Lokal minnekultur etter svenskenes hærtog

Svenskenes hærtog i 1718 har etterlatt seg spor i lokalhistorien, spor som Ingrid Leinan Indset har undersøkt i arbeidet med sin bacheloroppgave om den lokale minnekulturen som har vokst fram på Røros, i Haltdalen og Tydal.

Ingrid Leinan Indset er født og oppvokst på Røros, og har sett alle oppsetninger av musikkteateret Elden siden hun var seks år. Teateret omhandler svenskenes hærtog i 1718-1719, og i sitt utdanningsløp til å bli lærer, har hun skrevet en bacheloroppgave om den lokale minnekulturen etter de historiske hendelsene.

– Jeg har ikke vært med på Elden selv, men vært en trofast publikumer. Samtidig har jeg alltid hatt en stor interesse for historie, sier Leinan Indset, – Gjennom dette studieløpet får jeg muligheten til å fordype meg i historie, samt benytte meg av dette som lærer.

Gransker lokalhistorien
Ingrid sier at tema ikke var noe vanskelig valg for en historieinteressert Rørospatriot.

– Jeg syntes det virket spennende å velge et tema fra lokalhistorien, men som ikke omhandlet gruvehistorien. Historien om svenskenes invasjon har alltid interessert meg, og Elden er en stor grunn til det. Jeg vil tørre å påstå at om Elden ikke hadde fantes, ville jeg nok ikke hatt særlig kjennskap til selve hendelsen, sier Ingrid.

– Hva har du lært av å jobbe med oppgaven? 

Ingrid forklarer at hun var godt kjent med historien om svenskenes hærtog før oppstarten av oppgaven:

– Gjennom å ha arbeidet med kildene har jeg fått en større forståelse av hvordan det minnes i Haltdalen og Tydal. Gjennom å ha lest i bygdebøkene har jeg fått inntrykk av at hendelsen gikk hardere for seg der enn på Røros. Historien i Haltdalen og Tydal omfatter i større grad plyndring og elendighet, enn den historien jeg har lest om fra Røros. Arbeidet med dette har lært meg hvor mye lokalbefolkningen ved disse stedene led i etterkant av selve hærtoget, hvor de ble frastjålet mat, dyr, redskaper og klær, sier Leinan Indset.

Hvordan historien minnes i nåtiden
Gjennom å skrive en oppgave om lokalhistorie har hun også fått se hvor mye lokalt initiativ som ligger bak bevaringen av historien ved små steder. Hun nevner. bygdebøker, Elden, utstillingene ved Gammelgården i Haltdalen og utstillingen ved museet i Tydal, som hun sier bare er noen eksempler på lokalt initiativ av privatpersoner og historielag- og foreninger. 

I utgangspunktet ville Ingrid skrive om selve historien, men da hun så at det allerede var skrevet mye om og forsket mye på, ble hun tipset av veilederen sin om å heller ta for seg nåtiden og hvordan hendelsen minnes i regionen.

– Etter å ha arbeidet med kildene bestemte jeg meg for å begrense oppgaven til å omhandle sagn, bygdebøker, Elden, 300-årsmarkeringene i 2018/2019 og den materielle minnekulturen. Jeg valgte også å spesifisere oppgaven til Røros, Haltdalen og Tydal. Gjennom arbeidet med denne problemstillingen har jeg fått god hjelp av biblioteket på Røros gjennom å finne lokal litteratur, forklarer Ingrid, og sier at hun også har fått hjelp fra manusforfatter Arnfinn Strømmevold, lokalhistoriker og forfatter Ole Jørgen Kjellmark og konservator ved Rørosmuseet Erik Roll.

Under arbeidet med oppgaven, har Ingrid benyttet seg av et bredt spekter av kilder, som sagn, bygdebøker, markeringer, utstillinger, teater, gjenstander og monumenter. 
– Gjennom å minnes en felles historie om lokalsamfunnet skaper dette entusiasme og tilhørighet, noe som videre skaper en identitet. Videre blir dette koblet sammen med historiebruk og minnekultur, hvor samtiden, aktører og hensikter spiller en rolle for hvordan hærtoget minnes, skriver Leinan Indset i sammendraget til oppgaven.

