Bak fasaden: Bli med inn i Bergstaden Ziir

Med sogneprest Harald Hauge som guide, tar vi deg med på en vandring gjennom det mektige steinmonumentet som Johan Falkberget kalte «Fjellets katedral».

Dette er første del i en serie hvor vi tar med leseren på innsiden av kjente bygg.

Kirka ble bygd av Røros Kobberverk i perioden 1780-84. Pådriver for byggingen og øverste ansvarlige for prosessen var direktør ved Røros Kobberverk, Peder Hiort. Med et kirkespir på drøye 50 meter og 1.600 sitteplasser, er det norges femte største kirke

Mange er kjent med kirkerommet i Ziiren, og en del har til og med klatret de mange trappene opp til kirketårnet, men fortsatt er kirka full av rom og avkroker som de fleste av oss ikke har besøkt.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Sakristiet i Røros kirke: – Her går jeg inn og ut og gjør mine forberedelser og har samtaler med de som skal delta i gudstjenesten, enten det er kirketjenere, konfirmanter, frivillige tekstlesere, organister eller hvem det nå er, sier Harald Hauge. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Sakristiet – kirkas backstage
Et sakristi brukes til å oppbevare alterbøker, messeklær og hellige gjenstander, og er et omklednings- og oppholdsrom for presten. I Røros kirke ligger sakristiet bak kirkerommet i bakenden av bygningen.

– Sakristiet i Røros kirke er noe veldig mye mer enn bare et lager-rom eller et walk in closet. Det er rommet der dåpsfamiliene gjør sine forberedelser før dåpsseremonien, forteller Hauge, – Jeg tilbringer ganske mye tid i dette rommet. Her går jeg inn og ut og gjør mine forberedelser og har samtaler med de som skal delta i gudstjenesten, enten det er kirketjenere, konfirmanter, frivillige tekstlesere, organister eller hvem det nå er. Hauge legger til at sakristiet også fungerer som en backstage for musikere under konserter og gudstjenester. 

I sakristiet finner vi skap med presteklær. Vi finner et galleri med malerier som portretterer Borgrevinch-slekta, vi finner en safe med kirkesølvet og kirkens mest verdifulle gjenstander, og ikke minst:

– Alle sakristier med respekt for seg selv har et skap som dette, med bøker, lys, program og lyspærer. Harald åpner et skap i veggen og viser at til og med kirker har sine dedikerte roterom.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kirkesølvet: – Jeg lurer på om den her er den eldste gjenstanden vi har bevart. 
Den er datert 1651, sier Harald etter å ha åpnet safen og tatt ut en gammel vinkanne, – denne har vært brukt i forbindelse med nattverdsfeiringen. Kanna er eldre enn selve kirka. Foto: Svend Agne Strømmevold.
– Sakristiet under oss, og her er rommet jeg kaller for sakristiloftet. Det har ikke så mange funksjoner lenger, men det har nok en mer administrativ funksjon da Kirkekontoret i noe større grad var i kirka. Det kunne bli benyttet møterom for ulike rådutvalg. Her henger det også noen bilder som vi ikke har plass til, sier Hauge, og tar oss videre med opp til loftet over sakristi-loftet, som i praksis fungerer som et roteloft. Foto: Svend Agne Strømmevold.
– Prekestolen brukes sjeldnere nå. Jeg bruker den julaften og på de store høytidsdagene, og ellers ved spesielle anledninger. Før i tida ble den brukt hver søndag, forklarer Hauge. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Barokkorgelet ble bygget i den gamle kirken og innviet i 1742. Det har 10 piperekker med til sammen cirka 500 piper. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Hauge forklarer at de pipene vi ser fra kirkerommet bare er en fasade, og at de ytre pipene ikke er spillbare, de er der bare for syns skyld. Selve barokkorgelet er innmaten, inne bak fasaden.

– Når orgelet ble flytta hit fra gammelkirka, ble det bygget en ny kasse og fasade så det skulle passe interiøret, forteller Harald, og legger til:

– Det er et veldig flott og godt bevart instrument. Det kan ikke brukes så mye til vanlige gudstjenester, til det er det både for lite og dessuten er det stemt etter naturtonestemming som gjenspeiler perioden instrumentet ble bygget, som var før man standardiserte instrument-stemmingen. Det gjør at det klinger på en original og litt sån eksotisk måte. 

