Dag: 24. juli 2023

Litterær vandreforestilling: Christianus Sextus – De første geseller

av

Bli med på en litterær vandreforestilling i Falkbergets rike, hvor formidlere, musikere og sangere leder publikum fra Kongens gruve mot de gamle gruveruinene av Christianus Sextus.

– I 10 år har Klangen av Christianus Sextus blitt arrangert. 29.-30. juli møtes vi igjen til forestilling, men denne gangen med en liten vri, skriver Falkberget-ringen på arrangementets Facebook-side.

Publikum vil få anledning til å vandre sammen med fortellere og musikere fra parkeringsplassen ved kongens gruve.  Det blir opplesning, musikalske innslag og historisk påfyll.

Sanger og musiker Gro Kjelleberg Solli, musiker Olav Luksengård Mjelva, historieforteller Ståle Lund og fortellerne og kulturformidlerne Unni Ryen og Kirsti Sæter vil lede publikum, og ved Christianus Sextus er det samling i amfiet hvor forestillingen fortsetter. 

I år er det romanen Christianus Sextus, med fokus på første bind, De første geseller, som er tematikken. Der får vi møte 13 fattige jämter, skogsfolk og soldater fra Karl den tolvtes hær. 

– Etter den store nordiske krig drar de over Kjølen til Bergstaden for å søke arbeid i en nyåpnet gruve. Og i arbeidet får de utfolde sitt sanne heltemot. I komikk og tragedie, humor og patos, spøk og inderlighet vokser miljøet og menneskene omkring gruvene fram for oss. De første geseller er første bind i trilogien, skriver arrangørene.

Christianus Sextus (1927-1935) er Johan Falkbergets storslagne romantrilogi fra 1700-tallets gruvemiljø på Røros. Forfatteren arbeidet selv i Christianus Sextus fra han var barn, og bøkene bærer preg av Falkbergets inngående kjennskap til bergmannsyrket og miljøet. 

Kun 100 plasser pr forestilling. Forestillinga spilles to ganger, lørdag 29. juli og søndag 30. juli.

To gode naboer på Røros vant 100 000 kroner

av

Endelig er det Røros sin tur til å juble for gevinst i Postkodelotteriet. Lørdagens postkodegevinst landet nemlig i postkode 7374 YY på Røros. Det er to lodd i postkoden, og denne gangen er begge vinnerlodd!

– Når det er lørdag, så er gevinsten på 100 000 kroner, forklarer lotteriets Jorun Stiansen. Nå
oppfordrer hun alle på Røros til å sjekke loddene sine. – Om du har et lodd som starter med 7374 YY, så er du en av vinnerne, smiler hun.

Fikk ikke tak i vinnerne
– De to vinnerne bor ikke mer enn et steinkast fra hverandre, forteller Tom, som ikke vil røpe mer enn at det dreier seg om to menn i pensjonsalder.

– Vi fikk ikke kontakt med dem da vi forsøkte å ringe, forklarer Jorun, så nå er to sjekker på 50 000 kroner hver på vei i posten. Det blir sikkert litt av en overraskelse når de to henter posten til uka, ler Tom.

Flere vinnersjanser
Postkodelotteriet har flere ulike gevinster. Alle hverdager er det en postkode som vinner 10 000 kroner. På lørdager øker gevinsten til 100 000 kroner og søndager til 250 000 kroner. Det var med andre ord lørdagsgevinsten som landet på Røros denne uka.

– Tre ganger i året deler vi også ut Kjempegevinsten på hele 10 000 000 kroner, forteller Tom ivrig.

– Vi krysser fingrene for at den lander i Røros – da lover jeg at vi kommer på besøk! kommer det kjapt fra Jorun.

Støtter en god sak
Tom og Jorun er også veldig fornøyde, for Postkodelotteriet samler nemlig inn penger til gode formål.

Og hver gang du eller naboen din deltar i lotteriet, støtter dere samtidig det viktige arbeidet til SOS-barnebyer og WWF. – Dermed bidrar alle som kjøper lodd til å gjøre verden til et litt bedre sted, og slik kan du også vinne med verdens beste samvittighet, forklarer Jorun.
At det monner, er det liten tvil om. Tom og Jorun forteller at de snart skal besøke SOS-barnebyer og WWF for å dele ut de første sjekkene for 2023.

– I fjor mottok de over 100 millioner kroner til
sammen, så vi er spente på om vi greier det samme i år, sier Tom. – Og uansett vil vi gjerne si tusen takk til alle som deltar i Postkodelotteriet – det betyr så mye avslutter Jorun.

Færre politifolk gir større utrygghet

av

Leserinnlegg av Pål Sæther Eiden, Trøndelag Høyres fylkesordførerkandidat.