Rørosbanen – aktuell igjen!

Dette er et leserinnlegg av Jan Håvard Refsethås, 1. kandidat Holtålen Senterparti, Gudbrand Rognes, nestleder Røros Senterparti og Arnfinn Nergård, 3. kandidat Os Senterparti.

Med flom og redusert tilgjengelighet på vei og jernbane, er det igjen på tide å rope ut om Rørosbanens potensiale! Jernbanestrekningen som ble åpnet i 1877, er en viktig forbindelse mellom sør og nord i landet vårt, for både gods og passasjerer.  

Som tidligere leder av jernbaneforum for Røros- og Solørbanen, har Arnfinn Nergård god kunnskap om jernbanestrekningens muligheter. Med «Hans» friskt i minne, påfølgende flom og redusert tilgjengelighet på hovedveier og jernbane, er det igjen aktuelt å minne om Rørosbanens mulighetsbilde. 

Det er ikke lenge siden Dovrebanen var stengt en lengre periode, pga. ras i Soknedal. Dovrebanen er i skrivende stund igjen ute av drift, og det er neppe siste gang det vil skje. Med 2 robuste jernbaner mellom sør og nord, sikrer vi at samfunnet sikres best mulig i krisesituasjoner. Hva har Bane NOR som er ansvarlig for utvikling, drift og vedlikehold av jernbanenettet gjort for å synliggjøre Rørosbanens potensiale? Vi hevder svært lite, med basis i deres nylig avgitte faglige innspill til Nasjonal Transportplan. 

Et mindre stabilt Europa, mer vær og nye allierte rett øst for Røros- og Solørbanen gir oss stadig bedre argumenter for å prioritere strekningen. Ikke bare fordi det ganger vår egen region, men hele nasjonen.

Vi ønsker at banestrekningen prioriteres, for både daglig drift og påkommende hendelser som vi nylig har sett. Hvordan kan Rørosbanen sikre oss bedre samfunnsnytte og beredskap? Jo, ved å prioritere:

  • Elektrifisering av Rørosbanen
  • Drift og vedlikehold
  • Flere lange krysningsspor
  • Løsninger som gir mer gods på bane
  • Materiell og driftsform som sikrer flerbruk mellom banestrekninger
  • Styrke Rørosbanens synlighet i jernbanens organisasjon

For de som har tro på Rørosbanens muligheter, også i 2023, kreves det tålmodighet og langsiktig arbeid. Vi tror at det siste årets hendelser har gitt oss bedre og flere argumenter, kan Bane NOR tenkes å snu etter den siste tids hendelser? 

Jan Håvard Refsethås, 1. kandidat Holtålen Senterparti
Gudbrand Rognes, nestleder Røros Senterparti
Arnfinn Nergård, 3. kandidat Os Senterparti

Lokale og regionale eiere kjøper Røroshytta as

Lokale og regionale eiere har kjøpt selskapet Røroshytta as. 60 år etter oppstarten av  hytteproduksjon skal Røroshytta utvikles med utgangspunkt i lokalt og regionalt eierskap med  kompetanse og erfaring fra hytte- og byggebransjen. 

– Røroshytta Holding as har inngått avtale om å kjøpe 100% av aksjene i Røroshytta. Røroshytta  Holding er et nyoppstartet selskap som eies av Njord Eiendom as og ansatte ved Røroshytta, skriver Røroshytta i en pressemelding.

Njord Eiendom er en del av Ursus-gruppen som er et trønderskeid investeringsselskap med en bred  portefølje. Selskapet eies av trondheimeren Øyvind Christensen med familie. 

– Røroshytta er en merkevare som har sterk forankring i historien til Røros. Med lokalt og trøndersk eierskap har vi det beste utgangspunktet for videre utvikling av bedriften, sier Christensen. 

Arne Horten har vært daglig leder av Røroshytta siden 2021 og er en av de mange ansatte som nå  går inn på eiersiden. 

– Fra administrasjonens side har det vært ønskelig med en sterk ansatte-gruppering i den nye  eiersammensetningen. Vi er svært glade for at dette nå blir realisert, sier Horten. 