Skriblerier i veggene
Hauge viser orgelets belger. Før orgelet ble motorisert og elektrifisert så hadde man egne folk til å fra belgene. På baksiden av orgelet kan vi se at det er risset bokstaver og årstall inn i veggen.

– Rett bak oss er det en masse skriblerier i veggen, og vi vet ikke helt sikkert hva alt dette er, men det jeg har fått høre er at i hvert fall noe av det er skrevet av belgtråkkerne. De har risset navnetrekkene sine og årstall her. Det er mye fra 1800-tallet, forteller presten.

Bergtråkker var tittelen på personer som opererte blåsebelgene i et kirkeorgel.

– Det er klart den som hadde jobb med å passe på orgelet og trø belgen når man spilte, fikk jo en ganske lang pause når presten gikk på prekestolen, og da satt du her og det var ingen som så deg, spekulerer Harald.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kan det ha vært belgtråkkerne som sto for skribleriene i veggen bak barokkorgelet? Foto: Svend Agne Strømmevold.
Tidligere kantor, Stephen Hicks, ved «ny-orgelet». Foto: Svend Agne Strømmevold.

Skogen mellom takene
– Jeg kom på en ting. Du har vært i kirketårnet, men har du vært på loftet over taket, i tønnehvelvet? spør sogneprest Harald Hauge og peker opp mot taket i kirkerommet.

Harald prest tar meg med opp trappa mot kirketårnet og drar en parallell til den kjente katedralen i Paris, Notre-Dame, mens vi klatrer trappene.

– Det var det de kalte skogen eller «le forêt»  i Notre Dame. Rommet mellom taket i kirkerommet og taket på utsiden av kirka var svært og fullt av tømmerstokker som holdt takkonstruksjonen på plass. Det var der brannen brøt ut i 2019, forteller Hauge. 

Presten åpner så en dør som leder til en stor, mørk hall.

– Her ser du takspissen over oss, og tønnehvelvet under oss. Harald peker inn mot et langstrakt rom med tømmerstokker stående som gotiske tresøyler langs veggene. 

Skogen mellom takene: Bildet klarer dessverre ikke å formidle hvor stor denne hallen er i virkeligheten. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Videre går turen opp i kirketårnet. Harald følger oss og forteller om kirkeklokkene og urverket i tårnuret. En gang i året, om morgenen 17. mai, holdes gamle ringeskikker i hevd av fire mann som ringer med klokkene på gamlemåten. Rørosnytt skrev en artikkel om dette tidligere i år, og intervjuet ringerne i Bergstaden Ziir.

Tidligere kirkeverge Henry Strømmevold lagde i sin tid en liten museumsutstilling i kirketårnet med gjenstander fra den gamle kirka og andre ting som var tatt ut av bruk. Her sto også den gamle kirkemodellen i flere år; den har nå fått plass i våpenhuset like innenfor inngangsdøra. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Det henger tre store kirkeklokker i tårnet i Røros kirke. Foto: Svend Agne Strømmevold.
De tre klokkene i Røros kirke måtte tidligere trøs manuelt når det skulle ringes. I dag er ringingen automatisert, og tre fjernstyrte motorer styrer hver sin klokke. En gang i året, om morgenen 17. mai, holdes gamle ringeskikker i hevd av fire mann som ringer med klokkene på gamlemåten. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Urverket i tårnuret må trekkes opp ca. hver 14. dag. Dette urverket erstattet på begynnelsen av 1900-tallet et endra eldre urverk som i dag er lagret hos Rørosmuseet. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Les også:

Ti-årsjubileum for det nye orgelet
Ringerne i Bergstaden Ziir

Fremmede planter i fjellbygdene: foredrag med Reidar Elven

Mandag 14. august holder botaniker Reidar Elven foredrag om hvilke fremmede planter vi finner i fjellbygdene, og hvilken konsekvens det kan ha for naturen.

