Dag: 20. august 2023

Gården, som eies og forvaltes av Fortidsminneforeningen, var blant de første som ble fredet på Røros. Fredningen klarte imidlertid ikke å forhindre at gården ble revet og erstattet med en bensinstasjon i 1925.

Dette er del av en serie i Rørosnytt hvor vi tar med leseren på innsiden av kjente bygg.

Per Amundsagården har vært i Fortidsminneforeningens eie siden 60-tallet, noen år før gården kom tilbake til Røros og ble satt opp igjen på sin opprinnelige plass i perioden 1969-72 etter å ha stått på Norsk Folkemuseum i mange år. 

I dag eies og forvaltes eiendommen av Fortidsminneforeningen, som driver utleie av gården til foreningens medlemmer. 

Ett av de mest komplette anleggene
Gårdsannlegget i Bergmannsgata er en typisk Rørosgård fra slutten av 1700-tallet, og viser det unike gruve- og bondesamfunnet på Røros der bergmannens hovedbeskjeftigelse ble supplert med husdyrhold. Anlegget består av fem bygninger rundt et tun i bakgården, hvor overstigeren hadde kyr, hester, sau og lam. Gården ble fredet i 1923.

I dag står Per Amundsagården slik den gjorde på slutten av 1700-tallet, og er et av de mest komplette anleggene i Bergstaden.

Blant annet på grunn av eierskiftet, har gården i løpet av årene hatt mange navn: Horstgården, Per Amundsagården, Prytzgården, Amund Andersagården og Schwartzgården. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Velutstyrt på 1700-tallet
Den første eieren av gården var overstiger(overformann for gruvene) Søfren Ibsen Aarøe, som døde i 1733. 

Dengang skal det velutstyrte gårdsanlegget ha sett slik ut: 

«Horstgården som består av en stue, deruti et bord, en schlaugskive og en kakkelovn av jern, et kjøkken, to kammers, en sal over stua, derpå et bord med benker og en kakkelovn og et sengested, et kammer med et sengested og et lite bord, et stabbur, borrestue, stall med lem over, alt taksert og vurdert til 320 riksdaler.» 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Artut å sjå at di
Per Amundsagården var borte fra Røros i 45 år før den kom tilbake til sin opprinnelige plass i bybildet. På kranselaget i 1971 ble gården ønsket velkommen av «en poet» i lokalavisa Fjell-Ljom med ordene:

«Det rektut va artut å sjå att di sju, så lik di du e der du står».

Per Amundsagården leies ut til Fortidsminneforeningens medlemmer og består av en leilighet med plass for inntil fem personer. Hovedbygningen er restaurert og har fått innredet et opprinnelig sengekammer. Det er to soverom med til sammen fire sengeplasser. Det er installert dusj og toalett i tillegg til et godt utstyrt kjøkken med oppvaskmaskin. Rommene er innredet etter tradisjonen på Røros.

Kilder: «En reise gjennom norsk byggekunst» red. Terje Forseth.
Artikkel i Fortidsvern 4/2002
https://fortidsminneforeningen.no/booking/leie-per-amundsagarden-i-roros/ https:///www.bergstaden.org
https:/// www.roros.no

– Nattog mellom Trondheim – Oslo er et svært populært tilbud hos våre kunder. SJ Norge har derfor økt denne kapasiteten og skal i høst sette inn ytterligere Premium Pluss vogner. Nå ønsker vi å gi det samme tilbudet, men over Rørosbanen, skriver SJ Norge i en pressemelding.

SJ Norge leier tog og lokomotiv av Norske Tog, og fredag ble det sendt en forespørsel om leie av et nytt diesellokomotiv slik at det kan kjøres nattog mellom Trondheim – Oslo på Rørosbanen.

– Våre nattog mellom Trondheim – Oslo er ofte utsolgt, både sovevognene og våre nye populære Premium Pluss vogner med hvilestoler.  Og i høst skulle vi øke kapasiteten ved å sette inn enda flere nye Premium Pluss vogner. Inntil det igjen er mulig å kjøre tog på Dovrebanen, er det viktig for oss at våre kunder fortsatt har nattogtilbud mellom Trondheim og Oslo, sier informasjonssjef i SJ Norge Hilde Lyng.

11. september er det kirkevalg. Det skal velges nye menighetsråd i Brekken, Glåmos, Hitterdal og Røros sokn, og nytt bispedømmeråd i Nidaros bispedømme. Se hvem som stiller til menighetsrådsvalg her.  

Røros kommune ligger i Nidaros bispedømme. I kirkevalget skal det også velges nytt bispedømmeråd. 

