Dag: 19. august 2023

Anna (40) tok med seg familien fra Oslo til Røros da hun fikk jobb som markedssjef for Rørosmeieriet. 

Anna Maalø Jalal og Wasif Jalal har akkurat flyttet til Røros med Sonia på tre og et halvt og Hania på åtte måneder. Anna er opprinnelig fra Orkanger, og det var et ønske om å komme nærmere slekt og besteforeldre i hjembygda at familien bestemte seg for å flytte fra Oslo.

– Det var først når barna meldte sin ankomst at vi kjente at var greit å komme litt nærmere familien, og slippe å kjøre åtte timer hver gang man skal besøke dem, sier Anna.

Familien hadde tenkt å flytte til Trøndelag en stund, men hadde ikke tenkt på Røros før stillingen som markedssjef dukket opp.

– Jeg hadde et veldig godt inntrykk av Røros men hadde aldri vært der, sier Anna, – Jeg har tenkt på det som en veldig inkluderende og koselig plass, og synes man har vært veldig flinke til å bygge opp merkevaren Røros her. 

Til Røros med småttisene
Anna er utdannet siviløkonom ved Handelshøyskolen BI, hvor hun traff Wasif, som kom til Norge fra Pakistan for å studere i 2006. Familien har bodd i Oslo siden, hvor Anna blant annet har jobbet i Coca Cola, Norgesgruppen og Idun Industri. 

Wasif jobber som forretningsutvikler på hovedkontoret til Posten, og jobber nå fra hjemmekontor på Røros.

– Jeg kommer midt i permisjon med to småttiser, sier Wasif, som gleder seg til barnehagestart og til å bli bedre kjent med Røros.

Hadde ikke noe forhold til Norge
– Hadde du noe forhold til Røros før du kom hit?

– Jeg hadde ikke noe forhold til Norge engang, for å begynne med det, ler Wasif, – Jeg hadde en fetter i Norge som fortalte meg at de hadde gratis utdanningstilbud her så hvorfor kommer du ikke til Norge? hvor er Norge, tenkte jeg. 

Det endte med at Wasif begynte å studere Business administration på BI, hvor han traff Anna. I 2014 giftet de seg.

Mellom kulturer
Sonia og Hania vokser opp i en tospråklig familie, og lærer både norsk og pakistansk. 

– Hva synes du er de største forskjellene mellom Pakistan og Norge?

Wasif forteller at alt virket annerledes da han kom. Maten, kulturen, og ikke minst trafikken, som er mye roligere og mer kontrollert i Norge enn i hjemlandet. 

Anna påpeker at hun også har inntrykk av at det er noen likheter.

– Etter vi har vært i Pakistan og besøkt familien til Wasif, synes jeg at det er noen likheter også. Det er blant annet noe med kulkturen innad i familien, sier Anna, – Jeg er ikke sikker på at Wasif er helt enig men.

Wasif trekker på smilebåndet.

– Joda, du kan ha rett i det, svarer han.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Inkluderende og varmt samfunn
– Jeg husker når mora og faren til Wasif var her på besøk for første gang i 2016, forteller Anna, –  Det var litt artig, for da satt vi i leiligheten på Lørenskog, og etter de hadde vært på besøk en dag eller to, så spurte mora: Hvorfor kommer det ingen naboer innom og besøker dere?

Anna forklarer at i Pakistan kommer det naboer og folk på besøk til hverandre hele tiden, noe som ikke er like vanlig i Norge. 

– Det er et så inkluderende og varmt samfunn, understreker Anna.

Paret er nå i gang med å bli bedre kjent med Røros, og gleder seg til å involvere seg mer i lokalsamfunnet. 

– Jeg er veldig spent på hva som gror på Røros, for det er litt annet klima her, sier Anna, som er hageinteressert og brukte mye til i hagen mens hun bodde i Oslo, – Du kan liksom ikke bare dytte hva som helst ned i bakken her og få det til å gro, så det blir spennende å se. 

Wasif forteller at han pleide å være aktiv cricketspiller i Oslo og at han sikkert kommer til å engasjere seg i en eller flere idretter på Røros.

– Men her tror jeg det kommer til å gå litt i golf og fotball, og det ser jeg fram til, sier Wasif. 

Som majoritetseier i Ren Røros AS, har Røros kommune bedt selskapet om å utarbeide en utbyttepolitikk. Dette for å sikre forutsigbarhet. Nå skal konsernstyrets forslag til utbyttepolitikk drøftes i formannskapet. 

En utbyttepolitikk regulerer under hvilke forutsetninger og hvor mye av kapitalen selskapet skal utbetale som utbytte til eierne og hvor mye av kapitalen som skal forbli i selskapet. 

