten tilstrekkelig faglig innsikt, og nå etter innføring av Helseplatformen. Dette er en utvikling som har skjedd over år blant annet som følge av innføring av New Public Management-tankegang, men innføringen av Helseplattformen har etter min mening forverret situasjonen for pasientene og ansatte på St. Olavs hospital. Målene med innføring av Helseplattformen var blant annet høyere effektivitet, bedre ressursbruk, kvalitet og pasientsikkerhet. Hvilken ansvarlig helsebyråkrat våger i dag å si at disse målene er oppnådd eller vil bli oppnådd? De kan ikke leke med menneskers liv og helse lenger.

Så lenge fastlegene ikke vil ta i bruk systemet så vil målet om bedre informasjonsflyt gjennom hele helsetjenesten heller ikke bli oppnådd. Visjonen om et landsdekkende felles journalsystem er for lengst forlatt av sentrale myndigheter. Konklusjonen blir at det er umulig å oppnå de mål som ble satt. Systemet ble allikevel innført tross advarsler. Hvorfor?

De sentrale spørsmål blir da følgende: Hvordan kunne man tro at man skulle klare å få dette til å fungere bedre i Midt-Norge enn i Danmark, Finland og Nederland? Hvorfor eksisterte det ikke en plan B når det skulle investeres 4–5 milliarder? Hvorfor valgte man et system som teknologisk er utdatert, laget for et amerikansk helsevesen så forskjellig fra vårt og som er så ressurskrevende? De ansvarlige hevder at valget var basert på en omfattende prosess med bred involvering av fagpersoner. Ja, men hva med lT-kompetansen? Var den godt nok representert i prosessen?

Det er mange ubesvarte spørsmål om prosessen før valget av Epic. Den prosessen vil bli gransket av Riksrevisjonen i samarbeid med kommunerevisjonen i Trondheim kommune. Dette vil ta tid, og skal man vente på fatale konsekvenser av dette systemet imens?

Helseministeren vil tydeligvis ikke ta i dette med ildtang. Staten har det overordnede ansvar for at befolkningen gis nødvendig spesialisthelsetjeneste. En forutsetning for at en nødvendig tjeneste kan utføres er at støttesystemene fungerer. «Innføringen av Helseplattformen har ført til økt risiko for svikt i pasientbehandlingen» var konklusjonen i tilsynsrapporten fra Helsetilsynet og Statsforvalteren. Er ikke det nok til å gripe inn? Hvem skal ellers stoppe Helseplattformen? Det gjør i alle fall ikke de som har lagt all sin prestisje i den. Tar de som er ansvarlige for dette valget virkelig inn over seg konsekvensene for pasienter og ansatte?

Det virker som om begeistringen for valget av Helseplattformen er omvendt proporsjonal med avstanden til pasienten og den daglige virksomheten på sykehuset. Det er lov å feile, men det avgjørende for ettermæle er om man tok konsekvensene av et feil valg. Rammes vi av alvorlig sykdom skjer det noe med vår indre trygghet. De kreftpasienter jeg møter har vært utfordret på liv og død, som den pasienten jeg siterte. I de regionale helseforetakenes ligger det etter min mening en grunnleggende forutsetning at trygghet skapes både for ansatte og pasienter. Sørg for det!

En uke med tradisjonelt handverk

Denne uken kommer kursdeltakere og instruktører fra hele landet da Handverksdager arrangeres på Røros for 23. gang. 

Fra og med onsdag til og med lørdag fylles Bygningsvernsenteret med rundt 75 deltakere.

– I år fyller vi bokstavelig talt opp hele Kurantgården under handverksdagene» sier avdelingsleder for bygningsvernsenteret, Berit Bakosgjelten i en pressemelding. 

Arrangementet åpnes av seksjonsleder for kulturminner i Trøndelag fylkeskommune, Anne Bjørg Evensen Svestad.

Åpent for publikum

Lørdag åpnes Bygningsvernsenteret for publikum.