Foredraget ble arrangert av Naturvernforbundet ii Røros og Holtålen og Naturvernforbundet i Trøndelag og foregår på Storstuggu..

Reidar Elven er pensjonert professor og konservator fra Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Spesialfeltene hans er norsk flora, vegetasjon og plantegeografi.

Kun en minoritet av fremmede planter utgjør risiko
Fremmede planter, forklarer Elven, definerer vi som planter som har kommet med mennesker, husdyr eller på grunn av menneskelig aktivitet. Dette har mennesker holdt på med siden den yngre steinalder. 

– Mye av det vi ser rundt oss, som prestekragene, har nok antageligvis kommet med folk, uten at vi synes at de utgjør noen risiko, forklarer Elven, og sier at det bare er en liten prosent av fremmede planter som utgjør noen risiko.

– Det er de mer moderne fremmede plantene som utgjør den største risikoen, forklarer Elven.

Kan endre skoglandskapet 
Plantene som utgjør størst risikopotensiale er hageplanter som rømmer, men også noe av det som kommer inn med skogplanting, forklarer botanikeren.

– Her i traktene har vi Vrifuru/Contortafuru som med tiden kommer til å endre skoglandskapet her, sier Reidar.

Elven sier at det er noen nyere arter man er redd for at skal få fotfeste i den lokale naturen, og som man burde gjøre mye for å forhindre at etablerer seg.

Selv har Elven brukt tusenvis av kroner på å kvitte seg med en art på setra si på Røros.

– Den har vist seg å bli en stor pest, sier Reidar, – men jeg kommer ikke til å røpe hvilken det er før på foredraget.

Tøft år for Elon

Driftsinntektene til Røros Elektrohandel AS/Elon Røros har vist en nedgang i regnskapsåret 2022 sammenlignet med året før. Ifølge selskapets resultatregnskap for 2022 var driftsinntektene på 15 618 000,- kroner,  mens den tilsvarende summen for 2021 var 18 665 000,- kroner. Dette utgjør en nedgang på 3 047 000,-.

Varekostnadene for selskapet har også gått ned fra 11 123 000,- i 2021 til 10 472 000,- i 2022. Lønnskostnadene har derimot økt noe fra 3 517 000,- til 3 744 000,- i samme periode. 

Driftsresultatet viser en nedgang i 2022 sammenlignet med 2021. I 2022 var driftsresultatet på minus 1 041 000,-, mens det var et overskudd på 1 453 000,- i 2021. Dette indikerer en betydelig reduksjon i selskapets lønnsomhet i løpet av regnskapsåret.

Kunstig høy
Butikksjef for Elon Røros, Per Brende, sier at nedgangen i 2022 kan være kunstig høy.

– Vi så en nedgang i fjor, men vi hadde noen veldig gode resultater under pandemien, som kan forklare noe av nedgangen, sier Brende, og legger til at nedgangen i fjor kanskje var kunstig stor, mens resultatene under pandemien kanskje var kunstig høy. Brende nevner også at overgangen til et nytt butikkdatasystem kan ha innvirket på resultatet. 

– Ser vi de tre siste årene under ett er vi ganske fornøyd med resultatet, sier Brende. 

Så langt i år har det vært enda roligere på butikken enn det var i fjor, og det har vært en nedgang, om man ser bort fra den nye kjøkkenavdelingen i butikken. Tar man med kjøkkenavdelingen så har det vært en økning fra 2022. Kjøkkenavdelingen ble etablert i fjor, og har vært en suksess, forteller Brende. 

Når det gjelder utbytte, er det ikke utbetalt ordinært utbytte for regnskapsåret 2022. I 2021 ble det utbetalt et ordinært utbytte på 700 000,-.

Egenkapitalen til Røros Elektrohandel AS/Elon Røros har også opplevd en nedgang fra NOK 4 989 000 i 2021 til NOK 3 221 000 i 2022. Dette kan være et resultat av det negative årsresultatet for regnskapsåret 2022, som var NOK -1 068 000. Til sammenligning var årsresultatet for 2021 NOK 1 182 000.