Røroshytta vil drifte videre som normalt samtidig som nye eiere starter arbeidet med å legge ny  strategi. – Vi har helt klart et mål om å videreutvikle selskapet gjennom fokus på vår lokale forankring,  bærekraft og innovasjon, sier Horten. 

Mestergruppen siden 2017 
Røros Skogforvaltning startet med hytteproduksjon i 1963 og etablerte navnet Røroshytta. I 1993  ble firmaet Røroshytta stiftet. Bedriften hadde lokalt eierskap frem til 2011 da Røroshytta ble kjøpt  av Saltdalsbygg. Siden 2017 har Røroshytta vært en del av Mestergruppen-familien. 

– Røroshytta er et selskap med sterk lokal forankring som nå skal utvikles videre på lokale hender.  Vi ønsker å takke for et hyggelig samarbeid og ønsker Røroshytta lykke til videre, sier Stine Røsand  som er direktør for utførende kjeder i Mestergruppen. 

– Røroshytta har hatt en veldig fin tid som en del av Mestergruppen-konsernet, og begynner nå et  nytt kapittel i vår historie der vi går tilbake til lokalt eierskap, sier Horten. 

Om Røroshytta 
Røroshytta startet produksjon av lafta tømmerhytter i 1963. Selskapet er lokalisert på Røros og  leverer moderne hytter i tradisjonsrikt tømmerlaft. Eksteriøret er utviklet med arkitektoniske  forankring i området rundt Røros med en lavmælt stil med rene, vakre og funksjonelle linjer.  Selskapet har 12 ansatte og hadde i fjor en omsetning på ca 47 mill. 

SJ Norge setter inn ekstra tog på Rørosbanen

SJ Norge setter nå inn ekstra direkte på Rørosbanen, og er i dialog med myndighetene om løsninger og rask utbedring til beste for de reisende. 

På Rørosbanen har togene gått som normalt siden lørdag.

SJ Norge setter derfor på tirsdag også inn en ekstra togavgang direkte mellom Trondheim S og Oslo S på Rørosbanen.

– Vi jobber løpende for å få på plass de beste løsningene for kundene våre. Vi har hatt en god dialog og et godt samarbeid med Bane NOR, som har gjort det mulig å få i gang denne ekstra togavgangen på Rørosbanen raskt, sier Lyng.

– Det går allerede ett direktetog mellom Trondheim S og Oslo S på Rørosbanen hver vei alle hverdager. Ved å forlenge en av våre ordinære togavganger fra Hamar til Oslo og vise versa, vil vi fra og med tirsdag kjøre enda ett direktetog mellom Trondheim S og Oslo S, dette betyr da at vi kjører to direktetog på Rørosbanen hver vei på hverdager, sier Hilde Lyng videre.

Dessverre blir det et lengre opphold på Hamar for dette nye direktetoget, men kundene kan oppholde seg om bord i toget i ventetiden. SJ Norge er i dialog med Bane NOR for å få ned ventetiden.

Amcarklubben: Drive-in-kino og utstilling i Bergmannsgata

For niende gang inviterer Røros Amcarklubb til «Late Summer Meet» med Drive-in-kino på fredag den 18.august og utstilling i Bergmannsgata på lørdag den 19.

Drive-in-kino vil foregå ved verket. Arrangementet er gratis og åpent for alle. Du vil blant annet få kjøpt popcorn, brus, pølse og kaffe i kiosken.

Lørdag blir det utstilling av amerikanske biler i Bergmannsgata, og der vil det også bli muligheter for å få kjøpt seg ett og annet i kiosk. Utstillinga avsluttes med premieutdeling og cruising.

Lørdag kveld er det sosialt samvær og enkel middag i “uthuset” på Kaffestuggu.

Det har vært en ganske rolig sommer for Røros Amcarklubb, sier leder for klubben, Gunn Irene Smistad. Klubben har hatt noen cruisinger, felles kjøring til Grendafestivalen i Åkrestrømmen, og har tradisjonen tro kjørt med barna i Barnekreftforeningen.

Smistad gleder seg til «Late Summer Meet», og åper på godt vær.

– Jeg synes hele arrangementet er et høydepunkt, men utstillinga i Bergmannsgata på lørdag er vel det absolutte høydepunktet, sier Smistad.