– Det blir mulighet for å komme tett på arbeidet, deltakerne og instruktørene denne dagen. Kursaktivitetene foregår inne og ute i Kurantgården og innenfor Kølplanken. I tillegg serverer vi kaffe og vafler i Kurantgården, forteller Bakosgjelten. 

I løpet av uka vil det reises fem uløike tradisjonelle konstruksjoner i gården, under ledelse av faglig nestor og tradisjonsformidler Jon Bojer Godal.

– Jon har vært kursholder på Handverksdagene utallige ganger, og sjøl om han nå er blitt 86 år sa han raskt ja til nytt oppdrag i år! Hun lover spennende aktivitet og dyktige instruktører på alle fire kurs, og har i tillegg lagt til rette for mange møteplasser med god mat og mengder av kaffe. Handverksdagene blir tradisjonen tro, og vi håper mange tar turen innom oss, ivrer Bakosgjelten. 

Under handverksdagene arrangeres det i år fire kurs: skifer – fra brott til trappemuring, tradisjonell overflatebehandling med limfarge, tradisjonelle reiste konstruksjoner, og finsmedens smiteknikker.

Populære kurs

Alle kurs ble tidlig fulltegnet, og Bygningsvernsenteret har hatt ventelister siden i vår. 

– Vi setter utrolig stor pris på den responsen vi får på våre kurs. Det viser at det er en interesse for tradisjonshandverk og bygningsvern, og at vi treffer med de temaene vi har valgt, sier Kolbjørn Vegar Os ved Bygningsvernsenteret.

– Handverksdagene skal være en arena for læring og formidling av tradisjonelt handverk. Det er en mulighet for tradisjonshandverkere å møtes for å knytte nye bekjentskaper, lære av hverandre og få faglig påfyll. Derfor har Handverksdagene en flott funksjon, forklarer Os. 

Unge håndverkere med Fortidsminneforeningens stipend 

Også i år kommer det fire unge tradisjonshåndverkere fra ulike deler av landet med stipend fra prosjektet ‘Håndlag’. Prosjektet er et samarbeid mellom Fortidsminneforeningen og Sparebankstiftelsen DNB, og målet med stipendordningen er å bidra til å styrke vår immaterielle kulturarv gjennom kompetanseoverføring innen tradisjonelle håndverksteknikker.

Billigere fritidsaktiviteter og like muligheter for barn og unge både i skolen og på fritida!

Forskjellene i samfunnet rundt oss øker. Stadig flere barn lever i lavinntektsfamilier, også i vår kommune.Familiens økonomi må aldri bli et hinder for om man får delta på fritidsaktiviteter, skriver listekandidat for Røros Arbeidersparti, Kjell Morten Hansen i dette leserinnlegget.  

Arbeiderpartiet vil at man skal ha muligheten til å kjenne på gleden ved å tilhøre et fellesskap som deler en felles interesse. Vi vil at Røros kommune oppretter et fond, der lokale lag og foreninger kan søke om støtte for å tilby et gratis tilbud til en fritidsaktivitet for barn og unge som lever i lavinntektsfamilier. Vi ønsker også at satsene i kulturskolen reduseres, slik at flere får mulighet til å delta. 

En satsning på skolemat for å sikre at alle får et sunt og solid måltid i løpet av skoeldagen er også en naturlig del av dette. 

Alle elever skal også motta god oppfølging av lekser i skoletida. De som har hjelp til å gjøre lekser hjemme, har en enklere vei å gå enn de som ikke er så heldige. Dette bidrar til å opprettholde de sosio-økonomiske forskjellene.

Arbeiderpartiet ønsker å skape en skole hvor alle barn har like muligheter til å lykkes, uansett bakgrunn og ressurser. Skoledagen er lang nok som den er, hjemmelekser rammer barns fritid, og mulighetene for hjelp hjemmefra varierer for mye. 

Vi ønsker å styrke leksehjelpordningen i grunnskolen. 

