Hvis vi ønsker at folk og helst unge med barn skal bosette seg og leve i sentrum, må vi tilrettelegge for at dette skal bli mulig. Dette krever at de til dels rigide verneregler i sentrum blir håndhevet på en annet måte, skriver Atle Fæmundshytten fra Senterpartiet i dette leserinnlegget.
Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Ettersom jeg stiller til valg på lista til Senterpartiet , så er jeg selvfølgelig opptatt av at samfunnet er styret av godt gammeldags bondevett. I dagens samfunnsdebatt er vi alle opptatt av at bosetting i sentrum er positivt både for Røros samfunn og et levende sentrum. Jeg er også opptatt av dette.
Vi snakker aktivt om transformasjon om områder av Røros sentrum. Her er selvfølgelig Tollef Bredalsvei og den vestre delen av Bergstaden den som er mest på kartet. Vi har derimot et mye mer sentralt område som vi burde konsentrert oss like mye om og det er Tuftaområdet. Denne sentrale delen av Røros som burde, både vært en frilunge og et f.eks. markedsområde, blir stadig glemt. Hvis vi her kunne fjernet de siste restene fra krigens dager og samtidig har lagt til rette for næringsliv i disse områdene, kunne vi fått en liten bydel som kunne yret med kreativitet, restaurant, leiligheter og handel.
Overskriften verning med vett er også ment som en kritikk mot våre verne betingelser, eller tolkingen av disse. Med tanker om en styrking av dagens boplikt bør vi gjør oss noen tanker. Hvis vi ønsker at folk og helst unge med barn skal bosette seg og leve/overleve i sentrum, må vi tilrettelegge for at dette skal bli mulig. Dette krever at de til dels rigide verneregler i sentrum blir håndhevet på en annet måte. Dagens energipriser krever faktisk at etterisolering og skiftning til mere energieffektive vinduer er nødvendig. Dette vil være en forbedring for miljøa og klima. Jeg mener at vi på Røros må være mer opptatt av og beholde et synlig bomiljø med folk og troverdige bygninger istedenfor et dødt museumsområde. Jeg er sterkt opptatt av at Røros skal vernes og beholde sin status som Verdensarv, men jeg tror det beste vernet av hus oppnås ved at husene er i bruk, og dette krever litt tilpassing.
Senterpartiets politikk er uttrykket «vern gjennom bruk». Kulturarven tas best vare på gjennom riktig bruk og aktiv forvaltning. Samfunnet må legge bedre til rette for at det må være mulig/gjennomførbart, både praktisk og økonomisk, å bo i gamle hus.
Atle Fæmundshytten
Senterpartiet.