Både administrasjonen og konsernstyret i Ren Røros har lenge jobbet med
forslag til en utbyttepolitikk. I dokumentene som er sendt ut i anledning
ekstraordinær generalforsamling, skrives det at ulike faktagrunnlag, analyser og
vurderinger ligger til grunn for forslaget som presenteres.

Styret i Ren Røros fremmer følgende forslag til utbyttepolitikk:

– Ren Røros har som utgangspunkt at vår forvaltning av egenkapital og industrielle aktiva skal gi eierne en tilfredsstillende verdiøkning gjennom avkastning på egenkapitalen, med et mål om minimumsavkastning som tilsvarer risikofri rente + 2% Konsernstyret i Ren Røros har som mål å utbetale et stabilt utbytte i området 5-10 millioner kroner pr. år frem til selskapet har nådd en egenkapital på 45%. Når målet om 45% egenkapitalandel er oppnådd, vil styret vurdere et nytt mål om utbetaling i området 10-15 millioner kroner årlig, skriver Ren Røros i innkallingen til ekstraordinær generalforsamling.

Konsernstyret vil kontinuerlig vektlegge utbyttenivå i forhold til aksjeloven Kapittel 8, selskapets investeringsprogram, variasjoner i strømpriser, operasjonell effektivitet og resultat etter skatt. Større avvik på disse områdene kan få konsekvens for utbytteutbetalingen på kort sikt. Konsernstyret vil revidere utbyttepolitikken hvert 2. år. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Foreslår å støtte utbyttepolitikken
Kommunedirektøren foreslår å støtte selskapets uytbyttepolitikk, og ber om at ordfører som kommunens eier-representant bringer dette videre til ekstraordinær generalforsamling i Ren Røros i september. 

Kommunedirektøren er grunnleggende opptatt av at Ren Røros skal ha en sunn forretningsdrift med tilgang til tilstrekkelig egenkapital til å utvikle virksomheten videre i henhold til formålet. 

– Samtidig er selskapet så viktig for kommunens økonomi at det er behov for en størst mulig forutsigbarhet i utbetalingen av utbytte fra selskapet. Disse hensynene må veies opp imot hverandre når den ekstraordinære generalforsamlingen skal vedta en utbyttepolitikk, heter det i sakspapirende til kommende Formannskapsmøte. 

– Det synes å være innhentet et godt faktagrunnlag, og de mest vesentlige elementene som påvirker en utbyttepolitikk er tatt hensyn til, står i sakspapirene.

Konsernstyret har vurdert tre ulike modeller for beregning av utbytte: Et årlig stabilt utbytte, et variabelt utbytte og et residualt utbytte. Kommunedirektøren støtter konsernstyrets forslag om å benytte et stabilt utbytte i første omgang. Det gir en nødvendig forutsigbarhet både for selskapet og for eierne samtidig som at nivået på utbyttet synes å være forsvarlig slik situasjonen fremstår nå.

Erik har vært leder i FRI Trøndelag siden 2021. I løpet av perioden har Trøndelag kommet langt med å tilrettelegge for kjønns- og seksualitetsmangfold, forteller han: – Nå er jeg trygg på at organisasjonen er i trygge hender.

FRI står for Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.

På spørsmål om hvor mange Pride-arrangementer han har deltatt i, svarer Erik Sandnes Høsøien at det har han ikke tellingen på.

Kamper har vunnet fram
Kampene har vært mange, og Trøndelag har mange kommuner som har begynt med Pride feiringer siden Erik startet som leder. 

Noe av det han vil trekke fram som viktig i perioden, er at flere kommuner har begynt med handlingsplaner for kjønns- og seksualitetsmangfold.

– Røros kommune var en av kommunene som først begynte å jobbe ordentlig med det. Både mangfold og inkluderings-strategien som nå er på plass, er en av de første i Trøndelag. Det er jeg stolt av både som Rørosing og delaktig i Røros Pride, sier Erik. Videre nevner han at nå har endelig også Trondheim begynt å utarbeide en handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold.

Fast administrativ ressurs
Da Erik begynte som leder i 2021, hadde ikke organisasjonen noen fast ansatte. Men nå har FRI Trøndelag klart å sikre finansiering til en fast ansatt i organisasjonen

– Det er godt at de som kommer etter meg har en fast administrativ ressurs å lene seg på, for det hadde ikke jeg da jeg begynte, sier Sandnes Høsøien.

VIdere forklarer den tidligere FRI-lederen at det har vært stor fremgang de siste fem årene.

– Men da skal vi samtidig huske alle som har gått foran og kjempet kampene når det ikke fikk så mye oppmerksomhet og når det stormet som verst, oppfordrer Sandnes Høsøien, og avrunder:

– Det er arven etter dem vi nå ser at bærer frukter.