Gi en stemme også til barn og unge, og spesielt de som kommer fra litt tøffere bakgrunn. 

Stem Arbeiderpartiet! Godt valg! 

Kjell Morten Hansen, listekandidat for Røros Arbeiderparti.   

Næringsliv og bolyst på Røros

– VI må bli enda bedre til å presentere og markedsføre de fantastiske, moderne bedriftene vi har her, og som hele tida etterspør arbeidskraft, skriver Torfinn Rhode (SV) i dette leserinnlegget.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. 

Røros kommune er et fint sted å leve. Vi som er så heldige å få bo her, nyter godt av gode velferdsordninger gjennom hele livsløpet, et utmerket kulturtilbud, et rikt organisasjonsliv, gode bomiljø, et aktivt lokaldemokrati og utallige muligheter for friluftsliv og naturopplevelser. 

Men først og fremst har vi et arbeid å gå til. 

Som ellers i landet har vi et stramt arbeidsmarked (1,3% ledige i mars 2023) også nå når andre faktorer som renter og prisvekst ikke er så gunstige.

At det er slik skyldes at et variert og innovativt næringsliv med dyktige folk på alle nivå, og at Røros og nabokommunene klarer å framskaffe det meste av den arbeidskraften som næringslivet etterspør. Nå har vi også godt om næringsarealer å tilby i Havsjøveien.  

Men det er ingen selvfølge at det forblir slik inn i evigheten. For at denne gode statusen skal opprettholdes, må kommunen i samarbeid med næringslivet intensivere tilrettelegging og markedsføring for at det skal fortsette å komme nye innbyggere og ny arbeidskraft til Røros. 

Røros er en interessant og spennende kommune å besøke. Vi er stolte av kulturhistorien og kjempegode på å markedsføre både den og opplevelsesproduksjonen vår. Det gir arbeidsplasser og omsetning i næringslivet. Sist eksemplifisert ved 40 millioner i «spin off» av Elden.   

Røros SV mener at vi i tillegg må bli enda bedre til å presentere og markedsføre de fantastiske, moderne bedriftene vi har her, og som hele tida etterspør arbeidskraft. Suksesshistoriene som kan formidles står i kø innenfor alle bransjer. 

Og vi må også framsnakke det urbane og det moderne Røros. 

Vi må gjøre det på de digitale plattformene vi har til rådighet, og la være en ryggmargsrefleks når vi møter folk som kan tenkes å komme hit og jobbe i etablerte bedrifter eller i det offentlige, eller starte nye bedrifter. 

Dette vil være en svært viktig sak å jobbe med for Røros SV i det nye kommunestyret som skal velges om 3 uker. 

Godt valg!

Bedrifter kan søke tilskudd

Nå kan bedrifter søke på midler som skal bidra til kompetanseheving og nødvendig omstilling. Bedriftsintern opplæring Trøndelag er en tilskuddsordning for bedrifter, og flere lokale virksomheter har fått tildelt midler fra ordningen.

Trøndelag fylkeskommune har fortsatt igjen midler i BIO(bedriftsintern opplæring)-ordningen for 2023.

– Det er tilført ekstra midler for særlig å kunne støtte opplæringstiltak med fokus på grønn omstilling og bærekrafsarbeid i bedriftene. Fylkeskommunen vil derfor ha søknader med opplæringstiltak som omhandler bærekraft og grønn omstilling. Det er likevel fortsatt mulig å søke på alle de andre fagområdene som retningslinjene til BIO ordningen omfatter, skriver Røros kommune på sine nettsider.

Søknader behandles fortløpende inntil ordningen er tom for penger. Her kan du lese mer om BIO-ordningen for Trøndelag og hvordan du kan søke.

Du skal benytte søkeportalen Regionalforvaltning når du søker om BIO-midler. Ta kontakt med Rørosregionen Næringshage dersom du trenger hjelp til å finne ut om din bedrift kan søke om tilskudd.