Alle medlemmer i Den norske kirke har stemmerett fra det året de fyller 15 år. 

Du kan forhåndsstemme i perioden 10.august-8. september – fysisk eller digitalt. Den digitale forhåndsstemmingen gjøres enkelt ved å logge deg på valgporten på kirkevalget.no. 

I samme periode kan du forhåndsstemme fysisk på Røros kirkekontor i kontorets åpningstider. 

Hvis du vil stemme i et annet sokn enn der du vanligvis bor, må du gjøre det før 1. september.

Menighetsrådet der du bor har ei liste med navn du kan stemme på. På den lista kan du gi tre personer en ekstra stemme og ved det flytte dem oppover lista. Vi har 4 sokn med eget menighetsråd i Røros kommune: Røros, Hitterdal, Glåmos og Brekken. Alle stiller med hver sin liste. Du stemmer i det soknet du hører til. 

Brekken menighetsråd

1	Kristin Håbjørg
2	Carl Georg Konow
3	Kjersti Brynhildsvoll
4	Lars Petter Melien
5	Reidun Båtnes Sødal
6	Leatella Valset
7	Per Inge Sjøvold
8	Arne Inge Kokkvoll
9	Ole Jørgen Tamnes

Glåmos menighetsråd

1	Marthe Wang
2	Lene Kathrine Gullikstad
3	Ruth Eva Sundt
4	Trond Sjøvold
5	Pål Granøien
6	Liv Marie Engan
7	Kjersti Skjervagen
8	Rita Kulseth
9	Anders Knoff Sundt

Hitterdal menighetsråd

1	Inger Lise Tellebon
2	Geir Arne Sakrisvoll
3	Svein Arne Kjelsberg
4	Eli Hånes
5	Randi Feragen
6	Jon Iver Nilsgård Feragen
7	Mette Solli
8	Hanne Westberg
9	Arne Svendsen

Røros menighetsråd

1	Rutt-Karin Sødahl Engzelius
2	Bjørn Ingvald Eidsvåg
3	Elin Nordvik
4	Otto Klykken
5	Pauline Tamnes
6	Ingvild Aas
7	Laila Elisabeth Myran
8	Mona Elisabeth Dyrøy
9	Knut Aasheim
10	Kari Grotdal Brænd
11	Wenche Aune
12	Hilde Flatås Dahlen
13	Bjørg Galåen
14	Ann Kristin Saur
15	Trine Lise Murberg Trønnes

Framtiden i våre hender har laget en rangering over hvilke kommuner som har kuttet mest klimagassutslipp. Av totalt 356 kommuner er Røros på 166. plass og har kuttet sine utslipp med 7.5 prosent mellom 2009 og 2021. 

Jordbruk er den største utrslipssektoren i kommunen.

Totalt har Røros et utslipp på 22 123 tonn CO2-e i året. Det tilsvarer 4,0 tonn per innbygger.

Tallene ovenfor viser bare utslipp som skjer innen Røros´ grenser. Tallet vil derfor blant annet påvirkes av tung industri, men ikke alle flyturene innbyggerne tar ut av landet. 

Om vi heller ser på utslippene fra livsstilen til innbyggerne, så ligger de i gjennomsnitt på 13,6 tonn CO2-e.

Landsgjennomsnittet ligger på 12,1 tonn.

Framtiden i våre hender har også laget en liste over 10 grep lokalpolitikere kan ta for å kutte klimagasser og stanse naturinngrep. 

– Kommuneoversikten er basert på utslippstall fra Miljødirektoratet. Kommunene er plassert etter prosentvis endring av utslipp i årene 2009 til 2021. Plasseringen er altså bestemt av hvor stor andel av utslippene kommunene har klart å kutte, og ikke antall tonn klimagasser som er kuttet, skriver Framtiden i våre hender i en pressemelding. 

Utslippene er målt i CO2-ekvivalenter, som vil si at man omregner ulike drivhusgasser teil hvor mye CO2 de tilsvarer, slik at man enklere kan samle og sammenligne klimagassutslipp.

Oversikten skal gi en indikasjon på klimaarbeidet i kommunen. Samtidig er det viktig å minne om at oversikten ikke gir et fullstendig bilde av klimapolitikken i kommunen. Det kan for eksempel være store utslippskilder i kommunen som politikerne lokalt ikke har noe særlig kontroll på. Det er også tilfeldigheter som kan gi utslag. Eksempelvis kan en kommune se ut som den har gjort store kutt hvis en fabrikk var midlertidig stoppet i 2021.