Mens Trøndelag fikk 215 flere politifolk mens Erna og Høyre styrte Norge har det blitt 32 færre politifolk til å ivareta vår trygghet siden Arbeiderpartiet og Senterpartiet overtok regjeringskontorene. Og nedgangen har blitt sterkere siden årsskiftet. Det er ikke rart at lokallagsleder Kent Robert Lundemo i Politiets Fellesforbund er bekymret. I en kronikk i Adresseavisen 15.juli skriver han at «denne underbemanningen kan få dramatiske konsekvenser for både ansatte og innbyggere.»

Og verre skal det bli. Regjeringen vil nemlig flytte politifolk som er i aktiv tjeneste rundt omkring i fylket til nye kontorer som skal opprettes. Dette er mot politiets faglige råd. TrønderAvisa kan avsløre at Trøndelag Politidistrikt fikk 12 sommervikarer i år mot 40 året før. Litt av en satsning!

Trygghet for våre innbyggere er et av de mest grunnleggende oppgaver for enhver stat. Politimester Nis Kristian Moe kan imidlertid fortelle Adresseavisen den 20.juni at han aldri har vært borti så mange saker som nå.  Adressa lister opp: Fem drapssaker, seks drapsofre. En kommuneoverlege siktet for 34 voldtekter og en rekke overgrep. Kranvelt i Melhus der én person omkom. Kidnapping med mulig tilknytning til et kriminelt miljø i Sverige. En bildedelingssak der flere tusen kvinner har fått intime bilder spredt på nett.

Mens Økokrim ville legge Økokrims nye senter for etterforskning og forebygging av bedragerier til Trondheim valgte regjeringen å trosse de faglige rådene og satse på Vedums hjemtrakter. Dette kan gi mindre kriminalitetsbekjempelse sier Økokrimsjefen, noe det er lett å være enig i.

Det er regjeringens ansvar å ivareta sikkerheten til innbyggerne, men hvis jeg og Høyre skulle overta makten i fylkestinget i Trøndelag vil jeg være tydelig i mine forventninger til regjeringen. Nå må de finne «Tillitsreformen» sin frem fra skrivebordsskuffen og høre på faglige råd. Vi har forventninger til en polititjeneste som er forankret i faglige anbefalinger, og ikke i partipolitisk ideologi.

Mine råd og krav blir:

  • Svekkelsen av Politiet i Trøndelag må ta slutt.
  • Lytt til de faglige rådene fra Politiet, gi politiet tillit til å utforme tjenesten slik at den gir oss størst mulig trygghet og synlig politi.

Auksjonarius på skattejakt

av

Auksjonarius Ola Rye holder til på Tolga, og har – siden han slo sin første auksjon for 30 år siden – saumfart regionen etter bortgjemte skatter og avholdt en rekke auksjoner på gårder og i samfunnshus.

Siden 2008 har Rye hatt eget firma, og har dermed vært auksjonarius i egen regi i 15 år. De siste åtte har det vært på heltid. I løpet av et normalt år arrangerer Rye  10-12 auksjoner. 

– Jeg har bestandig vært en samler selv, og man ser jo av og til begrensninger der og, for man kan ikke eie alt, sier Rye, – og da er det moro å komme borti ulike ting, håndtere ting og finne ut om ting som en kan formidle til andre. Det er det som er drivkraften.

Rye forklarer at det er et lærerikt fag, og forsikrer om at man aldri blir utlært. 

– Det er en veldig stor vifte. Du forholder deg til alt fra papirer, bøker, dokumenter, brev, postkort og mynter til store møbler og maskiner. Det omfatter alt som har vært i livet til folk, sier Rye.

Interessert i alt
Rye arrangerer gårdsauksjoner, men også oppsamlingsauksjoner, hvor det er varer fra forskjellige hold. En auksjon bør ha minst 300 utrop, og på en gårdsauksjon kan det fort bli det dobbelte, forteller Rye. Videre forteller auksjonariusen at det alltid er mye nytt å sette seg inn i og lære om.

– En må prøve å være interessert i alt, og det en ikke er interessert i eller kan mye om, må en prøve å lese seg opp på, forteller Rye, og legger til at selv har han inntil ganske nylig ikke vært spesielt kunnskapsrik om kniver. 

– Men i fjor fikk jeg en kjempeknivsamling, og nå – 50 kniver og noen 100.000 senere – kan jeg nå en god del mer om kniv, fastslår Rye.

Skille skitt fra kanel
– Har Google forandret yrkeshverdagen din mye?

– Ja, for oss har det gjort det mer lettvint, sier Rye, – Og når Google finnes skulle man kanskje tro at folk visste litt mer om det de har, men det gjør de ikke. Det varierer jo selvsagt, men det er mange som har lite peiling, og dessuten er det ikke enkelt å skille skitt fra kanel, sier Rye.  

– Hvem er det som går på auksjon?

– Det er ofte samlere. Har du samlerobjekter så er du garantert salg, for samlere trenger bestandig noe, alltid. Ellers tror jeg du har stort spenn både i alder, interesser, kjønn, yrker og geografi, og vi har mange tilreisende, sier Ola, og forklarer at en ikke alltid kommer så langt med bare fornuft i denne bransjen.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.